Ønsket om å motta som vi befinner oss i nå, er ille. Det er bra om vi ønsker å nyte livet, og det hjelper oss så mye det kan. Men det blir ille og grusomt hvis et ønske om å sjenke fremkalles i oss, og det lar oss ikke følge skaperen til det øvre nivå. Ønsket om å motta plasserer en Machsom (barriere) mellom det øvre og oss, som ikke tillater oss å passere.

Punktet, gnisten av giverønsket lengter sterkt etter å følge skaperen. Jo mer ønsket om å motta dominerer det, jo mer lengter det etter skaperen. Jo mer dominansen av egoet blir avslørt, desto sterkere sliter dette punktet med det. Så dens intensjon for skaperen vokser og samtidig vokser også sorgen og smerten fra manglende evne til å følge skaperen. Dens følelse av eksil blir større og mer bitter.

Spenningen, trykket og lengselen vokser og dermed blir beholderen dannet. Beholderen for å oppnå dette øvre nivå blir ikke formet av ønsket om å motta som har snudd til et ønske om å gi, men er avledet av det. Det er et resultat av innsats og lidelser, av kampen mellom gnisten til givergleden i en person, og hans ønske om å motta.

Gnisten kjemper for å følge skaperen, men kan ikke gjøre det da ønsket om å motta holder den ved føttene, og ikke lar den bryte fri. Så vil dens anstrengelser (som ønsket om å motta er ansvarlig for, da den holder punktet i hjertet i sin hånd), bli til en beholder der enhet på det neste nivå blir avslørt.

Dette betyr at ønsket om å motta i seg selv ikke blir til denne beholderen, den vil alltid forbli begrenset, men vi jobber over den, ved å bygge vår beholder over den, med byggesteinene fra våre anstrengelser.

Fra den 1^st del av den Daily Kabbalah Lesson 12/25/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Vi ledsages av to motsatte ønsker i livet: ønsket om å forme nye forbindelser og ønsket om å frigjøre oss fra forbindelser. Vi realiserer oss selv og verden utenfor, kun gjennom andre mennesker og vårt nærforhold til dem. Derfor er omgivelsen så viktig.

Kontakt med andre tidlig i livet «fordøyes» av barn og vil senere forme deres indre verden. Disse kontaktene blir til vårt grunnlag, vår standard for menneskelig samspill. Ethvert nytt forhold som kommer på et senere stadie i livet, bygges og evalueres basert på denne standarden.

Konklusjon: Dersom vi ikke forstår omgivelsen vår, kan vi heller ikke forstå oss selv. Forståelse av seg selv og av omgivelsen er èn og samme ting. Naturen eller evolusjonen presser oss stadig mot dette. Kontakten vokser og når en kvalitativ endring – overgangen fra en lineær, egoistisk utvikling til dens integrerte, globale nivå.

I mellomtiden er vi sammenkoblet i et nett av forbindelser av alle – med alle. I tillegg ser vi at hele naturen, ned til alle dens små elementer, er sammenkoblet via alle mulige forbindelsesformer med alle elementer – til utstrekningen av den uendelige og fullstendige formasjonen som kalles skapelsen.

Kategori: Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre om jeg ikke misunner venner?

Svar: Hvis du ikke misunner venner betyr det at du føler at du er bedre og høyere enn dem, eller at du ikke bryr deg noe om dem, som om de ikke eksisterer og at du ikke måler deg i forhold til dem. Du har din egen skaper, din egen måte og du kommer til gruppen som en gratis lytter som kommer for å høre et foredrag.

Det viser seg at du har feil tilnærming, siden du ikke forstår at den åndelige verden kan bare bli avslørt gjennom forbindelse med venner. Den åndelige verden er absolutt giverglede, og kan bare bli åpenbart i givergleden. Skaperen er givergledens kraft og kan bare bli åpenbart i henhold til likeverdig form med kraften til givergleden som en person utvikler internt mot miljøet. Men hvis du ikke jobber med miljøet, finnes det ingen måte du kan gå videre på.

Jo mer du jobber med miljøet, jo mer føler du at vennene dine er større enn deg. Det kan ikke være på noen annen måte, da du begynner å se gruppen som en helhet. Du føler at du gjennom venner får lys og du ser at de alleredet er korrigert, at de har overskredet Machsom (barriere), og at du sitter igjen alene nedenfor.

Men hvis du ikke føler at venner har avansert mye lenger enn deg, er dette ikke den riktige tilnærmingen til korrigering. Hvis du ikke misunner alle rundt deg, ser at de forstår og føler mer enn deg, er dette et tegn på at du ikke er på rett spor.

Denne misunnelsen er ment til å stimulere og å presse en person som et resultat av hans riktige holdninger mot gruppen. Gud forby at han skulle ønske å se dem som underlegen til  ham. Når han ser at  de er høyere enn ham, ønsker han å følge dem, å være i kontakt med dem. Hans ego skyver han mot å få kontakt med dem: ”Ta meg med deg! Hjelp meg bli som deg!”

Med det snur han seg til skaperen, da han oppdager at skaperen er der innenfor vennene, mer enn i han. Det er en veldig konkret og kvalitativ åpenabring. Det sies: ”Jeg har lært fra alle mine studenter.” Du ser det bare hvis du innlemmer deg i gruppen og annulerer deg selv, det er der du vil finne din spirituelle tilstand. Hvis du ikke føler dette, er det et dårlig tegn i arbeidet.

Fra den1^ste delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/23/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Rhonda Byrne beskriver metodologien i den populære boken The Secret (Hemmeligheten): Universet er glede og lykksalighet og for å være akseptable i det, må vi være glade og fornøyde. Vi må be universet om å gi oss alt vi ønsker oss og oppføre oss «som om» vi allerede har fått det og er veldig glade for det.

Svar: Det er et godt og oppmuntrende råd. Kozma Prutkov pleide å si: «Hvis du ønsker å være glad – vær glad.» Forresten er det veldig sant.

Som barn forestiller vi for oss selv neste utviklingsnivå ved at vi leker det; hvis vi gjør det, blir vi trukket oppover til det. Spørsmålet er hvordan vi ser for oss vår neste fase? Er det et trinn med giverglede, kjærlighet og sammenkobling med resten av verden? Handler det om samarbeid med alle som er en del av èn udelbar integrert helhet? Eller er det en tilstand fyllt av generell energi, universal kjærlighet og gjensidig forståelse? Hvis vi visualiserer vårt neste trinn for å forene oss og gi til andre, er det å forestille oss den tilstanden veldig fordelaktig for oss.

Kommentar: Forfatteren bak Hemmeligheten og lignende bøker forklarer ikke dette. De vet ingenting om det. Så folk som prøver å leve etter råd fra boken, klager over at de hele tiden glemmer at de er glade og irriterer seg ofte over uvesentlige ting.

Svar: Det skjer fordi de ikke har noen metodologi og ikke deltar i gruppetrening.

Hvis de hadde hatt riktig gruppetrening, ville de helt naturlig ha beveget seg i riktig retning, ikke på grunn av den detaljerte veiledningen i boken – men på grunn av riktig trening. Å forestille oss selv som lykkelige gjennom giverglede og kjærlighet, ved å bygge et system av gjensidig forbindelse blant alle – er faktisk korreksjon av egoisme.

Selv om bokens forfattere ville laget grupper som jeg nettop beskrev, ville de ikke være istand til å sørge for relevant veiledning for dem – siden de aldri har erfart fornemmelsen av det øvre rommet, neste dimensjon, nivået som kalles «Menneske». De er simpelthen ikke istand til å veilede slike grupper; de vet ikke hvordan man arbeider med dem. Alt de kan er å sørge for å gi dem psykologisk praksis og ingenting mer.

Kommentar: De prøver å omtale absolutt, uselvisk kjærlighet uten å ane hva det er.

Svar: De kan kopiere oss så mye de vil. De hjelper oss faktisk ved gradvis å forberede folk og å lage ulike former for analyser som til sist vil lette folks forståelse for vår metodologi.

Jeg ønsker dem lykke til. Hvorfor ikke? På en måte «vekker» de mennesker til å lete etter en utgang fra sin animalistiske tilstand; i det minste fører det et sted hen. Jeg tror ikke at noe som skjer i verden er galt. Alt som eksisterer er et nødvendig skritt på veien til noe annet…

Fra KabTVs «Samtaler med Michael Laitman», 3/11/12

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi forbereder oss nå til den kommende kongressen i ørkenen, stedet for vår fremtidige spirituelle forening. Er det mulig at vi vil bli så samlet under forberedelsene våre at det ikke vil være behov for et fysisk sted, at vi ikke trenger å gå ut i ørkenen?

Svar: Stedet for åndelig enhet er tilstanden til kongressen. Om den blir holdt i ørkenen eller i en bakgård er irrelevant.

I hvert øyeblikk der vi forbereder oss til kongressen, må vi forvente å nå enheten, slik som vi ønsker å oppnå på kongressen, og som vil være vår forberedelse til det.

Deretter til den grad vi er i stand til å nå den før kongressen, avgjør våre forberedelser til kongressen. La oss si at jeg har tenkt å nå enhet under kongressen med en innsats på 10kg. Det betyr at jeg må instille meg til dette før kongressen. Vi vil muligens under forberedelsen til kongressen oppnå en enhet som er verdt 100.000 tonns innsats, la det bli realisert nå. Dette er den riktige forberedelsen.

Handlinger bør ikke utsettes. Alt er nå. I hovedsak er forberedelsen faktisk den samme handlingen som vi utfører praktisk, i motsetning til forberedelser i vår verden hvor vi bare forbereder det som er nødvendig, og deretter begynner å jobbe. Ved å forberede et ønske (kli) jobber jeg med hele realiseringen, og da formes den.
Fra den 2^dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/24/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er vi i vår nåværende tilstand klare for ekte integrerthet, slik den ideelt sett burde være?

Svar: Nei. Ekte integrerthet er noe vi kan studere fra analoge systemer, fra ideelle eller lukkede tilstander der hver del er avhengig av alle de andre komponentene. De er alle gjensidig sammenkoblet gjennom et uendelig antall koblinger på ulike nivå. Hver del definerer alle de andre. Det er en spesiell type holografisk, analog omkrets, der både inntrykk og uttrykk og alle andre tilstander skjer samtidig og derfor er det umulig å si hvem som er først, hvem som er sist og hvem følger hvem.

Det er et system der alle fornemmer absolutt alle andre som seg selv. Det er en innbefattelse av alle i alle i en så fullstendig og absolutt form at selvinteressen til hver enkelt del overhode ikke tas hensyn til og kun arbeidet for hele systemet tas hensyn til – systemet blir det viktigste. Underfordelinger innenfor det, skjer i henhold til hva som er mer eller mindre viktig for det. Hver del arbeider for hele systemet og ser kun på seg selv i kapasitet av en giver til det. Det kalles «integrert inkludering».

Vår egoistiske natur  befinner seg helt motsatt denne tilstanden. Vi klarer ikke å inkludere oss i hverandre. Vi kan bare innta, fornemme og ha kontakt med hverandre i den utstrekning vi er interesserte; ved å sympatisere osv.

Vårt vesen er absolutt egoisme. Vi legger ikke merke til ting som ikke appelerer til vårt ego: Sanseorganene våre opptar og videreformidler til oss kun det som er nyttig eller skadelig for dem. Derfor synes ikke altruisme som en mulig eksistensform for oss. Vi erstatter den vanligvis med en form for partisk allianse eller ved å komme nærmere hverandre, men ingenting av dette er altruistiske egenskaper som beskrevet i det integrerte systemet – men er samme egoisme som arbeider under visse forhold med andre, for sameksistens og kun det. Vi har, med andre ord, ingenting til felles med det ekte integrerte systemet.

Fra KabTVs «Integral World», 27/11/12

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om «horden», om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som «frykter Gud og tilber Farao.» På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne «horden» i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: «Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.» Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke «organer» i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles «menneske», Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer «marionetten» min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. «Marionetten» forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Scientific American): «Det er påfallende at det er så vanlig for celler fra ett individ å integreres inn i vevet på et annet distinkt individ. Vi ser vanligvis på oss selv som singulære, autonome individer – og disse fremmede cellene trekker denne oppfatningen i tvil og minner om at de fleste menneskene bærer levninger fra andre individer. Bemerkelsesverdig nok, viser resultater fra nyere forskning at celler fra andre individer også finnes i hjernen. I dette studiet ble mannlige celler funnet i kvinners hjerner og hadde levd der, i enkelte tilfeller, i flere tiår… «Vi anser alle kroppen som vår egen unike eksistens, så idèen om at vi kanskje huser celler fra andre mennesker i kroppen vår, synes merkelig. Enda mer merkelig er tanken på at selv om vi anser at våre handlinger og avgjørelser skyldes aktiviteten i våre egne individuelle hjerner, lever og fungerer celler fra andre individer i denne kompliserte strukturen. Miksing av celler fra genetisk distinkte individer er absolutt ikke uvanlig. Den betingelsen kalles chimerisme, oppkallt etter den ildpustende Chimera i gresk mytologi…

«Mikrochimerisme er vanligvis resultat av utvekslingen av celler via morkaken under svangerskap, men det finnes også tegn på celler som kan ha blitt overført fra mor til barn under amming. I tillegg til utvekslingen mellom mor og foster, kan utveksling av celler mellom tvillinger i livmoren forekomme og vi har også muligheten for at celler fra eldre søsken som finnes i moren, kan finne veien tilbake via morkaken til yngre søsken i neste svangerskap. Kvinner kan ha mikrochimeriske celler både fra sine mødre og fra sine egne svangerskap og det finnes til og med tegn på konkurranse mellom celler fra bestemor og spedbarn inni moren…

«Dette er et raskt utviklende nytt forskningsfelt med enormt potensial for hittil ukjente funn, samtidig som for praktiske bruksområder. Men det er også en påminnelse om vår gjensidige kobling.

Kategori: Nyheter, Samhold, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi trenger å bli ledet av det vi ser: vi må bruke våre sanser, vår kunnskap og vår fornuft. Og på den annen side finner vi prinsippet ”over fornuften,” og gjennom det utvider kabbalah søken etter hvordan man må passere på en riktig måte fra sin egen forståelse til å heve seg over fornuften.

Svar: Hele den øvre verden eksisterer over vår nåværende kunnskap, som betyr over egoet. På denne måten symboliserer ”over fornuften,” ikke for egoet.

Med dette dekker vi gapet mellom nivåene. Ved å avsløre nettverket av sammenhengen mellom alt, ser vi det som er grunnlaget for alle naturlovene. Det er som om naturen ”ligger” på dette nettverket, og vi begynner å observere dens deler i feltet, i mekanismer som aktiverer mennesker. Vi trenger igjennom slike lag, som i forhold til dem synes selv et atom som en grov ting. Intensjonen blir avdekket foran oss. Kreftene som inntreffer før materiet, som aktiverer atomene, bølgene og lysbølger.

I vår oppfattelse passerer vi nærmere begynnelsen og vi ser alt med en ny intensjon, i Ohr Hozer, i Ohr Hassadim, over vår nåværende kunnskap.

Fra den 4^de delen av Daily Kabbalah Lesson 12/14/12, “The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele verden er en kraft og ikke materie. Så du gir betydning til styrken av tanker og din holdning mot venner. Det er det som opererer i virkeligheten. Med din holdning mot andre korrigerer og forandrer du verden. Ingen kan stå i veien for slike krefter. Hvis du tenker og bekymrer deg for forbindelsen med venner fra morgen til kveld og at det skal bringe oss, verden, og Skaperen godt, utfører du faktisk en svært kraftig handling, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Tankens kraft og kraften bak vårt begjær, er det aller viktigste. Hvis du aktiverer dem i henhold til målet med skapelsen, påvirker du ting mye sterkere enn et vanlig menneske.

Spørsmål: Kan dette bevises?

Svar. Poenget er at jeg ikke vil bevise det for meg selv. Beviset vil gi meg egoistisk selv-tillit, mens jeg vil det motsatte, jeg ønsker å sjenke til venner ved å bruke disse kreftene, slik at jeg ikke vil være i stand til å se resultatet. Jeg ønsker å hjelpe, å koble til, å elske, men ikke å motta noen belønning.

Jeg trenger tross alt noe annet: Jeg er klar til å betale med min holdning mot venner, for å oppdage kun en ting – hvem sin kommando jeg oppfyller? Jeg ønsker å oppdage Skaperen, og å bringe ham tilfredshet med det.

Deretter må jeg skjule resultatet, slik at belønningen ikke vil bestikke meg. Ved dette oppnår jeg det punktet fra hvor givergleden begynner.

Spørsmål: Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av dette?

Svar: Fordi denne sannheten er motsatt fra oss.

Spørsmål: Så hvordan kan vi avansere?

Svar: Med små løgner hvert steg på vegen. Du skjuler sannheten fra deg selv, og spiller som om det er atraktivt og vil gi deg en belønning.

Spørsmål: Hva vil tvinge meg til å tenke på venner hele dagen?

Svar: Anerkjennelse av betydningen: “Jeg vil tjene på dette, jeg vil oppnå spiritualitet, hvis ikke vil hele livet mitt være forgjeves. Jeg må oppnå noe i livet.” Det sies: ”smak og se at G-d er god.” ”Så hvor er Han? Hvordan kan jeg smake Han? Jeg må klare meg til kvelden uansett…”

Du blir fortalt: “Hvis du bekymrer deg for venner, hvis du senker hodet for dem, hvis du blir med dem, vil du oppdage spiritualitet.” Du er klar for dette, du forestiller deg belønningen i henhold til din smak, som det sies: ”Oppdra et barn i henhold til dets legning.” Du ser for deg spiritualitet som fristende, som et stort rom som svever i verdensrommet, krefter, og du tiltrekkes av det.

Alle skildrer sitt eget bilde. Be en venn om å forklare målet og dens viktighet for deg. Vi må føle smaken av kjærlighet: Be om det!
Fra den 4^de Daily Kabbalah Lesson 12/18/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Group Work, Inner Work, Love, Prayer and Intention, Q&A |

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →