Spørsmål: Hvordan kan jeg i praksis forsikre meg om at hele virkeligheten er inni meg?

Svar: Du må ønske at dette bildet blir kjent inni deg på en naturlig måte slik at du kan leve i det. Dette er tross alt den virkelige oppfattelsen.

Ved å gjøre dette vil du først og fremst forstå prinsippet om å elske din neste som deg selv. Det finnes ingenting som skiller dere. Hele virkeligheten er inni deg, og kun egoismen ligger mellom deg og virkeligheten, som et innbilt problem som skiller deg fra dine egne deler.

Ved å overkomme denne hindringen og ved å bygge opp samhold over det, vil du korrigere knusningen. Egoismen består og vil uttrykke seg enda sterkere enn før, mens du prøver å forsterke samholdet mellom alle delene over det og å oppnå samhørighet til dem inni deg. Da dukker et Kli (en beholder) opp som er 620 ganger sterkere og kraftigere enn den var før den ble knust.

Du bruker egoismen som motstand, ved å bruke dens motstandskraft. Du prøver ikke å finne snarveier rundt den, men i stedet å fullføre dens potensial og dette kun gjennom intensjonen om å gi. På denne måten avler Aviut (den egoistiske tykkelsen på beholderen) Kashiut (fastheten til filteret). Dybden og styrken i ønsket avler med andre ord fastheten til intensjonen.

Fra første del av Morgenleksjonen 30/12/10, ”What Does It Mean that the Creation of the World was in Donation”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar påvirker mennesket på en spesiell måte. Det er nok at mennesket leser, hører etter og ønsker å oppnå samhold, selv virtuelt, med gruppen (alt kan kun skje på et lavt nivå, i den grad livet tillater mennesket å åpne seg opp for denne boken), for at Zohar begynner å utvikle det spirituelle oppfattelsesorganet i han. Mennesket begynner da å oppleve endringer, ulike utviklingsnivå.

Boken Zohar har kun behov for å bli lest. Det ville vært nyttig å gi ut utvalgte deler av boken i en miniutgave slik at mennesket kan lese den overalt. Sannheten er at det ikke finnes et mer effektivt verktøy for utvikling enn denne boken.

Salmeboken derimot, hjelper ikke mennesket til å utvikle seg på det spirituelle nivået. Menneskeheten har lest i den gjennom tusener av år, men mennesket bare beroliger seg selv gjennom den.

Dette gjør ikke verdien av Salmeboken mindre på noen som helst måte, siden den er skrevet på nivået Malchut. Kong David representerer Malchut, hele skaperverket. Slik som andre ”hellige” bøker som er skrevet av de som har avdekket skaperen, bærer de dette lyset inni seg.

Baal HaSulam forklarer i ”Introduction to The Study of the Ten Sefirot” at lyset som endrer, som bygger den givende egenskapen inni oss, er nærmere og mer effektivt for oss om det kommer fra boken Zohar. Lyset i Zohar er det kraftigste som finnes.

Selvsagt må det å lese boken Zohar gjøres sammen med studier av artiklene til Baal HaSulam og Rabash, og Studiet av de ti Sefirot. Boken Zohar bør likevel fylle hele menneskets fritid.

Fra del to av Morgenleksjonen 30/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar, artikkel ”Yitro (Jethro)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor får lyset oss til å avvise nytelsen for å oppnå samhørighet med det? Det høres sadistisk ut.

Svar: Lyset har ikke noe valg. Det skapte deg med ønsket om å nyte, og nå ønsker det at du skal foretrekke å være sammen med det framfor å fortsette med å fylle ditt egoistiske ønske med nytelse. Det er som om du elsker en kvinne til tross for at hun er veldig lite tiltrekkende, det vil si uten personlige fordeler.

Hver og en av oss ønsker å bli elsket akkurat slik som vi er, med alle de feilene vi måtte ha. Lyset ønsker at vi skal vise vår kjærlighet til det, en kjærlighet som er like fullkommen som den kjærligheten skaperen har for oss. Kun ved å løfte oss over nytelsen kan vi bevise at vi elsker.

Du virker overrasket: Hvordan kan du elske noen som slår deg? Om jeg slutter å se på meg selv i forhold til min kropp og min egoisme, løfter meg over det og føler at dette ikke er mitt ”jeg” i det hele tatt, da har jeg ingen vanskeligheter med å forelske meg i lyset. Jeg elsker han sammen med nytelsene, og ikke ved å ”løfte meg over lidelsene mine”!

Fra del fire av Morgenleksjonen 30/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Mennesker stiller seg stadig det samme spørsmålet: Hva må vi gjøre i praksis?

Svar: Om det er snakk om enkle, mekaniske handlinger, kan vi si at jo mindre du gjør jo bedre. Jo mindre skade vil da skje. Om du kun klarer å jobbe med hendene dine, så ikke gjør noen ting i det hele tatt, som det står skrevet: ”Sitt og ikke gjør noe er best”.

For det første må vi sette i gang tanken som skal granske og oppdage. Dette gjelder spesielt for de som er seriøst involvert i kabbalastudiene, og som skal lære det bort til resten av verden, som et utdanningssamfunn som produserer alle typer medium med informasjon for å spre læren om kabbala og dens metode. I dette tilfellet må det bli mye mer gransking og veldig lite handling.

Det samme gjelder for hele menneskeheten. Alle må påvirke seg selv, sitt ønske. Derfor må jeg først og fremst tenke over hvilke indre og ytre handlinger som kan endre ønsket mitt slik at jeg kan opparbeide meg et ønske om å reise MAN (en bønn om å bli korrigert). Dette er det viktigste for å fullføre mine handlinger. Jeg trenger bare å spørre, føle behovet for å endre meg, komme til den givende kraften slik som skaperen og tre ut av meg selv for å glede han.

Hvordan skal jeg klare dette? Om jeg må utføre noen eksterne handlinger for å klare dette, må jeg gjøre det, men i hovedsak er det indre handlinger som kreves. Samme hvor enkelt mennesket er, kan alle påvirke seg selv ved å begynne å ønske denne endringen gjennom ulike medium slik som film, musikk og teater. Hvert eneste menneske lever tross alt innenfor sine ønsker, og vi må tenke over hvordan vi kan fremkalle et ønske i oss selv om å endre oss til å gi.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket svar vil du gi et menneske som er en nøytral observatør? Vil ikke alt bare fremstå som filosofi for han?

Svar: Kabbala omtaler en kraft som finnes i naturen, og vi kan ta imot den positive innflytelsen den har på oss om vi ønsker å bli som den. Vi kan ikke endre denne kraften, men vi må gjøre en ryddejobb i oss selv. Det er akkurat som med sollys. Jeg kan velge å stå i skyggen, eller jeg kan klatre opp på taket og bade meg i sollys. Solen endrer seg ikke; Det er jeg som endrer meg, og som ønsker å ta imot mer lys.

Nøyaktig den samme kraften finnes i naturen, og læren om kabbala kan lære oss å ta imot den. Kabbala er en vitenskap. Om du er lur, lærer du deg å bruke lysets kraft, slik at det kan få påvirke deg på en god og positiv måte.

Vi snakker ikke om kunstige ting eller fantasier, kun om hvordan vi må organisere oss selv og forholdene mellom oss, et felles ”nettverk” for å ”fange opp” kraften som finnes i naturen og dra nytte av den. I stedet for å snu ryggen eller siden til ”sollyset”, vend heller ansiktet mot det. Med andre ord: oppnå likhet i form med det.

Det er dette læren kabbala dreier seg om. Den har følgende anbefaling til mennesket: Du er tvunget til å utvikle deg enten du vil eller ikke. Om du ønsker å utvikle deg på en god og behagelig måte, lær deg hvordan kraften som påvirker og utvikler deg fungerer. Dersom du snur ryggen til den, vil den utvikle deg gjennom lidelser og du vil føle dens effekt som presser deg bakfra. Om du står ”ved siden av” den vil det variere, noen ganger til det bedre og noen ganger til det verre. Om du snur ansiktet ditt mot det, vil du utvikle deg på en mild og fornøyelig måte.

Dette er alt vi gjør. Vi ønsker bare å oppdage den positive innflytelsen som denne kraften har på oss. Den påvirker og utvikler oss uansett, selv nå. Det er et udiskutabelt faktum at våre tilstander endrer seg. Kan vi få livet til å stå stille? Nei, hvert eneste øyeblikk står vi ovenfor en ny situasjon, og den prosessen er ikke avhengig av oss.

Det er en vitenskap som sier: ”Se på den nåværende trenden. Du trenger ikke å ”oppdage hjulet på nytt”. Du ser at vi alle er knyttet sammen med hverandre, men vår samhørighet er ikke god. Vi ødelegger naturen mer og mer. Så la oss oppnå samhold på den riktige måten, og snu trenden”.

Om alle våre problemer er forårsaket av det ødelagte samholdet oss imellom, la oss tenke over hvordan vi kan knytte oss sammen på den rette måten. Kabbala legger kun fram naturloven om likhet i egenskap på en lettfattelig måte. ”Skaper” betyr natur.

Fra del fire av Morgenleksjonen 29/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forklaring til artikkelen, “Preface to the Wisdom of Kabbalah,” Leksjon 10
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag “The Freedom,” Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å oppleve lyset?

Svar: Å oppleve lyset betyr at man føler nytelse. I denne virkeligheten kan jeg glede meg over mange ting som jeg nyter eller ikke, alt etter hvilken tilstand sinnet mitt befinner seg i. Noen ganger nyter jeg å bli liggende til sengs, og ønsker ikke å stå opp for å gå til leksjonen. Andre ganger lengter jeg etter å hoppe ut av den, men de lar meg ikke stå opp og forteller meg at jeg må bli værende i sengen ennå en uke til før jeg blir helt frisk.

Dette er med andre ord ikke fullstendig nytelse, akkurat som det som er søtt, varmt eller mykt. Alt har begrensede betydninger alt etter hva som er omstendighetene rundt dem. Noen ganger gir de meg nytelse, mens de andre ganger gir meg den helt motsatte følelsen.

Felles nytelse som vi opplever i vårt gjensidige ønske om å føle nytelse (ønsket om å få) kalles ”lys”. Det er fordi lyset som eksisterte til å begynne med skapte vårt ønske, en beholder, og nå tar ønsket imot nytelse når lyset fyller den eller utfolder seg i den. Det er slik vi er skapt! Når lyset forlater ønsket, gråter det og ønsker å få det tilbake igjen. Det er slik hele skapelsen ble laget.

Skaperen ønsket likevel at du skulle ønske lyset av din egen frie vilje og ikke bare å ta imot det og nyte det. I tillegg til nytelsen som du føler, ønsker at han du skal ha en forståelse og bevissthet om lyset: Hvor kommer det fra? Hvor er dets kilde? Hvorfor skapte det deg, og hva ønsker det av deg? Det er som om lyset ønsker å vise deg: ”Se fra hvilken fjern stjerne jeg kom hit; der er alt så fantastisk og bra og jeg ønsker å ta deg med meg!”

Derfor skjuler det seg for deg, og prøver å få din oppmerksomhet gjennom flere indirekte handlinger fra alle kanter. Det leker med deg helt til du til slutt heller ønsker å vite kilden det kommer fra, enn å jakte på nytelsen som det kan gi og på tross av den nytelsen det faktisk gir.

Sannheten er at om du ønsker å komme til det, til dets ”hjem”, betyr dette at du elsker han og ikke bare nytelsene som han sender for å tilfredsstille deg. Du må elske han så mye at du er klar til å ”fly av gårde” til det stedet, den ”stjernen” der han kom fra, bare for aldri å måtte skilles fra han igjen. Du gjør det på tross av at du gir helt avkall på nytelsen, og viser han slik hvor mye du elsker han.

Fra del fire av Morgenleksjonen, 30/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi blir fortalt at vi kun skal se på gruppen ut i fra dens indre, korrigerte tilstand. Hvordan skiller dette seg fra resten av verden, som vi også oppfatter som ukorrigert?

Svar: Det er ingen forskjell i den indre betydningen. Det er likevel slik at når du ser på gruppen, klarer du ikke å unngå å legge merke til at deres streben etter spiritualitet også vises eksternt, at de kommer til leksjonen hver dag. Dette betyr at de streber mot å oppnå spiritualitet, men at de ikke har lykkes ennå.

Du har en ekstern skjerm der du ser hvordan de lenger etter å kunne gi, mens de fremdeles befinner seg i det egoistiske systemet som kun har til hensikt å forbruke alt og alle for å tilfredsstille seg selv. De vet likevel allerede, forstår på en eller annen måte og føler at det er en mulighet for å oppnå en annen holdning til verden: å erstatte forbruk med den givende kraften.

De vet at det finnes to måter å erfare livet i universet på:

1. Et liv der jeg instinktivt prøver å fråtse i alt fordi jeg ble født slik, og dette blir kalt ”den onde tilbøyeligheten” som vi alle blir født med.
2. Det er også en annen holdning til livet: det å gi, tre ut av seg selv, når mitt ”jeg” ikke eksisterer i seg selv uten at det er knyttet til alle andre. Denne tilnærmingsmåten er den vi ønsker å oppnå.

Det ser derfor ut som om vi har to tilnærmingsmåter. Alle lever enn så lenge i henhold til det første prinsippet ved å forbruke alt for seg selv. Det er det vi nå ser, ”denne verden”. Vi drømmer om å oppnå et annet syn på livet, og se den spirituelle virkeligheten som eksisterer gjennom å gi.

Hva vil skje med den fysiske virkeligheten da? Vil den forsvinne? Nei, det vil den ikke. Den vil eksistere så lenge du trenger den, i den grad det er behov for å bevare den som en nødvendig komponent.

Nå må du være i stand til å forstå hva din fysiske kropp er: Den er en nødvendig måleindikator som du må ivareta for å kunne fortsette å forbruke for din egen del, og ikke for å gi. I virkeligheten finnes det ingen kropp. I den grad du har behov for å være til stede i det egoistiske forbruket, vil du fortsatt eksistere i denne fysiske virkeligheten. I den grad du trer ut av deg selv, går du inn i den spirituelle virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Hele læren om kabbala snakker kun om de givende handlingene som blir satt ut i live gjennom vår gjensidige samhørighet. Hele virkeligheten utenom vår verden eksisterer gjennom å gi. Denne verden viser seg for oss gjennom den motsatte egenskapen, der alle er opptatt av å ta så mye som mulig til seg selv. Innenfor denne holdningen om å ”konsumere til seg selv” opplever vi vår materielle virkelighet.

Se for deg bitte små ønsker som er strødd ut over et flatt underlag. Om hvert eneste av dem ønsker å oppnå maksimal profitt ved å utnytte alle andre, vil de skape en felles samhørighet som blir oppfattet som ”denne virkeligheten”, i alle sine materielle former. Da blir menneskene knyttet sammen gjennom hierarki, de gifter seg, får barn og knytter seg til hverandre ut i fra intensjonen om å få nytelse fra andre. Det er slik de organiserer alt seg imellom.

Det er dette vi kaller ”vår verden” eller ”denne virkeligheten” innenfor alle nivåene: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende (menneskelige). Vi ser på de andre som nære eller fjerne, er avhengige av dem i større eller mindre grad, men alt dette i henhold til vår intensjon om å føle nytelse.

Vi bygger denne virkeligheten selv, med våre intensjoner om å nyte alt som finnes. Om noen sier: ”Nei! Jeg ønsker å forholde meg til de som har en intensjon om å gi, ikke å ta imot”, vil han gjennom sin nye holdning oppleve den samme virkeligheten som en spirituell virkelighet. Det er beskrevet som: ”Jeg så en omvendt verden”.

Alt bestemmes gjennom intensjonen. Å gå fra intensjonen ”for meg selv” til intensjonen om å gi, betyr at man krysser Machsom (grensen som skiller oss fra spiritualitet). I denne intensjonen om å gi finnes det 125 nivåer før vi oppnår en perfekt intensjon, en absolutt givende kraft.

Virkeligheten som vi opplever nå gjennom intensjonen om å tilfredsstille oss selv, finnes ikke. Den blir gitt oss kun for at vi skal bruke den som en inngangsbillett til den sanne oppfattelsen av virkeligheten.

Vi tok imot en egoistisk holdning mot andre for at vi skulle jobbe med oss selv, begynne med denne holdningen og fortsette videre mot en overgang til den givende egenskapen, ved å klatre opp de 125 nivåene, utforske samholdet mellom oss mer og mer, det vil si å klatre oppover trinnene i de spirituelle virkelighetene. Kun vår intensjon bestemmer hva vi opplever, denne eller den øvre virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg sitter og leser Zohar under leksjonen og gjør en innsats sammen med de andre, kan vi si at det er et ”ofrende ønske”?

Svar: Nei, det kan vi ikke. Hvordan vet jeg at du leser? Kanskje du bare nyter det som boken Zohar forklarer gjennom et slikt lett, tiltrekkende og spennende språk.

Hvorfor blir vi så begeistret for den, og hva ønsker den å forklare? Zohar forklarer at om jeg ønsker å knytte meg til deg, så må jeg gå gjennom de tilstandene som den beskriver. Så enkelt er det! Hva sier forfatterne av Zohar? ”Vi forener oss mens vi føler hat for hverandre; vi er atskilte på grunn av at det finnes en hel avgrunn mellom oss. Først da begynner vi å forsøke å knytte oss til hverandre.”

Den gang fantes ikke boken Zohar, siden de akkurat skulle til å skrive den selv. Hva skrev de da? De begynte å jobbe sammen, og startet granskingen: ”Hvordan kan vi komme nærmere hverandre? Hva kan vi i det hele tatt gjøre for å oppnå nærhet?

Hvordan kan vi finne samhørighet mellom oss, et nettverk som knytter oss sammen og som allerede eksisterer? Hvilke forhold bestemmer dette samholdet, og hvilke nivåer finnes det? Hvilke interne krefter virker inni oss: misunnelse, begjær, hat, streben etter anerkjennelse, den høyre linjen, den venstre linjen og midtlinjen? Om vi korrigerer dette, setter opp en restriksjon og deretter et filter, om vi løfter oss over vårt behov for å ta imot nytelse (ønsket), hva oppnår vi da? Jeg avviser det ene og det andre, handler på den ene måten eller den andre…”

De begynner deretter å skrive boken Zohar basert på de erfaringene de gjør seg gjennom det felles samholdet, helt til de oppnår så opphøyde spirituelle nivåer at hvert nivå blir ti ganger høyere enn det forrige: fra en til ti, deretter hundre, tusen og titusen (Ribo). Forstår du hvilke nivåer de oppnådde? Dette er kraften fra deres samhold, og det er dette de skriver om.

Om du tenker på at du selv skal oppnå samme tilstand, vil alt de har beskrevet påvirke deg slik at du også kommer nærmere de andre. Når du knytter deg til dem vil du gå gjennom de same tilstandene som dem, helt til du oppnår nivået der det perfekte Kli (ønske) blir fylt med uendelig lys.

Fra del to av Morgenleksjonen 27/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →