Over sted og tid

Zohar sier ingenting om fysiske hendelser, men om de øvre verdener, hvor det ikke finnes tidsrom som i den fysiske verden. Spirituell tid er belyst av endring av former og grader som er over tid og sted (Zohar for All, «VaYetze,» punkt139.

Spørsmål: Kabbalah omtaler tilstander som er over tid, rom og bevegelse. Kan du forklare hva det er? Hva slags endring i form og grader snakker vi om?

Svar: Ingenting er permanent eller foreløpig i universet. Alt dette presenterer vi med våre sanser, vår holdning til det som skjer. Bare Skaperen, den høye kraft, er absolutt.

Om vi forandrer oss i forhold til Ham, forandrer vi tid, rom, bevegelse og verden vi eksisterer i. Vi kan bare snakke om dette i forhold til Skaperen.

Spørsmål: Kan tid opphøre?

Svar: Om tid ikke slutter å eksistere, hvordan kan den da opphøre? Den eksisterer bare i våre følelser.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 12/25/22

Fri!

Kommentar: Sufi mystikeren Mansur Al-Hallaj ble en gang spurt: «Hvordan kan man bli fri fra sine bindinger?» Mansur gikk bort til nærmeste søyle i tempelet, tok tak i den og ropte: «Hjelp! Redd meg! Få meg løs fra søylen!»

Så spurte han: «Hva tror dere, er det jeg som holder meg fast i søylen eller søylen som holder meg?» Svaret deres var: «Selvsagt er det du selv som holder fast i søylen.» Så sa Mansur: «Det er det samme med alle bindinger dere har. De er deres lenker, men de binder dere ikke, det er dere selv som klynger dere til dem. Slipp dem, og dere er med en gang frie.

Mitt svar: Det er svært vanskelig! Å slippe dem betyr å kvitte seg med egoismen. Det handler ikke om en liten binding, men om hele vår natur som legger oss i lenker.

Kommentar: Alle «lenker» og «søyler» vi holder oss fast i er bare egoisme som tiltrekker oss og holder oss fanget. Jeg trodde det var mulig å snakke om hvordan jeg kan komme løs fra enhver binding og bli fri.

Mitt svar: Kall det gjerne bindinger, men faktisk er det hele vår natur.

Spørsmål: Det viser seg altså at vi ikke kan bli frie?

Svar: Vi kan frigjøre oss, men ikke på egen hånd.

Spørsmål: Betyr det at vi ikke kan skyve oss bort fra denne søylen og gå vekk fra den, fra vårt ego?

Svar: Nei! Det har vi ingen mulighet for!

Spørsmål: Hvordan kan vi da komme oss løs? Hvordan kan vi løsrive oss fra denne søylen, fra alle våre bindinger?

Svar: Bare med hjelp av en høyere kraft, den som skapte oss så egoistiske og smidde oss med lenker til denne søylen. Bare om vi klarer å tigge denne øvre kraften, overbevise den, til og med tvinge den til å slippe oss løs, da håper vi den hjelper.

Spørsmål: Hva mener du med ordet «søyle»?

Svar: Det er egoismen som binder oss til det som virker lystbetont for oss.

Spørsmål: Er det denne verdens ønsker? Er det alle våre bindinger som penger, ære, makt og alt det andre?

Svar: Absolutt alt.

Spørsmål: Betyr det at vi selv ikke kan løse oss fra dette, at bare en høyere makt kan hjelpe oss?

Svar: Ja.

Spørsmål: Hva er da vår bønn?

Svar: Fri! Bare det.


Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 9/22/22

Elsk hverandre uten grunn!

Kommentar: Hva er ditt ønske for alle mennesker i 2023?

Mitt svar: Jeg ønsker absolutt gjensidig kjærlighet til oss alle. Det er alt vi trenger! Kjærlighet. Bare kjærlighet til hverandre. Uten grunn. Bare fordi vi alle er mennesker.

Spørsmål: Er det mulig for oss å leve som dette?

Svar: Det er mulig.

Spørsmål: Hva må vi gjøre for å bare elske et menneske og alle mennesker?

Svar: Vi må forstå at i naturen finnes det ikke noe bedre enn denne følelsen, dette fellesskapet, som hele naturen er bygget på, nemlig kjærlighet. Alt det som er skjult for oss er av naturen, den øvre natur, bare kjærlighet.

Spørsmål: Kan vi, om vi skulle ønske det, tiltrekke oss denne naturkraften?

Svar: Ja, naturen venter bare på dette. Kjærlighet er det høyeste, det sterkeste og den mest sentrale følelsen og kraften i naturen.

Spørsmål: Er det mulig å bevege seg fra hat til kjærlighet bare sånn? Nå hater jeg tydeligvis noen, og plutselig, etter kort tid, og vi endrer det til kjærlighet? Kan det være, eller er det fantasi?

Svar: Det kan vi. Vi er i slike ekstreme tilstander, helt motsatt denne, at vi kan det.

Det er fordi det får oss til å innse hva vi beveger oss mot, nemlig mot at alle anstrengelser og oppnåelser bare forsvinner, alt faller ut av hendene på oss og vi kan ikke oppnå noe som helst. Vi er som blinde, dumme valper. Det er forferdelig! Jeg har ikke ord!

Ber vi likevel naturen om å forandre oss, kommer vi til å motta slik en endring av krefter, følelser og egenskaper at vi ikke kan ane det, fordi Skaperen er kjærlighet.

Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 1/1/23

Bokstavene i boken Zohar uttrykker samhold

Spørsmål: Uttrykker bokstavene som Zohar behandler typene av samhold oss imellom?

Svar: Selvsagt! Bare samholdet mellom oss! Uten samholdet mellom sjeler ville ikke forfatterne av Zohar være i stand til å tilegne seg noe som helst. Alt blir til i nettverket av samhold mellom oss.

Hva tilegner vi oss? Krefter til å gi. Disse kreftene samlet kalles Skaperen (Bo-Re, kom og se), det avslører vi i samholdet mellom oss, det er egenskapen av å gi og av kjærlighet.

Om vi tilegner oss dette i form av krefter, da er det vårt ønske, et kar der man kan oppdage lyset. Om vi tilegner oss et inntrykk av det, lyset, da er det Skaperen, lyset som blir funnet i et kar, i et ønske. Utenom det finnes ingen ting.

Alt vi leser i Zohar eller i Kabbalistens bøker er bare et menneskes inntrykk av kraften å gi innenfor hans ønsker, i den utstrekning hans egenskaper er ekvivalente med denne kraften. Han forteller oss om sine ønsker, om kraften han har mottatt, om inntrykket han fikk av dette og uttrykket i en slik ytre form.

Det kan uttrykkes i musikk, sanger, vakre ord, eller i Kabbalas språkdrakt, Talmud, eller legender. Egentlig forklarer Kabbalistene for oss det de har tilegnet seg.

Fra del 1 av Daily Kabbalah Lesson 5/26/11The Book of Zohar, “Truma (Donation),” “A Persimmon and a Sedan Chair

Stillstand eller bevegelse?

Det er kjent at vår overflod av bevegelse plager mennesket, for det er en indirekte utvidelse av det man er. Samtidig er det også umulig å være fri for eiendeler og varer, siden dette også er en kontrast til vår rot, for den er rikelig fylt. Derfor velger vi lidelsen, så vi kan ønske oss å få mer eiendeler.

På grunn av alle eiendeler og eiendom er bare for en selv, og «Den som har hundre ønsker seg to hundre,» følger likevel at «Man dør ikke med halvparten en gang av det man ønsker seg.» Altså lider man av begge grunner: Av smerten av for mye bevegelse, og av mangelen på eiendeler. (Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot. «Inner Observation» kapittel 4, 21)

Vår egoisme, det vil si vår natur, er arrangert på en slik måte at vi ønsker å være enten helt i ro eller fylles opp av det vi mangler. Hele vårt liv er egentlig et jag etter å fylles med det vi ønsker oss.

Her han vi alltid to muligheter: Enten forblir man helt i ro, eller man går inn i en bevegelse som leder frem til tilfredsstillelse. Har du allerede bestemt deg for å bevege deg, da ser du også målet klart foran deg.

Fra  KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 12/18/22

Vi nærmer oss slutten på 2022 og møter 2023

Året 2022 var preget av vanskelige hendelser: Krig, klimaforandringer, protestdemonstrasjoner verden rundt og mye mer.

Dette året har vært vanskelig for menneskeheten, og vi går inn i 2023 med en følelse av komplett usikkerhet om fremtiden. Det eneste som er sikkert er at vi står overfor en svært vanskelig periode samtidig med høy inflasjon og uro i forskjellige land.

Folk vil ikke forstå hverandre. Folk kan ikke slutte fred og stoppe krig. Det er mange problemer: Klimaforandringer, epidemier, branner, mangel på vann og strøm. Menneskene oppfører seg ikke rett, derfor faller våre liv mer og mer fra hverandre for hvert år som går. I det nye året 2023 kommer vi til å oppleve dette.

Dessverre har menneskeheten ikke lært noe av de siste årene. Den har ikke gjort noen forsøk på forbedring og endring, men fortsetter bare å seile med strømmen dit den måtte bære hen.

Jeg ser på menneskenes fremtid med stor skepsis fordi vi ikke er smarte nok til å arbeide med våre feil, selv om vi lærte å rette feil på skolen, arbeide med dem for å slippe å gjenta dem. Det er det bekymring nå om hvordan vi kan komme fremover. Alle ser mot fremtiden med stor usikkerhet og vet ikke hva vi skal gjøre med våre liv og hvordan vi kan motstå vår egoisme.

Det er uklart hva vi skal gjøre med radioaktivt avfall fra atomkraftverk og fra våpen, fra atombomber. Problemet har allerede vokst seg ut av vår kontroll. Hvem vet hvordan det skal ende?

Vi ser at to land, Russland og Ukraina, er i en krig mot hverandre, og vi øyner ikke slutten på denne. Konfrontasjonen blir bare sterkere, det er bare bruken av atombomber som mangler. China krever å utvide sin innflytelses-sone i verden, og konflikter vokser også i andre land. Jeg ser ingen god fremtid for verden fremover.

Det ser ut til at vi må gå gjennom å realisere oss at vi er onde av natur og svare for alle feil vi har gjort i fortiden og også dem vi gjør i dag. Deretter kan vi håpe på et godt liv.

Det viktigste vi mangler er hjertet! Vi har ikke en hjertelig holdning til hverandre, og derfor kan vi dessverre ikke føle en annens smerte, og vi kan ikke forene oss for å hjelpe hverandre. Vi brenner og ødelegger natur-resurser, ødelegger kloden, samtidig med dette kan vi ikke få et godt liv.

For å ordne opp i alt må vi forandre oss, og vi tror ikke en gang på at det går an. Ennå har vi ikke kommet til å forstå det onde og vi vet ikke hva som er den virkelige årsaken til en slik omfattende krise i hele verden. Menneskets sanne fiende er egoismen. Selv om vi noen ganger kan innrømme dette, vet vi ikke hvordan vi skal kunne stå imot vårt ego.

Det er derfor vi fremdeles mangler den genuine forståelsen av det onde.

Vi må tenke gjennom fortiden på nytt og trekke de riktige konklusjonene ut fra den for fremtiden. Alle forstår allerede at når vi fortsetter på den gamle måten, begraver vi oss selv. Vi har tross alt verken tanke eller følelse, vårt eneste middel er et våpen som vi kan ødelegge hele kloden med. Alt dette gjør oss ute av stand til å stoppe og vende oss inn på en ny vei.

Selv høye makter kan ikke si eksakt hvordan vår fremtid vil bli, fordi vi har fått frihet til å velge. Menneskeheten bestemmer selv hvilken vei den vil gå frem på. Om mennesket vil bli godt eller ondt avhenger av vårt valg både i dag og i morgen.


Fra KabTV’s “The World” 12/15/22

Rabash`s Rubicon

Da jeg kom til Rabash, pleide han å skrive noen små interessante notater til seg selv. Han trodde ikke det fantes noen å levere dem til. En menneskelig tilstand som dette er vanskelig å forklare. Han lot ikke studentene sin skrive ned noe som helst.

Så snart jeg begynte å skrive ned noe, sluttet han å snakke. Da sa jeg: «Jeg er student, om jeg ikke skriver, hører jeg ikke. Det må gå fra øre til penn.» Jeg overtalte ham på denne måten.

Vi forklarte for ham at de studerte på denne måten på universitetet: Professoren snakker fra talerstolen, og du sitter og tar notater, for der er tusenvis av bøker, men du trenger nøyaktig det han sier. Da gikk Rabash motvillig med på det.

Langsomt overbeviste jeg ham om at vi trengte en lydopptaker. Det var et like stort problem som den gradvise endringen fra det å være i eksil til å komme til en tilstand av åpenbaring.

Jeg så hvor vanskelig det var for ham å krysse dette Rubicon. Å slippe tilstanden av eksil, når du sitter der i et hjørne alene og studerer Zohar og Kabbalah, og så begynner du å komme ut. Det var vanskelig for ham!

Jeg begynte å lage tegninger, båndopptak, og skreven referater. Gradvis begynte materialet å samles opp, og jeg var absolutt sikker på at jeg ikke gjorde det for meg selv.

Riktignok er det slik at når man utvikler seg, trenger man ikke dette. Ve ser aldri på gammelt materiale. Vi trenger det som kommer, det som hører fremtiden til.

Likevel vil du se hvor mye som åpenbarer seg i fortidens materiale om du ser på det. Men livet er arrangert på en slik måte at hver dag skulle være ny, selv om du kan ta mye med deg fra i går. Slik formes begynnelsen og slutten på veien vi går.

Fra KabTV’s “Secrets of the Eternal Book” 2/12/10

“Hva kan vi lære av universet?

Michael Laitman, På Quora: What can we learn from the universe?

Universet var en gang komprimert til ett eneste punkt som eksploderte til det vi kjenner som «the Big Bang,» og delene spredte seg til alle kanter og stabiliserte seg på et sted der det var balanse mellom kreftene som virket på dem.

Naturen generelt trekkes mot en slik balanse. Vi er nå inne i en prosess av ekspansjon, på vei ut fra sentrum av forening. Noen vitenskapsmenn sier at denne prosessen må ta slutt og en annen vil utvikle seg eller i det minste komme tilbake til en ny form for balanse. Vi kan virkelig påvirke himmel-legemene til å vende tilbake til deres sentrum. Da vil vi se hvor mye vi påvirker myriaden av galakser, stjerner og planeter til en enhet.

Hvordan kan vi påvirke universet? Først må vi forstå at universet er et eneste lengsel. Denne prosessen av spredning og forening er som den spirituelle prosessen av hvordan vi en gang opplevde en hel forening som en eneste lengsel. Dette er en tilstand som i visdommen om Kabbalah kalles «sjelen til den første Adam.»

Dette ønsket ble splittet og ble et enormt stort antall deler. I hver av oss er det en liten del av den generelle lengselen eller sjelen. På hebraisk er ordet for menneske «Bnei Adam» («Adams sønner»). Vi kom utfra den første sjelen. I følge Kabbalah er meningen med våre liv å gjenforene våre distanserte, knuste og utspredte lengsler tilbake til den ene lengsel eller sjel. Når vi relaterer våre mange ønsker til et endelig mål, der en høyere kraft binder dem sammen til en enhet, da begynner vi å se hvordan alle deler av universet trekkes tettere sammen og blir til en eneste helhet der delene utfyller hverandre. Når vi den tilstanden an enhet, da får vi også en følelse av perfeksjon og evighet.

Om denne følelsen av evighet, som vi når ved slutten av vår utvikling, kan vi lære av universet, hvordan vi lever i et uendelig rom. I astronomien ser vi slike fenomener. Rom som vi tidligere mente var tomme, i virkeligheten består av fjernere galakser. Med andre ord viser universet oss et fysisk eksempel på uendelighet som er lik den spirituelle tilstanden vi kaller evighet som finnes når vi forener våre uendelig mange ønsker til en eneste lengsel.

Basert på the Daily Kabbalah Lesson med Kabbalist Dr. Michael Laitman, onsdag 14, desember 2022.

Når hjertet er knust 

Spørsmål: Det står skrevet i Kabbalistiske skrifter at et menneske som har et knust hjerte kalles en helt. Vær snill å forklare hvorfor en helt er en med knust hjerte!

Svar: Det høres virkelig spesielt ut. Det er til og med blitt sagt at det ikke finnes noe bedre enn et knust hjerte. Det er tross alt slik at når et menneske føler at alle hans ønsker, intensjoner, pasjoner og impulser er knust, og han har ingenting å holde seg til som en redningsbøye som redder ham fra å drukne i livet, så er denne tilstanden den aller beste.

Det er godt at vi ikke har noe å holde fast i utenom Skaperen. 

Kommentar: Men om vi kunne holde fast ved Skaperen uten noen dramatikk, så ville vel det også være fint? 🙂

Mitt svar: Nei, det er ikke mulig. Et menneske kan bare klynge seg til Skaperen når han henger i en tynn tråd, uten noe håp, og det er like før han slipper taket og faller. Denne følelsen er så forferdelig at døden er bedre enn et slikt liv. I denne tilstanden kan han komme til Skaperen.

Det er klart at jeg ikke råder noen til å komme til dette punktet. Visdommen om Kabbalah sier at vi bør innse dette og komme til Skaperen før dette inntreffer, fordi vi vet at det ikke finnes noen som Ham, Han styrer alt og vår fremtid er i Ham.

Selv om det ikke er noen lik Ham, bør vi likevel prøve å velge selv å være nærmest mulig Skaperen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/27/22

 

 

I motsetning til livets kilde

Dette er grunnen til at Klipot (skall) benevnes som døde, fordi motsetning i form til alle Livs Liv skiller dem fra Ham, og de har ikke noen del i Hans overflod (Baal HaSulam, The study og the ten Sefirot, «Inner Observation,» kapittel 4, del 17).

Det vil si at Skaperens ønske er å gi. Et menneskes ønske er å få. Det er grunnen til at alle mennesker er i absolutt motsetning til Skaperen. De føler Ham ikke og oppfatter ham ikke. Vi er spirituelt døde.

Derfor er også kroppen, som næres av Klipots substans, skilt fra livet og er full av urenhet. Alt dette er fordi ønsket om å bare få og ikke gi er den måten den fungerer på. Den lengter hele tiden etter å ta hele verden inn i sin mage.

Med «kropp» menes ikke selve kroppens substans, men mer vårt ønske, går alltid i retning av å fylle seg selv.

Spørsmål: Det er skrevet at de som gjør ondt i sitt liv kalles døde. Hva betyr det?

Svar: Selv om vår fysiske kropp lever kalles vi likevel døde fordi vi ikke gir, men tar, det vil si at vi har egenskaper som er skaperens motsetning.