Spørsmål: Hva er misunnelse i en gruppe? Hvordan bearbeider man misunnelse av venner?

Svar: Dette er noe som vil fortsette over en viss tid, siden misunnelse, èn av de viktigste egoistiske kjennetegnene, blir korrigert på flere nivå. Den kommer derfor ikke til raskt å forsvinne og du er nødt til å jobbe metodisk med den.

Men du må spesifikt arbeide med den og ikke drepe den. Du må ikke annullere den, for det er takket være den du avanserer. Misunnelse er både motivasjon og forstyrrelse på samme tid. Den lar deg ikke hvile og du må bruke den riktig.

Hvis jeg er misunnelig, streber jeg videre og hvis jeg kommer videre, blir jeg takknemlig for dette kjennetegnet og for at vennene vekker misunnelse hos meg. Alt avhenger av hvordan jeg gjør oppnåelsen av målet til det som er viktigst. Hvis misunnelse hjelper meg å oppnå målet, hvorfor skulle jeg da avsky denne egenskapen? Jeg bør, tvert imot, ønske den velkommen. Jeg er glad for at vennene vekker den hos meg. Ellers ville jeg fortsette å være like underutviklet som tidligere.

Spørsmål: Misunnelse, som alt annet i naturen, har sine fordeler og ulemper. Jeg forstår at det negative er mottakelse og det positive er evnen til å gi.

Svar: Det negative er når du ønsker å utslette misunnelsen og det positive er når den kan hjelpe deg til å vokse.

Når du er misunnelig, er du nødt til å avansere videre med hjelp av denne misunnelsen; du må lære mer og vise mer. Hvis du ikke ønsker å eliminere personen som vekket misunnelsen hos deg, men snarere sender ham varme tanker for å ha fått fram slike følelser, da avanserer du forover.

Spørsmål: Hvordan reagerer en kabbalist når han føler andres misunnelse mot seg?

Svar: Han prøver å undertrykke misunnelsen med kjærlighet. Over all den negative avdekkelsen bygger han kjærlighet, som en far gjør med barnet sitt. Derfor står det skrevet: “Kjærligheten dekker over alle overtredelser” – og han får krefter til å gjøre det fra forbindelsen i gruppen.

Spørsmål: Med andre ord, når jeg føler hat så lengter jeg umiddelbart etter gruppens sentrum?

Svar: Hvis du hadde befunnet deg i gruppens sentrum, hadde du ikke følt hat. Men siden du føler det, er det tegn på at en enda større porsjon ego blir avdekket hos deg, opp til flammende hat, som hos Rabbi Shimons studenter. Det presser deg ut fra gruppens sentrum og du blir nødt til å tvinge deg selv og andre til handling, for på ny å samle alle sammen i sentrum.

Hvis dere føler dere brenner av misunnelse, er det tegn på at dere alle sammen mangler kjærlighet.

(120341)

Fra samtalen om gruppen og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si “å la alt gå gjennom gruppen?” Forteller man gruppen om alle sine problemer?

Svar: Å la alt gå gjennom gruppen betyr ikke at du må fortelle dem alt, selv om dette prinsippet delvis realiseres på den måten. Det som er aller viktigst er følelsen av at du forener deg med venner.

Det er en intern bevegelse. Du hører dem, snakker med dem og sitter sammen med dem, mens du hele tiden prøver å “trè inn i dem”, å være med dem som èn helhet, til det punktet der du føler hvordan du begynner å gå inn i den øvre virkeligheten gjennom dem.

Følelsen av gruppen begynner med en enkel fysisk fornemmelse av vennenes tilstedeværelse. Neste nivå er en slags følelse av samfunn.

Etterpå kommer kanskje en følelse av avhengighet. Deretter kommer følelsen av kontakt og kjærlighet.

Innenfor dette begynner gradvis en ny enhet, som er oss, å vise seg og inni dette “vi” begynner skaperen å fornemmes. Dette “vi” relaterer ikke til noen. Det er ikke summen av oss, men èn kollektiv helhet.

På samme vis er ikke en stor vanndråpe summen av de tidligere dråpene den ble formet av, fordi den er en dråpe i seg selv. Hvis f.eks. tyve dråper flyter sammen til èn, finnes det ingen skillevegger i den. Den er ikke summen av de tidligere dråpene, men èn hel dråpe som inkluderer dem alle. Det er dette vi må komme til.

Så snart vi samler oss i den første dråpen uten skillevegger, vil skaperen umiddelbart manifesteres i den. Og hvis vi på en eller annen måte er atskilt i den, kan vi ikke flyte sammen til èn eneste dråpe; det betyr at levningene av knusingen vår er der og da kan ikke skaperen avdekkes. Slik fungerer det.

(120438)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er egenskapen giverglede skjult for oss?

Svar: Denne egenskapen blir avdekket i forhold til mitt egoistiske ønske! Hvis egenskapen giverglede ville blitt avdekket av seg selv, hadde jeg uten tvil begynt å få lyst på den. Men hvorfor ønsker jeg den ikke? Fordi der er en motsetning mellom ønsket om å gi og mitt ønske om å ta imot for å tilfredsstille meg selv.

Hvis jeg kunne sett verden utelukkende gjennom en prisme av giverglede, ville den ha sett nydelig ut for meg og ville ha vært full av godhet, det kunne ikke ha blitt bedre! Det er paradis, egenskapen Bina! Men hvis jeg ser den gjennom de egoistiske lystene som styrer meg, kan jeg ikke si meg enig i en slik vurdering.

Så når vil jeg endelig bli enig? Hvis jeg, med kraft jeg får fra gruppen, verdsetter viktigheten av giverglede over egoistisk mottakelse, oppnår jeg fri vilje. Men det oppnår jeg kun gjennom tro over fornuft, som vil si å sette gruppens synspunkt over mitt eget.

(24640)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/10/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er der forskjell på menn og kvinner i kabbala?

Svar: I vår verden er det stor forskjell mellom kvinner og menn, i tankemåte, i hvordan man ser på livet, i virkelighetsoppfatning og i hvordan man tar avgjørelser. Vi er veldig ulike. Ulikheten er ikke bare av kjønnsmessig karakter. Vi snakker om to verdener; den mannlige og den kvinnelige halvparten av naturen. Både i uorganisk, organisk og dyrisk natur er der en oppdeling av maskuline og feminine deler og ulikheten hos mennesket er enda større.

Men når vi begynner å søke skaperen, på fysisk nivå, gjelder ulikhetene angående våre fysiske egenskaper i en gruppe og i forbindelsen innenfor gruppen, mens det i den spirituelle virkeligheten ikke er tilfelle. Kvinner som søker skaperen har akkurat de samme mulighetene, spesielt i vår tid.

Jeg tror at den kabbalistiske metoden er det eneste område for menneskelig aktivitet hvor kvinnen er likestilt med mannen. Det er et interessant paradoks. De er absolutt likestilte.

Det finnes ingen andre former for fysisk involvering hvor kvinner er likestilt med menn; i noen ting er menn bedre, i andre ting er kvinner bedre. Gi meg navnet til en berømt maler, musiker, dirigent eller mesterkokk. Nevn minst èn kvinne. Det finnes ingen!

I vår verden er der et klart skille mellom visse maskuline og feminine evner fordi vi er adskilt. Og i den spirituelle verden, hvor vi alle sammen går mot forbindelse og vårt spirituelle komponent er det som blir skapt som resultat av denne foreningen, da er der ingen forskjell, der er snarere en helhet. I den spirituelle virkeligheten finnes det derfor ikke en maskulin eller feminin sjel, eller mannlig og kvinnelig gruppe. Alt er blandet til èn helhetlig enhet.

Vi kommer gradvis til det punktet. Det er ingen enkel vei, for mye arbeid gjenstår. Men til sist, ved oppdagelsen av skaperen i vår felles enhet, vil vi se at der ikke er noen forskjell mellom mannlige og kvinnelige krefter; all vår innsats blir felles.

Vi befinner oss ennå på begynnerstadiet av vår sjels utvikling. Og det er èn for alle. Ingen av oss har sin egen sjel. Dette er det enestående organet, det enestående Kli, hvor skaperen blir avdekket, “Malchut i uendelighetens virkelighet, ett enestående ønske.

(120198)

Fra kongressen i Bulgaria, Dawn of the New World, dag 2, 2/11/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinner, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis jeg godtar gruppen som et verktøy for mitt avansement, bør jeg korrelere hele kursen min til gruppen. Jeg begynner å se skaperens avdekkelse i gruppen: at han presenterer for meg det jeg ser i mine venner.

Jeg har ingen mulighet for å evaluere dem objektivt. Derfor håndhever jeg fra nå av prinsippet om at “alle avviser ifølge sine egne feil.”

Det betyr ikke at jeg lukker øynene for alt som skjer. Nå eksisterer simpelthen forholdet vårt på to nivå. På den ene siden godtar jeg vennene over fornuft, som den beste, riktigste og mest perfekte gruppe. Jeg ser på dem som store og meg selv som trofast mot deres omgivelse. På den andre siden oppfatter jeg dem logisk og ser at vi alle er nødt til å forandre oss til det bedre for å kunne hjelpe gruppen. Begge mine tilnærmingsmåter er bygget på på reelt grunnlag: enten ser jeg meg selv som ukorrigert, eller jeg ser alle dem som ukorrigerte.

Jeg skjønner at synspunktet mitt avhenger av min indre tilstand og derfor arbeider jeg på begge nivå: til tider bøyer jeg hodet for vennenes storhet og til tider avanserer jeg side om side med dem med ønske om samhold og felles stigning.

Samtidig vet jeg at jeg aldri ser det riktige bildet, siden alt er relativt inntil den endelige korreksjonen og jeg mangler håndfasre kriterier.

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 24/10/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam skrev i “The Essence of Religion and Its Purpose” at Skaperen er absolutt godhet. Og skaperen er virkelig primær; det finnes ingen han kan få noe av; han er ren giverkraft. Hvis han gir noe, er det godhet. Å være primær, eller grunnleggende, vil si at det ikke er noe ondt i ham. Det viser seg både fra reell oppnåelse og fra våre intelektuelle konklusjoner.

Men i dette tilfellet, hvorfor ser vi så mye forferdelig i denne verden? Selvfølgelig “finnes ingenting annet enn ham”, som vil si at han er den eneste fungerende kraften. Det vil si at alt kommer fra skaperen. Hvordan kan det da ha seg at vi oppfatter tilstandene våre som dårlige?

Baal HaSulam forklarer faktisk at skaperens styrelse er målrettet. For å lære oss, for å føre oss til den høyeste form for bevissthet og forståelse, må skaperen la oss gjennomgå alle mulige ubehagelige tilstander. På grunn av dem begynner vi å skjelne hva som er godt og ondt, ikke fra synspunktet til vårt egoistiske ønske, som i begynnelsen, men i forhold til ønske om å gi.

Skalaen er så motsettende den vi har innebygget i oss fra fødselen av, at vi ikke en gang skjønner essensen av deres motsatthet. Vi er nødt til å finne det ut og på veien vil den gjentatte ganger bli presentert for oss i ny form og kreve at vi anvender en annerledes tilnærming. Hvert nivå er jo motsatt sine tilsvarende nivå, både lavere og høyere.

Derfor kan en person aldri være sikker på noe av det han erfarer. Han har kun en “forankring”; denne verden. Her er vi adskilt fra det spirituelle og i hver tilstand vender vi tilbake til denne adskillelsen, fordi vi med hvert skritt blir nødt til å falle tilbake til det lavere nivået, iallefall for et lite øyeblikk. Det føles som om alt det spirituelle forsvinner fullstendig og da stiger vi til et nytt nivå.

Tilstanden til “denne verden” er spesiell, fordi vi her på en måte kan eksistere uten noen som helst intensjon, adskilt fra det spirituelle. Det er kanskje en innbillt verden, men tross alt lever vi i den. Senere vil vi se og skjønne at det ikke er eksistens, ikke er tilstedeværelse, men en form for “svingning”. Og allikevel kan vi kun gå oppover på korreksjonsstigen mens vi befinner oss i denne verden, erfarer ulike fenomen her, styrker gruppen og forsøker å utføre de nødvendige handlingene innenfor den.

Her er vi opptatt med disseminasjon; det er her vi ønsker å se korreksjon. Siden vi ennå ikke er i den spirituelle virkeligheten, blir denne innbillte, materialistiske virkeligheten “grunnlaget” for oss, solid og urokkelig. Det vil si at spesifisiteten til gruppen vår også kommer fra denne verden.

Derfor lar skaperens målrettede styrelse oss gjennomgå  fryktelige tilstander, karakteristiske for modningsprosessen til den edle, søte frukten. Det sies at lysets fordel kjennes fra mørket. Hvis prosessen er forsinket, viser det også størrelsen og unikheten til et spesielt individ. Jo mer sammensatt en sjel er, dess flere modningsetapper vil den kreve.

Dette er allikevel ikke direkte relatert til dens tempo. Vi påskynder tiden når vi i hvert øyeblikk ønsker forandring. Hvis jeg har “holdt på med dette” i mer enn tyve år uten å komme videre, bør jeg ikke berolige meg selv med at jeg sikkert har en høytstående sjel som trenger mye tid på “oppløpet.” Jeg må ikke bedømme utviklingen min etter resultatene, men etter tempoet på de interne forandringene. Det er det som er avgjørende for om jeg går gjennom lys eller mørke, på veien til Torah eller på lidelsens vei.

Og her er alt avhengig av forberedelsen fra min side: hvis jeg forbereder meg på forandring, påskynder jeg tiden og forvandler den uønskede veien til den ønskede. Faktisk finnes ingen “uønsket” vei. En person kan ikke, gråtende innrømme at skaperen fører ham til skapelsens mål. Vi er ikke en flokk med slaver som sleper oss fremover mot absolutt godhet, tvunget av pisken. Det er simpelthen umulig. På hver etappe, hvert eneste øyeblikk, har jeg valget mellom veien til Torah og lidelsens vei. Forskjellen mellom dem avgjøres av forberedelsen min; om jeg ønsker å utsette avanseringsnivået mitt og se hvor langt det befinner seg fra skapelsesmålet.

Og målet er at jeg står fast med skaperen, som vil si en fullstendig likhet i form med ham. Hvordan er dette mulig? Han er ønsket om å gi, mens jeg er ønsket om å motta. Vi er polare motsetninger.

Faktum er at skaperen sender meg lyset som endrer, slik at ønsket mitt får en “kledning” av giverglede. Det kalles også skjerm og tilbakevendende lys. Slik blir jeg lik ham.

Men kan jeg være sikker på at jeg avanserer i riktig retning? For å være sikker på det, har jeg en gruppe som jeg må arbeide i. Hvis jeg virkelig anstrenger meg, venter jeg på at skaperen skal utføre de nødvendige handlingene med meg, å ordne “øvelser” for meg. Jeg er klar for dem, jeg ønsker dem og godtar dem villig, med glede og takknemlighet og velsigner både det som er godt og ondt.

Men hvordan kan jeg sjekke meg selv i dette? Kriteriet er som følger: Når jeg føler at hjertet er tungt blir jeg glad, glad for å ha et sted der jeg kan arbeide, for at skaperen ikke har glemt meg og fordi han viser meg høyden på neste nivå. Nå mangler jeg bare lyset for å kunne heve det opp i altruistisk intensjon.

Slik viser det tunge hjertet meg at jeg nå kan stige til giveregenskap. Det er forskjellen mellom veien til Torah og lidelsens vei.

Fra fjerde del av den daglgige kabbalaleksjonen, 7/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi beveger oss forover, møter vi all mulig egoistisk frykt, uvisshet og tvil. Selvfølgelig ønsker vi ikke å ta så dramatiske skritt. Det kan synes som det er bedre å myke ting opp og ikke snakke åpent ut mot sterke krefter i verden.

Det ligner på hvordan Farao går mot Moses. Hvem er Moses? Han er ingen og ingenting, for han er hele tiden redd, han frykter Farao. Men skaperen presser ham forover og tvinger ham til å konfrontere Farao ansikt til ansikt, som er å stå imot manifesteringen av all egoisme i verden.

Moshe (fra ordet “Limshoch” – å trekke ut på hebraisk) er kraften som trekker oss ut av egoismen.

Moshe er ikke fri. Han står foran Farao, skjelvende av redsel, men det er skaperen som plasserer ham under disse betingelsene og derfor, hvis han aksepterer dem, da seirer han.

Vi befinner oss i dag i en tilstand vi aldri selv kunne ha planlagt, i total uvisshet, med fare for konflikt. Og jeg er utrolig glad for det. Denne gleden er mangedobbelt, med flere lag.

Gleden kommer først og fremst av det fakta at vi er verdige slike motstandere. Baal HaSulam skrev at vi ønsket å rive ned muren mellom menneskeheten og kabbala, for kun det kan redde menneskeheten. I dag er det manifestert. Vi gjør oss fortjent enorm oppmerksomhet, som vi aldri selv kunne skapt. Det spiller ingen rolle om det er positivt eller negativt. Oppmerksomhet er oppmerksomhet.

Vi gjør fremskritt i disseminasjon. Det tvinger oss til å stige, til å evaluere alt på en annen måte. Vi må kjempe. Det er ikke enkelt og det innebærer stor risiko. Men belønningen er enorm og det er ingen vei tilbake.

Skaperen setter disse betingelsene og gjør alt for at vi ikke skal unnslippe. Dette bildet står klart for meg og vennene begynner å innse at det ikke finnes noe alternativ; skaperen plasserer oss foran Farao og tvinger oss til å jobbe.

Dette gjør meg veldig glad, først fordi vi har opparbeidet en så sterk og dramatisk holdning fra skaperen side og for det andre, fordi hele verdensgruppen forstår denne tilstanden, denne kritiske kampen og vi gir siste vår innsats; vi sier oss enige å motstå stormangrepet og besvare det riktig; og vi gjør det rolig, uten frykt, uten å nøle, uten tvil.

Den siste perioden gjør meg trygg på at vi virkelig står overfor Egypts eksil. Dette er seriøse kamper mot vår egoisme, som nå avdekkes for oss på denne måten spesielt i siste etappe av kampen vår mot visse sirkler.

Det sies at Israels folk ble jaget da de forlot Egypt. Det sies videre at det ikke var egypterne som jaget dem, men Erev Rav (et blandet mangfold). Hvem var de? Det var ingen som kunne gå etter israelittene, for Faraos hær var beseiret og alle tjenerne osv angivelig døde av de ti plagene.

Hvem var igjen i Egypt? De som klamret seg fast der; de som var redde skaperen, de som arbeidet for Farao. Nå kjemper vi mot dem. Har vi nådd dette stadiet, er vi virkelig nær utgangen fra Egypt. Jeg gratulerer oss alle med det.

Fra kongressen i Bulgaria, 01/11/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

For at du skal kunne føle at “sekshundretusen trofaste elskere står klar til å sørge for deg,” må du teoretisk sett være klar til å sørge for dem på samme måte.

Den ene eksisterer ikke uten den andre. I gjensidig garanti bruker vi skaperens kraft, lysets kraft. Denne kraften manifesteres ifølge forbindelsen vi har i gjensidig giverglede.

Når jeg ikke vil gi til deg og du ikke vil gi til meg, har vi en kløft mellom oss. En forbindelse blir dannet når vi begge er klar for dette og er istand til å gi til hverandre, fordi det finnes en tredje deltaker, nemlig lyset, skaperen.

Det er han som etablerer forbindelsen mellom oss på tross av våre motsatte egenskaper og sørger for å gi hver av oss det vi mangler. Lyset sørger for oss og derfor kan vi forbinde oss og gjensidig supplere hverandre – med lys!

Men hvis jeg venter på at “sekshundretusen trofaste elskere” skal komme til meg, vil jeg aldri få se dem. Det står skrevet at alle blir spurt på samme tid fordi den gjensidige garantien kommer fra forbindelsen med alle, også med skaperen. Han er garantisten for hele forbindelsen vår.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvem er den nedre som løfter opp MAN?

Svar: Den nedre er de knuste sjelene. Det at de er knuste betyr at de avdekker at de ikke er istand til å forbinde seg med hverandre og oppnå det samholdet som eksisterte før knusingen.

Hvordan kan de vite hva som eksisterte før knusingen? De vekket dette ønsket hos seg selv, behovet for samhold, ved å anvende ulike metoder.

Vi har alle Reshimot (informative gener) fra knusingen i oss; de blir kalt de “syv Reshimot“, eller de “syv lys”.

Når vi ønsker å knytte oss sammen og når vi arbeider i en gruppe med å utføre forskjellige samlende handlinger, vekker vi disse Reshimot i oss og føler da denne mangelen på samhold. Så hvordan sammenkobler vi oss?

Lyset kommer ovenfra når vi studerer. Det påvirker oss. Vi utfører også ulike handlinger og sammen med handlingene våre vekker lyset Reshimot fra knusingen i oss. Det får oss til å forstå, i det minste litt kognitivt – og litt følelsesmessig, at vi må knytte oss sammen.

Når det minste ønske om kontakt vekkes hos oss, er det et resultat av lysets påvirkning, for det kommer aldri av seg selv. Og da begynner vi å lete etter hvordan vi kan gjøre det.

Vi tror vi kan forene oss direkte med å utføre forskjellige handlinger; vi arrangerer kongresser, samholdsdager, vennesamlinger og til sist når vi et knusningspunkt, skuffelse og krise.

Men det er ingen krise; det er avdekkelse av knusingen, bare nedenfra oppover. Avdekkelsen av mangelen på samhold er en god tilstand siden du var knust før også; du avdekket det bare ikke.

Nå, når du har oppdaget ønsket og behovet du har for samhold, oppnår du muligheten til å begynne å forme MAN fra det, siden bare fornemmelsen av ønsket ikke er tilstrekkelig.

Du er nødt til å arbeide med dette ønsket sammen med gruppen, prøve å koble deg sammen med vennene og videreutvikle ønsket som ble vekket hos deg. Det er jo bare vår manglende kontaktevne som avdekkes.

Men det er ikke nok. Ønsket ditt må rettes direkte mot den øvre, mot giverglede, forbindelsen mellom oss, for å avdekke skaperen, egenskapen av giverglede vi har til felles.

Ettersom vi fortsetter å arbeide mer og mer med dette begynner vi plutselig, som respons på lysets påvirkning å avdekke kontaktforsøk i handlingene våre – og vi er ikke istand til å gjøre det; vi er nødt til å gå og be den øvre om hjelp.

Men dessuten, når vi ønsker å spørre den øvre og det virker som om vi vender oss mot ham, oppdager vi at vi ikke bare trenger den øvre for å knytte oss sammen, vi begynner også å føle at vi gjør det spesifikt for ham.

Vi forener oss ikke for vår egen del, men for å koble oss til ham og glede ham ved å gjøre det.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/10, “The Study of the Ten Sefirot“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan kan gruppene i hele verden konstant være knyttet til senteret, slik at de hele tiden får styrke derfra?

Svar: Jeg vet ikke hva mer vi kan gjøre. Hvis dere føler at der ikke er kontakt, må dere forsøke å finne ut hvordan dere fornyer den. Min lærer Rabash pleide å si: “Butikken min er alltid åpen,” på samme måte som skaperens butikk er, som det sies “butikken er åpen og butikkeieren selger på krita og notisblokken er åpen og hånden skriver og de som ønsker å låne kan komme og låne.”

Den usynlige hånden skriver ned alt og så vil verten be deg om å betale det du skylder, men du kan fortsatt gå inn. Det vil si at eieren ikke går ut og skriker og roper etter kundene. Han åpner simpelthen døren til butikken og det er det hele. Alle som ønsker å gå inn kan gjøre det.

Dette er et eksempel på hvordan vi må gå ut til folk. Vi må være rede for kjempesalg overalt, slik at alle vil finne det behagelig å komme inn i butikken vår. Men det betyr ikke at vi må overfalle alle forbipasserende, banke på dørene hos folk, tvinge dem, eller påtvinge oss dem med håp om at de skal kjøpe produktet vårt.

Det er opp til dere selv om dere er istand til å opprettholde kontakten med senteret. Ikke forvent at vi skal gjøre det. Vi har det altfor travelt og har så mye å gjøre innenfor disseminasjon, med å bearbeide og utgi materialer til integrerende undervisning, med innflyttingen i det nye hjemmet og med å forberede den internasjonale kongressen i februar 2014.

Vi klarer ikke å følge med alt som skjer med individer i Moskva, St. Petersburg, New York eller San Fransisco i tillegg til alt vi gjør. Vi har ikke krefter til å gjøre det og det ville heller ikke være riktig av oss å gjøre det. Hvis dere hadde vært ordinære mennesker uten punktet i hjertet, ville vi vært nødt til å ha mer omsorg for dere. Men fordi dere lengter etter spiritualitet og har punktet i hjertet, avhenger alt av hvordan det utvikler seg.

Dere må gjøre en egen innsats, bruke egne krefter og kontakten med oss avhenger av dere. Dere må anstrenge dere for ikke å miste kontakten og hele tiden forsikre dere om at den opprettholdes. Mister dere denne forbindelsen, blir forbindelsen tapt for dere.

Fra samtalen under måltidet, 25/10/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →