Misunnelse er ikke en skavank
Spørsmål: Kabbalister tilskriver misunnelse som en av egenskapene som bistår oss i å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den spirituelle virkeligheten. Men hvorfor skal jeg misunne andre? Vi er jo alle sammen spesielle og alle følger sin egen bane. Hvorfor skal en annens unikum gjøre meg sjalu og gi meg styrke på veien?
Svar: Jeg vekker målbevisst misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt, i meg. Dette handler ikke bare om et vanlig menneske som misunner andres suksess og jakter etter respekt. I denne virkeligheten misunner vi all slags tull og ønsker oss mange fjollete ting. Jeg tar, tvert imot, kun det som er livsnødvendig og ignorerer alt annet. Når jeg har dekket de grunnleggende behovene, danner jeg meg for spirituelt arbeid og innenfor dette rammeverket tar jeg i bruk hjelpemidler som misunnelse.
Ellers har jeg ingenting å avansere med. Misunnelse, begjær og respekt er de tre innfartsvinklene – og hva har jeg å arbeide med, hvis jeg ikke har dem i meg? Det er disse tre egenskapene som kan ta meg ut fra denne virkeligheten; det er som å trè ut fra BYAs virkelighet og inn i virkeligheten til Atzilut.
Så om jeg ønsker å arbeide spirituelt, ser jeg på andres arbeid og annullerer meg overfor dem. Da ser jeg på dem som vår generasjons mest fantastiske: de har avansert mye mer enn meg, de har oppnådd korreksjonens avslutning og jeg misunner dem. Har jeg ikke misunnelse, eier jeg ikke krefter og klarer ikke å bevege meg. Egoet mitt gir meg krefter til å avansere. Riktig framgang med riktig intensjon, som er det samme som form iført materie, blir gitt meg av lyset – mens selve materiet som jeg hever meg over, er mitt eget ego.
Spørsmål: Men hvordan kan jeg skjerme den riktige intensjonen fra misunnelsen?
Svar: Intensjonen dannes i henhold til misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt. Du vender misunnelsen til misunnelse for skaperen, ønsket om respekt – til respekt for skaperen og begjæret for en drivkraft – til å hengi deg til ham. Hva ellers har du å korrigere? Hva er det du bygger? Et luftslott i skyene?
Spørsmål: Men allikevel, misunnelsen brenner meg opp…
Svar: Nei, du tillater deg bare å vekke misunnelse, begjær og ønske om respekt, etter begrensningen, når det ikke lengre er for deg selv, men for å forstå og bestemme “arbeidsplassen”. Alt må være under kontroll. Er det ikke det, må du ikke en gang begynne.
Kort og godt; prøv det. Ikke vær redd for å begynne å misunne. Begynn å bearbeide det. Du er heldig hvis du misunner vennene; det er bra. Vi har ikke andre krefter å avansere med. Om jeg var alene, uten noen omgivelse, ville jeg vært som et dyr. Men når samfunnet hele tiden sporer meg og stimulerer meg ved å vise meg at vennene har det som jeg mangler, hjelper det meg til å avansere. Alt jeg trenger er en spesiell omgivelse som sørger for å gi meg gode eksempler, som jeg misunner.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/9/12, “Peace in The World”