Spørsmål: Jeg vil gjerne forstå hva hemmeligheten bak Kazakhstan gruppen er? De ståler alltid glede og gjør stort inntrykk på meg. Jeg snakket med en kvinne fra gruppen og hun fortalte meg: «Jeg har en sterk mann!» Med andre ord har hun ingen tvil om at han ikke vil gjøre noe galt og miste sporet, dette var for meg helt fantastisk! Kan det være at kvinnene var hjemligheten?

Svar: Dessverre kjenner jeg ikke disse kvinnene, men de har nok rett. Når en kvinne snakker om sin mann på den måten, gir det han masse støtte! Det aller viktigste for en mann, selv for en machomann, er ei kvinnes støtte. Han er veldig avhengig av dette. Når en kvinne snakker på denne måten om mannen sin, kan han ikke tillate seg selv å være svak. Han vil gjøre alt i sin makt for å rettferdiggjøre hennes mening, slik at han ikke synes mindre i øynene hennes.

En smart kvinne vet det, bruker det og drar nytte av det. En kvinne kan hjelpe sin mann på den måten mye mer enn hele gruppen, da hun er en del av han. Hvis hun støtter han, er hans suksess garantert.

Så kvinner, ta hensyn til at dette spesielle oppdraget som er i deres hender. Den feminine og maskuline delen er internt forbundet sammen med hverandre ved hjelp av naturlige bånd vi ikke kjenner til. De blir overført av indre refleksjoner fra oss til dere og vice versa.

Deres innflytelse på oss er stor, og kan bestemme menns suksess. Jeg regner virkelig med dere, så ikke svikt oss!

 
Fra Convention In Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, “The Donkey Driver”, side 85: Eselgjeteren som fører eslene foran seg er de rettferdige sjelers medhjelper, sendt til dem ovenfra for å løfte dem fra ett nivå til det neste. Uten denne assistansen, som skaperen sender de rettferdige, ville de ikke ha vært istand til å løfte seg høyere opp fra sitt nåværende nivå. Derfor sender skaperen en høy sjel ovenfra, i henhold til de faktiske omstendighetene og nivået til hver rettferdig og den assisterer ham på veien.

Det kan sies om denne assistansen at den er det selvsamme endrende lyset. Og “skaperen” er det generelle uendelige lyset som sender et menneske beholdere (ønsker). Å gå opp til neste nivå krever tross alt nye “klær”, som i vårt tilfelle kommer via læreren.

Hver forespørsel går uansett opp til uendeligheten og lyset kommer bare derfra, selv for de minste korreksjoner. Det finnes ingenting i mellomstadiene, for alle virkelighetene er i en tilstand av Hafetz Hesed.

Når det gjelder de som kommer med forespørselen, kalles de “rettferdige” og får hjelp fra en særegen høyere sjel – fra eselgjeteren, altså ønsker.

Et rettferdig menneske er derfor et menneske som ønsker å heve seg fra sitt nåværende nivå til en tilstand med høyere giverglede. Avhengig av sitt nivå, får han en spesiell sjel som skal hjelpe ham, spesielt med denne handlingen. Andre budbringere kommer fra skaperen med andre hensikter. Kabbalistene beskrev dette metaforisk som “bokstaver” eller egenskaper som skaperen omplasserer for å utføre en spesiell handling.

“Eselgjeteren” er uansett en høy sjel som den rettferdiges ønsker utfører oppturen kombinert med den kvalitative essensen til denne oppturen med, på det nivået arbeidet utføres. Derfor får mennesket tilsendt forskjellige sjeler hver gang. Hver budbringer er for hver handling.

I begynnelsen kjenner den rettferdige ikke den sjelen i det hele tatt. For ham synes det som om det er en veldig lavtstående sjel som ledsager ham. Dette kalles “impregneringen av den rettferdiges sjel.”

For oss synes det som om gruppen og læreren ikke er så viktige. Vi neglisjerer dem, vi ignorerer med andre ord de spesielle enestående hjelpemidlene som ble sendt ovenfra. Over tid mister vi synet for dette hjelpemiddelet; det synes mer primitivt og uvesentlig. Hvem tar hensyn til en gjeter? Hva bryr vi oss om taxisjåføren som kjører oss til et viktig møte?

Og bare senere blir vi klar over rollen han spilte…

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For å kunne nå “punktet i hjertet” hos en venn, er det nødvendig å åpne opp hjertet og for å kunne åpne det, må jeg kunne føle ham. Hvorfor er frykt relatert til å åpne hjertet opp? Hvor kommer det fra? Da vi var små stolte vi på hverandre og nå gjør vi det ikke.

Svar: Vi trenger ikke å åpne opp hjertene våre for andre, ikke en gang for en venn. Du må simpelthen være i ham, det er det hele.

Spørsmål: Og hvis hjertet hans er lukket?

Svar: Det er uvesentlig. Han kan ikke utestenge deg fra noe. Hvordan han reagerer eller oppfører seg spiller ingen rolle, du må være i hjertet hans, i ønsket hans, i lengselen hans. Du må hjelpe ham, ønske ham alt godt og identifisere deg med ham. Du ønsker at han alltid må være lykkelig og at alt må være bra for ham. Slik bør et forhold fungere i henhold til den andre. Det er en ren spirituell bevegelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor står det at kjærlighet er kjøpt av handlinger? Hva med intensjon? Eller er det bare i forhold til legemlig kjærlighet og ikke spirituell kjærlighet?

Svar: Både spirituell og legemlig kjærlighet er begge kjøpt av handlinger: vår verden er en verden av handlinger. Hvis vi utfører handlinger, selv om vi ikke har den rette intensjon og følelse, trekker disse handlingene lyset som reformerer, som endrer vår følelse og forståelse.

Det finnes ingen andre midler! Hvis vårt materie, ønsker og intensjon er fokusert kun på oss selv, kan vi ikke gjøre noe som er motsatt. Det motsatte utføres av de samme midler som blir kalt «denne verden» hvor vi kan utføre handlinger. Selv om disse handlingen stammer fra vårt ønske om å motta og intensjonen om å motta for oss selv på nivå av denne verden. Er det som givergleden, som betyr at jeg gir til den andre.

Jeg ønsker å motta for meg selv og også gi til de andre fordi jeg vil motta for meg selv, men hvis jeg arrangerer og organiserer det å gi i henhold til råd fra kabbalister. Vil det virke å gi! Det sies at vismennene i Talmud utførte en viss forberedelse som tillater oss å bruke midlene til lyset som reformerer istedenfor å torturere oss selv fysisk, istedenfor å jobbe direkte mot vårt ønske og våre intensjoner.

Dette lyset opererer på oss hvis vi utfører handlinger i henhold til råd fra kabbalister: lengsel etter kjærlighet for venner, gi gaver til venner, prøve å koble mellom oss og sammen studere fra kabbalistiske kilder.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon sa du at skaperen vil bli avdekket for oss når vi ikke ønsker det. Hva betyr det?

Svar: I henhold til hva som ble sagt, at skaperen blir oppdaget når en person ikke ønsker det: hensikten er at en person avviser uansett resultat, som kan være for ham selv, slik kommer vi til et punkt utenfor «Machsom.»

Fra  Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fikk vi på denne kongressen, hvilket nivå har den løftet oss opp til?

Svar: På denne kongressen forsøkte jeg å vise dere den direkte veien fra individet til gruppen og fra gruppen til skaperen som oppdages i den. Jeg foreslår at dere lytter til samtalen fra i morges (leksjon nr. 5 fra kongressen) etpar ganger til. Iløpet av denne halvtimen forsøkte jeg tydelig, kortfattet og følelsesmessig å formidle hvordan man forflytter sitt “selv” fra seg selv til gruppen og begynner å føle glede i gruppens glede, å forene seg med den og å gå inn i den. Man lar egoet bli igjen og forflytter “selvet” sitt inn i gruppen.

Når man forbinder seg med andre venner på den måten, oppdages skaperen mellom dem. Og da er alle sammen og hver og èn av dem glade, ikke på grunn av det som skjer i gruppen, men fordi de oppdager skaperen; de gleder seg over det, med lykkefølelsen over at han er denne karakteristikken av giverglede.

Det er hele realiseringen av skapelsesmålet: å glede skapningen, som er oss, akkurat gjennom denne tilstanden, denne erfaringen, denne intense lykkefølelsen av at du går ut fra deg selv, inn i gruppen, inn i skaperen. Det er opp til oss å forsterke denne overgangen. Jeg ville gjerne at vi alle bruker tiden som gjenstår til kongressen i St. Petersburg til å praktisere dette, hver og èn av oss og alle samlet.

Det er det viktigste spørsmålet – og prinsippielt det eneste. Alle enkeltstående variasjoner av den kabbalistiske metoden nedstammer fra dette. På kongressen i St. Petersburg vil vi allerede snakke om virkelig realisering.

Vi må opprettholde en konstant kontakt mellom grupper innenfor ett område og mellom de forskjellige områdene, slik at fra den individuelle forbindelsen en mer og mer innbyrdes kontakt vil avledes. Det er nødvendig å forbinde seg ifølge denne formen for metode. Spesielt er det viktig at man forbinder seg og ikke konkurrerer. Det er uheldig at det finnes venner som kunne ha kommet til kongressen, men bestemte seg for at den ikke var noe for dem og ble sittende hjemme. De har tapt mye. Skaperen gjorde dette med dem for sitt eget regnskap og vi kan bare synes synd på dem.

Det er nødvendig å gå videre og gjøre hva man kan for å gå ut fra seg selv og inn i gruppen. Kongressen i Krasnoyarsk hjelper oss mye med dette, mer enn på noen tidligere kongresser. Vi har dessuten utført et enormt og veldig nyttig arbeid ved å forårsake en intens følelse av misunnelse i hele den “kabbalistiske verdenen” vår; det er synd de ikke er med oss. Dette gleder meg stort.

De har virkelig noe å være lei seg for og jeg synes det er synd de ikke var her, selv om de deltok virtuelt i alle aktivitetene. Jeg ønsker på ingen måte å slokke følelsen av sorg hos dem.

Men på den andre siden, hvis vi forbinder oss med dem, vil følelsen av misunnelse mot oss koble seg sammen med oss og vi vil få dette bunnløse ønsket fra dem som vi tente hos dem. Og de vil få fra oss den oppfyllelsen som vi oppdaget og aspirerte etter her. Så vi løftes alle opp takket være denne gjensidige berikelsen. Derfor inviterer vi alle til å forbinde seg rundt hele verden, i èn stor omfavnelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: “Det finnes ingen annen enn ham.” Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden “det finnes ingen annen enn ham”, finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: “Gå til Farao.” Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, “Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?” Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av “Det finnes ingen annen enn ham” er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage “Det finnes ingen annen enn ham” er det nødvendig å anvende prinsippet, “Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.”

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det kommer hele tiden fram at vi har behov for et eller annet vederlag for arbeidet vi gjør. Hvordan korrigeres denne intensjonen? Hvilke handlinger må vi gjennom og hvor mange? Hvordan kan vi virkelig handle i motsetning til dette?

Svar: Du vil gradvis endre estimeringen av kvaliteten på vederlaget. Du oppfatter vederlaget  som – enten tilstanden der du har det godt, tilstanden der andre har det godt, eller tilstanden der skaperen har det godt, takket være handlingene dine.

Det vil si; vederlaget må være konstant. Alt avhenger av kvaliteten på det: Hva er mitt vederlag? Hvis vennene blir tilfreds som resultat av det jeg gjør, så er det belønningen. Er det mulig å glede seg over det?

Jeg trenger bare å sjekke med meg selv, hva er årsaken og hva er resultatet? Gjør jeg bra ting for vennene for min egen nytelse, eller gjør jeg det for at de skal ha det bra; og det er det som gjør meg glad? Det vil si, min tilfredshet er adskilt fra lykkefølelsen i mine Kelim (beholdere) og er følelsesmessig tilstedeværende i vennenes Kelim.

Spørsmål: Er denne prosessen statisk eller er det mulig å være i bevegelse hele tiden?

Svar: Det er en gradvis utviklingsprosess hos et menneske innenfor en gruppe. Vi kan oppnå dette raskt, ved blindt å utføre alt kabbalistene sier og skriver.

Vi ser tross alt aldri det neste nivået av utviklingen vår. Allikevel gir kabbalistene oss råd, hvordan vi kan gjøre oss selv lik neste nivå og bli klar for det mens vi er på det nåværende nivået. Hvordan kan jeg være klar for det hvis jeg ikke ser det og ikke vet noen ting om det? Derfor gir de oss råd og forslag. Uten dem ville jeg ikke være istand til å gjøre noe.

Så der er ingen grunn til å sitte alene i ørkenen og prøve å oppnå kontakt med skaperen. Metoden for å oppnå de øvre virkelighetene ble en gang oppdaget og vi vet nøyaktig hvordan det ble gjort: ti generasjoner, ti lærere, ti kabbalister fra Adam til Noa, ti generasjoner fra Noa til Abraham og så videre og så videre, i en kjede.

Det er ikke mulig at noen plutselig vil oppdage det i en annen form. Et menneske kan av og til fornemme den øvre virkeligheten, ubevisst, kun midlertidig – og så forsvinner den igjen. Jeg har møtt slike mennesker. For å bli istand til å være i den spirituelle virkeligheten, tydelig, realistisk og riktig og til å arbeide med alle våre Kelim, som er med alle ønskene og tankene, trenger vi denne metoden. Den kom allerede fra Adam, så han anses å være alle folks forfader – alle tilhører Adams nivå (menneske).

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge “himmelen” vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →