Inlägg i kategori ''

Lyset fra et hjem langt borte

Spørsmål: Hva betyr det å oppleve lyset?

Svar: Å oppleve lyset betyr at man føler nytelse. I denne virkeligheten kan jeg glede meg over mange ting som jeg nyter eller ikke, alt etter hvilken tilstand sinnet mitt befinner seg i. Noen ganger nyter jeg å bli liggende til sengs, og ønsker ikke å stå opp for å gå til leksjonen. Andre ganger lengter jeg etter å hoppe ut av den, men de lar meg ikke stå opp og forteller meg at jeg må bli værende i sengen ennå en uke til før jeg blir helt frisk.

Dette er med andre ord ikke fullstendig nytelse, akkurat som det som er søtt, varmt eller mykt. Alt har begrensede betydninger alt etter hva som er omstendighetene rundt dem. Noen ganger gir de meg nytelse, mens de andre ganger gir meg den helt motsatte følelsen.

Felles nytelse som vi opplever i vårt gjensidige ønske om å føle nytelse (ønsket om å få) kalles ”lys”. Det er fordi lyset som eksisterte til å begynne med skapte vårt ønske, en beholder, og nå tar ønsket imot nytelse når lyset fyller den eller utfolder seg i den. Det er slik vi er skapt! Når lyset forlater ønsket, gråter det og ønsker å få det tilbake igjen. Det er slik hele skapelsen ble laget.

Skaperen ønsket likevel at du skulle ønske lyset av din egen frie vilje og ikke bare å ta imot det og nyte det. I tillegg til nytelsen som du føler, ønsker at han du skal ha en forståelse og bevissthet om lyset: Hvor kommer det fra? Hvor er dets kilde? Hvorfor skapte det deg, og hva ønsker det av deg? Det er som om lyset ønsker å vise deg: ”Se fra hvilken fjern stjerne jeg kom hit; der er alt så fantastisk og bra og jeg ønsker å ta deg med meg!”

Derfor skjuler det seg for deg, og prøver å få din oppmerksomhet gjennom flere indirekte handlinger fra alle kanter. Det leker med deg helt til du til slutt heller ønsker å vite kilden det kommer fra, enn å jakte på nytelsen som det kan gi og på tross av den nytelsen det faktisk gir.

Sannheten er at om du ønsker å komme til det, til dets ”hjem”, betyr dette at du elsker han og ikke bare nytelsene som han sender for å tilfredsstille deg. Du må elske han så mye at du er klar til å ”fly av gårde” til det stedet, den ”stjernen” der han kom fra, bare for aldri å måtte skilles fra han igjen. Du gjør det på tross av at du gir helt avkall på nytelsen, og viser han slik hvor mye du elsker han.

Fra del fire av Morgenleksjonen, 30/12/10, ”The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

En dobbel virkelighet

Spørsmål: Vi blir fortalt at vi kun skal se på gruppen ut i fra dens indre, korrigerte tilstand. Hvordan skiller dette seg fra resten av verden, som vi også oppfatter som ukorrigert?

Svar: Det er ingen forskjell i den indre betydningen. Det er likevel slik at når du ser på gruppen, klarer du ikke å unngå å legge merke til at deres streben etter spiritualitet også vises eksternt, at de kommer til leksjonen hver dag. Dette betyr at de streber mot å oppnå spiritualitet, men at de ikke har lykkes ennå.

Du har en ekstern skjerm der du ser hvordan de lenger etter å kunne gi, mens de fremdeles befinner seg i det egoistiske systemet som kun har til hensikt å forbruke alt og alle for å tilfredsstille seg selv. De vet likevel allerede, forstår på en eller annen måte og føler at det er en mulighet for å oppnå en annen holdning til verden: å erstatte forbruk med den givende kraften.

De vet at det finnes to måter å erfare livet i universet på:

  1. Et liv der jeg instinktivt prøver å fråtse i alt fordi jeg ble født slik, og dette blir kalt ”den onde tilbøyeligheten” som vi alle blir født med.
  2. Det er også en annen holdning til livet: det å gi, tre ut av seg selv, når mitt ”jeg” ikke eksisterer i seg selv uten at det er knyttet til alle andre. Denne tilnærmingsmåten er den vi ønsker å oppnå.

Det ser derfor ut som om vi har to tilnærmingsmåter. Alle lever enn så lenge i henhold til det første prinsippet ved å forbruke alt for seg selv. Det er det vi nå ser, ”denne verden”. Vi drømmer om å oppnå et annet syn på livet, og se den spirituelle virkeligheten som eksisterer gjennom å gi.

Hva vil skje med den fysiske virkeligheten da? Vil den forsvinne? Nei, det vil den ikke. Den vil eksistere så lenge du trenger den, i den grad det er behov for å bevare den som en nødvendig komponent.

Nå må du være i stand til å forstå hva din fysiske kropp er: Den er en nødvendig måleindikator som du må ivareta for å kunne fortsette å forbruke for din egen del, og ikke for å gi. I virkeligheten finnes det ingen kropp. I den grad du har behov for å være til stede i det egoistiske forbruket, vil du fortsatt eksistere i denne fysiske virkeligheten. I den grad du trer ut av deg selv, går du inn i den spirituelle virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Virkeligheten gjennom våre intensjoner

Hele læren om kabbala snakker kun om de givende handlingene som blir satt ut i live gjennom vår gjensidige samhørighet. Hele virkeligheten utenom vår verden eksisterer gjennom å gi. Denne verden viser seg for oss gjennom den motsatte egenskapen, der alle er opptatt av å ta så mye som mulig til seg selv. Innenfor denne holdningen om å ”konsumere til seg selv” opplever vi vår materielle virkelighet.

Se for deg bitte små ønsker som er strødd ut over et flatt underlag. Om hvert eneste av dem ønsker å oppnå maksimal profitt ved å utnytte alle andre, vil de skape en felles samhørighet som blir oppfattet som ”denne virkeligheten”, i alle sine materielle former. Da blir menneskene knyttet sammen gjennom hierarki, de gifter seg, får barn og knytter seg til hverandre ut i fra intensjonen om å få nytelse fra andre. Det er slik de organiserer alt seg imellom.

Det er dette vi kaller ”vår verden” eller ”denne virkeligheten” innenfor alle nivåene: det uorganiske, det organiske, det bevegelige og det kommuniserende (menneskelige). Vi ser på de andre som nære eller fjerne, er avhengige av dem i større eller mindre grad, men alt dette i henhold til vår intensjon om å føle nytelse.

The World of Our Intentions

Vi bygger denne virkeligheten selv, med våre intensjoner om å nyte alt som finnes. Om noen sier: ”Nei! Jeg ønsker å forholde meg til de som har en intensjon om å gi, ikke å ta imot”, vil han gjennom sin nye holdning oppleve den samme virkeligheten som en spirituell virkelighet. Det er beskrevet som: ”Jeg så en omvendt verden”.

Alt bestemmes gjennom intensjonen. Å gå fra intensjonen ”for meg selv” til intensjonen om å gi, betyr at man krysser Machsom (grensen som skiller oss fra spiritualitet). I denne intensjonen om å gi finnes det 125 nivåer før vi oppnår en perfekt intensjon, en absolutt givende kraft.

Virkeligheten som vi opplever nå gjennom intensjonen om å tilfredsstille oss selv, finnes ikke. Den blir gitt oss kun for at vi skal bruke den som en inngangsbillett til den sanne oppfattelsen av virkeligheten.

Vi tok imot en egoistisk holdning mot andre for at vi skulle jobbe med oss selv, begynne med denne holdningen og fortsette videre mot en overgang til den givende egenskapen, ved å klatre opp de 125 nivåene, utforske samholdet mellom oss mer og mer, det vil si å klatre oppover trinnene i de spirituelle virkelighetene. Kun vår intensjon bestemmer hva vi opplever, denne eller den øvre virkeligheten.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/12/10, ”Introduction of The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

Zohar – en fortelling om hat og kjærlighet

Spørsmål: Når jeg sitter og leser Zohar under leksjonen og gjør en innsats sammen med de andre, kan vi si at det er et ”ofrende ønske”?

Svar: Nei, det kan vi ikke. Hvordan vet jeg at du leser? Kanskje du bare nyter det som boken Zohar forklarer gjennom et slikt lett, tiltrekkende og spennende språk.

Hvorfor blir vi så begeistret for den, og hva ønsker den å forklare? Zohar forklarer at om jeg ønsker å knytte meg til deg, så må jeg gå gjennom de tilstandene som den beskriver. Så enkelt er det! Hva sier forfatterne av Zohar? ”Vi forener oss mens vi føler hat for hverandre; vi er atskilte på grunn av at det finnes en hel avgrunn mellom oss. Først da begynner vi å forsøke å knytte oss til hverandre.”

Den gang fantes ikke boken Zohar, siden de akkurat skulle til å skrive den selv. Hva skrev de da? De begynte å jobbe sammen, og startet granskingen: ”Hvordan kan vi komme nærmere hverandre? Hva kan vi i det hele tatt gjøre for å oppnå nærhet?

Hvordan kan vi finne samhørighet mellom oss, et nettverk som knytter oss sammen og som allerede eksisterer? Hvilke forhold bestemmer dette samholdet, og hvilke nivåer finnes det? Hvilke interne krefter virker inni oss: misunnelse, begjær, hat, streben etter anerkjennelse, den høyre linjen, den venstre linjen og midtlinjen? Om vi korrigerer dette, setter opp en restriksjon og deretter et filter, om vi løfter oss over vårt behov for å ta imot nytelse (ønsket), hva oppnår vi da? Jeg avviser det ene og det andre, handler på den ene måten eller den andre…”

De begynner deretter å skrive boken Zohar basert på de erfaringene de gjør seg gjennom det felles samholdet, helt til de oppnår så opphøyde spirituelle nivåer at hvert nivå blir ti ganger høyere enn det forrige: fra en til ti, deretter hundre, tusen og titusen (Ribo). Forstår du hvilke nivåer de oppnådde? Dette er kraften fra deres samhold, og det er dette de skriver om.

Om du tenker på at du selv skal oppnå samme tilstand, vil alt de har beskrevet påvirke deg slik at du også kommer nærmere de andre. Når du knytter deg til dem vil du gå gjennom de same tilstandene som dem, helt til du oppnår nivået der det perfekte Kli (ønske) blir fylt med uendelig lys.

Fra del to av Morgenleksjonen 27/12/10, ”Introduction to The Book of Zohar”, artikkel ”You Are Partners with Me”

«Virus» i en ufullkommen forståelse

Så lenge mennesket ikke har oppnådd en fullkommen oppfattelse av virkeligheten når det gjelder den spirituelle forståelsen, vil han fortsette å støte på ulike problemer. For det første vil han ha problemer med å skille mellom den materielle og den spirituelle virkeligheten.

Vi lever på et materielt nivå og må oppfylle visse eksterne krav. Vi må organisere arbeidet i forhold som gjelder gruppen, familien og på jobb, i tillegg til hvordan vi forholder oss til vennene. Dette gjør vi ved å følge reglene i den materielle virkeligheten, som vi aksepterer som en del av det øvre styret.

Det er forventet at vi viser en tosidig respons, både fra de eksterne og de interne synspunktene. Om vi ser alt fra det ”interne” perspektivet, hvorfor trenger vi da å spre læren om kabbala i det hele tatt? Hvem er det da jeg prøver å formidle den videre til? Er det til allerede korrigerte, indre deler?

Vårt bilde av virkeligheten er ennå ikke perfekt, og det vil utvikle seg over tid. Det blir gjort slik med vilje for at mennesket som står overfor en knust virkelighet skal kunne oppnå fri vilje når det gjelder to prinsipper. ”Om jeg ikke er for meg selv, hvem er da for meg?” og ”Det finnes ingen andre enn han”.

For det andre er det motsetninger innenfor arbeidet med vennene. De er enten fullstendig korrigerte, eller jeg må jobbe sammen med dem som med mine likestilte, noe som krever et annet samarbeid og en annen type forventninger.

Denne tosidigheten berører alle nybegynnere, og de må lære seg å jobbe med dette. Spesielt takket være denne tosidigheten, ved å kombinere motsetningene før og etter handlingen, oppnår vi den korrekte analysen og dens iverksettelse.

Fra første del av Morgenleksjonen 02/11/10, ”Which Degree Should One Achieve so He Will Not Have to Reincarnate”

Den daglige kabbalaleksjonen 30.12.2010

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What Does It Mean that the Creation of the World was in Donation”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of ZoharIntroduction: “Yitro (Jethro),” Avsnitt 1, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 40, Leksjon 23
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 4
Last ned: WMV Video|MP3 Audio