Evne til å være takknemlig

Spørsmål: Jeg ser på den spirituelle veien som et halvfullt glass. Det halvfulle er kjærlighet – og det halvtomme er hat. Burde vi ikke alle se på det halvfulle glasset og inspireres av innholdet, for å kvitte oss med mye misbehag og rykke framover?

Svar: Først og fremst må vi la oss inspireres av det skaperen gjør med oss. I virkeligheten fikk vi enorm kreditt uten å ha gjort oss fortjent til det. Vi fikk stor framgang og alle muligheter og forutsetninger. Det mest viktige var at skaperen gav oss ønske og ambisjon om å rykke framover.

Skaperen forlater oss ikke, uansett hva som skjer. Dere kan ikke forestille dere hvor grundig han arbeider med oss, selv når vi ikke ønsker det! Det er skaperen som forminsker vårt ønske om spiritualitet – for deretter å forsterke det igjen. Som resultat opplever vi håpløshet. Vi skriker og blir litt sinte på ham. Etterpå elsker vi ham igjen – og er rede for kontakt. Slik leker skaperen med oss. Foreløpig gjør vi ingenting selv. Vi må se hans mesterverk i alt og iallefall være litt takknemlige.

Fra Arava Arvut Kongressen, 24/2/12, Leksjon #4

Kommentarer / Spørsmål