Baal HaSulam, «Body and Soul» (kropp og sjel): De øvrige konseptene som kombinerer logikken av sine egne og andres metoder, er forbudte for oss. Den som anvender dem, overtrer, «Du skal ikke vende deg til avguder».

Forestiller jeg meg noe som ikke kan oppfattes av følelsesorganene mine, anses det som «avgudsdyrkelse». Av dette skjønner vi hvilken vrangforestilling hele menneskeheten befinner seg i.

Analysen min er nødt til å være maksimalt nøyaktig. Den må baseres på reelle data, på hva jeg har i hendene – og ikke på fantasier eller hypoteser. Kun en slik oppfattelse og tilnærmingsmåte vil gjøre meg istand til å forandre meg og se den nye virkeligheten, men jeg gjentar; i reell oppfattelse, «i hendene mine». Alt annet er innbilning.

Bare når jeg slutter å fantasere og godtar at ingenting finnes utenfor de fem følelsesorganene, at man bare kan ledes av det man kan se, vil jeg bli tvunget til å utvide rekkevidden av oppfattelsen min – og derfor er forbudet mot innbilning nødvendig for interne forandringer. Takket være det, vil jeg avdekke den øvre virkeligheten i mine forbedrede følelsesorganer.

Spørsmål: Det er imidlertid ingen som skjønner det!

Svar: Riktig. Men det finnes noe som heter å vedkjenne seg ondskapen. Bare når man når randen, grensen, når det blir helt uutholdelig, er man åpen for forandring.

Menneskeheten må nå bunnen på alle religioner og trosretninger. Det er her moderne religiøs fanatisme i alle sine manifestasjoner kommer fra. Det finnes rom for det. Folk må få uttrykke seg grundig i alle disse innfartsvinklene til livet. Bare da vil de bli istand til å bevege seg fra den ene ytterligheten til den andre og avdekke sannheten – den enkle fysiske sannheten – basert helt og holdent på studiet og oppfattelsen til følelsesorganene.

Det er dette læren om kabbala handler om. Det finnes ingen mystikk, ingen troll. På samme måten som eselet stiller seg foran mattrauet, enten der er mat i det eller ei. Det finnes ingen andre muligheter.

Til syvende og sist vil folk oppdage at alle deres trosretninger ikke gir dem mat; de gir dem ingenting. Du går under, uten krefter hverken til å leve eller dø. Du kan ikke lengre sørge for din egen eksistens i oppfattelsen din – og da blir du nødt til å endre den.

Først forestiller vi oss virkeligheten i oppfattelsesmønstre og vi klarer oss her uten å endre på dem. Så begynner vi å gå under og oppfattelsen krymper, trekker seg sammen, presser, og begrenser oss. Det kan sammenliknes med fødselsveer. Virkeligheten går inn i et mørke, i knapphet, vanskeligheter og farer og da – når jeg ikke har noe valg – tvinges jeg til å forlate dette oppfattelsesmønsteret, for der fornemmer jeg døden. Jeg klarer ikke lengre å fortstette med det jeg pleier å gjøre, i det. Det er ikke lengre snakk om behov for å tro på noe bedre «på den andre siden». Jeg overlever ikke nå! Håpet om et liv etter døden, er ikke lengre en trøst.

I dag påvirker vanskelighetene lommeboka, men i morgen rammer de sjelen, livskraftens kilde. Sammen med læren om kabbala, over hele verden, vil folk begynne å forstå at de må endre oppfattelsen.

Det aller viktigste i den er mottakerønsket – og folk vil måtte endre det til et giverønske, uten lengre å tro på noe de ikke kan se med sine egne øyne, noe de ikke har erfart. Fantasiene vil ikke lengre være til hjelp. Folk vil utvikle seg i så stor grad at de vil føle at den eneste utveien er å endre oppfattelsen.

Det er ondskapens virkeliggjørelse, den onde tilbøyeligheten, som skaperen skapte sammen med Torah, korreksjonens metodologi med lysets endrende kraft, som lar oss komme til den gode begynnelsen. Slik er de tre tilstandene, veiens tre faser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/8/12, «Body and Soul»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse, Spørsmål og svar |