Det sies, “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.”
Hvem er denne mannen og denne kvinnen? I den spirituelle virkeligheten avhenger alt av en spesifikk rolle: den ene gangen gir jeg, den andre gangen mottar jeg. For å gi, må jeg faktisk også ta imot og for å ta imot må jeg også gi.

Det viser seg at vi alle er givere den ene gangen og mottakere den andre gangen, det vil si at vi utfører enten den maskuline eller feminine rollen. Dermed realiseres det: “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.” Hvis vi har denne gjensidige kontakten, blir skaperen avdekket mellom oss. Det er gjennom disse overføringskanalene av mottakelse og giverglede vi bygger bildet av skaperen (Bore), som betyr kom og se (Bo-re).

Hvis vi bygger riktig forhold mellom oss, i henhold til loven om likhet i form, blir denne kontaktkanalen gjenopplivet og oppnår vitalitet. Alt som kreves av oss er å gjøre en innsats for å få det til å skje – og innenfor den vil vi oppdage at det lever.

(125637)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/14, “Workshop”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes det en form for eksternt målesystem eller avdekkelse som kan vise renheten på intensjonen min?

Svar: Den virkelige intensjonen din er det ingen som kjenner, hverken du selv eller andre. Derfor blir læren om kabbalah kalt den skjulte kunnskapen, virkelighetens indre, siden den snakker om det som ikke er avdekket i vår virkelighet.

Hvordan kan vi fastslå hva intensjonen vår er? Bare prøv å gjøre alt i gruppen med god intensjon og du vil gradvis begynne å føle det som om du lyver både til deg selv og andre og du vil nyte dette som en åpenbaring av sannhet.

Videre viser dette at ikke bare var hensikten din dårlig i tidligere handlinger og at dens sanne natur nå er blitt avdekket, men at det også i framtiden kommer til å være slik. Så hva kan vi gjøre? Vi kan be om gode intensjoner.

Begynn med å gjøre bra fysiske handlinger som er til gode for gruppen. Prøv å arbeide med rett intensjon. Resultatet blir at du konkluderer med at alt du gjør er for din egen skyld.

Dette er rett resultat, du avdekker sannheten. Og selv om du har en ubehagelig følelse, må du være takknemlig overfor skaperen og be om at han fra nå av vil gi deg mulighet til å gjøre det som er rett. Da blir den rette intensjonen gitt til deg.

Neste gang du gjør noe for gruppen, vil du igjen bli vist at intensjonen din var feil og igjen, på identisk vis, går du videre. Gjennom å avansere via sykluser oppdager du hele tiden inni deg hvor uriktige intensjonene dine er, men hver gang oppdager du dem på et nytt nivå.

Selvfølgelig er det en ubehagelig situasjon. Men med generell støtte og inspirasjon, ved å innse at det er spesielt på den måten vi avanserer, vil du imidlertid se at dette er en fantastisk indre kamp. Til sist, fra innsiden av alle disse motstridende følelsene, begynner mennesket å forstå seg selv, virkeligheten og skaperen.

(124719)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, 13/12/13, Leksjon 2

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Det finnes en kraft i boken Zohar som vi kan bruke. Men for å oppdage det indre potensialet til denne boken må vi, til en viss grad, være på samme nivå som den. Så hvordan fungerer denne mekanismen? I legender og eventyr finner helten en hemmelig kiste som han åpner med en stor, tung nøkkel. Hvilken nøkkel kan åpne hemmeligheten i Zohar for oss? Hva er nøkkelen som passer enhver lås? Det er likhet i form. Det er nøkkelen vi putter inn i nøkkelhullet. Bare med likhet i form kan vi åpne boken Zohar. Dette er den grunnleggende nøkkelregelen.

Senere trenger vi selvfølgelig gruppen og kontakten med vennene, osv, for å oppnå likhet i form med denne boken. Dermed kan vi åpne boken og lese den i henhold til vår likhet i form, i henhold til kjærligheten og hatet som står i kontrast til hverandre.

Det betyr at det ikke er så enkelt å åpne denne boken. Om vi åpner boken betyr det ikke at den virkelig åpner seg for oss ennå. Alt avhenger av hva som skjer mellom oss. Hvis vi er sammenkoblet, er vi også koblet sammen med boken – og da kan vi, til samme grad, oppnå og føle gruppen til Rabbi Shimon, de ti vennene, de ti Sefirot.  Det handler ikke om folk, men om deres essens, om kvaliteten som er i ønsket. Dermed begynner vi å kjenne dem, er tiltrukket av dem og en bit av hver av dem avdekkes i oss.

Vi er sterke nok. Ved å annullere egoet vårt og i kontakten vår over det, oppretter vi en forbindelse som hjelper oss å oppdage hva som står skrevet i Zohar. Vi oppretter grunnlaget, infrastrukturen, et felles sted, siden det spirituelle stedet utelukkende kan være kollektivt. Her blir vi lik det første nivået av avdekkelsen til boken Zohar, i intensiteten av kontakten vi har over avbrytelsene, i henhold til loven om likhet i form.

For å kunne gjøre det vil vi samles på kongressen i februar og vi anstrenger oss kraftig og betaler masse penger, mens vi avstår fra mange andre ting for å oppnå denne generelle sammenkomsten. All denne innsatsen skal føre oss til oppstigning og tilkobling. Slik ble det arrangert ovenfra: Hvis vi tar ibruk hjelpemidlene som ble forberedt for oss, oppnår vi ønsket resultat.

(125040)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/14, Lesson on the topic “Preparation for the Congress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi opprette samme holdning overfor boken Zohar som den holdningen vi prøver å opprette på seminarene våre? Poenget er at vi plutselig føler vi mangler en kilde i den integrerende undervisningen og hvis vi tilføyer Zohar i seminarene, kan det heve oss til et nytt nivå…

Svar: Det kommer til å skje. Vi bør se på boken Zohar som en adaptor mellom skaperen og oss selv. Skaperen innsetter denne boken i oss, boken åpner seg og bygger oss og med dens hjelp blir det avdekket.

 Zohar er et verktøy. Den er ingen bok i vanlig forstand, men en samling av hjelpemidler for å oppdage skaperen i skapningen.

Men boken kan kun avdekkes i en gruppe som er klar for det. Zohar oppbygger oss, men riktig forberedelse må være gjort for at boken skal begynne å virke.

Spørsmål: Der er en slags illusjon når du sitter foran boken og ikke i en vennesirkel, at Zohar-studiet er individuelt. Hvordan overvinner vi det, slik at vi kan føle at vi befinner oss i èn sirkel rundt boken sammen med hele den globale beholderen?

Svar: Dere må snakke om det før leksjonen. Dette kalles en intensjon før studiet og også under studiet. Det må komme fra innsiden. Både lysene og beholderne avklares fra innsiden. Ingen eksterne råd vil kunne hjelpe her. Dette er klart.

(125113)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Boken Zohar, utvalgte utdrag, Parshat, “Va Yikhael”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: I første semester følte jeg at noe skjedde med meg; i andre semester deltok jeg aktivt i arbeidet; mens jeg i tredje semester oppdaget at jeg faktisk ikke forstod noen ting og den eneste følelsen jeg stod igjen med var frykten for å gå meg vill. Og selv om jeg lytter til morgenleksjonene, så hører jeg ikke.

Svar: Du personlig, sammen med flere andre studenter, gjennomgår en unik intern periode med forberedelse for den nye tilstanden. Det er ingen grunn til å ha hastverk, det kommer til å gå over. Plutselig får du en oppvåkning og du begynner å føle noe helt nytt. Dette er ennå ikke inngangen inn i den spirituelle virkeligheten, men det er allerede en form for spirituelle følelser.

Ideen er at det indre programmet endres inni oss. Det blir perfeksjonert hele tiden og alt skjer som i en datamaskin. Du laster opp ny programvare og etterpå må du foreta en “restart” for å passere fra ett arbeidsnivå til et annet.

Det er akkurat dette som skjer med deg nå. Den indre perfeksjoneringen av programmets tilpasning til denne og til den spirituelle virkeligheten blir realisert hos deg og du kommer snart til å begynne å føle mer.

Og tilstanden med forvirring, tomhet, mangel på forståelse og kaos, vil komme tilbake ganske ofte; uten det ville du ikke kunne avansere videre. Dette er typisk for alle og du kommer gradvis til å venne deg til det.

(124644)

From the Moscow Virtual Convention “Unity Without Bounderies”, Dag 2, 14/12/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg forstår ikke hvor punktet der jeg kan påvirkes er, dersom jeg er fullstendig innhyllet av egoisme.

Svar: Jeg kan ikke forklare det ennå, men du føler allerede at det er iferd med å skje: en slags korridor åpner seg som vi ikke identifiserer med våre legemlige sanseorganer. Det er et slags skjulested her som vi kan gå inn i.

Der er en mur foran deg som plutselig åpner seg og du kan gå inn. I det spirituelle kalles det en åpning og en dør. Når du ikke ønsker å identifisere en mur foran deg, bestemmer du deg for at det ikke er en mur og at du skal gå inn gjennom den! Da går du faktisk inn, hvis du ønsker å annullere egoismen din, som står mellom deg og skaperen. Det betyr at du godtar betingelsene for gjensidig garanti.

(124519)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/12/13, Lesson on the Topic: Preparation for the Convention

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På kongressene våre er luften bestandig fyllt med kjærlighet, hvordan forsterker vi følelsen av kjærlighet før kongressen i februar? Hvordan gjør vi den maksimal? Hvordan kan vi absorbere varmen som omslutter oss og bli fylt av den?

Svar: Der er bare èn måte å gjøre det; forberedelse. Skapelsen selv er en indikasjon på det. Jeg er utstyrt med et ønske, med spenning og jeg er bekymret, for jeg ønsker å oppfylle det som er det viktigste, ikke bare i dette livet, men i alle reinkarnasjoner. Jeg er allerede blitt født inn i denne verden så mange ganger at jeg ikke har lyst til å fødes igjen og leve her. Selv egoistisk sett, uten intensjonen om å gi, uten noen forbindelse til skaperen, men i all enkelthet. Så jeg må se på det som en enestående mulighet, en unik, ugjenkallelig mulighet.

Hva kan jeg få ut av denne kongressen, som ikke kan skje noe annet sted? Det finnes ikke andre slike begivenheter i livet som kan skyve meg så kraftig videre på den spirituelle veien.

Spørsmål: Hva bør vi fokusere på under forberedelsen? Hva må lengselen vår fokusere på?

Svar: På den gjensidige forbindelsen. Gjennom den forbindelsen vil jeg motta alt det de andre oppnår og får. Jeg misunner dem. Jeg misunner vennene som forbereder hele begivenheten for oss og lengter etter å innlemmes.

Det blir sagt: “Det finnes mennesker som oppnår sin spirituelle virkelighet på en time.” Så jeg kommer hit for å tilegne meg alt det som vennene har oppnådd. Dette er mulig. I det spirituelle, som med sammenkoblede beholdere, tømmes overfloden fra den ene beholderen til den andre. Hvis jeg tilknytter meg til en som er stor, blir jeg også stor. Slik er regelen, så la oss gjøre det.

Det er slik jeg ønsker å arbeide og det er den eneste grunnen til at jeg kommer på kongressen. Vi har en måned igjen av slik intensiv forberedelse. Den som ønsker det vil bli rede til å oppnå sin virkelighet.

(124264)

(Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Disclosing a Portion, Covering Two” (Avslørelse av èn porsjon, dekking av to): Hemmelighetene i Torah avdekkes bare for de som frykter Hans Navn, som overholder Hans Herlighet med hjerte og sjel…

Spørsmål: Finnes det noen forbindelse mellom frykten vår og beven for skaperen?

Svar: Vår personlige frykt og beven for skaperen er forbundet gjennom kjeden av årsak og virkning.

Skaperen sender oss legemlige lidelser i dette fysiske livet; i all vesentlighet er de alle frykt. Vi er redd vi ikke har noe, redd for ikke å klare å sørge for oss selv, vi bekymrer oss over fremtiden til barna våre, osv. Senere, på grunn av studiene og under påvirkning av lyset som endrer, hever vi oss gradvis over frykten og tilnærmer oss et overgangstrinn der vi erstatter denne virkelighetens frykt med spirituell frykt.

Vi avanserer på grunn av den materielle frykten vår; det skjer når tiden er inne. Det er resultatet av utviklingen vår. Slik skrider hele menneskeheten fremover. Men vi har en tendens til å gå videre med en annen type frykt. Hvordan oppnår vi den? Hvordan kan vi begynne å frykte at vi ikke blir istand til å glede skaperen?

De med sjeler som er istand til å oppnå denne andre typen frykt, kommer til gruppen og begynner å avansere. De må endre den individuelle frykten og begynne å bekymre seg over om de er istand til å hjelpe gruppen, vennene sine, og gjennom dem skaperen. “Jeg kjenner ham ikke nå, men hvis jeg går sammen med vennene mine, kommer jeg helt sikkert til å gå sammen med ham også.” Hvis folk er rede, har de omsorg for gruppen sin, allmennheten generelt og disseminasjon. De er redd for ikke å ha håp om å gå utenfor komfortsonen sin, utover personlige interesser. Hvis vi bruker mulighetene vi har fått i denne verden, hvis vi klarer å danne formatet som til slutt lar oss gå inn i den spirituelle virkeligheten, betyr det at vi avanserer.

(122965)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt avhenger bare av ønsket vårt og Reshimot  (spirituelle gener) som er stemplet i det. Så der er ingen vits i å forvente noen medlidenhet fra oven. Vi må simpelthen arbeide med ønskene våre.

Vi vil bli istand til å føle den øvre virkeligheten som avdekkes i dette ønsket og lyset som fyller det, i forhold til hvilken vei vi snur det, gjør det større eller mindre, og kobler delene sammen i en bestemt rekkefølge.

Vi arbeider kun med ønsket, derfor må vi ikke tro på noe, eller forvente at noe skal bli gjort for oss ovenfra; vi må bare utføre de rette og nøyaktige handlingene som endrer ønsket.

Vi vet at vi må be så lyset kan påvirke oss og endre oss. Dette er selvsagt bare riktig hvis ønsket vårt er nok følsomt, nær lyset og trenger det. Da vil det konstante lyset ha større effekt på ønsket. Hele arbeidet vårt er å føre ønsket nærmere og å snu det på en måte som får lyset til å påvirke det mest mulig.

Det er som når jeg vil sole meg og velger et spesielt sted på terassen hvor ingenting skygger for solen. Jeg legger meg i en viss vinkel og snur meg for å fange opp strålene. Men hvis solen er konstant, endrer den seg ikke som resultat av forandringene mine. Jeg må flytte meg for å komme så nær strålene som jeg kan.

Ønsket kan bare endres under påvirkning fra gruppen. Der er ingen andre hjelpemidler som kan påvirke meg. Lyset er konstant, akkurat som solen. Jeg må snu ønskene mine mot det øvre lyset og komme næmere det. Hvordan kan jeg gjøre det?

Jeg kan snu meg og komme nærmere, bare med hjelp av omgivelsen, gruppen. Jeg kan ikke bevege meg selv. Jeg står foran det konstante lyset med mine skjulte Reshimot som bare avdekkes èn for èn ifølge det naturlige tempoet som er stemplet i det indre utviklingsprogrammet mitt. Det betyr at mine Reshimot har en konstant programmert forbindelse som jeg ikke kan forandre, for den er innstemplet i naturen min.

Det eneste jeg kan gjøre er bruke kraften av omgivelsen til å snu meg. Jo større og sterkere omgivelsen er, dess dypere kan det “svelge” meg inni seg og jo raskere blir jeg istand til å snu meg. Mine Reshimot blir raskere avdekket i forhold til viljen og ønsket jeg har fått fra omgivelsen. Jeg vil gjennomgå alle tilstandene riktig, siden jeg er klar for endringene.

Jeg kan ikke forandre mine Reshimot, hele kjeden må åpnes opp i forhold til programmert tempo. Jeg kan naturligvis ikke påvirke det konstante lyset. Endring er bare mulig med hjelp av omgivelsen. Fra dem oppnår jeg ekstra ønsker.

Reshimot er inni ønsket, men gruppen gir meg et ekstra ønske og takket være styrken i det, kan jeg påskynde avdekkelsen og oppfyllelsen av Reshimot. Hvis jeg avanserer slik ved egen innsats, vil jeg føle utviklingen som positiv og at veien jeg følger er behagelig, lett og rask, istedenfor den naturlig lange og vanskelige veien med lidelse.

(123746)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →