På det innledende nivået var alle sjelene samlet (Σ), vi ble omformet til knusingens virkelighet og falt så ned i vår virkelighet. Deretter, etter utviklingen av egoismen og den gjensidige inkluderingen av alle delene, kom vi til et vendepunkt (1995) der vi må begynne å korrigere vårt ego for å gå tilbake til det innledende nivået.

Selv om det første nivået ble skapt av lyset, må vi imidlertid selv skape det endelige nivået. Forskjellen er stor: Vi blir lik lyset, skaperen. Dette er skapelsens mål.

Vi er født uten selvbevissthet, som en sæddråpe i livmoren som ennå ikke er blitt til noe. Deretter går vi gjennom en forberedelsesperiode, tilegner oss den gode (+) og onde (-) kraften, og kan, takket være disse kreftene, utvikle oss spirituelt.

Alle utfører sin egen kamp og sammen gjennomfører vi kriger i samfunnet, menneskeheten, til sannheten åpenbares ved å rykke framover langs midtlinjen. På samme tid blir pluss og minus til en helhet inni oss. Minuset er kraften av vår egoisme, mens plusset er lysets kraft inni oss. På den måten forfremmes vi.

Vi må gjennomføre dette vanskelige arbeidet bevisst og fornuftig. Hovedsakelig er det dette vi må gjøre. Vi må, tross alt, komme tilbake til utgangspunktet, det innledende nivået – og åpenbare det dypt inni oss. Når vi gjør det, blir vi klokere, mer følsomme og mer utviklet.

Med vårt nåværende nivå som utgangspunkt, begynner vi å synke dypt inn i oss selv: Assiya, Yetzira, Beria, Atzilut og Adam Kadmons virkeligheter – og til sist oppnår vi den uendelige virkeligheten (∞). Vår hovedprestasjon er avdekkingen av vår egen egoisme.

Vi oppnår alt i vår egoisme. Når vi styrer den mot giverkraften, synker vi dypere og åpenbarer de øvre virkelighetene i den, til alt, hele Malchut i uendelighetens virkelighet som vi hadde på det innledende nivået, omformer seg for å ha en intensjon om å gi. På den måten går vi gjennom det andre nivået, som inkluderer hele veien vår, og når det tredje nivået.

Som Baal HaSulam skriver: Kabbala gjør oss i stand til å avsløre ondskapen, egoismen, i oss. Når vi korrigerer den, synker vi dypere – og der avdekker vi alle virkelighetene, hele den spirituelle virkeligheten. Skaperen skapte tross alt ingenting, bortsett fra ønsket om å ta imot. Dette ønsket tok en egoistisk form gjennom knusingen – og må nå korrigeres til å å bli en givende kraft.

I dag føles det som om vi eksisterer i en fattigslig, mørk og begrenset virkelighet. I motsetning til lyset, er dette alt vi ser. Vi er som en sæddråpe som ikke har noen som helst anelse om hva den kommer til å bli.

Når vi framkaller lyset for å utvikle oss og endre vårt ønske om å ta imot til et ønske om å gi, oppnår vi det – og skaperen, i henhold til loven om likhet i form, til vårt ønske og lyset ligner hverandre.

Fra tredje leksjon under Bremen-kongressen, 6/8/11

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Kongresser - Inga kommentarer →

Før stimulerte egoismen oss bakfra og fra siden, men holdt alltid stien foran oss åpen.  I dag reises det ikke barrierer på sidene lenger, men foran oss. Det er som om en vegg reiser seg opp foran oss uten at vi har mulighet til å komme unna, og det er ingenting vi kan gjøre.

Denne tilstanden blir mer og mer tydelig : Jeg ønsker egentlig ingenting lenger, det føles ikke som om jeg kan fortsette å vokse på en egoistisk måte. Egoismen er ikke i stand til å gi meg svar på spørsmålene som dukker opp i meg i dag. Jeg har vokst fra de forrige fasene og har nådd det neste spørsmålsnivået, et voksent nivå med nye nødvendigheter.

Mat, sex, familie – alt dette begynner å falle sammen, og er gjort om til merkelige, “muterte” former. Velstand, berømmelse og kunnskap ser ikke ut til å oppfylle mine ønsker heller.

Vitenskapen befinner seg i en krise og klarer ikke å gi svar på mine spørsmål, selv om det for kun 50-60 år siden fortsatt så ut til at den ville gi oss svar på alt.

Makt har blitt smålig i våre øyne: vi ser at dens eneste objektiv er penger. Er det virkelig verdt å kaste bort hele vårt liv for penger!? Mine spørsmål har for lenge siden vokst fra alle nuller en bankkonto noensinne vil kunne vise.

Når et menneske mister det nødvendige “drivstoffet”, vil tomhet dukke opp og han stiller seg selv spørsmålet: ”Hva gjør livet verdt å leve? For meg selv? Men jeg mangler jo tilfredsstillelse. For mine barn? Men når de blir eldre, vil de jo bare flytte ut. Hvorfor skal man få barn i det hele tatt? Hvilken lys fremtid har de i vente? Familier som oppløses og et samfunn som råtner på rot?” Et menneske føler ikke nærhet til noenting og har heller ingen håp om framtiden lengre. Det er slike ufører som våre spørsmål har ført oss til.

Det finnes likevel også en helt annen grunn til at vi befinner oss i en tilstand som vi ikke kommer oss ut av: vi sliter ut de naturlige ressursene. Allerede i dag er det helt klart at menneskelig utvikling ikke vil vare evig, både når det gjelder våre krav og vår eksistens som en helhet. Hvis vi fortsetter å sløse bort de naturlige ressursene i like stor grad som i dag, vil vi innen kort tid oppleve at vi ikke har mer råmateriale igjen, selv til de mest livsviktige produktene.

90% av det vi produserer i dag inneholder olje, i form av energi, plastikk og så videre. Når oljereservene tar slutt, vil vi stå igjen uten noen ting. Likevel fortsetter vi å sløse dem bort.

På den ene siden setter naturen et hinder foran oss i form av økologi, klima og ressurser, og på den andre siden dytter ikke egoismen oss fremover mer. Den stiller spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på her i vår verden, dette lille barnerommet hvor vi lekte oss og hadde så mye moro helt frem til i dag.

I dag ligner situasjonen på selvmord: vi bruker irrasjonelt opp de siste ressursene som finnes.

Vi må skjønne at vi på grunn av denne situasjonen nå befinner oss i en situasjon der det er på tide å ta et valg. Det er her muligheten for å utvise fri vilje dukker opp, vår frihet til å forstå programmet for vår utvikling: ”Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva er meningen med alt dette?”, og sammen med oss finner vi også resten av verden. Akkurat nå er tiden inne for at vi løser denne utfordringen. Hvis ikke vil menneskeheten virkelig befinne seg i en håpløs situasjon innen kort tid.

I virkeligheten er det ikke den økonomiske krisen som er problemet, ei heller teknologikrisen og familiekrisen. Vi befinner oss nå i en krise med oss selv. Vi må forstå hvem vi er og hvorfor vi er her, både fra naturens synspunkt, som presser oss til dette, og fra vår eget synspunkt. Kun da vil vi være i stand til å sette ting i riktig rekkefølge inni oss og i vår verden.

Fra samtale om en ny bok 11/07/2011

Kategori: Depresjon, Egoisme, Fri vilje, Historie, Krise, Lidelse, Økonomi, Samfunn, Sex, Utvikling, Verden, Vitenskap - Inga kommentarer →

Prinsippielt er hele den kabbalistiske vitenskapen kun tiltenkt for å vise mennesker hvordan vi raskt og på en skikkelig måte kan heve oss  over våre egoistiske ønsker, over vår egoistiske natur, for denne naturen er veldig dyp, mektig og skremmende – og det er nesten umulig for et menneske å heve seg over den. Men om man tar i bruk denne metoden, kabbala, kan man allikevel gradvis endre seg. Gjør man ikke det, blir man drevet til det gjennom lidelse.

Derfor ventet kabbala til vår tidsepoke, der den kunne avdekkes og bistå mennesket med å vende seg fra det tidligere nivået vi inntil nylig eksisterte på, til det neste nivået, framtiden, der vi er forpliktet til å ha internt samhold med hverandre i et globalt, helhetlig system. Og i dag viser allerede naturen oss hvor global og internt forbundet den er, og hvordan dens globale samhørighet allerede begynner å trenge inn i det menneskelige samfunn.

Derfor eksisterer vi allerede, ufrivillig, i en global, helhetlig samhørighet med hverandre. Men denne samhørigheten senkes ned over oss ovenfra og er ennå ikke formet inni oss. Inni oss er vi ikke selv globalt og helhetlig forbundet med hverandre ennå.

I våre nåværende kalkulasjoner, intensjoner, handlinger, endringer, verdier og forventninger tar vi derfor ikke hensyn til det felles systemet vi befinner oss i, men ser på oss selv som ulike, separate elementer. Her får vi et problem, for nå kan vi ikke lengre anslå vår oppførsel og våre handlinger, samt deres mulige konsekvenser, ved kun å ta hensyn til oss selv. Gjør vi det, oppnår vi ingenting. Vi må ta hensyn til hele det enorme systemet vi ufrivillig eksisterer i.

Derfor forteller kabbala oss hvordan vi kan oppnå denne helhetlige naturen, slik at vi skal kunne kommunisere skikkelig med hverandre og beregne våre handlinger riktig, uten å gjøre feil. Dersom vi fortsetter på vårt snevre, egoistiske nivå, uten å være i samsvar med det systemet av krefter vi eksisterer i, kommer vi ellers til å erfare en stadig økende krise.

For å frigjøre oss fra denne vanskelige, lange og tragiske stien, avdekkes kabbala i vår tidsepoke. Den viser oss hvordan vi kan bli internt knyttet til hverandre, hvordan vi kan plassere oss selv riktig i forhold til omgivelsene og hvordan vi kan beregne våre handlinger riktig for virkelig å kunne motta den gode giverkraften fra dem.

Dette gjelder like mye for hvert enkelt individ som for hver nasjon, hver regjering og hele verden. Det vil si at det som står på spill for hver enkelt av oss og hele menneskeheten, er å tilegne oss en indre, helhetlig natur slik at vi kan handle kun ut fra vår følelse av samhold. Da handler vi riktig og naturen kommer alltid til å reagere velvillig på våre handlinger.

For at alt dette skal kunne skje, avdekkes kabbala for oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 31/7/11

Kategori: Egoisme, Kabbala disseminasjon, Krise, Lidelse, Samfunn - Inga kommentarer →

Baal HaSulam “The Peace”: Mennesker har delt opp og separert hver og én av de generelle handlingene for seg selv, som; styrke, rikdom, dominans, skjønnhet, sult, uorden osv. Hver har fått oppnevnt sin egen tilsynsmann, og systemet er utvidet etter deres behov.

Jeg ønsker å oppnå alle mulige slags ting i livet. For å klare det, måler jeg hver egenskap som er god for meg, og ser etter støtte fra naturen når jeg trenger det.

Jeg henvender meg til en spesifikk kraft i naturen som kan bistå meg. For eksempel; jeg mangler mot. Det betyr at jeg trenger krigsguden. For å få masse penger, trenger jeg en gud med ansvar for rikdom. Slik finner jeg hjelpekrefter i naturen til meg selv.

Om jeg ikke lykkes med noe, synes det klart at det finnes onde guddommer i naturen som jeg må overtale og hengi meg til så de kan gi samme respons. Den egoistiske appetitten vokser stadig og fører til mer og mer skuffelse, samtidig som man utvikler denne “mytologiske” holdningen til naturen og tilskriver uavhengighet som dens ulike krefter og kaller dem guddommer.

Menneskeheten har allerede gått gjennom dette nivået til en viss grad ved hjelp av religioner; men er imidlertid fortsatt gjennomsyret av overtro. Mennesker tror på alle slags krefter, tegn på lykke og ulykke. Hva er forskjellen på å kjøpe et rødt armbånd og å ofre til en gud ved et “hellig tre”? Det er samme ting, samme nivå.

Det er her menneskeheten er i dag, i vår “progressive” epoke. Mennesker begynte å praktisere dette for tusener av år siden og har ikke endret det til denne dag. På samme måte som før, tror de på spesielle ting som selges til dem og på effekten av pengedonasjoner som sannsynligvis går direkte til en spesiell gud så han kan kreditere dem med mirakuløs hjelp. Alle disse trossamfunnene og religionene er bygget opp på samme vis.

Uten menneskets indre korrigering, som fører en til nivået av forbindelse med den øvre kraften i naturen, er praktisk talt alt annet “avgudsdyrking” ifølge kabbalistisk, vitenskapelig terminologi. Det er tross alt ikke meg selv jeg ønsker å forandre, men en ytre kraft – slik at den blir mer nådig mot meg.

Slik har vi lykkes med å gå fra materialisme til trossamfunn som tilskriver naturen en tanke, en vilje og en plan. Og selv synes jeg å være i stand til å endre alt dette med hjelp av visse ytre, mekaniske handlinger. Det viser seg at en enkel seremoni gjør meg i stand til å endre skapelsens mål og program.

Så hva er denne guden som kan endres? Hvor “allmektig” er han, om holdningene hans kan kjøpes for penger? Så lavt er menneskehetens nivå for øyeblikket.

Bare dersom et menneske mottar krefter og anvender hele komplekset av verktøy for å endre seg selv, heves man til guds nivå, den allmektige, den øvre kraften. Da er måten praktisk, autentisk og riktig. Kun dette er virkelig og realistisk. Det finnes rett og slett ikke andre metoder enn denne.

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen 1/8/11, “The Peace”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Religion, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil jeg kunne klare å forme en bønn til skaperen basert på daglige, fysiske problemer fra arbeidslivet og hjemme om jeg studerer i en virtuell gruppe og ikke opplever alvorlige hindringer ?

Svar: Det er ikke nødvendig å lete etter hindringer uansett om det gjelder en virtuell eller fysisk gruppe. Hindringer kommer av seg selv, fra vårt ønske om å virkelig komme nærmere hverandre og knytte oss til hverandre. Det er da problemene begynner! Om du ikke opplever noen problemer, bør du derfor knytte deg til andre og begynne å bli kjent med dem.

Forstyrrelser kommer i henhold til egen tilstand. Når andre mennesker holder avstand, dukker det ikke opp problemer mellom dem. Vi ser at vår verden beveger seg mer og mer mot demokrati. “Demokrati” er det største bedraget, der jeg kommer lengre bort fra deg og du kommer lengre bort fra meg. Nå har vi nesten ingenting med hverandre å gjøre, og vi sier at alle har frihet: “Denne er min, og denne er din; bare ikke rør alt som er mitt, så vil alt bli bra”.

Dette er likevel ikke et forhold, for i bunn og grunn er vi ikke knyttet til hverandre på noen som helst måte! Det lille vi får fra hverandre, gir vi videre til hverandre som en slags støtfanger. På alle andre måter har vi lite med hverandre å gjøre. Når vi ikke er nær hverandre, finnes det heller ingen problemer – egoet vårt er klart for å si seg enig i dette og dette er den mest behagelige løsningen på dette. Det er derfor den moderne verden har oppnådd demokrati, beskyttelse av individuelle rettigheter og så videre.

Om vi begynner å handle som dette i en gruppe, vil vi aldri oppnå samhold. Demokrati vil ikke være løsningen for å oppnå samhold om alt skal bli gjort gjennom å ta på seg hansker og holde avstand.

Vi har klart oss på denne måten fram til i dag. Uansett hvor mye vi vegrer oss mot dette, finnes det ingen valg i dag: Naturen presser oss, tvinger oss til å knytte oss sammen og etablere et samhold. Selv om vi fremdeles prøver å holde på avstanden og det samme demokratiet, viser naturen oss at vi er knyttet sammen med hverandre. Det er her problemene starter!

Jeg kan ikke komme lengre bort! Større avstand er umulig i forhold til formen som naturen viser meg. Den viser meg at jeg er knyttet sammen med alle andre, og på samme tid ønsker jeg ikke å knytte meg til dem. Dette er i hovedsak essensen i den moderne krisen.

I gruppen har vi behov for å jobbe i hjertet. Det har ingen betydning om vi befinner oss i samme rom eller foran dataskjermer under virtuelle leksjoner. Nøkkelen er å unngå å gi oss selv et feil bilde og tro at vi allerede har oppnådd samhold. Dette er et stort prolem siden mennesket overbeviser seg selv, i henhold til egoismens forsvarsmekanismer, om at alt er bra og at han har oppnådd nok samhold med andre. Han glemmer det helt og opplever mange forstyrrelser.

Når vi ønsker å finne ut av dette og vi gjør det sammen, begynner vi å jobbe med det og avdekke den onde kraften som skiller oss, våre hjerter. Dette er ikke et enkelt arbeid.

Fra første del av Morgenleksjonen 28/07/2011, Shamati #218 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Samfunn - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken setning kan jeg skrive ned med store bokstaver og ha foran meg, slik at jeg hver gang jeg blir distrahert og lar tankene vandre kan finne tilbake til den og fokusere på nytt igjen?

Svar: Tenk deg en tilstand som det er verdt å strebe etter hele tiden, og beskriv dette slik at denne setningen øyeblikkelig vil minne deg om at du ser på virkeligheten som oppdelt og knust i ulike deler kun fordi du befinner deg inni egoismen.

Så snart du ser bort i fra denne synsvinkelen gjennom egoet ditt, blir alt én eneste helhet. Det er som om du ser på virkeligheten gjennom et slør som har mange små hull i seg og det du ser er tilsynelatende bygget opp av enkeltdeler. Deretter fjerner du dette sløret fra øynene dine og hele virkeligheten viser seg å være en.

Fra del to av Morgenleksjonen 28/07/2011, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Intensjon, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg tror jeg har klart å rive meg løs fra egoet mitt. Hva gjør jeg nå?

Svar: Du kan ikke rive deg løs fra egoet ditt. Det er et svært og møysommelig arbeid som fortsetter gjennom alle gradene i din spirituelle oppstigning. Det er fordi jo høyere du stiger langs gradene i de spirituelle virkelighetene, jo mer vokser egoet ditt.

Du befinner deg nå på et nivå der du virkelig bare føler egoet på ditt nåværende nivå. Hva kan du gjøre med det? Jeg tror at du ikke studerer nok. Hvis du studerer mer, sammen med oss og mer intenst, får ikke egoet ditt noe valg – det begynner å vokse fort.

Egoets vekst avhenger av om du har redskap til å arbeide med det, eller ei. Dersom du har tilknytning til gruppen, til disseminasjon, til leksjonene våre og til bloggen min, kommer egoet ditt til å vokse hvert sekund og du kan ikke unngå det. Du kommer til å finne ut at det terroriserer deg – og da blir du i stand til å arbeide med det. Dersom du er svak, blir du imidlertidig ikke gitt dette egoet og du kan sitte der fredfull og tro at du allerede er en engel.

I virkeligheten kan det ikke være slik. Dersom du ikke hvert eneste sekund føler slagene fra egoet som reiser seg i oss slik at vi kan korrigere det, er det ensbetydende med at du ikke er tilstrekkelig tilknyttet gruppen og studiene.

Fra søndags virtuelle leksjonserie 17/7/11

Kategori: Egoisme, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I vår tid betyr ikke fysiske handlinger noen ting. Naturen krever den riktige holdningen fra oss, og her ligger problemet. Det er ikke meningen at vi skal hjelpe andre mennesker uten å ta betalt, eller gi bort vår siste skjorte. Det som kreves fra deg er en annerledes holdning. Du må endre deg selv i stedet for måten du handler på.

Før handlet vi fysisk, alt etter hva vår egoisme eller falske altruisme ønsket. Vi ga brød til de fattige, og prøvde generelt sett å endre verden slik vi selv ønsket. Nå er det nok, og resultatene snakker for seg selv. Fra nå av er det vi som må endre oss.

I stedet for å endre verden, ønsker vi å endre oss selv ved hjelp av eksterne krefter. Dette er en ny tendens. På denne veien vil vi se hvordan alt vi har klart å forberede blir korrigert.

Det er vanskelig for et menneske å forstå dette. Han tenker: ”Hva? Må jeg endre meg? Hvorfor kan du ikke bare belaste meg med ti prosent mer skatt i stedet for?” Derfor krever dette en offentlig holdning. Dette vil gjøre det som nå synes vanskelig,  lett i stedet og da vil det ikke være så vanskelig lengre. Om alle begynner å tenke på dette, vil jeg gladelig følge dem. Påvirkningen fra menneskene rundt meg jobber tross alt av seg selv. Den er ikke avhengig av meg, jeg bestemmer ingenting. Jeg er avhengig av andre.

Vi trenger derfor ikke å vende oss mot alle på et individuelt nivå. Det viktigste er å endre omgivelsene, den generelle måten verden tenker på. Alt vil ellers komme av seg selv.

Fra del fem av Morgenleksjonen 14/7/2011, ”Arvut”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi sier at overdrevet forbruk er forbruk på andres bekostning. For å kunne se ondskapen som ligger i dette, må vi vel ta en smugtitt på hvordan filmen ender?

Svar: Nei. Skaperen har ikke mangel på mineraler, vitaminer, olje, gass, vann eller noe annet. Han skaper problemer for deg i denne virkeligheten for at du skal begynne å bli klar over hva du taper. Du henger etter.

Skaperen viser deg ikke at du egentlig lar den spirituelle virkeligheten gå forbi siden du da kunne mistet din frie vilje til å foreta valg. I stedet utsetter han deg for problemene i denne virkeligheten slik at du begynner å forstå ondskapen i din natur. Du avdekker ikke at skaperen er årsaken til dine problemer, men at det er din egen egoisme som står bak.

Først da, siden du ikke er i stand til å korrigere den, begynner den å plage deg. Det er slik du gradvis forstår ondskapen. Hva skal du så gjøre med den? Hvordan kan du komme deg fri fra fellen? Sakte, men sikkert kommer du nærmere løsningen.

Mangel på ressurser, naturkatastrofer og mennesker som stjeler fra hverandre er alle kunstige virkemidler når alt kommer til alt. Dette er en ”liten endring” som er ment for å hjelpe oss slik at vi til slutt avdekker det faktum at vi stjeler den spirituelle virkeligheten fra hverandre.

Hvorfor skal jeg egentlig dele det jeg har med deg, og selv bare være fornøyd med å få dekket nødvendighetene? Det er kun for å kunne lære av dette, og for å oppnå ønskene som streber mot spiritualitet. Dette er målet, og alt er bygget opp på denne måten fra begynnelsen av. Om det ikke var slik, ville hvert eneste menneske ha skaffet seg sin egen planet.

Fra del 4 av Morgenleksjonen 22/06/2011, ”Matan Torah (The Giving og The Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Fri vilje, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbala omtaler ønsket. Det finnes ingen tid, bevegelse, eller rom, bare en tilstand av å være til. Så hva med fortiden eller fremtiden? Hva med de spirituelle virkelighetene? Jeg kan ikke føle dem.

Finnes det så andre eksistenstilstander, foruten den nåværende, foruten vår verden? Det vet jeg ikke fordi jeg har ikke opplevd dem. Jeg har ingen følelser eller Reshimot derifra. Jeg kan ikke oppnå dem nå og slik bekrefte at de virkelig finnes.

Mennesket dømmer alt etter hva han ser. Dette er ikke bare en aksiom, men et resultat av hva ønsket føler når det har utviklet seg til det nivået hvor det er bevisst på seg selv og forstår hva det føler. Hvis ikke blir vi atskilt fra virkeligheten og beveger oss over i fantasiene.

Selv snakker jeg ikke om de høyere dimensjonene. Det er kabbalistene, som jeg stoler på, som har fortalt meg dette. Jeg anser deres ord som sannhet når de forteller meg at det er mulig å eksistere i forkjellige tilstander. ”Streb etter dem, løft deg opp til dem”, forteller kabbalisten meg. ”De er bedre enn hva du føler nå”. Da forflytter jeg meg innenfor mine ønsker, fra en tilstand til den neste, ved å korrigere og forbedre dem. Ved å avdekke dette som giverkraften, avslører jeg nye tilstander i dem.

I vår tid vil hele menneskeheten krysse den vertikale aksen for å kunne forflytte seg nedenfra og oppover. Vi har fullført den horisontale aksen av historien, og det finnes ingen steder å bevege seg videre til. Herfra går vår vei oppover.

Fra den femte delen av Morgenleksjonen 21/06/11, “Matan Torah (The Giving av Torah)”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Historie, Oppfattelse, Spirituell lærer, Utvikling - Inga kommentarer →