I mitt gjensidige samspill med andre, er det viktig at jeg skjønner at den positive energien er på utsiden og den negative energien er inni meg.  Det skrevne ord; “menneskets hjerte er ondt fra ungdommen av”, er ingen tilfeldighet.

Problematikken er hvordan vi oppfatter oss selv og virkeligheten. Som en selvfølge forestiller vi oss verden som korrupt og oss selv som korrigerte. Vi tar vare på oss selv, tenker over hva som er bra for oss og anser alt fra pespektivet av hva som mest gagner oss. Det eneste jeg er konstant opptatt av, er hvordan jeg kan føle meg bedre.

Denne indikatoren, det indre programmet som hele tiden  er aktivt inni oss, er egoet. Det får meg til å fokusere alle tankene og ønskene mine i èn retning: å bruke verden for egen vinning.

Hvis jeg forestiller meg at maskinvaren min er startlinjen, mulighetene mine, egenskapene og potensialet av tankene og ønskene mine som ligger i den, da er egoet programvaren min. Denne programvaren av selvrealisering ble installert i meg.

Egenskapene mine er hverken gode eller dårlige, men den egoistiske programvaren som driver meg tvinger meg til å bruke dem for egen vinning. Samtidig gjør jeg det på andres bekostning, fordi jeg da føler meg bedre enn de som omgir meg. Dette er egoet vårt, den onde tilbøyeligheten. Selve tilbøyeligheten er “maskinen” og ondskapen er programvaren, tilføyelsen.

Nå må jeg endre denne programvaren fra ond til god. Tilbøyeligheten forblir den samme. Det jeg forandrer er anvendelsesmetoden. Jeg ser at den endeløse jakten etter egen vinning, til syvende og sist bare skader meg. Den onde tilbøyeligheten er ikke bra for meg. Men når jeg, med hjelp fra omgivelsen, begynner å endre den til en god holdning overfor andre, gjør den meg faktisk godt.

Hvordan foregår det? Hvorfor får jeg en god følelse når jeg behandler andre godt og hvorfor føler jeg meg dårlig når jeg sårer andre? Det er fordi jeg på denne måten nærmer meg sannheten og begynner å føle at jeg og de andre er samme ting.

Det er som en mor som “smelter” sammen med barnet sitt. Det fører oss så tett sammen at vi føler oss som en ènhet og smelter sammen til et nytt uatskillelig system av gjensidig forbindelse, der vi ikke lengre skiller mellom hva som skjer med oss selv og hva som skjer med andre.

Da blir hele menneskeheten èn familie. Kanskje ikke med det samme, men det er en begynnelse – og allerede nå forstår vi denne innfallsvinkelen, som er fullstendig basert på psykologi.

Fra en “Samtale om helhetlig undervisning”, 11/7/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For å bringe en person til forståelse av den sanne virkeligheten som ligger utenfor grensene for hans oppfatning, forståelse og vanlige følelser lar skaperen oss gjennomgå en gradvis prosess av utvikling. Så vi har muligheten mens vi lever i denne verden for å forberede oss til forståelsen av den sanne virkeligheten. Hvis vi forbereder oss selv vil det i henhold til planen til skaperverket som driver oss, som bringer oss nærmere og nærmere den sanne virkeligheten, vil vi etter hvert oppdage dette, noe som betyr at vi oppnår åpenbaringen av skaperen overfor skapningene.

Men hvis vi ikke forbereder oss på en riktig måte, eller bruker våre liv til å korrigere vår oppfatning, men heller prøver å nyte den direkte i vårt ego, føler vi smerte når skaperen kommer nærmere oss. Uansett hvordan vi handler utfra vårt ego, vil vi føle den globale krisen og de forskjellige problemene på alle livets områder.

Uansett hvor vi bruker vårt ego, som ikke er klar for korrigering og endring, føler vi en krise: i utdannelse, kultur, økonomi, finanslivet, økologi, familier som går i oppløsning, terror og rusmisbruk. Hvis vi undersøker de vonde punktene i det imaginære bildet av vår verden og prøver å finne ut hvor følelsen av krise og smerte stammer fra, den bitre smaken av forfriskninger på Kongens bord, ser vi at all bitterhet stammer fra vårt voksende ego.

Overalt hvor vårt ego (som skulle bli korrigert, men ikke var forberedt på dette) er involvert, møter vi en krise og alle problemene som blir avdekket i verden nå. Så konklusjonen er at vi må forberede oss med hjelp av alle de muligheten vi har.

Hvis vi jobber i en gruppe, med studier og med formidling på alvor og bruker alle de midler som ble gitt oss av skaperen, vil vi føle en god og søt smak ved å nærme oss åpenbaringen av skaperen, og ingen bitterhet. Alt avhenger utelukkende av vår forberedelse, av det arbeidet som tilsynelatende er vår frie vilje.

Du ble brakt til studiene, til gruppen og fikk alle forklaringene på hva du skal gjøre; nå må du ta et valg! Du er fri til å gjøre hva du ser passende i Kongens gård, men hvis du glemmer at du kom dit for å forberede deg til et festmåltid, vil du føle en forferdelig smak når den kommer, da du ikke er forberedt på dette. Så ALT ligger i dine hender, og alt avhenger av forberedelse.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 7/13/12, Writings of Baal HaSulam

Arkivert under: Daily Kabbala Lesson, Egoisme, Free Will, gruppearbeid, indre arbeid, Kabbalah Formidling | Legg til kommentar →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

I BaalHaSulams «Introduksjon til boken Zohar,» sak 26: Det betyr at deres overdrevne vilje til å motta, som allered var blitt utryddet og råtnet i den andre tilstanden, nå må bli gjenopplivet til alle sine overdrevene mål, uten noen begrensninger overhodet. Det betyr med alle sine tidligere feil. Deretter begynner arbeidet på nytt igjen for å konvertere overdreven vilje til å motta til å bli ren giverglede.

Vi må forstå at ønsket om å motta er råttent i aller verste grad. Vi vil ikke bare få se størrelsen på dette onde, men også dens onde vesen i sin nåværende form, uten en masach (skjerm) er ikke dette bare ondt for oss men også for oppnåelse av målet til skapelsen. Det viser seg at ønsket om å motta uten en masach ikke er egnet for oppnåelsen av skaperverket, så den blir kalt ond og død, siden vi ikke kan motta livets lys eller føle kraften av dens vitalitet.

Når vi forstår alt dette vil vi nå et vendepunkt der vi begynner å gjenopplive våre ønsker. Det kalles “Oppstandelse fra de døde” – måten vi begynner å korrigere ønsket om å motta slik at det kun vil være for å gi. Vi trenger dette vendepunktet på veien, slik at vi vil føle det korrupte ønsket å bestemme at i denne formen er det «dødt.»

I dag ser ikke ønsket om å motta korrupt ut. Hva er galt i å ville nyte de tingene jeg liker?

Jeg må oppdage alle ønskene  inni meg å forstå at når jeg nyter dem på vanlig måte, hindrer jeg meg selv fra å gi til skaperen. Dette er fordi givervilje er når jeg slutter å bruke ønskene på vanlig måte og nyter hver og en av dem kun når jeg gir til skaperen. Jeg kobler mine ønsker mot han for å forstå hvordan å gi så han vil nyte bruken av et slikt ønske. Bare til en slik grad, for en slik glede, når jeg lengter etter å gi til skaperen, handler jeg. Å motta lyset inni meg for å føle at jeg sjenker til han med denne handlingen.

Selv om vi har nådd korreksjoner er det umulig å nå det endelige nivået (nivå 3) fra den opprinnelilge tilstanden (nivå 1) dersom det ikke finnes noen «døde» ønsker på veien som er gjenopplivet.

Spørsmål: Hvordan kan vi forstå at ønsket er dødt og det er på tide å gjennopplive det?

Svar: Dette er en annen type arbeid: hver gang dreper jeg mer og mer av mine ønsker. Det er umulig å vite på forhånd at jeg har passert hele veien. Det ser alltid ut som om det ikke finnes noen veier å avansere til, men den neste dagen er et nytt lag avslørt.

I går nådde vi en ny topp, vi opplevde et sterkere samhold, inntrykk og spenning, vi følte en spesiell tilstand som var et resultat av en ny og sterkere tilknytning, som vi aldri har følt før.

Vi nådde det takket være lyset som ble opprettet mellom oss. Vi utløste lyset, og lyset fylte oss. I den første fasen føler vi spenning og oppstemhet, mens lyset fortsetter å handle inni ønsket som vi klarte å knytte det til. Den  utvider sin virksomhet til fase to, tre og fire, den fulle dybden av ønsket blir åpenbart for oss, de nye lagene som vi ikke har nådd forbindelse med enda.

Men i dag føler vi tungsinn. Hvis vi erkjenner at dette tungsinnet kommer fra skaperen, at han sendte den til oss og gjør oss søvnige med vilje, kan vi gjøre noe. Vi kunne motstått tungsinnet.

Det er sant at jeg føler for å sove nå, føler ikke for å gjøre noe, men dette kommer fra skaperen. Han ønsker å utvikle oss og han avslører et nytt vessel inni oss nå. Hvordan våkner du umiddelbart opp til livet i tåka, innenfor den søvnigheten, likegyldigheten og forvirringen?

Min søvninghet ble forårsaket av det svake lyset. I det samme øyeblikk lyset blir sterkere, vil jeg straks våkne opp, som en blomst som snur seg  i retningen av soloppgang. Det handler ikke om sløvhet, vi snakker om spirituelle stadier som er bestemt av lysets nivå. Korreksjon av ønsket ved midnatt, før daggry avhenger ikke av tid.

Så hvis vi nå våknet opp til et sterkere samhold, og det var pga en virkelig alvorlig intern innsats, ikke bare sanger og dans, ville vi oppdaget at vi har oppnådd  takket være det ekstra ønsket som vi mottok på konvensjonen. Hele poenget er å komme tilbake til livet etter den første bølgen av oppvåkning har blitt erstattet av det mørke tykke utbruddet til egoet.

Det spiller inge rolle om den nye stigningen ikke synes like spesiell som den vi følte under konvensjonen. Der vi var som barn og ble imponert med rene, ekte begjær – I dag har vår reaksjon blitt dypere og vi forstår ting i «tykkere» fartøy/vessel. Dette er hvordan ideen om en motsatt verdi av lyset og vesselet uttrykkes.

Fra fjerde del av den daglige Kabbalah Leksjon 7/8/12, “Introduksjon til boken Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Ingenting vil bli oppklart dersom vi ikke begynner med kontaktpunktet vårt. Det er grunnlaget og alt må begynne derfra. Til det tilføyer vi hvert ord, hver egenskap og alt vi ønsker. Alt tilføyes dette kontaktpunktet.

Derfor må vi ikke aktivere en eneste tanke før vi fastslår dette punktet. Først må du stabilisere det inni deg og begynne å tenke på hvordan du forsterker det, hvordan du utvider kontrollen over andre egenskaper, hvordan du endrer det til en sirkel.

Det blir oppfyllt av omgivelsen. Hvis du skaper dette punktet og arbeider for å innlemme vennene i det, utvider det seg riktig og du glemmer ikke hva som virkelig er viktig.

Spørsmål: Så hvorfor forlenges tilstandene? Hvorfor føler vi tungsinnhet?

Svar: Du føler tungsinnhet i dine fysiske, egoistiske beholdere. Når du føler deg bedre og alt er lettere,er du glad. Dersom du avanserte gjensidig forbundet med andre, ville du faktisk være lykkelig over å føle tungsinnhet.

Det er egoistisk å spørre hvorfor tilstandene forlenges. En som avanserer har ikke slike tanker. Han har kun ett spørsmål: “Hvordan kan jeg være sikker på at jeg i min nåværende tilstand påvirker uten noen vinning for meg selv? Alt jeg trenger, er et tegn på at jeg virkelig tilfredsstiller deg, et tegn som er fullstendig isolert fra meg. Jeg har ikke behov for noen sansefornemmelse, eller for at ting skal bli lettere. Alt jeg trenger er å vite at jeg gjør det som er riktig.” Det er giveregenskap.

Spørsmål: Hva er tegnet på at jeg har lykkes?

Svar: Det vil være i overnsstemmelse med lyset av Hassadim som du mottar. Det gir deg ingenting bortsett fra tilhørigheten til det å gi. Da vil jeg forstå og føle at skaperen ikke vet noe om mine bestrebelser og mine oppnåelser – heller ikke gjør noen andre – og det gjør meg enda mer lykkelig. Det er et tegn på at jeg er oppriktig isolert fra mitt ego.

Spørsmål: Hvordan kan vi fastsette en slik holdning i våre hjerter?

Svar: Det kan dere bare med den utbredte formelle oppfatningen i samfunnet. Vi må skjønne hva det å gi betyr, at det er mangel på forskjellige motsatte krav. Alt jeg trenger er riktig kurs og styrke til å gjennomføre det. Selve veien er som en ènveiskjøring.

Ved å korrigere beholderen min på den måten, går jeg så opp på et nytt nivå – der jeg begynner å glede meg over å gi. Dette kan ikke beskrives i ord. Jeg mottar for å gi og glede meg over det, men nytelsen min fornemmes ikke i de vanlige ønskene, selv om de er der alle sammen.

Spørsmål: Hva er gruppens utbredte formelle oppfatning?

Svar: Det er den generelle tendensen som setter det å gi høyere enn alt. Alle må simpelthen være klar over at det er slik vi må omtale det, selv om vi fremhever skaperens betydning for hverandre på en kunstig måte.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/7/12, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Talmud Eser Sefirot”, Del 2, “Histaklut Pnimit”, Artikkel 96: Der er en glimrende lov i de øvre virkelighetene at i hver Sefira vi velger å utforske, finner vi ti interne Sefirot. Tar vi en enkel Sefira fra disse Eser (ti) interne Sefirot, finner vi nok en gang ti interne Sefirot innenfor den første Sefira. Tar vi videre en Sefira av de innerste, interne Sefirot, finner vi nok en gang Eser Sefirot i den, som er innenfor den foregående interne osv, uopphørlig.

Vårt intellekt kan ikke fatte disse spirituelle prinsippene, innlemmelsen av Sefirot i hverandre til Ein Sof, uopphørlig, siden det i hver og èn av Sefirot finnes ti nye og i hver av de ti finnes det ti flere osv. Hvordan kan vi forstå betydningen av Ein Sof? Hvor begynner den – og hvor ender den? Vi fatter det ikke, siden vårt intellekt ikke er bygget på en kvalitativ estimering, men på en kvantitativ. Det kan synes som om det også her dreier seg om kvantitet: ti, ti og nok èn gang ti, som i et diskret tallmessig system. Men det er et feilaktig inntrykk. Alle forandringene og fordelingene er basert på kvalitet i individuelle kvalitative sirkler.

Derfor er det for øyeblikket så vanskelig for oss å fatte dette prinsippet og konseptet av uendelighet. I våre liv ønsker de sterkeste og smarteste menneskene, de største egoistene, å utnytte verden for sin egen vinning, å bøye den og presse mest mulig penger utfra den, å vinne kappløpet, å oppnå kontroll og kunnskap, å vise seg for andre, å ha en god magefølelse og følelse av trygghet for nåtiden og for fremtiden.

Men i dag ser de at de ikke klarer å ta hånd om noen ting og de aner ikke hva de skal gjøre. Lederne føler seg hjelpeløse. De prøver å kalkulere hvordan de kan overvinne tapet av kontroll, som er hovedproblemet i den nåværende krisen. Det er ikke selve krisen, prosenter vist av økonomiske indikatorer, som er problemet. Først var det bare prosentene og beløpene som bekymret dem, men nå ser de at dette ikke er tilfellet. Problemet er heller mangel på kontroll over situasjonen.

Det dreier seg ikke om resultatene vi ønsket å oppnå og ikke klarte det. Snarere dreier det seg om årsaken for vår falitt. De kjenner ikke til årsaken! Tidligere var det de som stod bak all suksess og  fiasko, ved å holde tøylene for egoistisk ledelse. Verden bøyde seg for dem og adlød deres egoistiske regler. Men i dag kan vi ikke stappe verden inn i det egoistiske systemet vi skapte. Og vi kan ikke styre den. Den hører ikke lengre; det er som om den er organisert annerledes – og vi er helt rådløse.

Slik avdekkes gradvis forskjellen mellom de to systemene: det numeriske og det analoge: systemet som opererer på kvantitativt grunnlag og systemet basert på kvalitet. Naturen, på sin side, viser oss noen av systemene som fungerer i henhold til kvalitet, et analogt system som knytter alt sammen for å oppnå samarbeid. Slik avdekkes skaperens energi.

Vi, på den andre siden, har alltid arbeidet annerledes og utnyttet den egoistiske energien til skapningen, som var resultatet av knusingen, hver og èn for seg. Derfor har vi alltid handlet på kvantitativt grunnlag, i henhold til tall. Hele vår oppfatning er basert på det prinsippet. Derfor føler vi oss så hjelpeløse når den spirituelle virkeligheten viser seg og kommer nærmere oss. Det er avdekkelsen av det spirituelle systemet, av skaperen – og det er dette som fremkaller den nåværende krisen.

Mens Sefirot i den spirituelle virkeligheten inndeles i ti, osv, til Ein Sof, er denne virkeligheten basert på det numeriske prinsippet. Men siden vi snakker om uendelighet, vil det ødelegge det kvantitative grunnlaget og gjøre det til et kvalitativt. Det er som en integrering. Derfor kalles krisen helhetlig – og vår moderne virkelighet er helhetlig.

Noe helhetlig er ikke bare et enkelt beløp. Et beløp består av tall og komponenter. Og helhetligheten inkluderer Ein Sof, uendelighet: den omfatter komponenter som ikke kan inkluderes i en kvantitativ kalkulering. Det er som problemet med å gjøre en sirkel til et kvadrat, der man må lage et kvadrat som har samme omfang som en sirkel. På vårt nivå finnes ingen løsning på det problemet.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/7/12, “The Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I dag har vi en mulighet vi aldri tidligere har hatt. Korrigeringsmetoden blir avdekket og om vi anvender den, blir det veldig enkelt for oss å oppnå det grunnleggende behovet for gjensidig garantiog samhold. Mange mennesker i Israel  har allerede forstått og tilnærmet seg det. Vi har grunnlagt en stor organisasjon som gir prinsippene for gjensidig garanti liv i Israel og jeg er full av håp om at korrigeringen vil skje på en positiv måte. For hvis ikke, vil vår reise mildt sagt bli ubehagelig – men den vil føre oss til samme sted. På den ene eller andre måten er målet klart: Alle må bli til èn enkel helhet.

Spørsmål: Hvorfor kom denne tiden akkurat nå?

Svar: Vi ser dette ifølge menneskehetens og naturens tilstand. Verden har nådd en allmenn krise og de første som nådde denne krisen, var den delen av verden som avgjør menneskehetens livsstil og tempoet på utviklingen. Vi snakker ikke om problemer angående teknologi, økonomi, undervisning, kultur, forskning, personlig liv, skilsmisse, narkotikamisbruk, depresjon som er blitt den mest utbredte sykdommen osv. Nei, dette er en intern og veldig dyp krise i vårt ego, forårsaket av at den  venstre siden, den egoistiske linjen, er ferdigutviklet.

Iløpet av de siste to årtusener da det jødiske folk var i eksil, presset en voksende egoisme mennesker mot ulike mål og fikk oss til å oppdage nye kontinenter og bygge opp industri og handelsvirksomhet. Vi gikk stadig videre, utformet nye systemer og mekanismer. Vi trodde egoistisk eksistens var tilstrekkelig for å oppnå et godt liv. I det siste århundrede, eller to, vokste egoismen eksponentielt, men plutselig er det som om den har nådd “takhøyden” og stanset.

Fakta: Vi ønsker ikke lengre noe nytt. Den yngre generasjonen setter seg ikke store mål: å bli rike og mektige, eller å gjøre store vitenskapelige oppdagelser. Tvert imot er det fortvilelse og tretthet som vokser, som om unge mennesker var født gamle. De har ikke lengre de samme ambisjonene, De vil ikke vite, lære og utmerke seg. Studier viser at disse ønskene er mettet og falmer bort. Så den venstre linjen har sluttet å utvikle seg og vi ser ikke lengre lys foran oss.

Naturen viser oss også et sørgelig bilde ved veis ende: Naturkildene er i ferd med å tømmes og miljøet er nær sammenbrudd.

Det menneskelige samfunnet faller også fra hverandre foran øynene på oss: Familier og mellommenneskelige forbindelser brytes, splittelsen er økende. Alt dette peker mot slutten på venstrelinjen – og nå må Israels folk aktivere høyrelinjen.

Iløpet av to tusen års eksil, avanserte Israel kun i venstrelinjen, sammen med resten av verden. Verden er ikke istand til å avansere i høyrelinjen, det er det bare Israel som kan. Derfor går de nå inn i en historisk epoke: De har ansvar for å virkeliggjøre høyrelinjen og kombinere den med venstrelinjen.

De siste to tusen årene har allerede introdusert venstrelinjen i jødene. Det står skrevet at Israels sønner gikk ut i eksil for å knytte nasjonenes sjeler til seg. Det er den venstre linjen, egoismen, som Israels folk i dag har nok av, selv mer enn de andre. Alt som gjenstår for dem nå er derfor å virkeliggjøre den høyre linjen inni seg og balansere den med venstrelinjen, ved å skape midtlinjen. Slik vil de vise hele verden retningen og det blir lett for folk å godta kursen.

Kategori: Egoisme, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to the Book of Zohar”, Artikkel 32: Og når en belønnes med å befinne seg fullstendig i giverønsket og overhode ikke for sin egen skyld, vil en belønnes med å oppnå likhet i form med sin øvre NRNHY, som forlenges fra ens opphav i Ein Sof i den første tilstanden, gjennom den rene ABYA og straks vil forlenges og kle en gradvis.

Vi har et enormt mottakerønske som vokser ettersom vi klatrer oppover korrigeringsnivåene. Denne prosessen starter i samme øyeblikk vi begynner å lenges etter kontakt.

Ønsket avdekkes gradvis. Først korrigerer vi det på nivået av “å påvirke for å kunne påvirke”, som i kabbalistisk term kalles Hafetz Hesed, Binas nivå, Hassadim. Deretter korrigerer vi ønsket på nivået av “å motta for å kunne påvirke (å gi)”, som allerede er på Hochmas nivå.

På Binas nivå synes det som om all vår onde tilbøyelighet blir korrigert, siden det iallefall ikke har intensjon av “for å motta”. Da blir feiltagelsene til bragder og ondskapen blir til feiltagelser. Vi tilegner oss en form for nøytralitet og mottakerønsket vårt er ikke lengre ondt.

Da fortsetter vi arbeidet til all den onde tilbøyeligheten blir god, det vil si at den mottar for å kunne gi. Det er grunnen til at enkelte kabbalister deler prosessen i to, ønskets korrigering og dets endelige endring til giveregenskap.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/7/12, “Introduction to the Book of Zohar”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Så langt mottar jeg nytelse fra mottagelse, da jeg ikke kan være i kontakt med et høyere nivå av å motta nytelse fra giverglede, hva kan jeg gjøre for å forandre på dette?

Svar: Du tror du bør endre mottak med giverglede for så å fortsette og nyte som ingenting har skjedd? Det er umulig å skifte fra den ene til den andre, da ville du tross alt bare ha gitt egoistisk for å kunne motta slik at du kan nyte som før.

Kommentar: Men jeg vil ikke være i stand til å nyte mottak hvis jeg forstår at nytelsen fra givergleden i seg selv er mye mer opphøyet og ikke fordi jeg får noe ut av det.

Svar: Det er umulig å utføre en legemlig kalkulasjon og en åndelig kalkulasjon i den samme beholderen for mottak: når du sammenligner mottak og giverglede vil du klargjøre hva som har mer verdi.

I spiritualitet blir dette beregnet helt annerledes, jeg gjør det ikke basert på hva som er i ønsket, men på hva som er i skaperen for å kunne gi til ham

Kommentar: Det har være mange idealister opp igjennom historien og vi har ikke sett at de har motatt noen belønning for sine handlinger. Noen ga til og med sine liv for et opphøyet mål de trodde på.

Svar: Det er slik det ser ut. Imidlertidig er vår natur helt egoistisk og det finnes alltid et ønske om å nyte. Vi kan se dette i små barn og enda mer i voksne. Hvis det finnes «materie» kan det ikke være noe annet enn et ønske om å motta.

Så idealisten som du ser eksisterer ikke. Det er simpelthen mennesker med ønsker som er rettet annerledes, de liker å gi til andre og føler seg bra med dette. Deres intensjon er den samme intensjonen om å nyte, men blir uttrykt forkjellig utad, den blir uttrykt som giverglede.

Hvordan er en idealist forskjellig fra en mor som tar seg av barnet sitt? Hun gir også ham alt. Så hvorfor kaller vi ikke henne en idealist? Det er fordi det er hennes barn og vi skjønner at naturen forplikter henne til å ta vare på ham, akkurat som dyr gjør.

På den andre siden opererer en idealist til fordel for fremmede og vi ser ikke hva som motiverer ham. Men den samme bekymringen er en del av hans natur også: han nyter å gi til andre, så han oppfører seg deretter. Til slutt finnes det ikke noe mer ideelt igjen her: det er naturen som motiverer slike mennesker. Han jobber ikke imot sitt ego, men heller på en måte som er naturlig for ham. Hvis du forbyr ham å ta vare på andre, vil han være klar til å drepe deg, siden du ved dette tar fra ham muligheten for nytelse. Så det er det samme ønsket om å motta som styrer idealister.

Fra fjerde del av den daglige Kabbalah Leksjon 7/8/12, “Introduksjon til boken Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis en person forstår arbeidets natur vil han begynne å behandle sine omgivelser annerledes, fordi han ser han ikke har noen egne ønsker, alt kommer fra skaperen og  derfor kan han ikke betraktes som en skapning.

Han vil først kalles en skapning når han vender seg mot miljøet og mottar ønsker fra det. Da vil disse ønskene bli tilskrevet ham.

Han må bøye hodet og forstå at kun ønsket som han mottar fra omgivelsene blir kalt Shechina, som er stedet for avdekkelse av skaperen, som kalles Shochen (dveler). Derfor er inkludering i gruppen  helt obligatorisk for spirituell utvikling.

Det sies at kjærlighet for venner er påkrevd: «Elsk din neste, som deg selv.» I denne forbindelsen mellom alle, som kalles kjærlighet, avdekker en person den spirituelle virkeligheten, skaperen.

Faktisk velger jeg ikke mine venner, mitt valg kommer senere.  I begynnelsen fører skaperen meg til en gruppe. Her har jeg ikke noe valg. Mitt valg kommer senere når jeg oppnår virkelig kontakt med dem og må svare på spørsmålet: Hvorfor trenger jeg dette og hva ønsker jeg å motta fra dem?

Slik avanserer jeg, ved hver gang å velge venner, fordi jeg må anse dem alle som betydelige, selv om de for meg virker mer og mer ubetydelige og tomme. Det vil si at nå velger jeg akkurat de vennene skaperen gir meg for at jeg skal utvikle meg spirituelt.

På denne måten avanserer jeg fremover og danner selv, et nytt ønske. Dette ønsket som jeg mottar  fra omgivelsenene, der jeg ønsker å bli lik skaperen, for å avdekke giverkraften,  kalles et menneske.

Alle er forpliktet til å vise kjærlighet til gruppen fordi vi må støtte hverandre. Det kalles gjensidig garanti. Alle garanterer for hverandre, så alle vil ha nok styrke til å avdekke kraften til giverglede og oppnå likhet med skaperen. Det er derfor jeg har ansvar for alle, jeg underskrev deres garanti. Deres spiritualitet er i mine hender, så vel som min spiritualitet er i deres hender.

Hvis en av oss borer et hull i vår felles båt vil vi alle drukne i vårt eget ego, våre egoistiske intensjoner, og vil ikke være i stand til å avdekke skaperen.

Derfor er det at  jo større fremrykning vi gjør for å avdekke skaperen, dess strengere og mer krevende blir forholdenen. Vi må forstå at vi står overfor lysets og ønskets naturlover og det finnes ingen kompromisser eller konsesjoner. Alt blir gjort i henhold til lovene i forholdet mellom disse to kreftene.

Fra første del av Daglig Kabbalah Leksjon 05/07/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Min likhet med skaperen - Inga kommentarer →

Mottakerønsket kan ikke stimuleres uten rytterens “hodelag og remmer”. Noen må kontrollere det, som et esel som har dekke over øynene og får en sekk korn – og må ledes i riktig retning. Bare da kan mottakerønsket arbeide.

Vår framgamg og vår korrigering skjer bare med lyset. Lyset dirigerer oss, noen ganger ved å øke presset og andre ganger ved å la oss føle litt frihet. Men vi må kunne føle og forstå nøyaktig hvor vi blir gitt denne friheten. Det er mulig at der vi tror vi er frie har vi ingen frihet i det hele tatt. Hvis vi forstår hvor vi kan respondere og på hvilken måte nøyaktig, oppfyller vi vår deltagelse i vår uavhengige utvikling.

Men innen vi kan det, må vi finne ut hvordan lyset konstant skaper og gjenoppliver vårt mottakerønske ved direkte ledelse og ved å holde det i stram line. Alle dens handlinger er ment for at ønsket skal påvirkes av lysets handlinger på det – og istedet for bare å føle seg bra eller dårlig, vil ønske å finne ut: “Hvorfor føler jeg meg bra og hvorfor føler jeg meg dårlig, hvorfor endrer en følelse seg og blir til en annen følelse? Hva kreves av meg og hvordan kan jeg unngå den dårlige følelsen og heller tiltrekke meg den gode følelsen?”

Dette betyr at jeg må vite hva som er bra og dårlig for meg og hvilken plan den ène, som endrer følelsene mine fra den ene ytterligheten til den andre, har. Hvordan kan jeg finne ham og oppfatte ham? Hvordan kan jeg oppdage hans plan og forstå hans intensjon? Alt i alt stammer alle disse egoistiske spørsmålene fra det fakta at jeg har en dårlig følelse i dette livet, ellers ville ikke mottakerønsket ha dukket opp. Den dårlige følelsen er en følelse av mangel som krever å tilfredstilles.

I førstningen føler jeg meg bare ikke like bra som jeg gjorde tidligere. Deretter blir det mer og mer ubehagelig. Og til sist kommer ubehaget ned på et null-nivå. Det blir værre og værre, til det ikke lengre blir til å holde ut. Det betyr at tilstandene jeg befinner meg i kan være veldig forskjellige, rangert fra veldig dårlig til veldig bra.

Lyset spiller på mottakerønsket mitt og sørger for endringer hele tiden, slik at det kan lære om seg selv og om de ulike følelsene. Og etter å ha tilegnet seg nok intern innsikt, kan man stabilisere sin holdning overfor den ène som kaller på dem og ønsker å oppdage ham. Dette fordi han er kilden til alt godt og ondt i mottakerønskets liv. Slik avanserer vi.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/6/12, Shamati #8

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →