Spørsmål: Hvis jeg kan tenke meg at  Skaperen står bak alt som skjer med meg, vil jeg da alltid være sint på ham. Før pleide jeg å være sint på menneskene rundt meg, klandret de for alle mine problemer. Hvis det er ingen andre enn Skaperen, vil jeg da bli nøndt til å hate ham?

Svar:  Du trenger ikke å bekymre deg, dette er normalt. Det spiller ingen rolle hva din holdning til Skaperen er. Det viktigste er å holde tenken på ham hele tiden. Ikke glem ham! Det spiller ingen rolle hvordan man forholder seg til ham, enten det er godt eller dårlig. Det viktigste er å tenke på ham hele tiden.

Skaperen ønsker at en person skal koble seg til ham. Han ønsker at personen skal være den som er på utkikk etter denne sammenhengen, ikke at Skaperen skal jakte etter ham. Personen bør se en skaper i alt, som en som er god og gjør godt. Dette er de to parametrene, de to eiendommene, der man kan sanse Skaperen.

Rundt meg, er det bare Skaperen, mens hele verden er hans ytre manifestasjon, som om disse er aktører som beveger seg på scenen i henhold til regissørens ide.

Fra KabTV er «A New Life» 2/5/2015

Kategori: Indre arbeid, Skaperen - Inga kommentarer →

Det er visse handlinger en person må utføre for å endre hans eller hennes egoistiske natur. Når alt kommer til alt, tvinger naturkreftene oss til å elske bare oss selv, å tjene på bekosting av våre naboer, uavhengig av hvilken lidelser det skaper for de andre, og til og med glede seg over det.

På samme måte, tar vi ikke hensyn til skaperen. Hvis det ikke var for frykten for den øvre kraften, ville vi ikke tenke på det i det hele tatt. Derimot, er det en tildekking, av den grunn vet jeg ikke hva som vil skje med mitt liv, mine barn, de som er nær meg, eller meg selv. Vil jeg fortsatt være i live i det neste øyeblikket? Hva skjer neste dag? Derfor utfører jeg en vurdering og bestemmer meg for å være god.

Vi tror at skaperen har forpliktelser med hensyn til en person, hvis denne personen utfører sine plikter med tanke på skaperen. Med andre ord, hvis en person oppfører seg på rett måte, vil skaperen behandle ham bra.

Fortsatt er det et annet forhold som pålegger oss å ikke bare forholde oss godt til Skaperen, men også til hele verden og nivående av mineral-, plante- og dyreriket, og menneskeheten. Jeg må behandle verden som omgir meg, slik jeg behandler med selv. Derfor står det skrevet “Elsk din nabo som deg selv”. Min nabo er alt som befinner seg i mitt miljø.

Tenk deg at jeg behandler alt på utsiden av meg med den samme grad av følsomhet, omsorg og kjærlighet, som jeg behandler meg selv! Da slutter jeg å føle forskjellen mellom meg, og hva som er på utsiden av meg. Hele mineralriket, planter, dyr og mennesker, blir lik meg.

Jeg føler at jeg, hele verden, og hele universet er som en pai, hvor jeg eksisterer. Det er ingen forskjell på hva jeg har på innsiden og hva som er på utsiden. Hvis vi oppnår denne tilstanden, vil vi derfor slette alle grenser og erverve en ny sans, som lar oss føle hva som er på utsiden av oss. Jeg har alltid følt verden på utsiden gjennom å dømme hvor fordelaktig noe er for meg. Og nå sletter jeg min egoisme, min forutinntatte oppfattelse, og jeg føler bare den utvendige verden.

Plutselig oppdager jeg at den utvendige verden og jeg smelter til en, som blir kalt den øvre verden, eller Edens hage. Verden er full av lys, energi, liv og glede. Det er bare det Øvre Lyset, som eksisterer i absolutt hvile og stillhet. Det er ingen adskillelse, begrensninger eller tid.

Jeg går ut over grensene av denne egoistiske verden og vår egoistiske oppfattelse og jeg avslører en ny sann virkelighet, og er ikke bundet opp av grensene av min egen egoisme.

Hvis jeg kommer fram til en slik oppfattelse, når jeg føler hele verden som en helhet, hvor den øvre og nedre verden forenes, kan jeg føle hele Lyset som fyller den, den eneste skaperkraften, da avdekker jeg sannheten,  der jeg eksisterer i denne verden.

Kategori: Barn, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Samfunn, Skaperen, Spirituell lærer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Våre liv er så primitive: arbeidsmiljøet, vi går hjem, spiser middag, du sovner, du våkner opp om morgenen og går tilbake til arbeidet. Og du snakker om en slags «øvre verden»!

Jeg vil gjerne se det, men når jeg ser opp, ser jeg bare taket. Er det mulig å endre noe i livet mitt? Hvor er denne øvre verdenen?

Svar: Når man snakker om den øvre verdenen, som ligger ovenfor vår  ikke- kabbalaverden, så mener vi ikke vanlig ting som ligger høyere, et tak, eller stjerner på himmelen, men indre og høyere menneskelige egenskaper. Noen ganger sier vi: «For en høy person, han rager over alle», men her snakker vi ikke om en persons høyde målt i cm. Napoleon var en og en halv meter høy, men han var samtidig en stor personlighet. Så det er nødvendig å først avklare hva «lav» og «høy» betyr.

«Høyere» betyr i Kabbalah, «høyere» i henhold til egenskapene. Høyere egenskaper er å gi kjærlighet, tilkobling, og enhet. Og hvis vi sier at en person er lav og mindreverdig, refererer vi til hans dystre egenskaper, ikke høyde.

Så vi kaller den åndelige verden den øvre verden, fordi kjærlighet og enhet bor der. Og å nærme seg det, er mulig takket være nettopp tilkobling og samhold.

Hvorfor kan vi ikke føle Skaperen? Fordi det ikke er noen enhet mellom oss. Hvis vi ønsker å føle kraften som omgir, omslutter, og omfatter hele skaperverket i det, trenger vi å koble oss til hverandre, og å bli som en.

Kabbala sier at selv ti personer, hvis de kobler seg til hverandre og forenes til én, så vil de føle den øvre kraften, den øvre verdenen. Det er denne forbindelsen i særdelsehet vi prøver å implementere i kabbalistiske grupper.

Og dette er essensen i metoden som er beskrevet i de originale bøkene av kabbalah, som Booken  Zohar og de ​​originale bøker av Ari og Baal HaSulam.

[166657]

Kategori: Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →