Inlägg i kategori 'Kjærlighet'

Fantasier og virkelighet, del 5

thumbs_Laitman_201_03Spørsmål: Hva er så meningen med livet, da det viser seg at vi ser verden gjennom egoistiske briller som viser oss en imaginær verden?

Svar: Meningen med livet er å ta en beslutning om at livet er ynkelig og at vi må stige over og opp til den øvre virkelighet. Forskjellen mellom disse to typer virkelighet definerer kraften bak vår spirituelle oppnåelse.

Spørsmål: Hva er så galt med vår nåværende virkelighet?

Svar: Først og fremst er den gal fordi den er illusorisk. Vitenskapen vet allerede at det vi ser foran oss er et holografisk bilde, det finnes ikke bare ett enkelt univers, men mange.

Vitenskapens egoistiske og materialistiske utvikling, fører den til grensen av en materialistisk forståelse av verden, og bringer den inn i en blindgate. Vitenskapen befinner seg i en krise da den ikke kommer seg videre og gjør ytterligere funn. Kun en ting er klart, vi har nådd en grense.

Inntil vi oppdager den øvre kraften, vil hele verden være en illusjon. Vi eksisterer inne i maskinen og vi må endre vår oppfatning. Ved å kun være på det stille, vegetative og animerte nivåer av oppfattelsen, vil vi forbli i det samme programmet som nå. Ingenting kan tross alt endres der.

Men på det menneskelige plan, i våre mellommenneskelige forhold, tilegner vi oss et nytt program som gir i stedet for å motta. På innsiden begynner vi å føle den øvre virkeligheten, fylt med kraften kalt skaperen.

Det viser seg at vi tar av oss våre egoistiske briller, som vi så verden gjennom fra synspunktet personlig fordel, gjennom viljen til å motta. Nå ser vi verden gjennom prismet av ønsket om å oppfylle andre, å gi, å elske, det er derfor vi ser en uforfalsket virkelighet.

“Hva er bra for meg” er en illusorisk virkelighet, og “hva er bra for andre” er den sanne. Den illusoriske, egoistiske virkelighet er dramatisk forskjellig fra den sanne virkeligheten. Det er derfor vi ofte argumenterer og ikke er enige med hverandre, selv med de som står oss nærmest. Fordi hver og en av oss har sin egen sannhet.

I den sanne virkeligheten vil alle ha en mening, en hensikt, da alle vil bry seg om andre, og ikke om seg selv. Derfor blir det heller ingen argumenter mellom oss, men kun forbindelser og fullføring av hverandre.

Alle vil reise seg over hans eller hennes personlige egoisme og vil prøve å tilfredsstille andres behov, å oppfylle deres ønsker. Det er årsaken til at kjærlighet og samhold alltid vil råde mellom oss. Kan det finnes konflikter hvis jeg hele tiden tenker på hvordan å oppfylle ønskene til andre medmennesker?

Vil vi snart komme til denne tilstanden, vi har ikke noe annet valg. Evolusjonen og den nåværende globale krisen vil bringe/tvinge oss til den nye virkeligheten. Ved å stige over egoismen, stiger vi over tid, rom og bevegelse, over smålig egoistiske begjær, mot ønsket til den øvre kraft, som er ønsket om å gi og kjærlighet.

Den eneste sanne virkelighet er giver kraften, kjærlighetens kraft. Vi må ta av oss våre egoistiske briller for å kunne se den sanne virkeligheten.

Fra  TV Programmet:  “A New Life,” No. 787, 11/01/2016

For å ikke skade gruppen

thumbs_laitman_528_03Spørsmål: Hvordan er det mulig å oppnå en så stor følelse av viktighet for gruppen som en reell frykt for å ikke skade den, vil våkne? Hvordan kan jeg utvikle denne følelsen slik at den ikke vil forlate meg? Eller er dette også “over grunn”?

Svar: Bekymringen for å ikke skade gruppen kommer gradvis under påvirkningen av det omkringliggende lyset (Ohr Makif) og ikke i noen annen form.
Frykten for gruppen, at den vil være stand til å holde seg selv og jobbe for skaperen og bevegelsen til skaperen, følelsen av ansvar at det kommer ann på meg – alt dette vekkes under påvirkningen av det øvre lyset.

Jeg kan ikke bygge dette i meg selv på en kunstig måte. Jeg kan prøve å gjøre visse handlinger mot det, men ikke mer.

Vår innsats vil bringe oss gradvis mot dette, men man må stadig søke i seg selv om denne tilstanden allerede vekkes i ham.
[129322]
Fra den Daglige Kabbalah Leksjon 2/17/14

Kjærlighet uten betingelser

thumbs_Laitman_633_1Ekte kjærlighet har ingenting å gjøre med sex eller kjønn, men for å komme dithen trenger vi seriøse forberedelser.

Vi trenger tross alt å lære oss og åpne våre hjerter, føle hjertet til en annen person å heve oss over våre egne interesser for å gå inn i ønsket til vår venn, hva nå det ønsket måtte være.

Her spiller det ingen rolle hvem den andre personen er, mann eller kvinne. Jeg må heve meg over min egoisme som lengter etter å nyte hele verden, og i stede for dette foretrekker jeg å gi hele verden glede.

Hvis dette er hva ekte kjærlighet er, oppstår det et spørsmål: eksisterer kjærlighet i våre verden? Nei, det gjør det ikke! Kjærlighet eksisterer kun i den øvre verden, som vi stiger over våre egoistiske beregninger og begynner å oppfylle en annen og nyte hverandres glede.

Er jeg i stand til å nye det faktum at jeg oppfyller 8 milliarder mennesker? Det står skrevet: “elsk en annen som deg selv. ” Det vil si at jeg trenger å elske andre mer enn meg selv, på samme måte jeg nå elsker meg selv mer enn andre. Dette er grunnen til at vi krever en kraft som er høyere enn vår natur, som kan hjelpe oss til å oppnå ekte kjærlighet.

Naturen skapte meg og innprentet i meg et egoistisk ønske om å elske meg selv. Nå krever jeg min egen korrigering fra denne naturen, skaperen. Jeg ønsker å korrigere meg selv på en slik måte, slik som å elske en annen uten noen personlige interesser, uavhengig om jeg føler meg bra eller dårlig, og være hevet over.

Da jeg i dag er en komplett egoist vil jeg at andre skal behandle meg med denne type kjærlighet og å elske meg slik som jeg er, med alle mine feil og egoisme. Derfor burde jeg elske andre med en slik kjærlighet, uten noen betingelser.

Svar: Men jeg vil ikke!

Min kommentar: Dette er grunnen til at du trenger korrigering. Du vil oppdage i din venn de mest ubehagelige egenskaper og handlinger med hensyn til deg og din kjære, og du vil likevel elske han. Ekte kjærlighet krever fullstendig korreksjon og dekker alle forbrytelser.
Fra KabTV’s “A New Life” 7/30/15

Å se oss selv fra skaperens nivå

Dr. Michael LaitmanKabbalah er den høyeste formen for spirituell psykologi. Den tilfører en dimensjon til alle bevegelser vi foretar, til hver intensjon, hvert ønske og hver handling… Det er noe vanlig psykologi mangler. Materialistisk psykologi omtaler mange forskjellige fenomen, men de “henger” i luften.

Det er umulig å veie, berøre, ta nøyaktige notater (husk at mennesker er datamaskiner), måle størrelsen på våre ønsker, intensjoner og samspill. For å kunne gjøre det må vi oppnå et høyere utviklingsnivå og stige fra vår nåværende posisjon til skaperens.

I graden av vår likhet med skaperen, begynner vi å betrakte oss selv fra hans nivå. Da kan vi begynne å sjekke oss selv med et “måleinstrument” som vi “plasserer inni” hvert ønske, intensjon, egenskap, retning, osv. Vi oppnår muligheten ikke bare til å måle dem, men til å ta nøyaktige notater, overføre, veksle og sammenligne informasjonen vi fikk og koble oss sammen med hverandre… Vi oppnår med andre ord et kommunikasjonssystem.

Dette er imidlertid kun mulig dersom vi tilegner oss det øvre nivået; det finnes ingen andre måter å oppnå det. På samme vis er mennesker på et høyere utviklingsnivå enn elektronikk og andre automatiske mekanikker som de skaper.

Når det gjelder filosofi, må vi huske at det vedrører spekulasjoner om høyere sfærer fra mennesker som ennå befinner seg på et lavere, materialistisk stadie. Alle filosofiske trender er uten solid grunn. En som stiger til et mer avansert nivå, derimot – og snakker om noe som er lavere enn seg selv, oppnår en posisjon som er lik forholdet mellom røttene og grenene. Grenene kan ikke ha noen betraktninger om røttene, siden de ikke aner hva det er.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 11/3/13

 

Kan vi kjøpe kjærlighet?

kjøpeSpørsmål: Hvorfor står det at kjærlighet er kjøpt av handlinger? Hva med intensjon? Eller er det bare i forhold til legemlig kjærlighet og ikke spirituell kjærlighet?

Svar: Både spirituell og legemlig kjærlighet er begge kjøpt av handlinger: vår verden er en verden av handlinger. Hvis vi utfører handlinger, selv om vi ikke har den rette intensjon og følelse, trekker disse handlingene lyset som reformerer, som endrer vår følelse og forståelse.

Det finnes ingen andre midler! Hvis vårt materie, ønsker og intensjon er fokusert kun på oss selv, kan vi ikke gjøre noe som er motsatt. Det motsatte utføres av de samme midler som blir kalt «denne verden» hvor vi kan utføre handlinger. Selv om disse handlingen stammer fra vårt ønske om å motta og intensjonen om å motta for oss selv på nivå av denne verden. Er det som givergleden, som betyr at jeg gir til den andre.

Jeg ønsker å motta for meg selv og også gi til de andre fordi jeg vil motta for meg selv, men hvis jeg arrangerer og organiserer det å gi i henhold til råd fra kabbalister. Vil det virke å gi! Det sies at vismennene i Talmud utførte en viss forberedelse som tillater oss å bruke midlene til lyset som reformerer istedenfor å torturere oss selv fysisk, istedenfor å jobbe direkte mot vårt ønske og våre intensjoner.

Dette lyset opererer på oss hvis vi utfører handlinger i henhold til råd fra kabbalister: lengsel etter kjærlighet for venner, gi gaver til venner, prøve å koble mellom oss og sammen studere fra kabbalistiske kilder.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

 

Å stige mens man føler tanken

Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

 

En uunngåelig bane

Baal HaSulam, “Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen: Den umiddelbare fasen etter “elsk din neste som deg selv” er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av “elsk din neste som deg selv” inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som “skaperens barn.” Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: “Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.”

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: “Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.”

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Integral kraft og dens uttrykk

Spørsmål: Det er fire kjente grunnleggende interaksjoner i fysikk: sterke, svake, elektromagnetisk og gravitasjonsfelt. Er det mulig å si at disse fire interaksjonene er det individuelle uttrykket for integrert kraft (samhandling)?

Svar: Ja, på nivå med det livløse materie er disse uttrykk for den integrerte kraften, som oppsummerer dem på det livløse nivået. Det er Keter (Malchut) med hensyn til resten av Sefirot.

Spørsmål: Du snakker om de fire nivåene: materie, energi, informasjon og interaksjon (i åndelig form, noe som betyr i form av å gi, gjensidig kjærlighet). På hvilket nivå handler den integrerte kraften?

Svar: Den integrerte kraft, skaperen, er kledd i ditt eneste (oppsummert) integrerte ønske. Du bygget dette fra ditt individuelle egoistiske ønske, ved å annullere dine individuelle egoistiske ønsker gjennom aspirasjon mot gjensidig garanti, for å oppnå åpenbaringen av skaperen i det.

 

Bokstavene som fikk liv

Spørsmål: Hvordan kan vi til enhver tid, på tross av alle problemer, si at “Det finnes ingen annen enn ham og at “Han er god som gjør godt”, hvis vi på samme tid føler det stikk motsatte? Må jeg kombinere følelsene med ord?

Svar: Vi begynner arbeidet utfra en tilstand av total usikkerhet. Vi bare hører og leser at “Det finnes ingen annen enn ham.” Slik begynner den første artikkelen i Shamati: “Det står skrevet: Det finnes ingen annen enn ham.” Dette er hva kabbalistene sier! For meg er det kun meningsløse ord. Så hvordan kan jeg utvikle dem?

Jeg kobler meg sammen med gruppen og bøyer meg for den, hever vennene over meg selv for at prinsippet om at “Det finnes ingen annen enn ham” skal bli mer lydhørt og for at jeg skal kjenne hvor viktig det er. Jeg prøver å holde meg under innflytelsen av dette slagordet som foreløpig kun eksisterer som skrevne ord for meg.

Men hvis jeg arbeider med vennene begynner jeg å motta lyset som endrer, gjennom dem. Lyset er i ordene deres og i den grad jeg anstrenger meg i gruppen og bøyer meg for den ved å stå til tjeneste for vennene, endrer lyset slagordet. Lyset kler seg i ordene og gir dem liv. Jeg begynner å fornemme livet i bokstavene som danner ordene “Det finnes ingen annen enn ham.”

Jeg begynner å fornemme bokstavene som levende beholdere fulle av lys og da begynner beholderne, ønskene mine, å bevege seg sammen med bokstavene i forhold til lyset som flommer gjennom dem. Det er ikke bare et lys, men snarere et “formatert” lys som har tatt form av disse bokstavene. Det viser seg at jeg sitter inne med flere inntrykk av setningen “Det finnes ingen annen enn ham” og begynner å se, forstå og føle hvordan det gir seg til kjenne i ulike tilstander og på forskjellige måter. Jeg lærer å arbeide med det.

Setningen som kun var et livløst slagord for meg, begynner gradvis å få liv. I henhold til det begynner jeg å realisere den i ulike tilstander, både gode og dårlige. Jeg holder spesielt fast ved den i dårlige tilstander, siden jeg ennå er egoistisk. Dersom skaperens unikhet, “Det finnes ingen annen enn ham” og “God som gjør godt” viser seg for meg på ubehagelige måter, betyr det at jeg tilegner meg giverbeholdere og hever meg over smerten. Jeg avanserer mot tilstanden “Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.” Jeg kan ikke utstå denne tilstanden og vil heve meg over den. Jeg tror ikke det er skaperen som er årsaken til alle disse problemene jeg har, jeg tilskriver dem snarere egoet mitt. Slik oppnår jeg Binaegenskap, “å gi for å gi.”

Da begynner jeg å oppleve gode tilstander i de ekstremt dårlige tilstandene, noe som er mye mer vanskelig, siden jeg er nødt til å heve meg over dem. Dette er allerede tro over fornuft på andre nivå, ikke bare over giverønsket, men også over mottakerønsket. Jeg arbeider allerede med AHAP.

Det er som om jeg arbeider motsatt det gode som gjør godt, som vil si at jeg tar likt imot både det gode og dårlige, som om det var det samme. Da kommer jeg til kjærligheten, om den står det skrevet: “Elsk din neste som deg selv” og deretter “Elsk Herren, din Gud”, dette nivåets høyeste tilstand, Keter.

Alt dette arbeidet utføres i “tro over fornuft.” Månen står for Malchut, som renser seg selv i sin mørkeste tilstand og slik begynner å stråle med tilbakevendende lys. Den har ingenting i seg selv og har heller ingen behov for seg selv. Den sier til solen at den ønsker å bli som den. Jo mer månen blir lik solen, dess mer avgjør jorden alle månens former, i den grad Malchut er tilpasset Keter.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/13, Writings of Rabash

 

 

Gruppens brennende hjerte

Rabash, “En bør alltid selge bjelkene til huset sitt:” Det jeg virkelig ønsker meg er andres kjærlighet. Derfor ønsket jeg å etablere dette samfunnet, for å se at alle og enhver er opptatt av å elske hverandre, slik at gjennom det ville den lille styrken jeg hadde for kjærlighet for andre kunne øke og jeg ville få kraft til å elske andre med mer styrke enn jeg selv kunne. Men nå ser jeg at jeg ikke har oppnådd noe, for jeg ser at ikke en eneste èn gjør det bra. Det ville derfor vært bedre om jeg ikke hadde vært sammen med dem og ikke hadde lært av deres handlinger.  

Svaret på det er at hvis et samfunn ble etablert med visse mennesker, da de samlet seg, må det ha vært noen som ønket å etablere det spesielt med denne “bunten”. Da sorterte han ut disse menneskene for å se at de passet sammen. Hver av dem hadde, med andre ord, en gnist av kjærlighet for andre, men gnisten klarte ikke å tenne kjærlighetens lys til å skinne hos alle, så de ble enige om at ved å samles, ville gnistene bli til en stor flamme.

En gruppe er ikke bare en samling av mennesker som samles for å studere sammen, som på et kurs. Samlingen kalles en kabbalistisk gruppe i det øyeblikket disse menneskene føler ekte behov for indre kontakt, for å oppdage skaperen innenfor den og for å glede ham ved det.

Når alle disse betingelsene er oppfyllt, selv i sin mest innledende form, kan vi se at stedet og tiden, betingelsene for gruppens fødsel, er formet. Alle som bestemmer seg for at det viktigste behovet de har i livet er omsorgen for en slik indre kontakt med andre mennesker for å finne avdekkelsen av skaperen innenfor denne forbindelsen, kalles et “medlem” av gruppen.

Vi er pliktige til konstant å sjekke om vi oppfyller disse betingelsene. Er vi det ikke, hvis en person ikke samsvarer med betingelsene og forlater gruppens dominans, returnerer han øyeblikkelig til animalt nivå. Men de som fortsetter forbindelsen med andre for å annullere seg og for å skape kontakt for å oppdage den øvre kraften innenfor den, giverkraften og total kjærlighet, er en del av gruppen når de lykkes med det.

Til sist vil vennenes kollektive innsats føre til avdekkelse av systemet som kalles “sjelen”. De bygger det spirituelle systemet av ti Sefirot mellom seg, det direkte lyset, det tilbakevendende lyset, de tre linjene, osv. Alle detaljene i de øvre virkelighetene som vi studerer i The Study of the Ten Sefirot (Studiet av de ti Sefirot) vil bli fremkalt i forbindelsen mellom oss som komponentene i sjelens system.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/13, Writings of Rabash