Spørsmål: Jeg kan forstå og føle hva det betyr å gi tillit til vennene mine. Jeg kan også forstå hva det betyr for hele gruppen å ha tillit til at resultatet fra kongressen skal bli vellykket. Det står likevel skrevet i Shamati-artikkel nr. 72 «Lyset er kledd inn i tillit» at jeg selv må oppnå denne følelsen av trygghet. Refererer dette til tryggheten til «jeg»-et som eksisterer i alle vennene?

Svar: I den spirituelle virkeligheten er det ingenting som refererer til «jeg»-et. Dette spørsmålet eksisterer ikke en gang her i det hele tatt fordi «jeg» ikke eksisterer separat.

Vi kjenner allerede til at skaperen skapte ett felles ønske, et Kli (en beholder). Dette ønsket har delt seg opp i mange deler under knusningen, og nå opplever hver og én av oss, hver eneste del av dette ene ønsket, kun sitt nåværende liv. Vi har ikke mulighet til å forstå noe som er større enn det.

Du ønsker likevel fremdeles å forstå noe på et høyere nivå enn livet i denne verden, gjennom din lille del av det felles ønsket. For å oppnå dette må vi knytte oss sammen med hverandre og oppnå tilstanden til den eneste beholderen igjen, slik det var før knusningen.

Det finnes ingen idé om «jeg» i den spirituelle virkeligheten slik vi ser det for oss. Innen det spirituelle er det kun samhold. Når alle tar del i dette til tross for sin egoisme, vil en beholder som er 620 ganger kraftigere bli skapt. Ulikt den opprinnelige tilstanden har hver og én av oss opparbeidet oss et egoistisk ønske, funnet at en selv er atskilt fra de andre, opplevd personlig hat mot den felles beholderen, mot alle andre, og jobber nå over denne egoistiske tilbøyeligheten der man avviser andre. Dette gir oss en mye større samholdskraft enn tidligere.

Den spirituelle virkeligheten blir oppfattet i den felles, samlede beholderen når vi limer sammen de knuste bitene igjen. Sammen vil vi avdekke tilfredsstillelse i denne korrigerte beholderen. Det er ikke jeg som føler samholdet, den spirituelle virkeligheten, og tilliten. Om denne følelsen finnes, er det ikke lenger «jeg» men «vi» sammen. Dette er den eneste måten å vise spirituelle oppfattelsesdetaljer på, både når det gjelder beholderne og lyset.

Fra forberedelsesleksjonen til Verdens Arvut-kongress 2011

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at vi er i ferd med å fødes spirituelt. Hvordan kan vi fullføre denne fødselen – og når den er fullendt – hvordan kan vi holde fast ved denne tilstanden og og bidra til videre utvikling?

Svar: Fødselen omfatter to krefter; kraften til selve fosteret og morens kraft. Den ytre kraften presser for å føde og den indre kraften samler seg i ett ønske. Da er vi rede til å fødes.

Det vi føder er vårt ene, felles, hele ønske om å oppnå den virkeligheten som allerede eksisterer mellom oss, men er skjult av vår egoisme. Kabbala blir kallt den hemmelige læren, for den avdekker det som er skjult for oss.

Vi trenger ytre krefter for å presse oss til å avdekke det. Enten overlater vi det til naturen, eller vi skaper en omgivelse som skaper dette trykket. Det beste er at den kvinnelige delen av vår samling sørger for å gi oss det ytre presset, slik at vi, den mannlige delen, blir forpliktet til å knytte oss sammen. Alle våre personlige ønsker om å avdekke den øvre virkeligheten blir forvandlet til ett ønske.

Da vil vi avdekke den virkeligheten og fødes inn i en ny virkelighet, som likner måten vi fødes i denne virkeligheten. Spørsmålene, ønskene, tankene, den felles strømmen, ånden og sinnsstemningen gir meg fornemmelsen av at deltakerne på kongressen vår begynner å føle denne virkeligheten som viser seg for oss.

Fra leksjon 7, The World Arvut Convention, 8/12/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →