Det er ikke tilfeldig at vi er spredt over hele jordkloden og at store avstander skiller oss. Vi ble skapt slik med vilje. Dette kommer fra da Babels tårns falt.

Vi må bruke disse separasjonselementene på riktig måte slik at vi uavhengig av dem øker samhørigheten mellom oss. Derfor skal ikke de som befinner seg langt borte føle at de er langt unna oss.

Samhold er over rammene som gjelder for vår virkelighet. Mennesker som befinner seg et sted langt, langt unna kan oppleve samhold med alle andre sterkere enn noen som er her fysisk. Hans ønske, hans bitterhet over det faktum at han er langt unna alle andre, hans sterke ønske om å føle alt vi gjør, intensiverer hans følelse i så stor grad at han er fullstendig med oss.

Han kan ta opp i seg absolutt alt som skjer under kongressen. Det viktigste er å stille hjertene våre inn på samme frekvens: samhold.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken retning må vi peile oss inn på for at kongressen skal bli så vellykket som mulig?

Svar: Vi må prøve å finne våre sterkeste følelser fra våre felles handlinger, og konstant dyrke dem inni oss selv. Vi må få det som vi opplevde i ørkenen til å vokse, under leksjonene, og gjøre forberedelsesarbeidet til kongressen nå.

Du må finne disse følelsene inni deg selv.  Det er ikke mulig å uttrykke dem ved hjelp av ord. Hold deg selv mer og mer innenfor rammen av disse følelsene. Uansett hvor vi måtte befinne oss eller hva vi enn føler, må vi løfte dem over alt annet, over alle problemene som oppstår, slik at problemene bare styrker følelsene som vi oppnår gjennom øyeblikkene av samhold.

Prøv å samle, hele tiden forsterke og utvikle disse samholdsfølelsene inni dere selv. Til slutt vil disse følelsene gi oss muligheten til å oppnå følelsen av den generelle givende egenskapen, samhold oss imellom. Innenfor den vil vi føle den øvre virkeligheten.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Kjærlighet - Inga kommentarer →

Samhold betyr ikke forskjeller og atskillelse, ei heller flerfoldige meninger og krefter, men handlingene til én kraft: samholdskraften, én mening, én idé. Om mennesket plutselig hopper ut av samholdet og inn i sine egne egoistiske kalkulasjoner, erindringer eller tanker (la oss si tanker om hverdagslige bekymringer), vil samholdskraften raskt dra han tilbake.

Menneskene føler denne felles samholskraften. Det trekker alle gradvis inn, korrigerer og sluker dem på en slik måte at de senere, på bakgrunn av dette, begynner å bygge opp sine egne liv på en annerledes måte.

Vi må forstå at samholdskraften holder oss. Den gir liv til oss og hele naturen, også til den egoistiske naturen i vår virkelighet som får sin næring fra den givende egenskapen. Den ville ellers ikke ha eksistert.

Ved å knytte oss opp til denne kraften, restituerer vi i hovedsak oss selv. Jeg kjenner til flere tilfeller der mennesker virkelig har fått en styrkende kraft og blitt helt frisk fra sine helseplager.

Fra serien av virtuelle søndagsleksjoner 20/11/2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →