Dagens verden er konstruert på en slik måte at det ikke finnes noe land som kan lukke seg selv inne, og stenge sine grenser. Om jeg stenger meg selv ute, vil det helt sikkert skje noe galt inni landet.

Vi vil ikke klare å forstå hvorfor. Vi tror at vi har skapt et samfunn som klarer å forsyne seg selv med alle nødvendigheter, som en stor, felles gård som gir oss mat, melkeprodukter, fisk og grønnsaker. Vi tror at vi kan ha en naturlig økonomi uavhengig av alle andre, men ingen land vil klare å oppnå dette.

Det er ikke fordi landet ikke er i stand til å sørge for naturprodukter som vann, elektrisitet og andre naturlige ressurser. Det er fordi det er slik naturen fungerer. Alle våre tannhjul har låst seg selv inn i hverandre, og ingen kan bryte seg løs fra de andre.

Du vil ikke forstå hvorfor du fortsatt vil støte på problemer. En gang vil kuene slutte å produsere melk, og en annen gang vil ikke gresset gro eller høsten vil slå feil. Du vil ikke forstå hvor disse problemene plutselig kommer fra, men årsaken er at det ikke vil fungere fordi tannhjulene er knyttet så sterkt sammen på innsiden at du må være tilknyttet hele verden for å lykkes. I dag blir vi nødt til å forklare dette til alle og enhver!

G8- eller G20-landene vil ikke være i stand til å hjelpe oss til å oppnå samhold. Selv om alle er enige om det, og inngår i en avtale om å holde hverandres hender og å holde fast i hverandre, vil dette bare medføre mer skade. De vil holde hverandres hender i det ene øyeblikket, og starte en krig i det neste. Om det ikke blir gjort for skaperen, for en spirituell mening, vil deres samhold lede til en verdenskrig. Det vil bli verre enn da Russland ønsket å samle sitt folk på denne måten.

I tillegg til forklaringene om at vi alle er knyttet til hverandre fra naturens side (men ikke i vårt eget ønske, som stritter imot dette), må vi også avdekke hvordan vi kan endre vårt ønske om samhold slik at vi av egen fri vilje kan ønske å snurre rundt sammen med alle tannhjulene i den riktige retningen. For å gjøre dette trenger vi lyset som endrer og samler oss. Dette er kun mulig om man studerer læren om kabbala.

Først kan vi forberede et menneske ved å gjøre han kjent med alle kravene som det endelige øyeblikket forutsetter, der han kun trenger å bli gitt nøkkelen som inneholder læren om kabbala. Gradvis vil han begynne å forstå at det er en felles, obligatorisk tilknytning og han vil lære hva vår frie vilje innebærer.

På denne måten må vi gradvis sirkle oss innover helt til han står igjen med kun ett ubesvart, avgjørende  spørsmål. Dette er tiden da vi kan gi han svaret, og nå vil mennesket akseptere det.

Så skarpsindig må vi gjøre spredningen av læren slik at vi kan tilnærme oss menneskene gradvis, og vise dem at dette ikke har noe å gjøre med stereotypier, mystikk, religion eller jødedom. Dette er en naturlig vitenskap om hvordan mennesket kan bli en balansert del i vår verden.

Læren om kabbala forklarer deg naturloven som styrer verden og den indre loven inni mennesket. Den forklarer deg hvem du er og hva som er din plass i denne verden.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre når jeg befinner meg i en tilstand der jeg ikke har mer styrke, ingenting påvirker meg og jeg ikke vet hva jeg skal gjøre?

Svar: Dette står beskrevet i det ukentlige kapittelet fra Toraen: ”Og barna av Israel sukket på grunn av slaveriet”. Etter at mennesket forstår at han ikke har noen kraft, kan han ikke gjøre noe annet enn å be.

Før så han på seg selv som veldig stor, skarp og intelligent, og trodde han kunne utvikle seg på egen hånd, ved hele tiden å legge seg opp kunnskap gjennom innsats og handling. Selv om han til nå har utført et tilfredsstillende antall handlinger, vil han se at han ikke har oppnådd noen ting gjennom dette.

Hvorfor må mennesket da utføre disse handlingene? For å forstå at han ikke vil oppnå noen ting. For å oppnå den tilstanden av tomhet, må mennesket bruke en enorm mengde av kraft.

Jeg jobber, og tenker at ved å gjøre det bygger jeg de nydelige ”lagerbyene Pithom og Ramses”, legger meg opp kunnskap, og snart vil jeg kunne avdekke, se og føle alt. Jeg legger ned mer og mer innsats, fordyper meg stadig mer i studiene  for kun plutselig å innse: ”Hvor mye har jeg lagt ned i det, og hvor mye har jeg oppnådd? Jeg har ingenting. Hva skal jeg nå gjøre? Hva vil det bli av meg?” Jeg vet ikke, men jeg ønsker helst å falle i en dyp søvn. Bare gi meg en sovepille slik at jeg kan få sove og aldri mer må stå opp.

Det er slik mennesket føler seg i det øyeblikket, utslitt og kraftløs. Han begynner faktisk å forstå at han ikke vil oppnå noe på denne måten. Først forstår han ikke en gang hva det er, og føler kun at han ikke har et ønske om noen ting. Så våkner han opp og fortsetter. Ved et visst punkt begynner han å forstå at han på egen hånd ikke vil oppnå noe som helst og at han trenger den øvre kraften: ” Om skaperen ikke kommer og hjelper meg, vil jeg ikke selv kunne gjøre noe”.

Han begynner å tenke på denne måte kun etter 15 til 20 ganger, eller kanskje til og med 30 til 40 ganger, at han har forsøkt å utvikle seg på egen hånd kun for å oppnå skuffelse og falle ned i fortvilelse. Dette kalles årene i egyptisk eksil, helt til de har ”sukket på grunn av slaveriet”. For egoet mitt bygger jeg ”lagerbyene Pithom og Ramses”. For mennesket i meg som ønsker å oppnå spiritualitet, vil disse byene framstå som fattige, stakkarslige og tomme og jeg har ikke tro på at de kan gi meg noen ting.

Jeg begynner å dele meg selv i to. Hva betyr det om jeg faktisk har kunnskap og intellekt, kan diskutere læren om kabbala på en perfekt måte og til og med kan gi inntrykk av at jeg forstår alt? Det tjener ikke noe. Sannheten er at jeg ikke har oppnådd spiritualitet. Jeg kan snakke om det hele dagen og hele natten, men oppnår jeg det eller bare snakker jeg om det? Jeg bare snakker om det.

Da forstår mennesket at han nå kun trenger hjelp ovenfra, en øvre avdekking, den øvre kraften, noe annerledes som ikke er opp til han. Han forstår at med det han har, er det umulig å oppnå spiritualitet. Til slutt roper han ut, slik det står skrevet: ”Og barna av Israel sukket på grunn av slaveriet”.

Det er en utfordrende vei, og mennesket må gå gjennom slike tilstander mange ganger. Kun omgivelsene kan hjelpe han med dette, og ingenting annet. Omgivelsene kan støtte og beskytte han, og samtidig fremme utviklingen hans.

Hvem vet ellers når han vil våkne opp igjen? Om det ikke skjer ved hjelp av omgivelsene, vil det skje ved et endret Reshimo (spirituelt informasjonsminne) som han vil bli skjenket av barmhjertighet fra oven og dermed blir han gitt en ny tilstand. Ingen vet likevel når dette vil skje.

Derfor er det slik at når mennesket blir værende i en god tilstand, når han er opplyst av lyset og føler at han har masse krefter, må han knytte seg til omgivelsene så mye som mulig for å kunne ta imot styrken som han vil ha bruk for når han blir svak igjen. Da vil han oppleve en nedtur som en treghet, og begynne å løfte seg igjen siden han satte opp farten på tiden før han falt.

Fra første del av Morgenleksjonen 24/12/10, ”Perfection in Life”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Alle mennesker ønsker å være unike og forstå den unike roten til sjelen sin. Det er derfor han blir skremt av forklaringen om at han kun er et tannhjul i den felles mekanismen. Han er redd for å miste sin individualitet til samfunnet.

Svar: Hvorfor skal du miste deg selv til samfunnet? Tvert imot, du vil bli et rettferdig menneske som blir sett på som ”jordens helgen”: å gi til alt og alle, og å være med på å dra hele verden videre. Hvem stopper deg? Det finnes ingen restriksjon når det gjelder å gi. Vær så snill, gi!

Det du klager på er at du blir hindret eller ikke får lov til å bruke alle de andre. Det er helt klart at ingen ønsker å la deg utnytte dem. På den andre siden, om du blir dyktig, ikke på det å ta imot, men på å gi, så vil ingen stå i veien for deg.

Man kan være unik i den positive meningen av ordet, ved å gi. Hvorfor insisterer du på å være ulik i den negative formen, i egoisme? Alle ønsker å være spesielle, så vær så snill å la dem være det. Forstå deg selv innenfor den spirituelle virkeligheten.

Et menneske kan bli skremt av tanken på de svært sammenknyttede tannhjulene. Han tror at han vil bli en robot eller en skrue, men dette er kun fakta, et bilde som eksisterer i naturen. I naturen er det ingenting som er godt eller ondt, det handler kun om fakta.

Du kan være enig eller uenig, men det vil ikke endre virkeligheten. Du vil kun framkalle slag for deg selv om du ikke bøyer deg for det. Du kan påstå at du er uenig med tyngdekraften, og benekte at den eksisterer. Du må gjerne tro det, men vi får nå se hvordan det går når du faller ned fra taket.

Det samme gjelder her. Vi forstår ikke hvor strengt vi er knyttet til hverandre, og prøver å gjøre det vi har lyst til. Alle drar teppet mot seg selv. Senere ser vi hvordan alle lider, om igjen og om igjen, gjennom tusenvis av år.

Nå trer vi inn i en tilstand der egoet vårt har vokst til det høyeste nivået av alle våre jordiske ønsker, og vi binder oss alle til hverandre over hele jordkloden. Likevel ønsker vi fremdeles ikke å innrømme det, og fortsetter stadig å skuffe og bruke hverandre. Vi forstår ikke at vi ved å handle slik, påfører samme smerte til oss selv som til andre.

Vi ser det ikke, men om det ble tydelig for meg og jeg fikk et umiddelbart, tilbakevirkende slag i det øyeblikket jeg skadet noen, ville jeg handle som et dyr som ikke har fri vilje. Jeg ville fortsette å svinge mellom slag og nytelse, jobbe som en maskin, dersom loven om gjensidig samhold påvirket meg åpenlyst.

Derfor er denne loven skjult for å gi meg en mulighet for å knytte meg til den ved å bruke min egen frie vilje. Loven eksisterer selv om den er skjult, og jeg kan selv veie opp for det skjulte som om det var avdekket. Jeg ønsker tross alt å jobbe på denne måten: Jeg ønsker å gi for å bli mektig og sterk, og for å herske over mottagelsen. Det kan være at loven står skrevet i hver eneste bok, men jeg ønsker at det blir avdekket i praksis. Det er her min frie vilje ligger.

Jeg ble gitt et hvitt punkt som betyr at skaperen er skjult. Jeg kan lede han ut av det skjulte, og fylle dette hvite punktet med hans tilstedeværelse. Det vil bli min egen tilstedeværelse, siden jeg vil bli akkurat som han. Jeg vil komme til stedet der han gjemmer seg, og erstatte han. Det vil bli som om han og jeg er partnere, og jeg forplikter meg til å utføre hans arbeid for han mens han er skjult.

Fra del fire av Morgenleksjonen 26/12/10, ”Peace in the World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Indre arbeid, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabashs skrifter, Shlavei HaSulam, “What’s the Difference Between ‘The Gate of Tears’ from the Rest of the Gates”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar — Introduction: “You Are Partners With Me,” Avsnitt 63, Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot 3, Del 8, Avsnitt 35, Leksjon 21
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Baal HaSulams skrifter “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy,” Leksjon 2
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →