En oversvømmelse som får meg til å trè ut fra meg selv

Mye arbeid kreves for å oppnå egenskapen til Bina, som er det samme som å oppnå frihet. Man trenger sterk støtte fra omgivelsen, for hele tiden å kunne føle storheten og viktigheten av målet.

Skaperen kan forherde Faraos hjerte på venstrelinjen og gi en spørsmål som: «Hvem er Herren og hvorfor må jeg høre på ham?» og «Hva består arbeidet ditt av?» –  ifølge hvor mye man vektlegger denne støtten. Alle disse spørmålene, tvilen og vanskelighetene tar gradvis kontroll over en, til de blir «oversvømmelsens vann» som er iferd med å drukne en.

Da må en søke tilflukt. Av frykt og med omgivelsens støtte, kommer man endelig til konklusjonen at bare arken kan redde en. Arken betyr ubetinget tildeling, som er det eneste stedet man kan gjemme seg for oversvømmelsen.

«Man er istand til å fornemme fullstendig helhet, fordi man er tilfreds med sin skjebne.» Men man gjemmer seg ikke i arken for å være tilfreds, for å få fred og for å nøye seg med mindre. Ens hensyn er over egoet, over ens mottakerønske. Man tar ikke hensyn til hva som kommer til å skje med ens ego, med ens ønsker, med ens liv. Alle hensynene er over det: kun for å få kontakt, for å forène seg, som angår det som befinner seg utenfor ens egen hud, utenom ens egoistiske interesser.

Men alt dette skjer når man avanserer iherdig og endelig kommer til konklusjonen at man trenger en ark, at man er nødt til å heve seg over egoistiske hensyn. Oversvømmelsens vann, spørsmålet «Hvem?» og «Hva?», oppstår alle for å hjelpe en til å løsrive seg fra hensynet til ens eget ego og avgjøre kontakten med det indre punktet av gruppen.

For å kunne gjøre det, trenger man skaperens hjelp. Man vender seg til ham i bønn, for å avansere og få sterkere kontakt med gruppen. «Mange penninger blir til et stort beløp» i alt dette arbeidet av «syv hungersår». Men det skjer bare om man samler dem og kobler alle hindringene og all sin innsats sammen til ett mål, ved hele tiden å oppfylle riktig alle betingelsene man har fått. Da kan man si at man avanserer.

Akkurat som historien om Noa, som ikke umiddelbart oppnår befrielse – og ikke på èn gang. Det er en lang historie om hvordan han bygger arken, om hvordan han kommer til konklusjonen om å bygge en ark, der han samler alle sine egenskaper, alle nivåene av sitt ønske. Og bare når alle ønskene og arken er gjort rede for, kan en gjemme seg i den.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12, Writings of Rabash

Kommentarer / Spørsmål