Å stå med en fot på neste nivå

Rabash, “Self Love and Love of the Creator” (Egenkjærlighet og kjærlighet for skaperen): Der er egenkjærlighet og der er kjærlighet for skaperen. Og der er overgangsfasen, som er kjærlighet for andre – og ved kjærligheten for andre, kommer man til kjærlighet for skaperen. Derfor sa Rabbi Akiva: “Elsk din venn som deg selv; dette er den store regelen i Torah.” Og som Hillel sa til konvertitten som spurte ham, “Lær meg hele Torah mens jeg står på èn fot.” Og han svarte ham, “Gjør ikke mot din venn det du selv finner avskyelig. Det resterende er kommentarer.” For ved kjærlighet for andre kommer man til kjærlighet for skaperen – og da er hele Torah og all kunnskapen i ens hjerte.

Det er veldig vanskelig for et menneske å si seg enig internt i at veien til skaperen går gjennom kjærlighet for andre og at det virkelig er den samme kjærligheten, men i to ulike beholdere.

De andre eksisterer ikke. Det bare synes slik for oss, slik at vi skal få sjansen til å utføre handlinger for å utvide vår beholder. Senere vil det avdekkes at det finnes ikke noe annet enn et menneske og skaperen.

Han korrigerte, repararerte og koblet sammen med seg selv de ønskene han tidligere trodde var de andre, hele den enorme verden som omslutter ham. Først fant han flere og flere sammenkoblinger i denne virkeligheten. Han har sett at han er stadig mer forbundet. Til sist forstår han at alt dette er hans beholder og slik forbinder han seg med skaperen.

Derfor er “Fra kjærlighet til andre, kommer man til kjærlighet for skaperen”, ikke bare et fint slagord, men oppfyllelsen av ønsket, som er det eneste stedet et menneske kan realisere sin øvre virkelighet.

Denne veien er et resultat av “knusingen av beholderne” som skjedde spesielt for å la oss kunne utvide vår følelse og på samme tid være uavhengige av skaperen og lojale mot ham for all tid.

“Elsk din venn som deg selv”, er den store regelen i Torah, som innbefatter hele det generelle ønsket som alt lys avdekkes i. Vi kan studere det “på en fot” (kortfattet), som vil si at vi ved kun èn handling kan tilegne oss hele oppnåelsen. Vi oppdager at bakenfor det som synes for oss som de andre, der er hele virkeligheten.

Det eneste problemet er å oppfatte det internt. Det er hele vårt arbeid. Og her trenger vi gjensidig garanti, siden vi kan høre om det i årevis før vi i det hele tatt begynner å nærme oss det. Og deretter trenger vi enda noen år for å bestemme oss for å iverksette det. Slik går årene – og bare gjensidig garanti, gjensidig ansvar, press, misunnelse, begjær og ved å ta i bruk alle hjelpemidler et menneske er i besittelse av, kan hjelpe en til å forplikte seg til og internalisere dette prinsippet så dypt som mulig i hjertet sitt.

Vi må måle hvor dypt det trenger inn i oss og fører oss til intern enighet – og ved det valuere vår framgang.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/12/12

Kommentarer / Spørsmål