Spørsmål: Hva er kraften av speil konvensjoner?

Svar: Hvis en god gruppe kvinner, sterke, helhetlige, oppriktige og åpne samles på en speil konvensjon, skal de føle enhet i sin tilnærming til hverandre. Da vil de ha en «antenne» som de kan plukke opp hva som blir følt her. Hvis ikke vil konvensjonen være en ordinær ytelse for dem: De vil høre på leksjonene, se på workshops og presentasjoner, men de vil ikke føle det indre presset, ladningen, varmen av kjærlighet, Lyset som i prinsipp skal bringe oss nærmere, bryte og ødelegge alle veggene som skiller oss. Hvis de ikke streber etter enhet seg imellom, vil de ikke være istand til å fange denne bølgen fra oss.

Den viktigste betingelsen er å skape der du er, den samme atmosfæren vi ønsker å skape på vår generelle konvensjon. Da vil du i henhold til loven av likeverdig form ikke føle avstand, og du vil «flyte» i samme tilstand som oss.

Spørsmål: Hvordan kan jeg skape en atmosfære av glede og alvor under speil konvensjonen?

Svar: Det spiller ingen rolle. Du vil føle akkurat det samme som vi gjør: den samme tilstanden, den samme spirituelle intensiteten og følelsen av oppstigning. Vi trenger å forstå at verden er akselererende, som spådd av kabbalister går alt i oppfyllelse presist. Vi bør definitivt stige til et godt nivå fordi verden krever det. Den har mistet  kontroll, den har ingenting å strebe etter, noe å leve for, den er som i en suspendert tilstand.

Her må vi vise verden vår styrke, vår innsats for å gå fremover, og at det er et mål verdt å leve for; det er fantastiske intensjoner og muligheter, faktisk finnes det en lys fremtid foran oss. Om vi kan realisere dette avhenger bare av oss, og ingen andre! Ubegrensede muligheter er åpne for oss. Bare vi er mestere av vår status, og hele verden vil følge oss.

Fra den Virtual Lesson 1/6/13

 

 

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken tilstand befinner man seg i på nedturens laveste nivå og hva bør man da gjøre? Hva gjør vi feil?

Svar: Dersom jeg faller til bunnen, til det laveste kritiske punktet, på nedturen, kan jeg ikke gjøre noen ting. Det er som om jeg er nøytralisert av alt lyset som påvirker meg.

Lyset påvirker meg gjennom alle utviklinsfasene mine (det omsluttende lyset 1) og under dets innflytelse kommer nedturen. Dets innvirkning fører til at jeg begynner å synke, ved at det tilføyer et korrupt ønske hos meg. Til sist befinner jeg meg på det laveste punktet, der jeg ikke kan gjøre noe. Det finnes ingen midler jeg kan klatre opp med; jeg er totalt under egoets innflytelse.

Men i samme øyeblikk jeg begynner å heve meg, iallefall litt, takket være den nye tilstanden og tilstanden jeg befant meg i, er jeg allerede nødt til å foreta meg noe uavhengig. Jeg stiger til den første tilstanden med hjelp av gruppen. Men takket være tilstanden jeg steg til, må jeg nå begynne å gjøre noe selv: å fremsette MAN, en bønn, en forespørsel,å anstrenge meg. Jeg må selv tiltrekke lyset, så det kan begynne sin innflytelse i henhold til min innbydelse og og ikke gjennom andre.

Jeg klarer ikke å våkne og trekke meg opp fra det laveste punktet uavhengig og uten hjelp: «En fange kan ikke fri seg selv fra fengsel.» Men i det øyeblikket jeg reiser meg litt, med hjelp av vennene, kan jeg allerede fortsette selv. Jeg er ikke lengre en fange med lenker! Jeg har en venn på utsiden som hjelper meg å komme ut fra dette hullet.

Men etter at jeg har fått hjelp til å reise meg litt, er jeg for lat og anstrenger meg ikke. Dersom jeg ikke straks vender meg mot lyset som endrer, men lar det bero og stiger bare ved å følge strømmen, med hjelp av omgivelsen, da tiltrekker jeg ikke ny spirituell energi over meg selv.

Jeg er nødt til å begynne å arbeide med meg selv i samme øyeblikk jeg får muligheten til det. Hvis ikke, vil skaperen hjelpe meg opp fra hullet èn, eller to ganger – og deretter la meg være, siden jeg ikke foretar meg noe selv. Han sender meg hjelp; gjennom gruppen, gjennom vennene, på ulike måter – men hvis jeg selv ikke reagerer tilstrekkelig på det, lar han meg være.

Han må legge til  ondskap og lidelse nede der jeg falt, forskjellige fysiske problemer, for at jeg skal kunne innse at jeg ikke har noe valg og må reise meg. Jeg innser at det svarer seg å anstrenge meg litt og avansere, av de mest nedrige, fysiske årsakene. Jeg vil forsøke å rømme fra det fysiske til det spirituelle, fordi jeg ikke har det godt i livet.

Hvis dette er tilfellet, stiger jeg ikke ved å tiltrekke meg lyset som endrer, men ved ordinær dyrisk lidelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

 

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Intensjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →