Spørsmål: Hva gjør vi hvis viktigheten av målet mangler. Det skjer hele tiden. Folk kommer til klassen og sover. Hva slags metoder kan gruppen bruke til å heve storheten av Skaperen og viktigheten av målet?

Svar: Det spiller inge rolle om noe faller i søvn. Det skjer noen ganger! Han kom til klasse med sin siste styrke og sovnet. Hva så? Hva kan du gjøre med det? Hvordan kan du vekke ham hvis han er “død”?

I dette øyeblikket er han ikke et menneske, men snarere en ”plante.” Du kan ikke inspirere ham på dette tidspunktet. Folk har behov for søvn, ernæring og andre naturlige nødvendigheter. Du kan ikke gjøre noe med dette annent å ta det med i betraktning. Du kan ikke kreve noe av dine venner med mindre de sover minst 5-6 timer og spiser et par ganger om dagen.

Spørsmål: Dette er klart. Selv om det ikke er klart for meg hvordan gruppen skal ta vare på å øke betydningen av målet.

Svar: Gruppen burde ta seg av dette problemet på regelmessig basis, men ikke ved å fremme kjedelige slagord som folk er lei av å høre. Vi trenger å se at folket ”føler det i beinmargen.”

Hvordan gjøre det? Bare prøv! Tenk på det hele tiden. Hvis du tenker på det, vil det gjøre en forskjell.

Dette er arbeidet vårt og vi kan ikke flykte fra det. Vi drives av egoisme. Her er vi motsatt Skaperen.

Når vi avanserer til neste nivå, vil vi håndtere helt forskjellige og svært alvorlige forhold av åndelig arbeid: hat, vansker og nedturer.

De kommer alle fra Skaperen. Vi må være enig med dem, med mindre noen ”borer et hull i båten”, som kan skade vårt åndelige arbeid. I dette tilfellet har vi rett til å ta denne personen ut av båten og utvise han fra gruppen.

Men hvis han sovner, bør du legge en pute under hodet hans som du ville gjort for din lille sønn.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at Skaperen tegner et bilde for oss av noen ute av stand til å takle en sykdom, eller komme ut av en dårlig tilstand. Er dette en manifestasjon på gruppens svakhet? Hvordan forholder vi oss til disse situasjonene?

Svar: Vi kan ikke si det er en konsekvens av en gruppes arbeid. Vi er knyttet til hele verden.

Den gruppen vi befinner oss i er ikke en liten gruppe mennesker som brukte å studere tusenvis av år siden da verden var ”lukket” og utviklet egoistisk. For eksempel gruppene til ARI, Ramchal, Rabbi Shimon or Rabbi Akiva var løsrevet fra resten av verden.

Den såkalte babylonske delen av verden har utviklet seg egoistisk, mens kabbalistiske grupper avanserte uavhengig. De diskuterte i gruppen bare det som egentlig gjaldt sin gruppe.

I dag avanserer verden generelt: den har blitt global. Nå beveger vi oss fremover, ikke fordi vi fortjener det eller ikke, men heller fordi vi må gå videre for å kunne korrigere hele verden. Så vi kan ikke si at noen fallt eller ble løftet som et resultat av internt gruppe arbeid, innenfor en spesiell gruppe eller noen grupper: vi henger alle tett sammen. I dag kan ikke disse problemene løses på denne måten.

Fra  Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene fra (Spiegel International):”Listen av det de skulle oppnå under det siste EU-toppmøtet var ment å være lang: eurosonen skulle motta et betydelig trykk fremover med en avgjørende redesign av myntunionens arkitektur. Det skulle til og med være en ny konvensjon for å raskt justere EU traktater til realiteten i endringene som skjer i euro-sonen…

Men innen de 27 stats og regjerningssjefene hadde kommet til Brussel torsdag kveld, hadde slike ambisjoner blitt glemt. Det kan være før- Juls utmattelse som fikk det bedre av EU-lederene, men entusiasmen for reform var fraværende. En etter en insisterte de på at de ville bare holde ikke bindende samtaler om fordypelsen av myntunionen. Etter ni timers samtale ble toppene enige om fem sider som de kaller et ”veikart”, og som ikke er mye mer enn en vag skisse for de neste seks måndene. Den mest konkrete datoen nevnt er Juni 2013- da den europeiske president Herman Van Rompuy skal ha utarbeidet en solid tidsplan for etablering av en tettere finanspolitisk samordning mellom eurosonens medlemsland. Han må også undersøke hvordan bilaterale reformavtaler mellom EU- kommisjonen og enkelte felles valuta medlemmer kunne se ut, for å gjøre reformer som anbefales av Brussels mer forpliktende. Opprettelsen av et fond- vagt referert til som ”solidaritet mekanismer” insistert av Tyskland- som kan brukes til å belønne de landene som er seriøse til reform, blir også undersøkt”.

Min Kommentar: Europeiske ledere er tapt i den nye verden, de forstår ikke hva som skjer og i denne tilstanden er den beste besluttningen å ikke bestemme noe. De handler rimelig og fornuftig mens de ser på hva som skjer. Men utviklingen i retning av integrering fortsetter, og de sosiale systemene som ble opprettet før, blir mindre og mindre egnet til å arbeide med. Det vil si at de øker krisen, men at svaret ikke er å forandre verden, men i å endre mennesket. Dette trenger fortsatt å bli forstått, for så å bare være enig med behovet for integrert utdanning.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Science Magazine): «Periodiske gresshoppersvermer har en så merkelig livssyklus at enkelte hevder de kan telle og har en forkjærlighet for primtall. Dette fordi kullene deres dukker opp etter lange tidsintervaller; i Nord-Amerika opptrer de en masse fra under jorden hvert trettende eller syttende år. To forskere hevder nå at gresshoppers sykluser er satt for å «planlegge» antallet dødelige fiender –  rovfugler. I motsetning til det man kunne forventet, synker disse fuglenes antall drastisk samme året som gresshoppene kommer med all sin summende herlighet, rapporterer forskerne i siste utgave av The American Naturalist…

«Og mysteriet vedvarer. Vi har enda ingen god teori som forklarer hvordan gresshoppenes livsrytme forårsaker fuglenes antall til å droppe til et lavpunkt nøyaktig 13 og 17 år senere, sier Walt Koenig, en adferdsøkolog ved Cornell Universitet og avisens hovedskribent. «Dette får oss fortsatt til å klø oss i hodet.»

Min kommentar: Alt er kontrollert av det samme programmet vi alle er innbefattet i, som en helhet, der vi utfyller hverandre for å føre all eksistens til det samme målet, når hele massen – takket være menneskenes bevisste arbeid med å sammenkoble seg med sin egen art – hengir seg til den øvre ledelsen.

Kategori: Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan viser vi respekt for skaperen i arbeidet vårt med verden?

Svar: Respekt for skaperen uttrykkes i respekt overfor verden, om vi kan korrigere den. Jeg burde virkelig være redd for om jeg gjør alt for ikke bare å unngå lidelse ( selv om dette er første nivå av respekt og ærefrykt), men også for å komme til skaperen på enkel måte. Skaperen har jo ingen interesse for at noen lider, selv i et øyeblikk – og verdens lidelse avhenger bare av hvordan jeg vil føre den til skaperen. Det er mitt ansvar. Dette vil gradvis vise seg for oss som et stort oppdrag med enormt ansvar.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 5

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Lidelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: En av vennene våre fra den virtuelle gruppen skulle komme til kongressen, men returnerte billetten i siste liten. Hvordan kan vi støtte venner i disse gruppene?

Svar: Dette behandles ganske enkelt: Skaperen vil vise ham om han velger den rette veien, eller ikke. La ham sjekke.

Dere må behandle ham som en venn: Det finnes både oppturer og nedturer – og de kommer begge fra skaperen. Dere må være hjelpsomme og gi støtte til vennen. Resten er opp til ham.

Det sies at man skal løfte noen to ganger. Hvis du ser vennen din med «eselet» sitt (egoismen) og dette «eselet» er nedtynget av byrden sin, som vil si vennens egoistiske ønske som ikke klarte byrden og falt – da må du hjelpe «eselet» å frigjøre seg fra byrden, løfte ham opp og laste ham igjen. Hvis «eselet» igjen faller, må du repetere denne handlingen. Men om han faller igjen tredje gang, kan du la ham være.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra The Guardian): “Europeiske regjeringer landet på torsdag en avtale om bank tilsyn og godkjente forsinket hjelp til Hellas, blokken triumferer avtalene som tegn på at de holder på å få grep om sine problemer etter tre år med dyp krise.

”Europa rådets president Herman Van Rompuy sa til lederene da han åpnet toppmøtet. ”Det verste er nå bak oss, men selvfølgelig må mye mere gjøres”…

”ECB President Mario Draghi hyllet bank tilsyns avtalen, den første etappen mot en bank forening med mer samlet suverenitet, som et viktig skritt mot en stabil økonomisk og monetær union.

”Likevel vil det å skape en full bank union med makt til å trappe ned fallerte banker og garantere innskudd over eurosonen, trolig ta flere år. Og det utgjør kun en del av blokkens mesterplan for å styrke eurosonens arkitektur og hindre gjentakelser av krisen som har truet med å rive det felles valuta prosjektet fra hverandre…

”Europeiske tjenestemenn erkjenner privat at dristigere skritt mot tettere integrasjon av det felles valuta området vil holdes på vent til etter det tyske general valget neste september.”

Min kommentar: Det viktigste er å spille for tid, fordi det finnes ingen løsning, og tid i seg selv vil fungere på en eller annen måte. Vi må forstå lederene: De har ingenting å administrere, de må spille i henhold til deres posisjoner, og jo mer desperat situasjonen er, jo mer sikkerhet vil bli hørt i stemmen!

Kategori: Krise, Nyheter, Økonomi - Inga kommentarer →

Jeg sørger for alle ofrene, og mer enn noen andre fordi jeg føler meg som medskyldig, skyldig i hva som skjedde. Tross alt er denne handlingen en konsekvens av vår likegyldighet til hvordan våre barn vokser opp og til det faktum at de blir voldlige mordere… Vi har skylden, utdanningssytemet, mangel på oppdragelse er det som har skylden. Når vil vi forstå at barn ikke bare skal lære å lese og skrive, men at vi må gjøre mennesker ut av dem, oppdra dem? Mangelen på helhetlig utdanning vil bli manifistert mer og mer, men hvor mange flere slike tilfeller må skje før vi begynner å handle!?

Kategori: Barn, Integrerende oppdragelse, Krise, Nyheter, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor snakker vi om slutten på det konsumerende samfunnet. Hvorfor må tiden av forbrukersammfunnet komme til en slutt?

Svar: Det er to grunner:

1. Den første grunnen er ekstern. Vi går tom for naturressurser.
2. Den andre grunnen er intern, og er den viktigste grunnen: Vårt ønske er i endring- grunnlaget for menneskets natur.

Vi kan analysere økonomiske teorier, propaganda og reklame, vi kan finne på forskjellige triks og teknologier, som tre dimensjonale filmer, men alt dette vil ikke hjelpe. En person vil bare miste interessen for det, som en katt som ikke bryr seg om Tven og ligger oppå den. Vi vil istedenfor legge mer merke til samfunnet, til de rundt oss. Alt dette er fordi ønsket er i endring. Det er ingenting vi kan gjøre med det, da det er ønsket som motiverer en person.

Dette vil selvfølgelig ikke skje på en gang. Det er fortsatt mulig i dag å fremme forbruket av ulike ”spesialtilbud.” Men sammenlignet med tildligere er ting i endring. Frekvensen av selvmord og skilsmisse øker, mens skuffelse og fortvilelse sprer seg. Det er faktisk begynnelsen på en ny trend. En person vil selvfølgelig fortsatt trenge mat og andre grunnleggende nødvendigheter. Men problemet ligger ikke i disse tingene, men i ønskene som vi bruker feil.

På en eller anne måte endrer ønsket seg veldig sakte. Spørsmålet er hvorfor det henger etter de parallelle eksterne endringer? Hvorfor møter vi på problemer som kriser hvis vi istedenfor kan hoppe til et nytt nivå med en rask endring av vårt ønske? Vil det ikke vært bedre for mennesker å bytte fra forbruk til mer sosiale aktiviteter av sin egen fri vilje? Hvorfor vil de kjøpe som før, selv om det forrige systemet kollapser?

Grunnen er at dette er den måten de vil annerkjenne det onde, så den nåværende situasjonen vil gi en dårlig smak. Ellers vil de ikke finne en beholder, ønsket, begjær, for noe annet. De må føle at de er fortvilet, at verden er full og på samme tid, er den tom. Hvis det forrige ønsket bare forsvinner, vil ikke en person lære en lekse fra fortiden, og vi ikke forstå problemet.

Derfor endrer ønsket seg mye langsommere enn de ytre forhold. Disse forholdene må presse oss og gradvis fremkalle den rette respons.

Deretter vises den integrerte utdanning, som forklarer at ønskene utover det animalistiske nivået, som betyr de grunnleggende rasjonelle behov, kan bare bli oppfyllt i sammenheng med menneskelige relasjoner. Den nåværende krisen er ment for å vise en person at han kan møte sine behov bare på en ny integrert måte. På denne måten blir ikke hans ønsker begrenset, men de blir faktisk bedre, oppdaterte, og vil stige til et høyere kvalitativt nivå. Da vil han ikke ta til takke med noe forbigående og flyktig, men kun for noe som er følelsesmessig meningsfylt. En person utvikler seg og blir mer følsom for, og ønsker å nyte andre opplevelser, som er nærmere spiritualitet.

Så det er faktisk i personlige relasjoner, familien og utdanning at den nåværende krisen blir avslørt mest intenst.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/13/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →