Spørsmål: Hva bør man gjøre når en går i stå i forhold til forbindelsen med vennene eller disseminasjon?

Svar: Det sies: “Gjør alt du makter!” Du har alltid en mulighet. Det er umulig at du befinner deg i en tilstand der du ikke kan gjøre noe.

Har du ingen ting du ivrer for, eller ingen tanker – så er dette hva du har fått fra oven. Selv om du er forvirret, svak, eller føler det som om du ikke kan gjøre noe, finnes det handlinger du er i stand til å utføre.

Jeg har, for eksempel, en regel om ikke å gå bort fra rutinene mine. Det er en bok jeg må skrive, arbeid som må utføres. I dag har vi mulighet til å arbeide med grupper, disseminere, arbeide på internett og å forberede materialer.

Vi har i stor grad muligheten til å disseminere og undervise i denne kunnskapen. Dette angår alle. Hele verden er lagt på våre skuldre. Vi føler det bare ikke.

Dette er noe vi må ta inn over oss med stort alvor. Her kommer virkelig handlingen før iveren og tanken, som det sies: “Vi skal gjøre og vi skal høre!” Det gjelder også i fysisk form.

Selv handling uten den ønskede intensjonen korrigerer et menneske.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/12/11, Shamati

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan finner man den rette balansen mellom indre arbeid og disseminasjon? Hvordan unngå for store avvik til den ene eller andre siden?

Svar: Ens personlige framgang avhenger av hvor mye en sørger for at alle nærmer seg samholdspunktet og forblir der, samlet, til enhver tid.

Hver og èn av oss trer ut av det – og kommer tilbake – gjentatte ganger. Til syvende og sist arbeider vi alle i forhold til det. Fra det punktet, vår felles “baby”, danner vi sjelen vår og begynner å sanse og oppfatte oss selv inni den. Det er vår viktigste oppgave, vårt indre arbeide.

Vårt ytre arbeide rettes mot disseminasjon. Klarer vi ikke å tiltrekke store folkemengder til oss, opplever vi ingen framgang, men blir værende i vårt ego. Vår bevegelse oppover avhenger med andre ord av vår utvidelse.

Fra den virtuelle leksjonen, 11/12/11

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

De tingene som vi ser i denne verden, som for eksempel samfunnet, omgivelsene og menneskeheten, er speilbilder på vår uendelige tilstand som vi enn så lenge ser gjennom et filter med egoistiske øyne. Det er slik vi ser den uendelige virkeligheten der vi allerede eksisterer.

Om mennesket begynner å knytte seg opp til skapelsesmålet, ønsker å oppnå skaperen og bli som han når det gjelder egenskaper, må han ta del i et samfunn og bruke det for å utvikle seg. Mitt mål om å oppnå skaperen, identifisere meg med han og knytte meg opp til han, bestemmer hele min holdning til samfunnet, mine venner og meg selv.

Dette har sammenheng med den delen av menneskeheten som har “punktet i hjertet”. For det første forplikter dette punktet en til å oppnå skaperen, og man kommer til gruppen på grunn av dette. Da lærer mennesket seg at for å kunne oppnå skaperen, må han knytte seg sammen med andre fordi det er slik vi utvikler vårt ønske om å gi. Vi vil avdekke skaperen gjennom ønsket om å gi, som vi vil oppnå gjennom gjensidig utvikling av hverandre.

Det finnes også en del til i samfunnet, de nittini prosentene, der punktet i hjertet ikke har våknet opp ennå, og de føler ikke behovet for å oppnå skaperen. De streber ikke mot han. Livets problemer er det eneste som driver dem, og disse problemene må samsvare med vår utvikling. De er konsekvensen av mangelen på samhold mellom mennesker.

De vil føle behovet for å knytte seg sammen til en stor og vidtfavnende menneskehet, ikke bare en gruppe. De trenger bare å vite den rette måten å knytte seg sammen på til et ensartet, samlet samfunn som kun har som mål å oppnå stabilitet, sikkerhet og fysisk tilfredshet.

Fordi disse to gruppene eksisterer sammen, den ene inni den andre, vil den første gruppen (som streber mot skaperen og har knyttet seg sammen på grunn av spirituelle problemer og behov, ikke på grunn av problemer i det fysiske livet) utstråle sine verdier til den større gruppen, og gjør at den tenker at det finnes viktigere mål enn bare dette livet. Det er mer å vinne.

Da vil den andre gruppen, de nittini prosentene, plutselig begynne å føle et høyere mål og et behov for å oppnå det. Slik avanserer den. Til slutt vil disse to gruppene begynne å komme nærmere hverandre. Selv om de har ulike mål, vil den andre gruppen, menneskeheten, plutselig oppdage en mulighet til å oppnå et evig, helt og perfekt liv som til og med er høyere enn det tidligere materielle idealet. Da vil de akseptere dette nye ønsket.

Til slutt vil alle derfor oppnå samhold og komme tilbake til ett helhetlig system slik det var i begynnelsen av skapelsen.

Fra første del av Den daglige kabbalaleksjonen 12/12/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →

Noen tror at de ved å laste ned leksjonene våre, ved å lese bloggen min og ved å utveksle e-post, deltar i den generelle framgangen. Faktisk så er ingen utøvende deltakelse involvert her.

Jo mer du sprer budskapet vårt i verden – jo mer framgang vil du oppleve. Det må du ikke glemme. Dersom du ikke er involvert i disseminasjon, står du på stedet hvil, du får ingen framgang. Du må ta et oppgjør med handlingene dine, ved dagens slutt; har du gjort noe, eller ikke? Bare konkrete handlinger kan måles. Forvent ikke at andre skal gjøre dem for deg.

Å være medlem i Bnei Baruch vil si å spre læren om kabbalas, eller Arvuts (gjensidig garantis) budskap, å utføre virkelig arbeide og å kunne rapportere innsatsen. Bare å laste ned en leksjon har ingen verdi.

På kongressen oppnådde vi samholdets punkt. Det oppnådde vi fordi hele verden krever at vi gjør det. Spørsmålet er om vi er rede til å lystre dette kravet? Kan vi lede dem videre og gi dem korreksjonens og samhørighetens metode? Framgang vil kun oppleves om vi oppfyller denne oppgaven.

Skapelsens mål er at hele verden opplever framgang – og ikke bare vi. Vi er den generelle framgangens middel. Dersom middelet fullfører oppdraget er det greit – det rykker da framover med alle andre. Om det ikke gjør det, finnes andre midler. Vi har ingen garanti.

Se på grupper som ikke disseminerer, eller rettere sagt, hva som er igjen av dem. Hvordan kan du ha framgang uten å følge rådene til kabbalister som har oppnådd skapelsens lover? Dette er ikke bare min lunefulle idè, det står skrevet i kildene.

Vær derfor oppmerksom på at du ligger etter i spredningen din, i forhold til verdens framgang – og fremdeles leter du etter unnskyldninger. Men det finnes ingen unnskyldning. Vi snakker om konkrete handlinger som ikke har noe som helst å gjøre med ens personlige nåværende tilstand av oppturer og nedturer.

Ikke vent på initiativ fra hovedgruppen. Dette er metoden, dersom du ønsker framgang.

Inntil nå hadde vi mulighet til å rykke framover, men vi har ingen garanti for det i framtiden. Vi opplever framgang kun takket være spredning. Det er vår garanti. På slutten av hver dag må vi derfor spørre oss selv: hva har jeg gjort for verden i dag? Verden trenger det – og skaperen har klargjort alt på denne måten: læren om kabbala ble avdekket for meg, bare for at jeg skal spre den til andre, på èn eller annen måte. Jeg er tilretteleggeren, mellomleddet. Ellers vil ingen ting skje.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/12/11, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg blir stilt samme spørsmål fra mange steder i verden, der våre venner som disseminerer våre materialer om de nye typene for fremtidige samfunn blir spurt om de virkelig er rede til selv å danne slike små modellkolonnier.

Svar: Nei. Vi er en vitenskapelig undervisningsorganisasjon. Vårt mål er å lære og undervise offentligheten, gjennom materialer om gjensidig garanti, samhold og et samfunn med gjensidig balanse. Vi ønsker bare èn ting: å skape en virtuell, internasjonal base for undervisning og oppdragelse. Et universitet som forbereder undervisere og foredragsholdere.

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Kabbala disseminasjon, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Vi står på terskelen til en veldig betydningsfull begivenhet: Vi kommer til å rykke framover med stormskritt. Vi har alle vilkårene for det.

Det er virkelig et unikt stadie vi har mottat ovenfra. Det er ikke en begivenhet som er planlagt, organisert og nøye gjennomtenkt over lang tid – og så plutselig kommer den. Heller er det en “vekkelse nedenfra” (Itaruta de-Letata) og en “vekkelse ovenfra” (Itaruta de-Leila), der en mulighet kommer ovenfra og hovedsaken er å  “kjenne sin besøkelsestid”!

Derfor skjedde alt spontant og det er godt at våre venner rundt om i verden forstår det. Jeg føler virkelig at det er nåde som viser seg for oss fra oven, slik at vi både på kongressen i desember og i ettertid skal være forberedt til å oppfylle oppgaven som er pålagt oss for å korrigere verden. Derfor åpnes slike muligheter for oss.

Vi er veldig opprømte. Dere spurte hvordan vi kan oppeholde entusiasmen. Den kommer fra alle vennene som slutter seg til oss her; vi blir alle fulle av entusiasme. Og når dere begynner å oppfange alle dråpene av nåde som drypper ovenfra, kommer opprømtheten til å vokse.

Fra dette stadiet er vi nødt til å få stor styrke, slik at vi blir rede til verdens korrigering. Det kommende året er et ytterst avgjørende og skjebnesvangert år. La oss håpe at vi sammen kan lede verden bort fra egoets dype avgrunn som den befinner seg i og heve den til Binas nivå. Da vil vi også fortjene å rykke framover.

Blant oss er det venner som har vært sammen med oss i mange år. De oppeholder det samme håpet. Det er fordi de venter på den allmenne oppvåkningen, den felles virkeliggjørelsen. Det er som et barnløst par som hele tiden oppeholder håpet om å få barn. Nå er vi i en situasjon som vi endelig er i stand til å fullføre!

Jeg er trygg på at denne kongressen blir vellykket og at vi kommer til å føle stor entusiasme. Det viktigste er å bære det videre til den store kongressen i desember og oppnå en sterk samholdsånd der. Samholdet avhenger av oss – og det som samholdet fylles med avhenger av skaperen.

La oss håpe at vi vil nå en så stor styrke, et så stort press av samhold mellom oss, at lyset virkelig vil avdekkes for oss, iallefall i sin første grad. Da blir vi i stand til å opplyse hele verden, det som kalles “å være et lys for nasjonene”, til alle de som ennå ikke forstår og fornemmer mye av det. De kommer da nærmere og føler tiltrekning til det. Samtidig utfører vi skaperens befaling og knytter oss sammen med ham. Til livet (Lechaim)!

Fra talen under måltidet før kongressen i Aravaørkenen, 18/11/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi arbeider for det meste i lokale grupper. Hvordan kan vi fordele kreftene våre riktig mellom arbeidet i gruppen og felles aktivitet med andre grupper?

Svar: Vi må først prøve å være en del av den allmenne planen, som sier at alle gruppene til syvende og sist må føle seg som èn stor gruppe. Problemet er at vi ikke har nok folk – og spesielt mangler prosjektledere. Vi må organisere gruppene slik at hver gruppe kan ta del i den allmenne framgangen, i henhold til hvert lands og hvert områdes karakter.

Nå gjennomgår for eksempel verden en oppreisningsperiode. Vi må sørge for at alle gruppene våre arbeider i respons til det. Her må vi selvfølgelig ta hensyn til lokale tilstander og gjøre det på en varsom, fornuftig og forståelsesfull måte. Det kan ikke være slik at èn gruppe ønsker å gjøre noe med det og en annen ikke. Det er tross alt vår tidsepokes behov. Dersom verden allerede føler at den er gjensidig knyttet sammen, er vi nødt til å behandle den som en gruppe. Kanskje den ennå mangler innsikt i situasjonen og muligens er forvirret, men den er allerede blitt dannet.

Det spirituelle systemet avdekkes i dag. Malchut i Assiyas virkelighet. Derfor erkjenner alle globalt samband. Tidligere ble det oppfattet annerledes, men nå er det akkurat slik det er. Kabbalistene pleide å si at læren om kabbala kommer til å avdekkes i slutten av det tyvende århundre fordi Malchut i Assiyas virkelighet senkes ned i vår virkelighet. Vi kan beskrive det på en annen måte: Den avdekkes innenfra, som et garn som trekkes opp fra havets bunn og lukker seg rundt oss – de små fiskene som er fanget inni det.

Slik er verdenssituasjonen i dag. Vi befinner oss i dette garnet. Men vi er der frivillig, i motsetning til de andre – for det fører dem inn i en krise. Vi må derfor gjøre vårt beste for å forklare det til dem som sitter fast i garnet og si: “Dette er absolutt ikke verdens ende. Det er umulig å slippe unna dette garnet. Du kan slutte å drømme om det. Men vi kan få innsikt i dets lover og bruke dem til vår fordel. Dersom vi skjønner situasjonen, vil vi oppnå nytelse, evighet, helhet og et vidunderlig nytt liv. Ting kommer ikke til å bli slik de var før. Så la oss finne ut hva det dreier seg om. Vi har allikevel ikke noe annet valg”.

Vi må “reklamere for” den nye virkeligheten. Både politikere, eksperter og ledende vitenskapsfolk prater allerede om det. Det er vårt arbeid når det gjelder verden og gruppene våre.

Mange av oss har ennå nok med sine egne problemer. Noen ønsker å oppnå den spirituelle virkeligheten uten å sette det i forbindelse med andre. Jeg husker hvor store problemer jeg personlig hadde med å fordøye det konseptet. Selv om jeg både hørte og leste mye om det, kunne jeg allikevel ikke relatere det til meg selv. “Det som står skrevet er èn ting – men det som gjelder meg er noe helt annet.” Man kan benytte seg av vakre ord eksternt og allikevel behandle virkeligheten internt på en helt annen måte. Derfor er det bare den allmenne kraften fra gruppen – som er virksom i oss alle sammen – som gradvis kan lede oss til riktig innsikt.

I dag heves vi til et nytt nivå. Tidligere utførte alle sine personlige beregninger: “Hvis all studerer, så begynner jeg å gjøre det samme for å oppnå spiritualitet.” Deretter begynte vi å prate litt om samholdet i gruppen, at bare gjennom det kan vi oppnå de spirituelle virkelighetene. Dette er ikke enkelt. Vi har heller ikke sagt oss helt enig i det.

Nå står vi overfor en ny og mer avansert tilstand. Og vi kan ikke stanse evolusjonens gang. Den er ikke avhengig av oss. Vi bare godtar at om framgangen går i denne retningen, så går vi sammen med den. Vi har ikke noe annet valg.

I dag avdekkes det samme problemet over hele verden. Men det opptrer ulikt i verden og synes å vende seg i vår retning. Mennesker begynner å lide under at de er knyttet sammen med hverandre. Vi ønsker det samme i gruppen, men klarer ikke å oppnå dette gjensidige sambandet. I verden virker det helt motsatt. Sambandet knytter dem alle sammen mot deres vilje. Det ville vært mye enklere om også gruppen gikk den veien.

Men vi ser ikke at vi er knyttet sammen med hverandre. Vi lever som om vi var øde øyer i det menneskelige havet. De oppdager et voksende, tett samhold som det er umulig å flykte fra – mens vi, i gruppene, synes å være helt uten samhold.

Vi er forpliktet til å knytte oss sammen frivillig og uavhengig og å danne det allmenne nettverket mellom oss. Jeg må selv tilknytte meg det. Innenfor det enorme nettverket av sjeler, trenger vi ikke det allmenne systemets betingelser. Derfor har vi mulighet til å knytte oss sammen med nettverket ved egen kraft for å skape dette samholdet. Det er dette som er vårt arbeid.

La oss håpe at vi kan forklare dette bedre til oss selv, inkludert til de som har “beveget seg ut til sidelinjen” fordi de ikke kan godta situasjonen. Det er grunnen til at jeg har store forventninger til kongressen i desember. Nå er nemlig hele verden gjensidig knyttet sammen – men vi er ikke. Det betyr at det er vi som må gjøre oss klar til samhold og rope ut: “La oss knytte oss sammen!”

Vi må se at verden er mer korrigert enn hva vi er. Alle er knyttet sammen ovenfra, uten noen forberedelse. De er ganske enkelt “fanget i garnet”. Vi, på den annen side, må først oppdage garnet og deretter lage det selv. Da kommer våre “øyer” til å tiltrekke seg hele verden og lære den å fungere riktig i den nye spirituelle mekanismen.

La oss håpe at vi vil lykkes i å ta et riktig skritt videre i denne retningen på den kommende kongressen.

Første leksjon fra kongressen i Arava, 27/10/11

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal vi fokusere på når vi sprer informasjon?

Svar: Vi ber alle skaperen om å gi oss styrke slik at vi kan oppnå samhold, og slik lede hele verden til samhold også. Vi håper at vi med dette vil glede han og oppdage at vi handler for hans skyld. Vi ønsker å føle at alle våre grupper og individuelle studenter fra hele verden er knyttet sammen til ett hjerte, ett ønske – og han fyller oss. Hele verden knytter seg sammen omkring oss, og vi blir alle som én eneste spirituell beholder.

Dette må være vår bønn rettet mot den givende og korrigerende kraften.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 14/10/2011, “One Commandment”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Samfunnskritiske demonstrasjoner sprer seg over hele verden. Hvordan skal vi forholde oss til dem?

Svar: Vi må gi demonstrantene materiale som forklarer hva det er som faktisk skjer i verden og hvorfor det skjer. Dette materialet må henvise enhver som leser dem til våre nettsider, der de vil finne mer detaljert informasjon om de nåværende problemene og løsningen på dem.

Vi maner ikke til revolusjon. Det er heller motsatt, for vi ønsker at alt skal skje på en fredelig måte, gjennom internt arbeid, gjennom indre forandringer i oss. Det er bra at demonstrantene roper i gatene, men de må forstå at alt står og faller på indre korreksjon.

Våre venner må ta del i demonstrasjonene, dele ut brosjyrer og være blant demonstrantene slik at de kan føle dem for å forstå hvem de er og hva de ønsker, og slik kan de ta opp i seg deres ønsker. De må være nær dem – det vil være til hjelp for å utarbeide bedre materialer som kan bidra til å spre vårt budskap. De trenger ikke å rope sammen med dem eller ta del i opprørene. De bør bare se etter hva som er den rette tilnærmingsmåten for å nå fram til disse menneskene, og forklare dem at korreksjon kun oppnås gjennom samhørighet mellom oss, kun gjennom gjensidig garanti.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 07/10/2011, “One Commandment”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det finnes to tilnærmingsmåter når det gjelder å jobbe med omgivelsene: utdannelse og integrering. Når vi utdanner mennesker, forteller vi dem om den “runde” og helhetlige verden, en verden som må leve i balanse med naturen, og nettverket som knytter sammen vårt samfunn, som vi alle må ta del i. Vi forklarer hva en global og helhetlig verden er, og hva krisen, som herjer mellom oss og i vårt felles nettverk, består av. Vi gir menneskene denne kunnskapen, til ethvert menneske i henhold til deres egenskaper, i en form som passer dem. Vi snakker om naturen og dens lover, og dette kalles utdannelse.

Den andre komponenten når det gjelder global opplysning er integrering. Innenfor integreringsrammene inviterer vi mennesker til å være aktive i grupper, i ulike sosiale systemer. Vi forklarer hvordan vi kan etablere ekte samhørighet, vi involverer psykologer og holder gruppemøter. Å studere er også en del av dette, men den praktiske delen er den viktigste. Menneskene må oppfatte, ta opp i seg og svare internt på de ulike formene av giverkraft og samhold som blir vist via fjernsyn, radio, aviser og så videre.

Deretter kommer lyset som endrer til oss på grunn av alle anstrengelsene som blir gjort i samfunnet, og dette endrer oss gradvis. Den doble innflytelsen når det gjelder utdannelse og integrering aktiverer kraften som ligger i massene, en spesiell effekt fra “flertallet”, som det står skrevet: “I menneskenes mangfold ligger kongens ære” (et ordtak). Dette er ikke bare et mangfold; det er flertallet, der en høyere dimensjon blir avdekket.

Uten dine venner, vil du alene med ditt punkt i hjertet være som null. På denne måten vil dere ikke oppnå noen ting. Når dere gjør en innsats sammen på den spirituelle veien, vil deres lykkes på grunn av masseeffekten, uavhengig av hvor minimale dine anstrengelser kanskje har vært. Om menneskeheten kan ta del i dette arbeidet, vil endringer kunne skje umiddelbart, i morgen den dag.

Fra del fem av Den daglige kabbalaleksjonen 06/10/2011, “Peace in the World”

Kategori: Bevegelsen "Gjensidig garanti", Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon - Inga kommentarer →