Spørsmål: Har alle mennesker potensielt en tilleggsans, sansen for helhetlig forbindelse med alle – eller ikke?

Svar: Ingen har denne sansen. Den fødes når vi begynner å forbinde oss. Det skjer i en gruppe, under ledelse av en instruktør som lærer oss hvordan vi forbinder oss – og plutselig begynner vi å fornemme at vi er deler av ett system. Det er på samme måte som organene i en kropp (hjertet, lungene, nyrene og leveren) hver for seg opererer på ulik måte, men de opererer alle sammen til gode for den ene helhetlige forbindelsen for at hele kroppen skal kunne eksistere.

I den kollektive gruppen som oppnår nærkontakt, er det da en følelse av èn helhet: en ny tanke, en ny fornemmelse. Hjertet og hjernen viser seg, som relaterer til oss, knyttet sammen med hverandre i denne forbindelsen.

Denne interne fornemmelsen gir oss sjansen til å oppfatte den helhetlige essensen. Vi er egoister; vi er ikke istand til å fornemme det som en helhet. Men når vi innstiller oss slik, blir vi til en slags svingende omkrets, en sensor, som kan oppfatte den helhetlige essensen og dens svingninger. Svingningene vi oppfatter i denne sansen er en ny type kunnskap, en ny følelse av den øvre virkeligheten, av det neste, fjerde nivået, som kalles «Adam» (menneske).

Det er da vi begynner å fornemme at virkeligheten ikke bare består av det uorganiske, det organiske og det animale. Det finnes også en virkelighet av kunnskap, der nåtiden, fortiden og framtiden er forbundet over tid. Vi begynner å fornemme den som uendelig, evig, hel og i harmoni med alle sine deler.

Når du når dette nivået, begynner du å føle at kroppen er mindre betydningsfull; siden denne kunnskapen, disse følelsene og tankene ikke lengre er forbundet til den dyriske kroppen. Når tankene og ønskene dine kun omhandler den fysiske kroppen din, står de virkelig i forbindelse med den. Men om de kommer til forbindelsen med andre, befinner de seg utenfor kroppen – mellom deg og alle andre. Og da er det som om du begynner å «komme ut av deg selv», inn i dette rommet, inn i den «øvre naturen». Dette er opprinnelig det som var planlagt for oss.

Det finnes mange vitenskapelige artikler som omtaler dette emnet. Mine ideer er basert på vitenskapen. Veldig seriøse vitenskapsmenn skriver om dette. Disse konseptene står oss ikke så nært i dagliglivet. Men når man begynner å studere  i en helhetlig gruppe, begynner man raskt å fornemme det. Det er materialistisk psykologi og det finnes ingen form for mystisisme her. Det handler bare om å føle seg forbundet med andre – og i dag presser naturen oss sterkt i denne retningen.

Fra Vilnius Kongressen, 22/3/12, Innledende leksjon

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kongresser, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er hovedegenskapene til det fjerde integrale nivået av menneskelig utvikling, Adams nivå?

Svar: Dette nivået har ett kjennetegn – bevegelsen mot generalisering, mot en felles menneskehet, mot gjensidig sammenføyning, integreringen av alt som finnes på alle nivå: kultur, vitenskap, alle mulige industrielle vekselspill, finansielle og økonomiske bånd osv.

Ved hjelp av den helhetlige undervisningen og oppdragelsen, må vi nå en tilstand der vi klarer å eliminere alle grenser og fullstendig frigjøre mennesket slik at man skjønner og innser at det bare er nødvendig å arbeide for å opprettholde ens normale eksistens og gi alt annet til den integrale oppturen fordi man føler uinnskrenket velvære og harmoni der. Det blir det aller viktigste for en og definererer framtidens samfunn.

Det er imidlertid ikke dette samfunnet vi bør ha i tanker og ord, men heller overgangen mot det. For denne overgangen kan skje med mye lidelse, om vi ikke nærer ønske om å heve oss over egoismen. Det vil si at motstridende krefter som kan ende opp med en verdenskrig, kan komme til syne. Allikevel er det kanskje mulig å gjennomføre det ved hjelp av opplysningsarbeide. Det er dette vi forsøker å gjøre.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spirituell lærer, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi omtaler de fire utviklingsfasene. Hvordan forklarer vi vår nåværende fase?

Svar: Hele menneskeheten befinner seg nå i overgangen fra tredje til fjerde fase. Innenfor hver fase finnes underordnede faser. Tar vi for eksempel fasene for menneskelig utvikling uten hensyn til de uorganiske, organiske og animale naturene og det «menneskelige» nivået fordi vi har eksistert i dusinvis og til og med i hundretusenvis av år, kan vi se på utvikling langs den historiske aksen som de første, andre, tredje og fjerde fasene.

La oss si at det 16. århundre, den senere middelalderen, markerer begynnelsen av den teknologiske revolusjonen med utvikling av kulturer, vitenskap osv. Dette var tredje fase; det vil si, menneskeheten ble intenst opptatt av sitt liv, av seg selv som et dyr. Dette er velstandsrevolusjonen og til syvende og sist kapitalisme. Før dette befant menneskeheten seg i den organiske fasen. I middelalderen, oldtiden, finner vi spor av den organiske typen, den organiske utviklingskarakteren. Før det befant vi oss på det såkalte uorganiske nivået, der mennesker anvendte liten styrke med lav arbeidseffektivitet og kun var istand til å brødfø seg.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er et menneske virkelig istand til å drepe et annet, bare for et gram nytelse?

Svar: Dette kan synes overdrevet, men det er virkelig sant. Om et menneske befinner seg under spesielle omstendigheter der man ikke blir straffet for det og er overbevist om at man får et gram nytelse, uten noen uønskede konsekvenser, ville man absolutt gjøre det.

Mennesket når en slik grad av egoisme at han er ikke istand til å vise hensyn til noen andre – slik er mennesket skapt. Det har ingenting å si om han er en god eller dårlig person; det er bare en naturlig konsekvens av vår egoistiske utvikling.

Dette er tilfellet for alle mennesker. Men vi må ikke vente til vi kommer til dette punktet. Når vi allerede igjenkjenner evolusjonens tendens og prosessen, som et «klokt menneske» eller en «vismann som ser den nye tilstandens utforming», betyr det at vi kan forutse slutten av denne prosessen.

Hvorfor skulle vi la menneskeheten komme til et punkt der vi begynner å fortære og ødelegge hverandre hjerteløst? Selv nå, etter et lite slag, innser vi allerede at vi ikke kan oppføre oss slik og endrer vår oppførsel som et klokt barn.

Fra «En samtale om helhetlig undervisning» #12, 16/12/11

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken betydning rommer benevnelsen «tidligere reinkarnasjoner»?

Svar: Jeg snakket om feltet som forbinder oss. Reinkarnasjon betyr at genetisk informasjon overføres nedover fra èn generasjon til den neste, men foreløpig avdekker vi bare den fysiske delen. Det inneholder imidlertid også sensorisk og rasjonell informasjon angående tidligere generasjoners verdensbilde, som går i arv til etterkommerne.

Derfor er nyfødte i den nye generasjonen et resultat av den tidligere og de har alt i seg som alle de tidligere generasjonene har gjennomgått. Så utvikling av menneskeheten foregår gjennom generasjonskjedene. Og på samme måten som vi overfører fysiske ferdigheter innen teknologi, vitenskap og kunst fra den ène generasjonen til den neste, overfører vi også indre følelsesmessig og intellektuell utvikling.

Dette kan bekreftes når vi kontrollerer nyfødte. Vi ser i dag at barns oppfattelsesevne er i tråd med vår generasjon. Men om vi var istand til å føde en baby som tilhører f.eks. ti generasjoner før oss, ville vi ha sett hvor forskjellige hans potensielle og utviklingsmessige ferdigheter er i forhold til en moderne nyfødt.

Dette fenomenet kan kalles reinkarnasjon, fordi et menneske viderefører informasjon fra det tidligere livet til det nåværende. Og hva er et tidligere liv? Det er livet som videreføres nedover til èn fra en tidligere generasjon.

Si at mennesker for hundre år siden innehadde et visst følelsesmessig og intellektuelt nivå. De utviklet seg innen sin generasjon og sovnet inn. Deres barn tilhører nå et forskjellig utviklingsnivå. Hvorfor? Fordi èn generasjon overfører ikke bare det fysiske materiet dannet i cellene fra sin far og mor, men også en viss indre, menneskelig meddelelse. Det er denne utviklingen av generasjoner vi kaller reinkarnasjon.

Fra KabTV`s «A new life», episode 3, 29/12/11

Kategori: Helhetlig utdannelse, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Egoisme refererer ikke til en gjennomsnitts persons driv for å oppfylle sine fysiske (mat, sex og familie) og sosiale begjær (penger, makt og kunnskap), men til hans motstand til ènhet, giveregenskap og kjærlighet for mennesker. Denne motstanden kommer bare til syne under deltakelse i en gruppe med integrert oppdragelse, i den utstrekning han anstrenger seg for å forènes med gruppemedlemmene.

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er viktig ved en persons utseende i en integral verden? Burde en person se bra ut?

Svar: Selvfølgelig. «En person trenger å være vakker på alle måter.» Kjenner du til dette sitatet? Men virkeligheten er langt ifra slik. Se på den moderne kulturen. Hvor ser du skjønnhet? Vi «svelger rått» alt det massemedia «mater» oss med og alt de bryr seg om er å selge oss disse tingene; de endrer noen få ting for å få oss til å begynne å kjøpe og bruke penger enda raskere. I virkeligheten har dette ingenting å gjøre med skjønnhet, estetikk eller design.

Se på den «kunstige» moten som ikke har noe nyskapende igjen, så den samme moten kommer tilbake hvert tyvende år. Men etter 20 år har vi ikke noe igjen av de gamle klærne. Med andre ord, dreier alt seg om butikk og det er ikke følelsen av skjønnhet og estetikk som driver oss, men følelsen av «skjønnhet av penger», av visse magnater som instruerer en hoffmann: «Gi oss noe nytt; folk kjøper ikke lengre de gamle sakene.» Du vet hvordan det fungerer. Så blir alt dette promotert mot deg og de overbeviser deg om at du ikke er vakker nok uten disse tingene.

Alt dette vil selvfølgelig gradvis forsvinne. Krisene vil utjevne alt og «High Fashion» vil bli borte. Vi vil gjennomgå så enorme vanskeligheter at ingenting blir igjen av de fasjonable forbruksvarene. En person vil ha en normal holdning til verden og livet. Hjernen hans vil «forandre seg». Han vil skjønne at han lever i en veldig seriøs virkelighet og at han kan oppnå evighet og perfeksjon, så han vil ikke kaste bort tiden med å kle opp «dyret» sitt bedre ved stadig å kjøpe de nye tingene og oppfylle unødvendige ønsker om rikdom, berømmelse, makt og kunnskap.

Jeg tror menneskeheten kommer til å oppfatte dette ganske fort. De vil bare ha som målsetting å forstå meningen med livet; de vil sitte igjen med disse spørsmålene. Og bortsett fra å finne svar på dette spørsmålet, vil de også være istand til å oppnå meningen med eksistensen og se dette for seg selv.

Fra KabTVs «Foundation of  the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor viktig er den europeiske kongressen og hvordan henger den sammen med kontinentets globale tilstand?

Svar: Gjennom hundrevis av år har Europa sett på seg selv som menneskehetens «fyrtårn». Det erobret verden, beseiret den, koloniserte den og la den under seg for å vise hele verden hvordan man skal oppføre seg. Europa så for seg menneskehetens framtid.

Resultatet ble temmelig motsatt: det finnes ingen god og lys framtid i sikte, hverken for Vest- eller Øst-Europa. Og nå vil resten av verden, Asia, Afrika osv komme med sine krav mot kontinentet, for resten av verden har arbeidet for nettop Europa.

Om Europa ønsker å plasseres riktig i forhold til seg selv og til resten av verden, slik at det ikke kommer til å slå tilbake som en bomerang om noen år, må det gjøre en helomvending til det helhetlige samfunnet så raskt som mulig og introdusere seg der og tiltrekke seg hele verden. Slik vil det vise at dets framtid ligger i akkurat dette.

Gjør Europa dette, har det naturligvis en framtid og resten av menneskeheten vil etterstrebe det samme, fordi det tilsvarer naturlovene.

Begynner det derimot ikke å gjøre dette, betyr det europas undergang. Vi kommer veldig raskt til å være vitne til at nesten ingenting gjenstår av det eurasiske kontinentet, muligens med Russland inkludert. Det vil si at Europa, i forhold til resten av verden, vil bli som Afrika for dagens Europa.

Det kan skje veldig fort, siden økonomien og samfunnet er så sårbare og integrert forbundet med hverandre at om noe kollapser ett sted, slik vi nå er vitne til i den europeiske unionen, påvirkes samtidig alle andre land på ulike nivå. Alt kan falle sammen som et korthus.

Europa er nødt til å innse at dets framtid ligger i homeostase med naturen, i balanse med naturen, i studiet av naturens trend. Det er dette det må være i samsvar med.

Dette er hva læren om kabbala underviser oss: vårt helhetlige samfunn og gjensidige ansvar – selve essensen av det vi prøver å forklare for alle. Derfor må vi vie kongressen vår til dette spørsmålet og bearbeide hvordan vi kan henvende oss til Europa.

Vi må gjøre oss klar til protestbevegelser og demonstrasjoner som vil oppstå i alle land.

Gruppene i Nord-Amerika deler nå systematisk ut flygeblad med våre omfattende forklaringer og vi ser hvordan mennesker begynner å oppfatte og føle det. De krever videre forklaring og inviterer oss til ulike felles aktiviteter osv.

Vi må gjøre det samme i Europa. Vi må forberede en forklaringspakke med materie, som er godt forberedt og vakkert formulert, alle europas språk og ulike lands mentalitet tatt i betraktning. Dette må vi seriøst bearbeide på forhånd.

Å introdusere massene til det helhetlige undervisningssystemet er det aller viktigste vi kan gjøre i Europa.

Fra Kab TVs «Foundations of the Integral Society», 12/2/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Krise, Samhold, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Når vi ser oss selv, kan vi se at vi er bortskjemte. Ikke har vi et veldig godt liv. Våre kvaliteter egenskaper, vaner og karaktertrekk er heller ikke veldig behagelige. Ikke er vi fornøyde med hverandre, ei heller veldig fornøyde med oss selv.

Denne situasjonen kan sammenlignes med et umodent eple på treet, liten, rynkete, surt og med en ubehagelig lukt. Men gradvis, vokser det og modnes.

De som ikke vet, vil ikke se fordelen av hele denne prosessen. Hvorfor absorberer  en verdiløs frukt  mineraler, vitaminer, vann og oksygen?

Det er kun helt på slutten at eplet plutselig får farge, utstråler en behagelig aroma og frister slik med sitt saftige fyll. Etter at eplet har modnet, ser det helt motsatt ut enn da det var i modnings prosessen.

Så kanskje vi også utvikler oss på en tilsvarende måte? Kanskje vi rett og slett ikke kan se det, fordi vi ender våre liv uten å vente på «modenhet» når hver og en av oss vil bli klok, vidunderlig, og edel, med andre ord, en god person.

Kanskje vi i motsetning til et eple eller et dyr, utvikler oss fra generasjon til generasjon. Hver generasjon er høyere og mer progressiv enn den forrige. Dette betyr at det er umulig å risse denne prosessen inn i rammen av et bestemt liv.

Tydeligvis likner all vår utvikling gjennom tusener av år på livet til en person som utvikler seg stadig mer og mer. Det ser ut som om vi til slutt vil komme til en herlig, modnet tilstand.

Angivelig, beveger vår utvikling seg i henhold til en slik ordning. Som ordtaket sier. Ikke vis en dåre uferdig arbeid.» Siden en vis/smart person er forskjellig fra en tosk fordi han ser den «nyfødte» og vet på forhånd hvordan slutten vil bli, på den måten kan han rettferdiggjøre prosessen vi går igjennom.

Men vi kan ikke se slutten, det er derfor det er så vanskelig for oss å rettferdiggjøre vår tilstand i dag. Det er helt klart at vår vei er full av sorg og vansker. Vi går fremover bare gjennom uheldige slag, problemer eller personlige feil.

Fra Kab TVs «A New Life” Episode 10:01.08.12

Kategori: Evolusjon, Felles sjel, Helhetlig utdannelse, Samfunn, Utdannelse - Inga kommentarer →

Det er viktig å innse at det finnes en god og storslått framtid for oss der ute. Vi får mer kunnskap som virker som en motvekt til den destruktive egoismen vår – og det er disse to kreftene som kan bistå vår framgang. Vi oppnår mulighet til å forstå hvor vår frie vilje er. Den er nøyaktig i midtlinjen mellom disse to kreftene.

På den ene siden har vi en «heslig» kraft, mens vi på den andre har en god og fornuftig kraft som er ment å hjelpe oss. Som mennesker har vi respekt for kunnskap og setter pris på den. Derfor kan vi finne den rette stien mellom den heslige naturen og det kunnskapsrike intellektet og det er en sti som er bra både for oss og de uorganiske, organiske og animalske nivåene i naturen. Resultatet blir at vi oppnår harmoni med alle eksisterende livsformer i naturen.

All lidelse vi gjennomgår er egentlig en innbydelse til å anvende vår frie vilje og disse to kreftene på en riktig og balansert måte. Styrken av vårt intellekt gjør oss istand til å ta hånd om egoismen vår og kontrollere den på riktig måte. Den skal ikke ødelegges, slik ulike teknikker og trosretninger pleier å gjøre. Vi må innse at det finnes ikke noe ondt i naturen. Den negative kraften blir bare ond når vi ikke bruker den positive kraften. Derfor er det viktig at vi lærer å implementere den.

Man dømmer ikke resultatet utfra nåværende utviklingstrinn. Det står skrevet: «Du skal ikke vise dåren halvgjort arbeide». Vi har med andre ord ingen grunn til å beklage oss når vi befinner oss halvveis på reisen, for da er vi dårene. Vi må tvert imot se det nåværende bildet i henhold til hvor mye det er rettet mot målet og innse at hver etappe på reisen er nødvendig for å oppnå dette fantastiske målet. Det skinner mot oss langt borte fra – og vi nærmer oss ved å fortsette korrigeringen av våre liv. Det finnes virkelig en god framtid for oss der ute.

Nettopp derfor må vi ikke behandle naturen, oss selv, eller andre dårlig. Man må ikke komme med uberettigede krav og klagemål, eller kritisere, avsky og hate uten grunn. Vi må innse at alle går gjennom utviklingsfaser i denne prosessen og hjelpe hverandre, som mennesker som har gått seg vill i ørkenen og trenger hjelp for å komme ut. Gjensidig korrigering og gjensidig hjelp er det som må til for å nå målet.

Kategori: Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →