Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Historien lærer oss ett enkelt fakta: Når vi står sammen, er vi sterke – og når vi  er atskilte, er vi svake. Dette er vår nasjons essens; å ta ansvar for hverandre, å være gjensidig ansvarlige. Med en gang vi misligholder samholdet vårt, blir vi angrepet av fiender. Dette er vår særegne skjebne: Gjennom historien har vi faktisk blitt tvunget til å holde sammen.

Tempelet ble ødelagt på grunn av ubegrunnet hat. Mangelen på jevnbyrdighet forårsaket pogromer og deportasjon, hver gang. Selv i dag, er vi fremdeles ikke en nasjon. Mottoet vårt er at vårt flagg er vårt samhold. Om vi ikke korrigerer denne «feilen», får vi til og med våpenhviler, for at vi skal ha nok tid til å forene oss under enklere omstendigheter.

Den overhengende faren vokser og vi er omringet av fiender, som stadig blir smartere og mer besluttsomme. Verden utenfor presser oss konstant og krever flere konsesjoner av oss. Så om vi ønsker å overleve her i Israels land, er vi nødt til å forstå hva dette landet er. Det er umulig å overleve her, uten samhold. Vi har alltid visst at det rette er å være sammen. Så la oss vende tilbake til røttene våre. Slik vil vi, ikke bare beseire fiendene våre, men samtidig fremkalle fred til oss selv og til hele verden.

Kategori: Antisemittisme, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Verden vil ikke anerkjenne viktigheten av kabbalah før den har nådd behovet for korreksjon. Men dette behovet er ennå ikke avdekket og det er dette som skjer i dag. Vi har nådd en blindgate og står presset opp mot en vegg, hjelpesløse, uten å vite hva vi skal gjøre.

Til nå har vi alltid klart å overvinne problemene med at vi forbedret våre liv, men i dag finner vi det motsatte. Vi synker ned i en endeløs krise som bare vokser.

Dette indikerer at folk allerede har begynt å oppdage behovet for en reell endring.

Her blir vi møtt med spørsmålet om meningen med livet, som vi tidligere ikke spurte om. Alle tidligere generasjoner håpet på mer, å forstå mer, føle mer, fly til månen, dykke ned i havet etc… Omsider vil alt vi bygger bli ødelagt og situasjoner blir så ille at døden noen ganger kan synes mer fristende. ”Hva skal vi med dette livet?” I dag er dette et generelt spørsmål , som stadig kommer til å finslipes.

Her kommer behovet for korreksjon, og det kan kun oppfylles av lyset som skapte det.

Metoden som tillater oss å tilkalle lyset som korrigerer ønsket, kalles kabbalah. Den forbinder lyset som skapte ønsket og som kan korrigere og oppfylle selve ønsket. Så når det ikke finnes noen andre løsninger, blir menneskeheten til slutt nødt til å  oppdage denne metoden og å anvende den i henhold til sin skjebne.

I mellomtiden, i overgangsperioden, vet verden enda ikke om dette. Vi vet ikke mye, men vi prøver i det minste å lytte. Vi må forstå essensen av kabbalah så fort vi kan og presentere den så godt og så mye vi kan til alle. Da vil verden nå korreksjon.

Per definisjon er kabbalah avdekkingen av skaperen til det skapte vesen, eller en endring av hans ønsker, der han vil motta skaperens form og oppdage Ham. Punktet vi forklarer dette aspektet fra, er enten fra lyset, eller fra beholderne. Vi snakker enten om avdekkelsen av lyset til beholderen, eller om en beholder som lyset vil bli avdekket for i den grad de har likhet i form. Det ikke lyset som blir åpenbart i beholderen, men beholderen som mottar en form lik lyset, som kalles ”Skaperen.” Slik blir lyset avdekket for skapelsen og dette er målet.

In the meantime, in the period of transition, the world doesn’t know about it yet. We don’t know much, but we are at least trying to hear. We have to understand the essence of the wisdom of Kabbalah as fast as we can and present it as well and much as we can to everyone. Then the world will reach correction.
Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/14/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah»

Kategori: Kabbalastudier, Krise, Min likhet med skaperen, Samhold - Inga kommentarer →

Spesialutgave: Hendelsene i Sør-Israel

Det finnes bare èn løsning: å innse at løsningen er inne i oss, å forene oss til ett folk, ved å heve verdien av samhold over alle ulikhetene.

Vi må ikke bli like, vi må bare bli en familie – der alle er forskjellige; der alle ser ulikt på livet, men overalt har vi noe som forener oss til èn helhet.

Det har ikke noe å si om vi er uenige om noe, så lenge vi respekterer hverandre og utvikler oss sammen ved å holde paraplyen av samhold høyt over hodene våre. Hele Israel har ansvar for hverandre. Det er det vi må aspirere mot. Alt vil bli korrigert, om vi tar denne medisinen. I dag er det simpelthen uunngåelig.

Vi kan undre oss på hvordan de eksterne farene forbindes med samhold, men vi er ikke en rasjonell nasjon i utgangspunktet. Hva kan vi gjøre, dette gjenspeiles i historien. Så er det ikke på tide at vi lærer av det vi har – og ikke av det vi ønsker å se? Vi har en formula og gjennom den kan vi antyde hvordan fremtiden blir. I dag er det tydelig at dette ikke handler om et stort prosjekt som krever penger og anstrengelser; vi må simpelthen overholde betingelsen av samhold.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Israel, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →