Spørsmål:
Ifølge nettdugnad (crowd sourcing – wisdom of the crowd) teknologi, er enhver diskusjon fiendtlig til det allmenne sinnet, fordi mennesker blir forsiktige når de snakker. Det fører til minimalisering av tankeforskjellene. Hvordan stemmer dette med den integrerende tilnærmingen? Bør en integrerende gruppe opprettholde forskjellene? I hvilken sfære bør vi samle oss og bli som èn?

Svar: Vi trenger ikke å være bekymret over forskjellen. Forskjell foregår når alle ivaretar sine egne former for egoisme og på samme måte som folk har ulike ansikt, har de også ulike interne kvalifikasjoner. Denne kjennsgjerning manifesterer seg selvsagt på fullstendig egoistisk vis.

Hvis vi aksepterer noen som medlemmer i et team og lar dem bidra til gruppen ifølge sin individualitet, begynner de å tenke annerledes. De individuelle kvalifikasjonene deres viser seg, med andre ord, i en mer utgående linje og de begynner å tenke: «Hvordan og hva kan jeg bidra med til gruppen?»

I det tilfellet «svulmer» egoismen vår opp; den lærer å tenke annerledes, ikke på hva vi kan få – men snarere på hva vi kan gi. Når jeg får, har jeg et veldig begrenset behov – mitt eget personlige behov. Når vi tenker på hva vi kan gi (la oss si at vi lever i et virtuelt rom og har et nært, altruistisk forhold), da anstrenger vi oss for å forstå hva andre mennesker på vårt team ønsker.

Basert på dette, blir jeg lik Gud, selv om det er enormt vanskelig. Det betyr at hver og en av oss må ha omsorg for ni venner. Vi har ingen innvendinger mot å spille denne rollen, men hva kan vi gi de andre? Hva ville den første, den andre, den tredje… vennen ønske seg? På dette punktet begynner vi å slippe fantasien fri. Det er her ressursfullheten vår blir ubegrenset. Vi utvikler den istedenfor å legge bånd på den.

Hva er det man trenger når man befinner seg innenfor sin egen lille egoisme? Uansett hvor mye man fantaserer, ender man opp med å være snever og primitiv; alle jager etter de samme drømmene.

Men vi klarer å realisere hele verden fordi vennene våre (som vi prøver å gi til) aspirerer etter et totalt annerledes eksistensnivå. Så vi gjør vårt beste for å bli sterke og sørge for at de andre får hva de ønsker seg.

Fra KabTV`s «Wisdom of the Crowd»14/5/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar |