Spørsmål: Rabash skrev artikler om gruppen, der formålet er å få oss til å tenke på kjærlighet for vennene. Jeg skjønner at Rabbi Aba skrev Zohar i skjult stil av historiske grunner. Men hvorfor lar vi, som ønsker å tenke på kjærlighet for vennene når vi leser Zohar, den forbli i samme form? Hvorfor forenkler vi den ikke til samme nivå som Rabashs artikler?

Svar:  Si at jeg oppsøker en ekspert og ber ham om å tilpasse fargene på dataskjermen min. Han ser på skjermbildet og sier: «Ok, jeg skal fikse det. Vær så god, sett deg ned og vent.» Jeg iakttar ham. Han går inn i datamaskinens «indre» og begynner å leke med piksler og koder der som jeg ikke skjønner noe av. Plutselig ser jeg visse formler på skjermen, linjer med koder og tall… «Hva er det du gjør? Jeg ba deg om å gjøre det gule litt gulere og det hvite litt hvitere. Så hvorfor holder du på med tall? Det var ikke det jeg ba deg om å gjøre!»

Men siden han vet nøyaktig hva det er han må endre, går han inn på styrkenivået og definerer hver styrke og hver vektor – hvordan de må være i forhold til hverandre – og slik endrer han bildet.

Det virker som om du spør hvorfor èn kabbalist skriver om farger, mens en annen skriver om tall? Hver og èn uttrykker den samme virkeligheten på forskjellig vis. Tallspråket, Reshimot (erindringer) som Baal HaSulam refererer til som kabbalas språk, dekker faktisk alt. Det finnes kun krefter i den spirituelle virkeligheten: mottakerkraften, påvirkningskraften og Reshimot. Det finnes ingenting annet.

Du er allerede påvirket i dine ønsker på èn eller annen måte – og andre er påvirket på en annen måte. Hovedsaken er at du registrerer påvirkningene dine og at enhver nedskriver dem ifølge sin karakter. Det finnes «lyriske diktere» og det finnes «fysikere», på samme måte som i vår virkelighet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar |