Vi befinner oss i en ganske forvirrende verden. Mennesker spør seg selv om hvor de bor, hvor de eksistere. Generelt sett stilte vi ikke disse spørsmålene i tusenvis av år. Vi trodde at den verden vi lever i, er denne verden. Dette begrepet kalles “oppfatningen av verden, i følge Newton.”

Ettersom vi avanserte i vårt studie av naturen, oppdaget vi andre vesener, som er forskjellig fra mennesket. De oppfatter verden på andre måter. Slanger oppfatter verden i form av varme flekker, hunder oppfatter verden som en sky av lukter, bier oppfatter verden delt inn i sektorer, og så videre. Med andre ord, hvert vesen oppfatter verden på forskjellig måte, og ledes i henhold til sine opplevelser. Dette hindrer oss ikke i å leve i en dimensjon, der alle oppfatter verden på helt forskjellige måter.

Så kom et nytt paradigme. Einstein beviste at alt er relativt: tid, rom og bevegelse. Det er ingenting som er absolutt. Med andre ord, vår oppfattelse av virkeligheten er kun våre vaner. Vi kunne oppfatte den på en helt annen måte.

Om vi skulle bevege oss i en veldig høy hastighet, hvis vi skulle gå i bane rundt de store himmel massene, ville tid og rom bli deformert. Vi ville føle, se og oppfatte oss selv på helt forskjellige måter. Dette er oppfatningen av virkelighet i følge Einstein, som også er relativitetsteorien: alt er relativt til mennesket. Den neste vitenskapsmannen, Hugh Everett beviste at verden vi oppfatter i relasjon til oss, som praktisk talt avhenger av oss, ikke eksistere: vi bygger den på våre opplevelser.

Og så dukket kabbala opp, som ble holdt skjult i neste 6000 år. Det ble alltid skrevet i dens bøker at verken vi eller verden eksistere på den måten vi oppfatter den. Alt er relativt til våre sanser. Om vi skulle endre våre sanser, vil verden også endre seg.

Med andre ord, i henhold til Einsteins teori finnes det en observatør, en gjenstand for observasjon. Ifølge Hugh Everett sin teori finnes det et objekt og en observatør, som begge er i stadig endring, og vi er i stand til å oppfatte en slags gjennomsnitt mellom dem. Men vi kan også oppfatte på forespørsel, i henhold til våre indre kvaliteter. Dette er hva kabbala snakker om.

Hvorfor trenger vi all denne kunnskapen? Vi trenger den slik at vi endelig kan forstå hvor vi bor, den verden vi eksisterer i. Filmer som “what the bleep do we know” og “the matrix” dukker opp, som formidler forutsetninger og ideer om at den dimensjonen vi oppfatter gjennom våre fysiske sanser, ikke er den dimensjonen vi lever i.

Vi har syn, smak, lukt og berøring. Vi oppfatter det som faller innenfor rammen av disse fem sansene. Vårt bilde av verden er basert på dette.

Men hvis vi skulle begynne å frigjøre disse sansene, ville bilde av verden begynne å minke og forsvinne. Med andre ord, vi oppfatter ikke hva som faktisk eksisterer utenfor oss. Men våre reaksjoner, våre indre påvirkninger, de såkalte “forstyrrelser” til ting vi ikke forstår.

Men hva slags verden vil vi oppfatte hvis vi frigjør oss selv fra våre fem sanser? Det er der kabbala kommer inn og forteller oss hvordan vi kan heve oss over disse fem sansene for så å begynne og oppfatte verden som annerledes, som et tillegg. Vi kan begynne å oppfatte naturen, verden, slik den eksisterer utenfor våre kropper, utenfor våre fem sanser. I tillegg til den verden vi nå eksisterer i, i våre kropper akkurat som enhver levende organisme.

Vi har et rudiment av denne oppfatningen, det såkalte “punktet i hjertet.” Det er hverken et hjerte eller et punkt i det. Dette er rett og slett navnet på en rudimentær og sovende sans vi har. Vi kan utvikle og bruke den til å oppfatte den verden vi kan forestille oss på utsiden av våre kropper.

Kabbala snakker om verden som eksisterer i virkeligheten utenfor oss, utenfor våre fem sanser, utenfor informasjonsstrømmen som kommer inn i oss.  Det er grunnen til at det kalles “kabbala” (mottakelse) en veiledning til å anskaffe en reell oppfatning av den faktiske virkelighet.

[33985]

Fra leksjon i Berlin 1/27/2011

Kategori: Kongresser, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Karl Marx kjente alle de kabbalistiske konklusjonene godt. Han uttrykte dem veldig åpent, men på samme tid uklart for små mennesker som Lenin og hans følgesvenner. Baal HaSulam skriver om dette.

Karl Marxs originale arbeider viser helt tydelig at han forventet at så snart menneskene begynte å jobbe med sin egoisme, ville de forstå at det var umulig. Teknisk sett var det dette menneskene i Russland umiddelbart følte da de begynte å bygge opp sosialismen etter revolusjonen. De fulgte likevel en retning som Karl Marx helt klart aldri hadde trodd skulle skje: maktens vei.

Når du setter vilkåret til ”elsk din neste”, kan du ikke tvinge gjennom dette vilkåret, denne loven, ved hjelp av makt. Dette var en russisk oppfinnelse. Det er ikke mulig!

Bolsjevikene endret alt mot den retningen, og til slutt skapte de terror og drepte førti millioner mennesker. Dette førte likevel ikke til fremskritt. Du kan ikke på en kunstig måte endre menneskets natur i henhold til dine egne ønsker, spesielt ikke gjennom makt. Det er umulig. Når vi snakker om naturen, er det virkelig mulig å gjøre noe imot den?

Denne ideologien ”elsk din neste” ble tvunget gjennom ved makt i hele perioden, helt til de siste årene av sovjetregimet da menneskene var fullstendig skuffet når det gjaldt alt. Det hørtes flott ut fra utsiden, men vi forstår at det ikke var annet enn terror på innsiden.

Karl Marx regnet med at menneskene ville avdekke behovet for å komme sammen, forstå at det ikke finnes mulighet for utnyttelse, at kapitalismen er korrupt, at sosialisering av midlene og resultatene er nødvendig. Vi vil komme dit uansett. Hele den globale krisen leder mot dette, og vi kan ikke unngå det.

Karl Marx skrev alle disse vilkårene som økonomiske lover: Hver og én må som kompensasjon for deres innsats og arbeid kun få tildelt akkurat det de trenger for å leve i denne verden. Dette betyr det som hvert menneske trenger for å kunne leve et normalt liv: en leilighet, en jobb, en familie, ferie, pensjon, helsesikkerhet, skolegang for barn, alt som man trenger på dette verdensnivået, i vårt vanlige samfunn. Alle mennesker må ha dette.

Alt utenom dette er felles eiendom. Det må kun bli brukt til fordel for samfunnet, og kun i den grad det er nødvendig for dette samfunnet. Først da vil vi oppnå balanse med naturen.

Fra leksjon 3 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi tror at hver og en av oss har sine egne utfordringer og problemer. ”Jeg ønsker å oppnå spiritualitet, og jeg bryr meg ikke om resten av verden. Noen ganger tenker jeg på dem, men hvilken betydning har vel det? Hvor er verden, og hvor er jeg?”

Dette er helt klart et vanlig, egoistisk svar. Hva kan vi gjøre med det? Vi har bare ett valg: Tenk virkelig hardt på hvordan vi er knyttet sammen med hverandre. Kabbala hevder at alle mennesker er tilknyttet hverandre. Vi føler det allerede, og i dag er vi mer eller mindre oppmerksomme på det.

Dessverre ser vi ikke mye resultater av dette ennå. Det er helt klart at styresmaktene og individene er like. Uansett hvor kloke de er, har de fremdeles ikke klart å endre seg og fortsetter å leve inni sine personlige, egoistiske skall. Problemet er faktisk globalt og kan kun løses ved at vi knytter oss sammen.

Læren om kabbala sier at vi alle er enkle individer som er knyttet sammen gjennom ulike typer samhørighet. Det er et enormt, tungt, veldig intrikat og veldig sammensatt system som består av syv milliarder deler som hører sammen.

I dette systemet kan jeg føle mitt ”jeg”, og da føler jeg vår virkelighet. Jeg kan også føle det som er utenfor meg: de andre delene, båndene mellom de andre og meg. I dette tilfellet vil jeg oppleve den øvre virkeligheten som er utenfor meg.

Den blir sett på som en øvre virkelighet fordi jeg blir styrt av det som blir gitt til meg fra alle andre. Alt som skjer i meg skjer fordi båndene fra alle de syv milliarder delene kommer til meg.

Hvordan kan vi løse det nåværende problemet som naturen tvinger på oss? Det ser ut til at vi må finne en fordelaktig tilknytning mellom oss, siden det er det helhetlige systemet som sender oss alle disse forstyrrende signalene.

Dette krever at vi går ut av oss selv og begynner å føle det omsluttende rommet. Utenfor meg finnes den uendelige virkeligheten. Derfor må vi ta et skritt ut og oppleve området som lever mellom oss. Ingen kan føle det inni seg selv.

Fra leksjon 2 under Berlinkongressen 28/01/2011

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Krise, Oppfattelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en venns rolle i et helhetlig system?

Svar: Vennens rolle er enorm og uvurderlig. Mennesket løfter seg i den grad det hjelper andre å oppnå samhold. Mennesket jobber aldri direkte for seg selv, men alltid gjennom andre.

I vår virkelighet følger jeg alltid mine egne mål: Jeg plasserer meg selv og alle de andre i gjeldende rekkefølge, og kalkulerer hva som er best for meg. Selv ti mennesker senere må alltid fordelene komme meg selv til gode.

I den spirituelle virkeligheten fungerer det ikke slik. Der kalkulerer jeg hvor mye jeg kan bidra til andre slik at det blir værende i dem, ikke i meg. Mitt egoistiske ”jeg” dør til slutt, og det jeg har investert i andre (akkurat på samme måte som i en bank, bare at det vil være til andre menneskers kontoer i stedet for mine egne) består. Når jeg til slutt løfter meg over mitt ”jeg”, vil alt jeg har investert i andre bli mitt. Det er som om jeg lever inni dem, som en mor som lever gjennom sine barn som hun tar vare på.

Den spirituelle virkeligheten er grunnlagt på denne moderlige egenskapen: det å gi, kjærlighet, å endre fokuset fra en selv til andre. Som et resultat av dette begynner vi å oppleve at vi lever i andre, og denne tilstanden blir oppfattet som uendelig, fullstendig. Den er ikke dedikert til min egen eksistenstilstand eller min kropp. Kroppen kan til og med dø, men ”jeg” lever allerede i andres ønsker, andre egenskaper.

Fra leksjon 4 under Berlinkongressen, 29/01/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Lyset som endrer er lyset som blir brukt for å korrigere ønskene, Kelim (beholdere), og det fyller hele virkeligheten til skapningen. Det er akkurat det samme lyset, men du bruker det for å endre Kelimene.

Se for deg at jeg har foran meg et nydelig dekket bord som er fylt til randen av fantastiske matretter, men at jeg har ikke noe ønske om å spise. Jeg blir fortalt: ”Du må jo spise noe! Det er riktig at du er syk og ikke har mye appetitt, men prøv i det minste, litt etter litt!” Jeg spiser uten å ha et ønske om det, bare for å gi helsen min et puff. Som et resultat av dette blir jeg bedre, og begynner å spise det samme måltidet som jeg denne gangen nyter fullt ut.

Maten har ikke endret seg, men min holdning har derimot endret seg. Tidligere brukte jeg den for å bli bedre, og dette kalles ”lyset som endrer”, lyset Hassadim (barmhjertighet), ”anger fra frykt”, nivået Bina. Senere endret jeg meg og begynte å benytte disse ønskene for å ta imot for å kunne gi. Da endret dette lyset seg til lyset Hochma (visdom) for meg.

Hvem utførte endringene av lyset? Jeg gjorde det. Hvilket lys er dette? Alt er avhengig av hvordan jeg forholder meg til det: Det er Hassadim for å korrigere ønskene, og det er Hochma for deres tilfredsstillelse. Om jeg ønsker å endre min holdning til andre, må jeg utføre korreksjoner først, og det betyr at jeg bruker det samme lyset som ”Hafetz Hesed” (ingen ønsker om selvtilfredsstillelse). Lyset er giverkraften. Da kan jeg bruke det samme lyset, giverkraften, og nyte det faktum at jeg gir.

Giverkraften, skaperen og lyset fyller vår virkelighet. Vi lever innenfor det, og alt er avhengig av vår holdning. Vårt forhold til lyset bestemmer hvor vi er: enten i denne virkeligheten eller i den øvre virkeligheten, på ulike nivåer og i ulike tilstander.

Fra del to av Morgenleksjonen 25/01/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”Two Points”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Zohar - Inga kommentarer →

Berlin Kongress, Leksjon 7
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Berlin Kongress, Møte mellom venner 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Berlin Kongress – Avslutningsseremoni
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Kongresser, Verden - Inga kommentarer →

”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”The Two Points”, avsnitt 121: Over alle låsene tar vi imot et spesielt nivå i hans skjebne, og de blir åpninger, nivåer, av oppnåelse av skaperen. Alle disse nivåene som vi tar imot gjennom åpningene blir haller av visdom.

Låsene, dørene og hallene er derfor tre former som kommer over vår substans, ønsket om å ta imot som finnes inni oss. Før vi endrer det til mottakelse for å kunne gi til vår skaper, vil den substansen snu lyset om til mørke og gjøre søtt om til salt, i henhold til vår smak, siden alle føringene fra hans skjebne fjerner oss fra han.

Da vil låser bli laget fra hans ønske om å ta imot inni oss, og etter at vi angrer, blir vi belønnet ved å få muligheten til å ta imot for å kunne gi, alle låsene blir dører og da vil dørene bli haller.

Alle våre hindringer vil endres til ønsker som er fylt av lyset, oppnåelse, forståelse og bevissthet når det gjelder giverkraften.

Fra første del av Morgenleksjonen 25/01/2011, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”Two Points”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Zohar - Inga kommentarer →

Om jeg virkelig ønsker at lyset skal komme til meg, må jeg be om at hele min spirituelle beholder (Kli) endres: Fra Keter til Malchut. I spiritualitet finnes det ingen delvise avgjørelser, når jeg er ”nesten villig”, men ikke helt. Jeg må be om denne korreksjonen for alle mine ”ti Sefirot” på alle de fire nivåene av ønsket: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende.

Så snart jeg kjenner min ondskap på alle de fire nivåene, kan jeg tiltrekke meg lyset som endrer. Ønsket mitt for at dette skal skje må være så intenst at jeg føler det i hver eneste fiber av min skapning, ”helt inn til beinet”.

Om jeg vekkes av meg selv akkurat nå og begynner å be om det omsluttende lyset, skriker og ber om korreksjon, er dette bra, men det vil likevel ikke hjelpe. Ønsket som lyset besvarer må befinne seg mellom sjelene, i et forhold til hverandre.

Jeg må med andre ord inspirere meg selv for å synge med de andre, danse og utføre visse handlinger slik at alt dette vil hjelpe meg til å ta del i gruppen: knytte meg til omgivelsene og kreve at de stiller meg inn på giverkraften. La omgivelsene gi meg ønsket om å være i giverkraften og bli én med de andre.

I den grad min iver etter å knytte meg til miljøet er der, vil jeg få en reaksjon, et ønske fra det. Om jeg bruker dette nye ønsket for å be til det omsluttende lyset, da har jeg en mulighet til å la det jobbe på meg.

Derfor må jeg motivere meg selv for å be til gruppen, og i retur få inspirasjon fra det som imponerer meg. Da kan jeg vende meg til det omsluttende lyset. Om jeg skulle be til gruppen er dette tross alt et tegn på det følgende:

1. Jeg forstår at jeg ikke kan oppnå noe for meg selv
2. Jeg ønsker å gi heller enn å ta imot
3. Jeg verdsetter dem mer enn meg selv

Dette er med andre ord en riktig forespørsel, den former meg i den spirituelle retningen på riktig måte. Om jeg er villig til å akseptere alt de gir meg gjennom tro over fornuft og følelser, som om det kommer fra den mest spirituelle kilden, betyr det at jeg er forberedt på å bli endret. Det betyr at jeg har løftet meg over min egoisme, har blitt klar over at jeg er helt null og nå ønsker korreksjon. Den eneste korreksjonen jeg ønsker er å være i stand til å gi.

En slik forespørsel vil definitivt bli besvart av det omsluttende lyset siden det samsvarer nøyaktig med sin natur, ”lyset som endrer”. Jeg ber om å bli brakt tilbake til det!

Fra del tre av Morgenleksjonen 25/01/2011, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Hos kvinner blir alt vurdert i den grad de ønsker å være sammen, støtte og omslutte den mannlige delen. Kvinner må presse mennene. Det ligger i deres karakter. De må bare bruke dette på en helt korrekt måte, uten å være flaue. Kvinner er avhengige av mennene i gruppen, og den er avhengig av dem. Mennenes gruppe vil ikke bevege seg framover uten kvinner.

Den kvinnelige tilbøyeligheten er den viktigste, mens den andre tilbøyeligheten er underordnet. Det er slik hele naturen er skapt. Om det ikke fantes kvinner, ville menn ha tilbrakt hele sitt liv med å spille fotball. Den kvinnelige tilbøyeligheten tvinger dem til å skape en familie, å jobbe, å komme hjem og utføre noe. Alt dette er det kvinnelige ønsket, ikke det mannlige. Mannen har ikke noe av dette. Han er som et barn hele sitt liv.

Det er derfor kvinnene må organisere seg på riktig måte, og legge press og innflytelse på mennene. Mennene må forstå dette. Vi er voksne og vi må bruke vår natur, både den kvinnelige og den mannlige, for å kunne nå målet. Målet blir oppnådd i fellesskap. Det er som fødselen til et nytt barn som tilhører begge parter.

Derfor må dere se alvorlig på dette i fellesskap. Det er ingen tilfeldighet at vi ble skapt nettopp på denne måten. Vi ser på alt som tilfeldige handlinger, men egentlig må vi samle alt inni oss så mye som mulig og kombinere dette på riktig måte. Da vil vi oppnå et ønske som skaperen vil avdekkes innenfor. Ingenting kan gjøres her uten den kvinnelige tilbøyeligheten.

Denne verden består av 60 % kvinner, og de utgjør den mest stabile halvdelen i verden. Gruppen er på samme måte helt ustabil uten den kvinnelige delen. En sterk kvinnegruppe er en garanti for en stabil mannlig del. Den er mer stabil. Ved å handle riktig, vil den bli mykere og ta av for alle problemene, all vinglingen, i vårt fellesskap.

Kvinner må forstå dette og klart utføre sin funksjon. Menn må forstå dette også, og gi kvinner passende muligheter og i tillegg verdsette dem. Uten dette vil de ikke oppnå noen ting. Den mannlige delen vil automatisk ”slå feil” uten den kvinnelige delen. Tilstedeværelsen til kvinnene undertrykker alle gnisningene.

Selv Abraham fikk høre ”Hør på det Sara har å si deg”. Det kvinnelige grunnlaget i utviklingen er i utgangspunktet det viktigste. Hele ønsket som vi må korrigere er det kvinnelige ønsket, som blir uttrykt gjennom kvinnene. Derfor må dere organisere dere på riktig måte. Der det er en sterk kvinnelig del, vil dere garantert lykkes i stor grad.

Fra leksjonen i Moskva 16/01/2011, Writings of Rabash

Kategori: Kongresser, Kvinner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Om avdekkingen av ondskap skjer på grunn av manglende samhold, hvordan kan en kvinne oppnå denne forståelsen om hun ikke skal gjøre noe praktisk arbeid for å knytte seg til andre? Hvordan skal hun kunne føle samhold?

Svar: Dette er akkurat som i en familie. Hvordan kan du forklare hele familielivet i detalj, og hva forholdet mellom mann og kone betyr?

En mann og en kvinne er to bilder som skaper hele menneskeheten, og sammen må de skape et bilde av én helhetlig sjel. Det er derfor gruppen må bestå av både mannlige og kvinnelige deler som må knytte seg til hverandre i sitt arbeid og i felles støtte.

Man skal aldri insistere om en mann eller en kone ikke ønsker å ta del i dette. Det finnes ingen tvang innen spiritualitet, og det skal derfor ikke være noe press. I gruppen må den gjensidige hjelpen fra begges sider gjenspeile enkle familiekrefter.

Uten kvinner er det umulig å utvikle seg siden de er bærere av naturlige ønsker, og de er derfor nærmere naturen. Uten menn er det også umulig å utvikle seg, siden de styrer den øvre energien som blir gitt videre til den kvinnelige delen. Det betyr at vi er avhengige av hverandre i vår spirituelle utvikling akkurat som vi er i vårt fysiske liv.

Vårt samhold i gruppen må være som samholdet i en riktig familieenhet, der vi utfyller hverandre. Vi ser allerede familier over hele verden der kone, barn og mann alle tar del i denne prosessen. Vi organiserer virtuelle skoler.

Jeg ønsker at kvinnene skal være mye mer aktive. Jeg forstår ikke hvorfor den kvinnelige delen i gruppen plutselig roer seg ned, blir mindre aktiv og eksisterer ved siden av mennene, men noe under dem. Jeg forstår ikke dette.

Jeg har mange kvinner som hjelper meg med oversettelser og med å bearbeide materialet. Jeg har mer tiltro til dem enn til menn, siden kvinner er mer engasjert i sitt arbeid og de ikke vil skuffe deg. På grunn av dette må kvinnenes grupper ”høres” mer.

Fra leksjon 3 i Moskva 16/01/2011

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →