På det innledende nivået var alle sjelene samlet (Σ), vi ble omformet til knusingens virkelighet og falt så ned i vår virkelighet. Deretter, etter utviklingen av egoismen og den gjensidige inkluderingen av alle delene, kom vi til et vendepunkt (1995) der vi må begynne å korrigere vårt ego for å gå tilbake til det innledende nivået.

Selv om det første nivået ble skapt av lyset, må vi imidlertid selv skape det endelige nivået. Forskjellen er stor: Vi blir lik lyset, skaperen. Dette er skapelsens mål.

Vi er født uten selvbevissthet, som en sæddråpe i livmoren som ennå ikke er blitt til noe. Deretter går vi gjennom en forberedelsesperiode, tilegner oss den gode (+) og onde (-) kraften, og kan, takket være disse kreftene, utvikle oss spirituelt.

Alle utfører sin egen kamp og sammen gjennomfører vi kriger i samfunnet, menneskeheten, til sannheten åpenbares ved å rykke framover langs midtlinjen. På samme tid blir pluss og minus til en helhet inni oss. Minuset er kraften av vår egoisme, mens plusset er lysets kraft inni oss. På den måten forfremmes vi.

Vi må gjennomføre dette vanskelige arbeidet bevisst og fornuftig. Hovedsakelig er det dette vi må gjøre. Vi må, tross alt, komme tilbake til utgangspunktet, det innledende nivået – og åpenbare det dypt inni oss. Når vi gjør det, blir vi klokere, mer følsomme og mer utviklet.

Med vårt nåværende nivå som utgangspunkt, begynner vi å synke dypt inn i oss selv: Assiya, Yetzira, Beria, Atzilut og Adam Kadmons virkeligheter – og til sist oppnår vi den uendelige virkeligheten (∞). Vår hovedprestasjon er avdekkingen av vår egen egoisme.

Vi oppnår alt i vår egoisme. Når vi styrer den mot giverkraften, synker vi dypere og åpenbarer de øvre virkelighetene i den, til alt, hele Malchut i uendelighetens virkelighet som vi hadde på det innledende nivået, omformer seg for å ha en intensjon om å gi. På den måten går vi gjennom det andre nivået, som inkluderer hele veien vår, og når det tredje nivået.

Som Baal HaSulam skriver: Kabbala gjør oss i stand til å avsløre ondskapen, egoismen, i oss. Når vi korrigerer den, synker vi dypere – og der avdekker vi alle virkelighetene, hele den spirituelle virkeligheten. Skaperen skapte tross alt ingenting, bortsett fra ønsket om å ta imot. Dette ønsket tok en egoistisk form gjennom knusingen – og må nå korrigeres til å å bli en givende kraft.

I dag føles det som om vi eksisterer i en fattigslig, mørk og begrenset virkelighet. I motsetning til lyset, er dette alt vi ser. Vi er som en sæddråpe som ikke har noen som helst anelse om hva den kommer til å bli.

Når vi framkaller lyset for å utvikle oss og endre vårt ønske om å ta imot til et ønske om å gi, oppnår vi det – og skaperen, i henhold til loven om likhet i form, til vårt ønske og lyset ligner hverandre.

Fra tredje leksjon under Bremen-kongressen, 6/8/11

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser |