Skaperens mektigste avløser

Spørsmål: Alle mennesker ønsker å være unike og forstå den unike roten til sjelen sin. Det er derfor han blir skremt av forklaringen om at han kun er et tannhjul i den felles mekanismen. Han er redd for å miste sin individualitet til samfunnet.

Svar: Hvorfor skal du miste deg selv til samfunnet? Tvert imot, du vil bli et rettferdig menneske som blir sett på som ”jordens helgen”: å gi til alt og alle, og å være med på å dra hele verden videre. Hvem stopper deg? Det finnes ingen restriksjon når det gjelder å gi. Vær så snill, gi!

Det du klager på er at du blir hindret eller ikke får lov til å bruke alle de andre. Det er helt klart at ingen ønsker å la deg utnytte dem. På den andre siden, om du blir dyktig, ikke på det å ta imot, men på å gi, så vil ingen stå i veien for deg.

Man kan være unik i den positive meningen av ordet, ved å gi. Hvorfor insisterer du på å være ulik i den negative formen, i egoisme? Alle ønsker å være spesielle, så vær så snill å la dem være det. Forstå deg selv innenfor den spirituelle virkeligheten.

Et menneske kan bli skremt av tanken på de svært sammenknyttede tannhjulene. Han tror at han vil bli en robot eller en skrue, men dette er kun fakta, et bilde som eksisterer i naturen. I naturen er det ingenting som er godt eller ondt, det handler kun om fakta.

Du kan være enig eller uenig, men det vil ikke endre virkeligheten. Du vil kun framkalle slag for deg selv om du ikke bøyer deg for det. Du kan påstå at du er uenig med tyngdekraften, og benekte at den eksisterer. Du må gjerne tro det, men vi får nå se hvordan det går når du faller ned fra taket.

Det samme gjelder her. Vi forstår ikke hvor strengt vi er knyttet til hverandre, og prøver å gjøre det vi har lyst til. Alle drar teppet mot seg selv. Senere ser vi hvordan alle lider, om igjen og om igjen, gjennom tusenvis av år.

Nå trer vi inn i en tilstand der egoet vårt har vokst til det høyeste nivået av alle våre jordiske ønsker, og vi binder oss alle til hverandre over hele jordkloden. Likevel ønsker vi fremdeles ikke å innrømme det, og fortsetter stadig å skuffe og bruke hverandre. Vi forstår ikke at vi ved å handle slik, påfører samme smerte til oss selv som til andre.

Vi ser det ikke, men om det ble tydelig for meg og jeg fikk et umiddelbart, tilbakevirkende slag i det øyeblikket jeg skadet noen, ville jeg handle som et dyr som ikke har fri vilje. Jeg ville fortsette å svinge mellom slag og nytelse, jobbe som en maskin, dersom loven om gjensidig samhold påvirket meg åpenlyst.

Derfor er denne loven skjult for å gi meg en mulighet for å knytte meg til den ved å bruke min egen frie vilje. Loven eksisterer selv om den er skjult, og jeg kan selv veie opp for det skjulte som om det var avdekket. Jeg ønsker tross alt å jobbe på denne måten: Jeg ønsker å gi for å bli mektig og sterk, og for å herske over mottagelsen. Det kan være at loven står skrevet i hver eneste bok, men jeg ønsker at det blir avdekket i praksis. Det er her min frie vilje ligger.

Jeg ble gitt et hvitt punkt som betyr at skaperen er skjult. Jeg kan lede han ut av det skjulte, og fylle dette hvite punktet med hans tilstedeværelse. Det vil bli min egen tilstedeværelse, siden jeg vil bli akkurat som han. Jeg vil komme til stedet der han gjemmer seg, og erstatte han. Det vil bli som om han og jeg er partnere, og jeg forplikter meg til å utføre hans arbeid for han mens han er skjult.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kommentarer / Spørsmål