Når mennesket oppnår avdekking av den sanne naturen og avdekker et indre syn, begynner han å se nok en virkelighet inni seg i tillegg til den han følte tidligere. Han oppfatter denne nye virkeligheten som mer intens enn den nåværende, og føler at den bestemmer hva som skjer i vår virkelighet.

Derfor kaller han denne nye virkeligheten som han har avdekket for ”den øvre virkeligheten”. Dette er en verden av krefter som blir avslørt for han. Disse kreftene, som handler innenfor ønsket hans, leder han mot alle slags erfaringer og inntrykk, bestemmer ulike former og bilder inni han. Han vet ikke hva han skal kalle disse nye kreftene, hvordan han skal beskrive dem og hvordan han skal snakke om dem.

Siden han opplever en ny følelse som ikke har noen tilknytning til noe fra hele hans fortid, vil det selvsagt være uklart hva han skal kalle det. Deretter avdekker han samholdet mellom disse nye følelsene og bildene som de viser på den laveste skjermen som bestemmer verden for oss.

Han oppdager at hver eneste kraft som han avdekker, hver eneste følelse i den øvre virkeligheten har sitt eget resultat når det gjelder bildet vi ser her i den lavere virkeligheten. Det er som om hvert eneste objekt eller handling i sin virkelighet har sin egen kraft som står bak det, som støtter han, manipulerer han og styrer han.

Han står igjen med bare én måte å forklare den øvre virkeligheten på – ved å ta navn fra denne lavere virkeligheten for å klare det. Dette språket kalles ”grenenes språk”. Nå klarer et menneske som føler den øvre virkeligheten å snakke om hva han føler! Han har navn for hver eneste kraft, hver eneste spirituelle handling, hver eneste spirituelle essens i henhold til resultatene i disse kreftene, som de bestemmer og skaper for oss i denne virkeligheten.

Fra første del av Morgenleksjonen 22/07/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet |