«Å kontrollere verdens oksygentilførsel»(Linkedin)

Min nye artikkel på LinkedinControlling the World’s ‘Oxygen Flow¨

Tenk hvordan du ville føle om en liten nasjon kontrollerte klodens vanntilførsel. Om den stenger kranen, slutter vannet å renne over hele verden og alt tørker opp og dør. Om den åpner den, kan alle hydrere seg. Tenk nå hvordan du ville føle om den nasjonen ikke bare kontrollerte verdens vanntilførsel, men verdens oksygentilførsel. Om den stenger kranen blir alle kvalt, om den åpner den, kan verden puste. I tider da den nasjonen stengte kranen, ville du tenke godt om den? Ville du elske menneskene der eller ville du hate dem og prøve å bli kvitt dem på en eller annen måte?

Om vi ser på verden gjennom våre vises øyne, fra de dager da Toraen ble til, de som levde for omtrent 35 århundrer siden, i profetenes dager, kongene, da boken Stråleglansens bok, Zohar ble skrevet, Mishnah og Talmud og alle de mange vise som har skrevet utallige bøker om Israels folk og deres posisjon i verden, da ville vi finne en felles ting: Vi er den lille nasjonen. Når vi åpner kranen kan verden puste, drikke, og leve enkelt og fredelig. Når vi stenger kranen får verden pustevansker, tørker opp og hater oss for det.

Vi gjør det ikke med vilje, så klart. Vi tenker ikke på verden, vi tenker på oss selv. Faktisk tenker vi bare på oss selv, og det er nettopp problemet. Vi er så konsentrert på oss selv at vi ikke står ut med hverandre, og vi stenger kranen som skulle la brorskap og vennskap strømme gjennom verden.

Med andre ord, vår uenighet, vårt innbyrdes hat, sprer hat gjennom hele verden. Det speiles i menneskers forhold til hverandre, og når de beskylder oss for sine egnes feil. Vi føler kanskje ikke at vi er årsaken til deres sammenstøt, men de gjør det. Når de beskylder oss for å være ansvarlige for alle kriger, som skuespiller og filmskaper Mel Gibson en gang utbrøt: «De ikke bare lufter ut sitt sinne, de mener det svært dypt.» Til og med når de ikke sier det, tenker de det. Slik har det vært for det jødiske folk i mer enn tretti århundrer, og det forandrer seg ikke.

Vårt eneste håp om å mildne verdens vrede mot oss er å gjøre det de venter seg: Ta ansvar for verdens kriger, skape fred oss imellom og la dette brorskapet, som vi ikke har vært i stand til å danne i de siste to tusen år, la sitt lys skinne gjennom verden og gjøre den hel.

Vi har gitt verden mange tallrike gaver. Det er ikke et område der vi ikke utmerker oss. Vi er verdensledende i vitenskap, kultur, økonomi, kunst og litteratur, og i alle områder av medmenneskelig engasjement. Fremdeles hater verden oss. Det eneste de ikke hater oss for er mottoet vi førte frem for verden: «Elsk din neste som deg selv.» Om verden har noen klage mot oss med hensyn til dette, så er det at vi ikke virkeliggjør dette mottoet i vårt eget samfunn.

Det jødiske folk dannet en unik nasjon. Fram til dannelsen av vårt folk, og gjennom tiden siden, har det kun vært ett tilfelle av at en folkegruppe tok til seg en bestemt ideologi som styrket dem så sterkt at de ble en ny nasjon. Det var Abrahams ideologi om nåde og kjærlighet til andre, og nasjonen han og hans etterkommere formet var den Israelske nasjon. Abrahams ideologi var ikke bare å forene og elske hverandre, men også å spre den enheten til hele verden. Abraham prøvde til og med å gjøre dette i sitt eget hjemland, Babylon, men han lyktes ikke. Ikke desto mindre blir ansvaret for å virkeliggjøre dette hos hans etterkommere, det jødiske folk.

Slik har det seg at da Moses mottok den jødiske loven,Toraen, der det primære prinsippet er «Elsk din neste som deg selv,» så var det bare etter at nasjonen forenet seg som ett menneske med ett hjerte. Umiddelbart etterpå fikk den nye nasjonen i oppgave å være «et lys for nasjonene»: å spre den nyetablerte enheten over hele verden.

Siden da har alle våre ledere fulgt mottoet om forening og forpliktelsen å spre det. Kong Salomo tenkte at «Hat bringer strid og kjærlighet vil dekke over alle forbrytelser» (Ordspr.10:12). Skriften Zohar erklærte (Aharei Mot) at når vennene, disiplene til Rabbi Shimon Bar Yochai, forener seg etter å ha kommet seg over felles hat, da bringer de fred til verden. Talmud (Yevamot63a) skriver, «Ingen katastrofe kommer til verden som ikke har sin årsak i Israel,» og Midrash (Beresheet Rabbah, 66) slår fast om Israels folk: «I denne nasjonen er verdens fred.» I  Sefat Emet står skrevet: «Sannheten er at alt avhenger av Israels barn. Når de korrigerer seg, følger alle skapninger dem.» Og mens vi reflekterer over verdens smerte, slo Rav Kook fast om vårt folk (Orot HaKodesh-Sannhetens lys) «Siden vi er ødelagt av ubegrunnet hat og verden ble ødelagt med oss, vil vi gjenoppbygges ved ubegrunnet kjærlighet, og verden vil gjenoppbygges med oss.»

Særlig nå, i disse sårbare dager, må vi reise oss over vår uenighet, gjenopplive brorskapet og åpne kranen slik at kjærlighet og enhet kan flyte fritt gjennom hele verden.

Kommentarer / Spørsmål