Spørsmål: Om vi ikke skal nevne vitenskapen kabbala når vi arbeider for å spre læren, vil vi bare fortelle mennesker at gjensidig garanti vil gi dem et godt liv. Hvordan vil vi da skille oss ut fra andre organisasjoner som også opererer med lignende lovnader?

Svar: Det er ikke bra om du ikke føler denne forskjellen.

Det moderne mennesket opplever en global, helhetlig krise. På denne måten viser skaperen han at han er knyttet sammen med andre på en feil måte, og at han må oppnå gjensidig garanti. Det finnes en metode som vil hjelpe han med å oppnå samhold med andre på riktig måte, slik at han kan begynne å leve et godt liv. Denne metoden har som utgangspunkt å skape riktige omgivelser, et “skall” av omgivelsene, noe som gir mennesket en forklaring på hvordan man skal leve sammen og hvordan man kan få oppleve et godt, trygt og riktig liv.

Mennesket hører dette og forstår at det ikke finnes noen annen løsning. Andre hører det samme, og dermed er det lettere å få dette til å skje i samarbeid med andre. Mennesket lærer seg hvordan han skal oppnå samhold med andre på den riktige måten, og i denne prosessen tiltrekker han seg lyset. Dette er det samme som barn gjør når de leker, da de vokser opp og oppnår mer og mer kunnskap gjennom lekeprosessen.

Når mennesket befinner seg i en tung situsjon, bruker han andre for å trekke lyset til seg, og gradvis vil han begynne å sette pris på giverkraften. Han respekterer den høyt, og dette blir den viktigste verdien for han. Plutselig begynner han å respektere den så mye at selv når alt i livet hans går bra, gir han ikke slipp på giverkraften, men ønsker tvert imot å utføre den til tross for sine følelser. Det er fordi han verdsetter dette høyest av alt.

Det er slik mennesket trer inn i den spirituelle virkeligheten, ved å gå fra den egoistiske intensjonen, Lo Lishma, til den altruistiske, Lishma. Det er ingen annen mulighet for at 99 % av befolkningen skal oppnå korreksjon på en annen måte. Kan du anbefale noe annet enn Toraen?

Jeg tror problemet ligger i en gjennomgående misforståelse av hvordan man skal utvikle AHP. Vi har visst hvordan vi skal korrigere Galgalta Eynaim helt siden Babylons tid, men det å korrigere AHP er det eneste verktøyet vi har.

Fra leksjon 2 i New York, 12/09/2011

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Bønn, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Krise, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Utdannelse, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor langt må menneskeheten gå for å forstå at det virkelige problemet er egoet?

Svar: Vi må gå helt mot den endelige undergangen. Jeg ser allerede at økonomene begynner å ta i bruk kabbalas ord og sammenligne vårt ego med en kreftsvulst.

Hvor er grensen som verden må nå før den oppnår denne bevisstheten? Nesten fullstendig selvødeleggelse siden det er slik egoet vårt jobber. Det er akkurat som historien om Farao. Se for deg et stor og vakkert land, en skikkelig oase midt i den ødelagte, gamle verden, som fullstendig ødelegger seg selv som en følge av de ti egyptiske landeplagene. Den eneste årsaken til dette er at vårt dumme ego insisterer på å fortsette som før.

Det er i stand til å gjøre alt, siden det ikke føler eller forstår at det finnes en løsning. Vi kan bruke dette eksempelet for å se at vi alltid må gå til egoet og kreve: “La mitt folk fare!”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg oppnå samhold med verden om hele verden bare tenker på seg selv?

Svar: Det har ingen betydning. Det er bare du som oppfatter at verden tenker på seg selv. I virkeligheten tenker den ikke på seg selv, men det er du som oppfatter verden på denne måten.

Når du blir korrigert og knytter alle til deg, vil du plutselig finne ut at det ikke finnes noen “andre”. Din ukorrigerte egoisme gjør at hele verden tilsynelatende fremstår som om den er knust i mange ulike deler, og du oppfatter det som om du må korrigere disse delene, mens det egentlig er slik at du korrigerer deg selv.

Fra den virtuelle leksjonen 14/08/11

Kategori: Egoisme, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Den nye trenden får det til å se ut som om alle verdens nasjoner må gå fullstendig i oppløsning fra innsiden for så å bli bygget opp på nytt…

Svar: Hele verden må bli ødelagt, men ødeleggelsene kan enten skje på et fysisk nivå eller på et nivå av forståelse og realisering. Enten må vi i fysisk forstand ødelegge oss selv fullstendig for å forstå at vi også må ødelegge vår egoistiske ånd, eller vi kan forhindre fysisk kollaps og umiddelbart begynne å jobbe med dens spirituelle oppfyllelse for å forbedre situasjonen.

På en eller annen måte må du nå brytningspunktet, indre ødeleggelse. Det kan være at du for å nå dette punktet også trenger å oppleve eksternt kollaps.

I dag prøver vi for eksempel å knytte vårt budskap opp til bølgen av sosiale protester i Israel, om behovet for samhold og for å bygge opp et helhetlig samfunn. Spørsmålet er: Hvor effektiv er vår innsats? Kanskje en viss mengde lidelse også vil være nødvendig her for at folk skal kunne forstå at dette er det eneste som mangler i virkeligheten, og at dette er den eneste måten å oppnå rettferdig fordeling av ressurser på.

Folket ønsker virkelig sosial rettferdighet, men hvordan vil vi kunne oppnå dette? Det kan ikke gjøres ved å tvinge gjennom det du selv liker, men som andre ikke liker. Sosial rettferdighet må omslutte alle, hele samfunnet. Men er det virkelig mulig å realisere dette uten først å oppnå gjensidig garanti?

Det hadde vært bra om folk innså dette, ellers vil det være nødvendig å gjennomgå vanskeligheter. Det finnes ingen andre alternativer; enten tar man den gode veien eller lidelsens vei. Hvis vi ikke lykkes langs den gode veien, vil den andre veien, lidelsens vei, overta. Det er dette som vil skje innenfor alle områdene i våre liv.

Jo mer vi kan påvirke miljøet, jo flere muligheter er det for at vi slipper å gå igjennom flere kriger, noe som fort kan skje om det kommer en bølge med negative hendelser, slik Baal HaSulam skrev.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 18/08/2011, ”The Nation”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Israel, Kabbala disseminasjon, Kabbala for nasjonen, Krise, Lidelse, Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Et menneske kan ikke eksistere uavhengig av samfunnet. Vi er med hensikt laget på en måte som forplikter oss til å leve blant andre mennesker. Dette er en følge av knusingen av den felles sjelen til mange sjeler.

For å avdekke skaperen, må vi avdekke den ødelagte forbindelsen mellom oss og korrigere den. Ved å oppnå hans handlinger, oppnår vi slik hans fullkommenhet. Derfor er vi laget slik at ingen av oss er i stand til å leve i fullstendig isolasjon, for ellers ville vi falle ned på dyrenes nivå. Når man har utviklet seg til det kommunikative nivået, må man leve som et menneske. Det vil si; å utnytte alle de andre og også bidra med sitt til alles fordel.

Utviklingen av menneskeheten bør sees på som utviklingen av forbindelser oss imellom og vår avhengighet av hverandre. Først fantes det bare familier. Deretter utviklet store familiesamfunn seg, etterfulgt av stammer, landsbyer, byer og nasjoner. For noen hundre år siden begynte man med en aktiv internasjonal handel mellom mange land.

Det var grunnen til at utviklede nasjoner reiste ut for å erobre og oppdage nye land; de følte en mangel på tilknytning. Det egoistiske ønsket skyver oss alltid mot samhold og utveksling.

Slik utviklet vi økonomien, som er et speilbilde av vår indre lengsel etter en tilknytning til hverandre. Derfor er hele økonomien bygget på vår egoisme, på ønsket om nytelse som føler at det må seire på bekostning av alle andre: Jeg gir til deg, du gir til meg osv. Den ene var bonde, den andre håndverker – og forbindelsen dem imellom ble lønnsom for begge.

Det er klart at det er umulig å stanse den evolusjonære utviklingen og gå tilbake til å produsere alt selv, å opprettholde en naturlig husholdning, slik folk gjorde i gamle dager. Slik bygger vi opp de ulike formene for tilknytning mellom oss. Alt dette er i samsvar med vår egoistiske karakter, som utviklet seg over mange årtusen og gjennom mange generasjoner, helt fram til vår tid – og vi innser plutselig at denne forbindelsen ikke lenger er så enkel som vi trodde den var, da vi betraktet alt gjennom vårt ego! Nå avdekkes en ny forbindelse – og den er gjensidig og universell. Slik avdekkes den fra naturens side.

Vi utviklet tilknytningene oss imellom slik vi ønsket å gjøre det, på en måte som syntes å tjene oss best gjennom etablering av lønnsomme forbindelser oss imellom. Vi utviklet dem gjennom vårt frie ønske, etterfulgt av krav fra vår egoisme. Dette var begynnelsen på politikk, samfunn, økonomi, familie, utdanning og alle andre vitale systemer.

Men plutselig avdekkes en ny form for forbindelse. Den er annerledes og motstrider alt jeg har gjort til nå! Derfor dukker problemene opp – og kriser bryter ut.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 17/8/11, “The Nation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Felles sjel, Historie, Krise, Økonomi, Samfunn, Utvikling - Inga kommentarer →

Når vi snakker om spirituelle konsepter, er det slik at om det ikke fantes hat fra begynnelsen av, ville det heller ikke blitt kjærlighet senere. Det står skrevet: “Jeg skapte den onde tilbøyeligheten, og jeg skapte Toraen som et krydder fordi lyset i det får en til å vende tilbake til kilden”.

Den gode kilden er kjærlighet. Den kan ikke avdekkes uten at ondskap, hat og avvisning først har funnet sted. Vi må bli vant til at kjærlighet og hat alltid avdekkes og jobber sammen.

Det er derfor vi både oppdager hat og kjærlighet i vårt samfunn, og vi må forstå at det ene er umulig uten det andre. Vi er ikke perfekte engler, bevart på det uorganiske nivået, men mennesker med hele vår onde egoisme.

I den grad du lengter etter å føle kjærlighet, vil du bare oppdage et enda større hat. Det er den eneste måten du vil bli verdig til å “flykte fra Egypt” og komme til “Sinaifjellet”. Hatets fjell, “Sinaifjellet”, er resultatet av vårt tidligere arbeid.

Babels tårn er bare begynnelsen: ingenting ble avdekket der. Derfor blir 20 generasjoner fra Adam HaRishon til Abraham, de første generasjonene av kabbalister, kalt forfedrene. Dette er bare den første forberedelsen siden et sterkt nok ønske ikke ble avdekket på den tiden.

Den første gangen ønsket ble avdekket var i Babylon, som er der vitenskapen om kabbala stammer fra. Det var bare et lite fjell av hat der – “Babels tårn”, og det var mulig å løfte seg over dette. Vitenskapen om kabbala, vitenskapen om samhørighet, ble født der, og mennesker som var i stand til å knytte seg sammen oppstod her. Den ble likevel alltid avdekket over hatet.

Derfor er det ingen grunn til å være redd for at verden i dag avdekker hat. Vi må bare la det bli avdekket på en naturlig måte og kommer i forkant av slagene med en løsning slik at hatet kan avdekkes med forståelse og på en bevisst måte. Vi må ha tillit til at vi har de nøyaktige instruksjonene om hvordan man kan bruke det på riktig måte.

Fra leksjon 15/0872011, Utvalgte utdrag fra Kjærlighetsdagen

Kategori: Egoisme, Historie, Kjærlighet, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det mulig å styrke seg selv og omgivelsene for å klare å unngå å gå i den fellen der jeg hele tiden dømmer og sammenligner andre, som jeg fremdeles ser på som atskilte fra meg selv? Er dette en del av skaperens plan der vi skal forstå feilen i vår egoisme, og slik benytte denne muligheten til å korrigere oss selv?

Svar: Du må løfte deg over alle de negative følelsene og forsøke å se på alle som rettferdige menn, forsvare dem gjennom det faktum at du ser alt inni din egen egoisme. All denne dømmingen skjer nettopp for å gjøre deg i stand til å løfte deg.

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at studiet skal bli en “ungdomskilde” i stedet for “dødelig gift”, må det begynne med intensjonen om å tiltrekke seg lyset som endrer. Vi må kun studere og åpne boken for å oppnå korrigering.

Kabbala og alle de andre hellige bøkene, uansett på hvilket språk de er skrevet (for eksempel; Talmud og Mishna anvender et språk med hint og ligninger), er forklaringer på vår tilknytning til lyset, våre spirituelle nivåer. Alle disse bøkene, skrevet av vismenn, kabbalister, gjennom hele vår historie, taler om den spirituelle verden, våre høyere nivåer.

Når man studerer og har som mål å oppnå de nivåene og spirituelle gradene som kabbalistene forteller oss om, som et barn som ønsker å bli voksen, kommer man først til avdekkingen av sin egen ondskap. Det står skrevet: “Jeg skapte den onde tilbøyeligheten – og i tillegg Toraen – middelet for dens korrigering.”

Så lenge vi var “på flukt”, var alt dette skjult. Men nå begynner den siste flukten å ta slutt. Og akkurat som under utgangen fra Egypt, står vi atter foran mottakelsen av Toraen, dersom vi ønsker å bli som “en mann med ett hjerte”, å oppnå gjensidig garanti akkurat som ved Sinaifjellet.

Et fjell av hat avdekkes foran oss (Sinaifjellet kommer fra ordet Sinnah – hat). Men på tross av det, knytter vi oss sammen ved hjelp av punktene i hjertene, den øvre kraften, Moses i oss som trekker oss oppover og leder oss gjennom ørkenen, gjennom “forberedelsesperioden” for å tre inn i “Israels land”, som er ønsket om å gi.

Slik står hele menneskeheten foran hatets fjell i dag. Det avdekkes for oss, alle som en, og kalles den globale krisen. Vi er alle på samme nivå, men ikke alle innser det fullt ut ennå, akkurat slik folkemengden den gang inneholdt ulike mennesker – menn, kvinner, eldre og barn som knapt forstod hva som skjedde.

Dog begynner alle allerede å føle dette nivået. Det er bare at noen allerede innser at årsaken til alt dette er vår egoisme og hatet som skiller oss, mens andre ennå erfarer det som en dårlig økonomisk situasjon. Hvert menneske føler en form for mangel, avhengig av sine egenskaper, sine omgivelser og sine behov: en mangler bolig, en mangler ost, en tredje noe annet – og slik er det med hele menneskeheten, hver og en.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/8/1, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Intensjon, Kabbalastudier, Kabbalistiske kilder, Krise, Samhold, Toraen - Inga kommentarer →

Gjennom å være et menneske i denne verden, er jeg bygget for å automatisk tenke på meg selv hele tiden. Hva er det beste for meg å gjøre, og hvordan gjør jeg det? Det er slik skaperen skapte meg, som det står skrevet: “Jeg skapte det onde opphavet”. Jeg avdekker denne ondskapen mer og mer, og jeg forstår allerede at jeg kun tenker på meg selv. Jeg bestemmer meg for at dette er ondskap, og dette er allerede en spesiell tilstand. Nå ønsker jeg å gjøre det om til godhet fordi jeg hater denne egoismen. Godhet betyr at jeg tenker på alt og føler alt som om det tilhører meg. Det betyr å forholde seg til alle som en del som det ikke er mulig å holde atskilt fra meg selv.

Om vi sletter dette “som om”, da vil bare “jeg” stå igjen ennå en gang – bare et mer egoistisk jeg! Tenk deg at jeg plutselig avdekket at alle menneskene rundt meg er mine barn og at jeg elsker dem uendelig høyt, av hele mitt hjerte.

Hva oppnår jeg med det? Nå behandler jeg virkelig alle andre som meg selv, men på en egoistisk måte! Jeg ser tross alt på dem som mine egne. De er det samme som meg, som mitt barn.

Derfor sier jeg: “Nei! Hatet og atskillelsen må være som de er!”, og “Kjærlighet overgår alle synder”. Du vil ikke oppnå motstanden, filteret, kraften med å overkomme uten dette, for hva er det du må overkomme? Jeg trenger ikke å overkomme noe som helst i forhold til barnet mitt – jeg er klar for å gi han alt siden min naturlige kjærlighet tvinger meg til å handle på denne måten.

Når vi sier at vi ønsker å oppfatte hele verden som oss selv, forstår vi ikke hvilke motsetninger som står ved siden av hverandre her og hvilken tilnærmingsmåte som blir bygget opp. Jeg tar ikke bort tilbakevisningen, men bygger kjærlighet over den.

Det er derfor en svært spesiell tilstand som blir avdekket i verden akkurat nå. Det er kamper, diskusjoner, sammenstøt og ulikheter som blir uttrykt over alt. Hele verden er i opprør, og ingen er i stand til å leve sammen med andre i fred og fordragelighet. De vil heller ikke klare det. Kranglingen vil fortsette å flamme opp mer og mer, helt til vi forstår at alle syndene må bli avdekket og at vi må knytte oss sammen over dem.

Vi må ikke bli redde når de avdekkes, tvert imot: når de avdekkes og viser deg dine svakheter, er det nettopp da du må forstå at du trenger hjelp. Du vil se at du ikke kan gjøre noe selv, og at du trenger lyset som endrer.

Det er derfor vi ser så mange ulikheter, krefter og mål som støter sammen, og ingen forstår hverandre. Over alt dette må vi bygge én stor paraply – den gjensidige garantien.

I mellomtiden vil alle disse forskjellene og uenighetene forbli på innsiden. Dette er et mirakel som vi ikke forstår! Mirakelet er at de blir værende sammen med paraplyen som er skapt av kjærlighet, og gjensidig garanti løfter seg over den.

Vi elsker hverandre til tross for våre motsetninger og forskjeller. Vi er så forskjellige fordi det er slik Malchut har blitt avdekket ovenfra. Jeg ønsker ikke å endre andre mennesker. Jeg ønsker å forklare dem at det er verdt å ha en god holdning til hverandre, og jeg foreslår for dem: “Der vi alle holder vår posisjon, la oss knytte oss sammen over dette”.

Om vi fikk motsatte egenskaper ovenfra, fra skaperen, og om vi er så ulike av natur, så er det tydeligvis nettopp ved hjelp av denne forskjellen som finnes mellom oss at vi kan uttrykke skapelsens balanse. Det er umulig å spille klassisk musikk på bare ett musikkinstrument. Det må være ulike lyder: dur og moll, alle slags intrumenter, og alle må spille sammen. Det er det som skaper balanse og kreativitet.

Fra del fire av Den daglige kabbalaleksjonen 10/08/2011, Preface to the Wisdom of Kabbalah

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gjensidig garanti, Kjærlighet, Krise, Samhold, Verden - Inga kommentarer →

Snart vil vi møte motstand rundt om i verden. Enn så lenge blir vi ikke lagt merke til i så veldig stor grad, men vi kan vente oss motstand i framtiden. Verden forstår tross alt ikke at ondskapen er i ferd med å avdekkes for at vi skal løfte oss over den.

Verden ønsker helt enkelt å utslette denne ondskapen, mens vi på den motsatte siden må korrigere den. Som man sier: “Den største helten er han som gjør sin fiende om til en venn”. Da vil slangen, dødsengelen, bli til en hellig engel.

På grunn av dette må vi ha en kreativ holdning når det gjelder alle vanskelighetene og motstanden vi møter, lete etter en mulighet for å bruke dem for å bygge opp giverkraften og det evige liv. Hele forskjellen mellom en knust og en korrigert verden ligger i måten vi bruker ønsket vårt på. Vå trenger bare å endre intensjonen fra å være egoistisk til å bli altruistisk.

Vi må forklare dette til alle gjennom å vise dem essensen i knusningen, eller sagt på det moderne språket, essensen i krisen. Dette handler bare om å avdekke ondskapen i vår natur. Den kan kun korrigeres ved at vi løfter oss over den egoistiske bruken av ønskene mot kjærligheten. Dette er den eneste muligheten vi har til å utøve fri vilje, siden menneskene ikke har noen fri vilje når det gjelder noen andre aspekter.

Jo mer utholdende vi er, jo bedre selvtillit vil vi få og jo mer seriøse vil vi bli, og slik vil vi enda raskere forstå at vi befinner oss i krigen mellom skaperen og Amalek som skjer innenfor alle generasjoner. Amalek er hele essensen i ondskapen, vår egoisme, dens sanne essens. Krigen skjer “innenfor alle generasjoner”, noe som betyr at det skjer på hvert eneste nivå av vår eksistens, fra den ene reinkarnasjonen til den neste.

Det er derfor det er så viktig å samle vitenskapelige data om krisen fra hele verden. Forskere har ingenting med kabbala å gjøre, og vi kan henvise til resultatene av deres studier som viser at krisen i hovedsak er et resultat av den menneskelige egoismen. Kun samhold kan tjene som en kur for denne sykdommen, samholdet mellom oss alle over egoismen.

Vi vil benytte oss av alle tilgjengelige språk for å forklare verden om det kabbalistiske synet på den lidende tilstanden og på den sunne tilstanden. Da gjenstår det bare å “skrive ut en resept”, å fullføre båndet som knytter det hele sammen. Sett et minustegn ved sykdommen, og et plusstegn ved den korrigerte tilstanden.

Problemet er at menneskene ikke vet hva løsningen er. Kuren er derfor et stort spørsmålstegn for dem.

I dag er det allerede klart at egoet vårt er årsaken til sykdommen, og at vår restitusjon er knyttet til giverkraften. Når vil vi så være i stand til å komme ut av krisen? Det vil skje så snart vi knytter oss sammen. Vårt mål er å oppnå gjensidig garanti slik at vi alle vil bli knyttet sammen til én.

Verden unngår likevel denne løsningen fordi egoismen ikke ønsker samhold. Den vil ikke forlate oss før vi begynner å kveles av den. Det må være slik for å kunne lede oss direkte til målet: behovet for samhold. Egoismen avdekker stadig sin ondskap for oss helt til det blir helt uutholdelig for oss. Først da vil vi være i stand til å slippe unna egoet vårt mot den givende egenskapen, og deretter gjøre den faktiske egoismen om til giverkraft.

Fra leksjon 3 under Bremen-kongressen 6/8/2011

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Krise - Inga kommentarer →