Den sjette faktoren

Spørsmål: Har alle mennesker potensielt en tilleggsans, sansen for helhetlig forbindelse med alle – eller ikke?

Svar: Ingen har denne sansen. Den fødes når vi begynner å forbinde oss. Det skjer i en gruppe, under ledelse av en instruktør som lærer oss hvordan vi forbinder oss – og plutselig begynner vi å fornemme at vi er deler av ett system. Det er på samme måte som organene i en kropp (hjertet, lungene, nyrene og leveren) hver for seg opererer på ulik måte, men de opererer alle sammen til gode for den ene helhetlige forbindelsen for at hele kroppen skal kunne eksistere.

I den kollektive gruppen som oppnår nærkontakt, er det da en følelse av èn helhet: en ny tanke, en ny fornemmelse. Hjertet og hjernen viser seg, som relaterer til oss, knyttet sammen med hverandre i denne forbindelsen.

Denne interne fornemmelsen gir oss sjansen til å oppfatte den helhetlige essensen. Vi er egoister; vi er ikke istand til å fornemme det som en helhet. Men når vi innstiller oss slik, blir vi til en slags svingende omkrets, en sensor, som kan oppfatte den helhetlige essensen og dens svingninger. Svingningene vi oppfatter i denne sansen er en ny type kunnskap, en ny følelse av den øvre virkeligheten, av det neste, fjerde nivået, som kalles “Adam” (menneske).

Det er da vi begynner å fornemme at virkeligheten ikke bare består av det uorganiske, det organiske og det animale. Det finnes også en virkelighet av kunnskap, der nåtiden, fortiden og framtiden er forbundet over tid. Vi begynner å fornemme den som uendelig, evig, hel og i harmoni med alle sine deler.

Når du når dette nivået, begynner du å føle at kroppen er mindre betydningsfull; siden denne kunnskapen, disse følelsene og tankene ikke lengre er forbundet til den dyriske kroppen. Når tankene og ønskene dine kun omhandler den fysiske kroppen din, står de virkelig i forbindelse med den. Men om de kommer til forbindelsen med andre, befinner de seg utenfor kroppen – mellom deg og alle andre. Og da er det som om du begynner å “komme ut av deg selv”, inn i dette rommet, inn i den “øvre naturen”. Dette er opprinnelig det som var planlagt for oss.

Det finnes mange vitenskapelige artikler som omtaler dette emnet. Mine ideer er basert på vitenskapen. Veldig seriøse vitenskapsmenn skriver om dette. Disse konseptene står oss ikke så nært i dagliglivet. Men når man begynner å studere  i en helhetlig gruppe, begynner man raskt å fornemme det. Det er materialistisk psykologi og det finnes ingen form for mystisisme her. Det handler bare om å føle seg forbundet med andre – og i dag presser naturen oss sterkt i denne retningen.

Fra Vilnius Kongressen, 22/3/12, Innledende leksjon

Kommentarer / Spørsmål