Spørsmål: Frustrasjon og depresjon forårsakes ofte av dyp, distinkt frykt for å være helt alene i verden, uten nærforhold med mennesker man er glad i. Det finnes, med andre ord, et sterkt grunnlag for å bygge familieforhold.

Uavhengig av det fakta at vi ikke trenger hverandre like mye som før, at familietradisjoner avtar, tilgjengeligheten for seksuelle partnere, dører som tidligere var stengte nå er åpne på vidt gap og på tross av at familiemedlemmer har mindre til felles, gjenstår fortsatt en slags egenverdi i oss: en primitiv, eksistensiell frykt for ensomhet som mange opplever i dag.

Svar: Og allikevel er sannsynligheten liten for at folk skal finne løsningen på dette problemet ved å gifte seg. Gjensidig avhengighet og støtte assosieres ikke lengre med samtidens familie. Frykten er reell, men løsningen ligger ikke innenfor synsfeltet.

Det er, for all del, bedre å være sammen med noen enn å være helt alene. Mennesker med mye «baggasje» føler at partnerne er avhengige av dem; de ser at de har ansvar for dem, i det minste på et vanegrunnlag fra tidligere. Vi er bare mennesker.

Men samtidig tror jeg ikke at frykten for å være alene er nok til å få folk til å bli i en god, trofast familie. Denne «teorien» trenger ikke å bevises av motsigelser og kan heller ikke løses ved at man gjemmer seg for de negative ulempene. Det å være positiv, er faktisk alt som trengs.

Spørsmål: Psykologien sier at det ikke bare er frykt som får oss til å knytte oss sammen, vi søker snarere en dypere form for intern sammenknytning, en enhet. Og allikevel er det ikke tvil om at mange drives nettop av frykt. Det er her prosessen starter, selv om det er temmelig tydelig at det ikke fører til et godt forhold. Frykt fører ofte til andre fenomen, som å la være å bryte forbindelser som i utgangspuntet var dårlige.

La oss snakke om situasjoner der mennesker streber med å etablere forhold, men ikke vet hva de skal gjøre. Hvor starter man?

Forskjellige metoder tilbyr mennesker verktøy for selvrealisering, der de lærer seg å bli kjent med sin natur: «Hvilken del av meg selv kan jeg vie til kontakt med partneren?» Deretter lager man en «liste»: «Hvilke forventninger har jeg fra partneren min og vårt liv i fellesskap?» Når man så forstår hva man ønsker og forventer seg, kan dette konfigueres til en spesifikk samlivsform. Det er veldig vanlig nå for tiden. Er det en riktig måte å takle det på?

Svar: Jeg antar at det ikke bare er i dag dette er populært. Det har alltid vært sånn. Folk kalkulerte sine egne og partnerens bidrag til sine felles samliv. «Matchmakers» av alle typer kommuniserte på den måten og bisto unge mennesker og foreldrene i å inngå «gode avtaler.» Det dreide seg faktisk kun om forretning. Begge de vordende ektefellene var egoister som nøkternt overveide om det svarte seg for dem å leve sammen. Følelsene de hadde for hverandre var kun èn av mange komponenter av formelen. Følelsene hadde «kjøpekraft» og ble inkludert i den generelle ligningen.

Er denne tilnærmingen riktig? Jeg synes ikke det. Selvfølgelig fungerte det en periode. Men vi har endret oss drastisk. I dag er vi ikke lengre sikre på hva vi vil og enda mindre vet vi hva vi kommer til å ønske oss i morgen. Psyken vår er i tillegg pervertert av en enorm ekstern effekt som presser oss fra den ene siden til den andre med kunstige begrensninger og tillatelser, forestilte fordeler og ulemper.

Hver trend, hver «årstid» forvandler oss totalt fra utsiden i tillegg til alle interne endringer vi går gjennom. Derfor kan det hende at våre kalkulasjoner om fordeler og ulemper ved potensielle fremtidige familieliv ikke stemmer. Kun hvis vi setter en høyere verdi som mål og er enige om en viss utfordring, til noe som hever oss over forstyrrelsene som foregår både i samfunnet og inni oss, kun da vil samfunnet med sine celler, unge par, ikke simpelthen overleve, men blomstre.

(119263)

Fra KabTV`s «A New Life», 6/9/13

Kategori: Ekteskap, Familie, Mann & Kvinne, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er misunnelse i en gruppe? Hvordan bearbeider man misunnelse av venner?

Svar: Dette er noe som vil fortsette over en viss tid, siden misunnelse, èn av de viktigste egoistiske kjennetegnene, blir korrigert på flere nivå. Den kommer derfor ikke til raskt å forsvinne og du er nødt til å jobbe metodisk med den.

Men du må spesifikt arbeide med den og ikke drepe den. Du må ikke annullere den, for det er takket være den du avanserer. Misunnelse er både motivasjon og forstyrrelse på samme tid. Den lar deg ikke hvile og du må bruke den riktig.

Hvis jeg er misunnelig, streber jeg videre og hvis jeg kommer videre, blir jeg takknemlig for dette kjennetegnet og for at vennene vekker misunnelse hos meg. Alt avhenger av hvordan jeg gjør oppnåelsen av målet til det som er viktigst. Hvis misunnelse hjelper meg å oppnå målet, hvorfor skulle jeg da avsky denne egenskapen? Jeg bør, tvert imot, ønske den velkommen. Jeg er glad for at vennene vekker den hos meg. Ellers ville jeg fortsette å være like underutviklet som tidligere.

Spørsmål: Misunnelse, som alt annet i naturen, har sine fordeler og ulemper. Jeg forstår at det negative er mottakelse og det positive er evnen til å gi.

Svar: Det negative er når du ønsker å utslette misunnelsen og det positive er når den kan hjelpe deg til å vokse.

Når du er misunnelig, er du nødt til å avansere videre med hjelp av denne misunnelsen; du må lære mer og vise mer. Hvis du ikke ønsker å eliminere personen som vekket misunnelsen hos deg, men snarere sender ham varme tanker for å ha fått fram slike følelser, da avanserer du forover.

Spørsmål: Hvordan reagerer en kabbalist når han føler andres misunnelse mot seg?

Svar: Han prøver å undertrykke misunnelsen med kjærlighet. Over all den negative avdekkelsen bygger han kjærlighet, som en far gjør med barnet sitt. Derfor står det skrevet: «Kjærligheten dekker over alle overtredelser» – og han får krefter til å gjøre det fra forbindelsen i gruppen.

Spørsmål: Med andre ord, når jeg føler hat så lengter jeg umiddelbart etter gruppens sentrum?

Svar: Hvis du hadde befunnet deg i gruppens sentrum, hadde du ikke følt hat. Men siden du føler det, er det tegn på at en enda større porsjon ego blir avdekket hos deg, opp til flammende hat, som hos Rabbi Shimons studenter. Det presser deg ut fra gruppens sentrum og du blir nødt til å tvinge deg selv og andre til handling, for på ny å samle alle sammen i sentrum.

Hvis dere føler dere brenner av misunnelse, er det tegn på at dere alle sammen mangler kjærlighet.

(120341)

Fra samtalen om gruppen og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si «å la alt gå gjennom gruppen?» Forteller man gruppen om alle sine problemer?

Svar: Å la alt gå gjennom gruppen betyr ikke at du må fortelle dem alt, selv om dette prinsippet delvis realiseres på den måten. Det som er aller viktigst er følelsen av at du forener deg med venner.

Det er en intern bevegelse. Du hører dem, snakker med dem og sitter sammen med dem, mens du hele tiden prøver å «trè inn i dem», å være med dem som èn helhet, til det punktet der du føler hvordan du begynner å gå inn i den øvre virkeligheten gjennom dem.

Følelsen av gruppen begynner med en enkel fysisk fornemmelse av vennenes tilstedeværelse. Neste nivå er en slags følelse av samfunn.

Etterpå kommer kanskje en følelse av avhengighet. Deretter kommer følelsen av kontakt og kjærlighet.

Innenfor dette begynner gradvis en ny enhet, som er oss, å vise seg og inni dette «vi» begynner skaperen å fornemmes. Dette «vi» relaterer ikke til noen. Det er ikke summen av oss, men èn kollektiv helhet.

På samme vis er ikke en stor vanndråpe summen av de tidligere dråpene den ble formet av, fordi den er en dråpe i seg selv. Hvis f.eks. tyve dråper flyter sammen til èn, finnes det ingen skillevegger i den. Den er ikke summen av de tidligere dråpene, men èn hel dråpe som inkluderer dem alle. Det er dette vi må komme til.

Så snart vi samler oss i den første dråpen uten skillevegger, vil skaperen umiddelbart manifesteres i den. Og hvis vi på en eller annen måte er atskilt i den, kan vi ikke flyte sammen til èn eneste dråpe; det betyr at levningene av knusingen vår er der og da kan ikke skaperen avdekkes. Slik fungerer det.

(120438)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er egenskapen giverglede skjult for oss?

Svar: Denne egenskapen blir avdekket i forhold til mitt egoistiske ønske! Hvis egenskapen giverglede ville blitt avdekket av seg selv, hadde jeg uten tvil begynt å få lyst på den. Men hvorfor ønsker jeg den ikke? Fordi der er en motsetning mellom ønsket om å gi og mitt ønske om å ta imot for å tilfredsstille meg selv.

Hvis jeg kunne sett verden utelukkende gjennom en prisme av giverglede, ville den ha sett nydelig ut for meg og ville ha vært full av godhet, det kunne ikke ha blitt bedre! Det er paradis, egenskapen Bina! Men hvis jeg ser den gjennom de egoistiske lystene som styrer meg, kan jeg ikke si meg enig i en slik vurdering.

Så når vil jeg endelig bli enig? Hvis jeg, med kraft jeg får fra gruppen, verdsetter viktigheten av giverglede over egoistisk mottakelse, oppnår jeg fri vilje. Men det oppnår jeg kun gjennom tro over fornuft, som vil si å sette gruppens synspunkt over mitt eget.

(24640)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/10/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lærer at engler er krefter. Når begynner man tydelig å føle dem inni seg?

Svar: I den fysiske virkeligheten fornemmer vi ulike krefter relatert til uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. De er relatert til tyngdekraften, klimatiske fenomen og hele verden omkring oss.

De tar del i det menneskelige livet ved enten den positive eller negative påvirkningen de har. Disse kreftene kalles engler. Når vi leser om tre «menn» som kom til Abraham, englene Rafael, Mikael og Gabriel, betyr det at han skjelnet disse kreftene inni seg. Engler er kreftene til sjelen vår, de er ikke noe utenfor oss. Noen av disse kreftene dukker opp, andre forsvinner og deres påvirkning er i konstant endring.

Det finnes faktisk ingenting annet enn engler på ulike nivå av ønsker. Personen oppfatter dem og klassifiserer dem etter hvilke av dem han kan bruke for å avansere eller ei. Vi observerer det samme i vår verden. Men her kjenner vi igjen eksterne former former for disse kreftene; vind, regn, lyd, mennesker, dyr, interne fornemmelser, alt dette er engler.

En kabbalist i vår verden ser ikke på fenomenene fra utsiden. Han ser gjennom dem hva skaperen ønsker å vise ham og påvirke ham med. Han fokuserer derfor på begivenhetens indre essens og hva den betyr. Tross alt, gjennom disse effektene så snakker skaperen med oss. Hva er det han ønsker å si?

Han ønsker å forene påvirkningen på alle nivå, de uorganiske, de organiske, de animale og de kommunikative og føre dem inn i hjertet vårt, slik at vi kun føler ham bak dem. Da vil de ikke lenger være en hindring som skjuler skaperen for oss.

(24635)

From the «Weekly Torah Portion», 22/10/10

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er der forskjell på menn og kvinner i kabbala?

Svar: I vår verden er det stor forskjell mellom kvinner og menn, i tankemåte, i hvordan man ser på livet, i virkelighetsoppfatning og i hvordan man tar avgjørelser. Vi er veldig ulike. Ulikheten er ikke bare av kjønnsmessig karakter. Vi snakker om to verdener; den mannlige og den kvinnelige halvparten av naturen. Både i uorganisk, organisk og dyrisk natur er der en oppdeling av maskuline og feminine deler og ulikheten hos mennesket er enda større.

Men når vi begynner å søke skaperen, på fysisk nivå, gjelder ulikhetene angående våre fysiske egenskaper i en gruppe og i forbindelsen innenfor gruppen, mens det i den spirituelle virkeligheten ikke er tilfelle. Kvinner som søker skaperen har akkurat de samme mulighetene, spesielt i vår tid.

Jeg tror at den kabbalistiske metoden er det eneste område for menneskelig aktivitet hvor kvinnen er likestilt med mannen. Det er et interessant paradoks. De er absolutt likestilte.

Det finnes ingen andre former for fysisk involvering hvor kvinner er likestilt med menn; i noen ting er menn bedre, i andre ting er kvinner bedre. Gi meg navnet til en berømt maler, musiker, dirigent eller mesterkokk. Nevn minst èn kvinne. Det finnes ingen!

I vår verden er der et klart skille mellom visse maskuline og feminine evner fordi vi er adskilt. Og i den spirituelle verden, hvor vi alle sammen går mot forbindelse og vårt spirituelle komponent er det som blir skapt som resultat av denne foreningen, da er der ingen forskjell, der er snarere en helhet. I den spirituelle virkeligheten finnes det derfor ikke en maskulin eller feminin sjel, eller mannlig og kvinnelig gruppe. Alt er blandet til èn helhetlig enhet.

Vi kommer gradvis til det punktet. Det er ingen enkel vei, for mye arbeid gjenstår. Men til sist, ved oppdagelsen av skaperen i vår felles enhet, vil vi se at der ikke er noen forskjell mellom mannlige og kvinnelige krefter; all vår innsats blir felles.

Vi befinner oss ennå på begynnerstadiet av vår sjels utvikling. Og det er èn for alle. Ingen av oss har sin egen sjel. Dette er det enestående organet, det enestående Kli, hvor skaperen blir avdekket, «Malchut i uendelighetens virkelighet, ett enestående ønske.

(120198)

Fra kongressen i Bulgaria, Dawn of the New World, dag 2, 2/11/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinner, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis skaperen er en tanke, betyr det at jeg også blir en tanke når jeg har oppnådd likhet med skaperens egenskaper?

Svar: Når vi oppfyller skapelsesplanen, blir også vi en del av denne tanken. Skaperen skapte lysten hos skapningen for å gi den eksistensmulighet, så den kunne være håndgripelig og reell. For å kunne eksistere utenfor skaperen, har vi behov for materie, som er det vi kaller lyst. Men muligheten for å bli lik skaperen, å smelte sammen med ham og å tilegne seg hengivenhet, oppnås utelukkende i form av tanke. Skaperen ønsker å glede oss og gjør det i form av tanke. Hvis vi ønsker å gi til ham, gjør vi det også i form av en tanke. Tankene styrer alt. Det gjelder også hos mennesket. Hos hver og en av oss finnes ulike ønsker og lyster, men vi evaluerer et menneske basert på dets evne til å tenke.

(26056)

Fra KabTV`s Kabbalah for Beginners, 21/10/10

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det mest viktige for oss å fortelle folk?

Svar: Vi er nødt til å formidle folk det fakta at uten en endring i menneskets natur fra det å hate hverandre til å begynne å elske hverandre, går vi mot naturens evolusjon til integral form og på den måten fremkaller vi flere og flere personlige og kollektive problemer.

Vi må snakke om dette i samtlige kommunikasjonskanaler, at oppnåelse av kjærlighet for hverandre er målet for kabbala; det er riktig resultat av rett spirituelt arbeid (skaperens arbeid).

Det er hva som skiller læren om kabbala fra religion: Kabbala godtar betingelsen av at «du skal elske din neste som deg selv» er den store generelle regelen i Torah, mens religion anser gjennomførelse av fysiske krav som vesentlig. Derfor lar de være å korrigere den menneskelige naturen, noe de egentlig var spesielt ment til å gjøre.

Kabbala anser at dersom målet ikke er «elsk din neste som deg selv,» så vil det si at hele Torah ikke respekteres, fordi det er den generelle altomfattende regelen i Torah, siden spesielt dette målet fører mennesket mot egenskapen av giverglede, til Lishma, for skaperens skyld.

Hvis en person ikke ønsker å heve seg over sitt ego, vil hans handlinger bare få egoet til å vokse. Og istedenfor å nærme seg egenskapen av giverglede og kjærlighet, som er avdekkelse av skaperen, så fjerner han seg lenger bort fra skaperen og forvandles til det «blandede mangfoldet» som er «Faraos gudfryktige tjenere», alle de som handler for sitt eget egos skyld, for å få lønn i denne verden og den neste.

(120107)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er betingelsene for å passere gjennom «barrieren» inn i den øvre virkeligheten?

Svar: Ifølge den populære russiske science fiction romanen Mandag begynner på lørdag av Strugatzgy:

For å gå gjennom en mur er det nødvendig å:

1. Se kun målet foran deg.

2. Tro på deg selv.

3. Ikke legge merke til hindringer.

Ifølge oss:

1. Se kun målet foran deg: etterlevelse, likhet i form med skaperen.

2. Tro på kabbalistenes veiledninger og utfør dem (gruppe, studie, osv).

3. Bruk hindringene riktig, så du forvandler en nedtur til en opptur.

(119846)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis jeg godtar gruppen som et verktøy for mitt avansement, bør jeg korrelere hele kursen min til gruppen. Jeg begynner å se skaperens avdekkelse i gruppen: at han presenterer for meg det jeg ser i mine venner.

Jeg har ingen mulighet for å evaluere dem objektivt. Derfor håndhever jeg fra nå av prinsippet om at «alle avviser ifølge sine egne feil.»

Det betyr ikke at jeg lukker øynene for alt som skjer. Nå eksisterer simpelthen forholdet vårt på to nivå. På den ene siden godtar jeg vennene over fornuft, som den beste, riktigste og mest perfekte gruppe. Jeg ser på dem som store og meg selv som trofast mot deres omgivelse. På den andre siden oppfatter jeg dem logisk og ser at vi alle er nødt til å forandre oss til det bedre for å kunne hjelpe gruppen. Begge mine tilnærmingsmåter er bygget på på reelt grunnlag: enten ser jeg meg selv som ukorrigert, eller jeg ser alle dem som ukorrigerte.

Jeg skjønner at synspunktet mitt avhenger av min indre tilstand og derfor arbeider jeg på begge nivå: til tider bøyer jeg hodet for vennenes storhet og til tider avanserer jeg side om side med dem med ønske om samhold og felles stigning.

Samtidig vet jeg at jeg aldri ser det riktige bildet, siden alt er relativt inntil den endelige korreksjonen og jeg mangler håndfasre kriterier.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 24/10/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →