Inlägg i kategori 'Gjensidig garanti'

Gjensidig garanti: Å smelte sammen med alle

Spørsmål: Hva er gjensidig garanti mellom kvinner? Uttrykkes det i eksterne gjerninger?

Svar: Betegnelsen gjensidig garanti («Arvut» på hebraisk) kommer fra ordet «Learvev» (å blande). Det vil si, gjensidig garanti er en slik blanding av motsatte egenskaper at de ikke kan skjelnes fra hverandre. Med andre ord, folk som ønsker å ha kontakt og finner totalt forskjellige kvaliteter hos hverandre, i samspillet med hverandre, «trenger inn» i hverandre. Jeg er i ham, han er i meg og vi passer hverandre perfekt.

Alt i naturen er skapt slik. Ta feks en bie som sitter på en blomst. Den er laget nøyaktig slik at den kan trenge inn i blomsten uten å ødelegge den, samle alt pollenet og bære det videre til en annen plante. Alt er skapt nøyaktig. Kun naturen, skaperen, kan oppfinne det slik.

Vi er laget på samme vis: Maskuline og feminine deler trenger inn i hverandre i ideelt samspill, forenes og utfyller hverandre.

Gjensidig garanti er en slik gjensidig omsorg. Det er når jeg forplikter meg til å være alt for deg og du gjør det samme for meg. Det er alt for alle, fordi denne gjensidige kontakten er nødvendig for oss alle.Ved å forstå og akseptere denne bevegelsen mot hverandre, går vi inn i gjensidig garanti.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Konstant omsorg

Spørsmål: Hva bør vi legge hovedvekt på: en venns fysiske helse og materialistiske velbehag, eller viktigheten av målet?

Svar: Vi må vise vennen så mye omtanke som mulig for hans fysiske og spirituelle velbehag. Problemet er vår spesifikke tilstand med begrensede ressurser. Store avstander skiller oss, vi er omgitt av utenforstående og vi har rådighet over ulike muligheter. 

Men en venn må kunne føle at dere har omsorg for hele hans fysiske og spirituelle liv. Dere er alle klar til å frigjøre ham fra alle bekymringer. Da dør egoismen hans og det kommer en tilstand der han føler seg på et luftskip, skapt av omsorgen fra dere.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Ikke la din venn visne

Vi bør alltid hjelpe, støtte og respektere en venn selv om han så vidt jobber med å korrigere sin egoisme; vi trenger fortsatt å oppmuntre ham til å spille sammen som et lite barn.

Når vi godkjenner og støtter ham føler han inspirasjon og selvtillit, som et resultat er han i stand til å gjøre en rekke ting. I motsettning til når vi undertrykker  ham og tar hans selvtillit bort, vil han lide, visne og miste evnen til å realiserer seg selv.

Derfor må vi alltid gi støtte og oppmuntring til våre venner.

Fra den Virtual Lesson 12/23/12

 

Vi kan ikke nå den øvre virkeligheten uten gjensidig omsorg

Spørsmål: Hvordan kan jeg holde på riktig intensjon når jeg ikke er i det rette miljøet, feks på gaten?

Svar: Det er veldig vanskelig å holde på intensjonen når du ikke befinner deg i miljøet ditt. Her trenger du virkelig vennenes hjelp. Når du er ute på byen eller begynner å foreta deg eksterne ting, dukker ulike problemer opp. Du distraheres og hvis andre fløyter eller plystrer mens du kjører bil, feks, forsvinner alt, fordi du ennå ikke klarer å være i to virkeligheter. Du trenger derfor konstant å føle støtten fra vennene, som om du er under innflytelse av din egen, eller hvilken som helst annen gruppe i verden.

Vår felles omsorg for hverandre, Arvut (gjensidig garanti), bør manifesteres her; ellers blir vi ikke istand til å nå den øvre virkeligheten. Hvis vi ikke har omsorg for hverandre, er vi ikke den generelle Kli (beholder), som skrevet står: «Hver og èn skal hjelpe sin neste.»

Fra Den virtuelle leksjonen, 23/12/12

En levende beholder

Spørsmål: Hva vil det si å forberede våre spirituelle beholder?

Svar: Det betyr å forberede beholderen for mottak av fyllet. Det er som å ta med seg en plate, en bøtte, en slags beholder. En beholder er en mangel der du kan motta en fylling. Det er ikke noen slags matrett, men ønsket ditt.

Er dette ønsket rettet mot akkurat det du fortjener å motta i henhold til rekkefølgen til nivåene? Hvis det ikke matcher vårt mål, finnes det ingenting du kan ta med for å få en fylling. Det blir som du tar med en striesekk som du har tenkt å fylle med vin. Dette er selvfølgelig umulig da det er en beholder som ikke er egnet for væsker.

Ønsket må være rettet mot den riktige fylling, som betyr mot en sterkere forbindelse mellom oss. I forbindelsen mellom oss skaper vi et ønske om en enda større sammenheng, slik at Skaperens kjærlighet vil bli avslørt der, og det vil vekke i oss den samme kjærligheten til Ham.

De forberedene stegene for å oppnå kjærlighet for Skaperen er å oppnå følelsen av frykt. Frykt er korrigeringen av giverønsket, GE og kjærlighet, som er korreksjon av ønsket om å motta, AHP.

Beholderen eksisterer ikke av seg selv. Den er et resultat av vår forbindelse på minst ”10 personer” som trengs for å oppnå en hel beholder. Beholderen vil være komplett hvis vi lengter så mye vi kan etter å koble internt, ved å ville oppdage i den egenskapen et gjensidig giverønske, der vi kan nå kjærlighet til Skaperen.

Vi må la lyset jobbe med noe. Vi gir den ikke sin sjangse. Dette kalles ”Jeg har kommet og det finnes ingen.” ”Det finnes ingen” fordi vi ikke har skapt dette bildet med vår tilkobling. Vi er ikke tiltrukket av det, vi glemmer det, det ser ikke relevant ut og går ikke inn i våre hoder eller hjerter. Men hvis vi ikke har den rette intensjonen er det bortkastet tid å studere, siden vi ved det ikke vil være i stand til å heve oss over det livløse nivået.

Så vi forblir på det livløse nivået ved å gjenta det samme dag etter dag, som døde mennesker.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/27/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot

 

 

Kongressen er her og nå

Spørsmål: Vi forbereder oss nå til den kommende kongressen i ørkenen, stedet for vår fremtidige spirituelle forening. Er det mulig at vi vil bli så samlet under forberedelsene våre at det ikke vil være behov for et fysisk sted, at vi ikke trenger å gå ut i ørkenen?

Svar: Stedet for åndelig enhet er tilstanden til kongressen. Om den blir holdt i ørkenen eller i en bakgård er irrelevant.

I hvert øyeblikk der vi forbereder oss til kongressen, må vi forvente å nå enheten, slik som vi ønsker å oppnå på kongressen, og som vil være vår forberedelse til det.

Deretter til den grad vi er i stand til å nå den før kongressen, avgjør våre forberedelser til kongressen. La oss si at jeg har tenkt å nå enhet under kongressen med en innsats på 10kg. Det betyr at jeg må instille meg til dette før kongressen. Vi vil muligens under forberedelsen til kongressen oppnå en enhet som er verdt 100.000 tonns innsats, la det bli realisert nå. Dette er den riktige forberedelsen.

Handlinger bør ikke utsettes. Alt er nå. I hovedsak er forberedelsen faktisk den samme handlingen som vi utfører praktisk, i motsetning til forberedelser i vår verden hvor vi bare forbereder det som er nødvendig, og deretter begynner å jobbe. Ved å forberede et ønske (kli) jobber jeg med hele realiseringen, og da formes den.
Fra den 2dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/24/12, The Zohar

 

Når målet ikke er viktig

Spørsmål: Hva gjør vi hvis viktigheten av målet mangler. Det skjer hele tiden. Folk kommer til klassen og sover. Hva slags metoder kan gruppen bruke til å heve storheten av Skaperen og viktigheten av målet?

Svar: Det spiller inge rolle om noe faller i søvn. Det skjer noen ganger! Han kom til klasse med sin siste styrke og sovnet. Hva så? Hva kan du gjøre med det? Hvordan kan du vekke ham hvis han er “død”?

I dette øyeblikket er han ikke et menneske, men snarere en ”plante.” Du kan ikke inspirere ham på dette tidspunktet. Folk har behov for søvn, ernæring og andre naturlige nødvendigheter. Du kan ikke gjøre noe med dette annent å ta det med i betraktning. Du kan ikke kreve noe av dine venner med mindre de sover minst 5-6 timer og spiser et par ganger om dagen.

Spørsmål: Dette er klart. Selv om det ikke er klart for meg hvordan gruppen skal ta vare på å øke betydningen av målet.

Svar: Gruppen burde ta seg av dette problemet på regelmessig basis, men ikke ved å fremme kjedelige slagord som folk er lei av å høre. Vi trenger å se at folket ”føler det i beinmargen.”

Hvordan gjøre det? Bare prøv! Tenk på det hele tiden. Hvis du tenker på det, vil det gjøre en forskjell.

Dette er arbeidet vårt og vi kan ikke flykte fra det. Vi drives av egoisme. Her er vi motsatt Skaperen.

Når vi avanserer til neste nivå, vil vi håndtere helt forskjellige og svært alvorlige forhold av åndelig arbeid: hat, vansker og nedturer.

De kommer alle fra Skaperen. Vi må være enig med dem, med mindre noen ”borer et hull i båten”, som kan skade vårt åndelige arbeid. I dette tilfellet har vi rett til å ta denne personen ut av båten og utvise han fra gruppen.

Men hvis han sovner, bør du legge en pute under hodet hans som du ville gjort for din lille sønn.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

 

 

Vennens fremgang er viktigere enn min egen fremgang

Spørsmål: Hvis kjærlighet for vennene betyr å foretrekke deres ønsker mer enn mine egne, hvilke ønsker er det vi snakker om?

Svar: Som Baal HaSulam skriver i sin artikkel «The Last Generation» (Siste generasjon), må vi sørge for at hvert menneske i verden har det de trenger av nødvendige goder for å møte et normalt fysisk eksistensnivå. Hvis også vennen vil forholde seg slik til det, vil han ikke ha noen ekstrabehov.

Alt resterende må rettes mot å støtte vennen på den spirituelle veien. Så hva vil det si at jeg elsker vennen? Hvordan kan jeg imøtekomme ønskene hans? Hvis jeg sørget for mat og alt annet han trenger for sin eksistens, støtter jeg ham spirituelt: jeg viser ham min våkenhet og overfører skaperens storhet til ham og viktigheten av den spirituelle veien som vekker meg og fyller meg med kraft. Jeg oppfører meg mot ham som jeg gjør mot barnet mitt, som jeg ønsker å tiltrekke mot noe som gagner ham. Derfor viser jeg ham interesse, ønsket, at jeg setter pris på ham. På samme måte må jeg være et eksempel for vennen. Det vil si at jeg gir ham spirituell næring i tillegg til fysisk næring. Det vil si at jeg elsker ham.

Det er akkurat denne holdningen vi må utvikle i gruppen vår. Å gi vennen følelsen av målets storhet og mitt personlige eksempel av lojalitet mot den; dette kalles å elske vennen. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg tar hensyn til hva han trenger, de nødvendige fysiske behovene – og alt det resterende er mot hans spirituelle utvikling. Alt dette må jeg sørge for at han får.

Jeg må ha omsorg for at han har orden på livet sitt, hjelpe ham å finne jobb, osv. Og fra et spirituelt aspekt må jeg oppmuntre ham med målets storhet. Og ved det foretrekker jeg hans ønske over mitt eget. Jeg har omsorg for hans utvikling og ikke min egen. Det beste for min egen utvikling er å ha omsorg for en venn. Men alt dette gjør jeg for å nå kjærlighet for Gud.

Man er nødt til å koble seg til èn enhet: Israel, Oraita og Kadosh Baruch Hu (Israel, Torah og skaperen). Ellers er det det samme som å elske vennen på en naturlig, egoistisk måte, slik jeg elsker barnet mitt.

Akkurat denne typen arbeid kalles «Guds arbeid». Hvis jeg forholder meg til en venn på denne måten, retter jeg meg mot skaperen gjennom ham. Kjærlighet for andre er nødvendig kun for å nå kjærlighet for Gud. Gjennom det avdekker mennesket skjulet som ble dannet av skaperen, så vi vil praktisere kjærlighet for andre og nå kjærligheten til Gud.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Å stå med en fot på neste nivå

Rabash, «Self Love and Love of the Creator» (Egenkjærlighet og kjærlighet for skaperen): Der er egenkjærlighet og der er kjærlighet for skaperen. Og der er overgangsfasen, som er kjærlighet for andre – og ved kjærligheten for andre, kommer man til kjærlighet for skaperen. Derfor sa Rabbi Akiva: «Elsk din venn som deg selv; dette er den store regelen i Torah.» Og som Hillel sa til konvertitten som spurte ham, «Lær meg hele Torah mens jeg står på èn fot.» Og han svarte ham, «Gjør ikke mot din venn det du selv finner avskyelig. Det resterende er kommentarer.» For ved kjærlighet for andre kommer man til kjærlighet for skaperen – og da er hele Torah og all kunnskapen i ens hjerte.

Det er veldig vanskelig for et menneske å si seg enig internt i at veien til skaperen går gjennom kjærlighet for andre og at det virkelig er den samme kjærligheten, men i to ulike beholdere.

De andre eksisterer ikke. Det bare synes slik for oss, slik at vi skal få sjansen til å utføre handlinger for å utvide vår beholder. Senere vil det avdekkes at det finnes ikke noe annet enn et menneske og skaperen.

Han korrigerte, repararerte og koblet sammen med seg selv de ønskene han tidligere trodde var de andre, hele den enorme verden som omslutter ham. Først fant han flere og flere sammenkoblinger i denne virkeligheten. Han har sett at han er stadig mer forbundet. Til sist forstår han at alt dette er hans beholder og slik forbinder han seg med skaperen.

Derfor er «Fra kjærlighet til andre, kommer man til kjærlighet for skaperen», ikke bare et fint slagord, men oppfyllelsen av ønsket, som er det eneste stedet et menneske kan realisere sin øvre virkelighet.

Denne veien er et resultat av «knusingen av beholderne» som skjedde spesielt for å la oss kunne utvide vår følelse og på samme tid være uavhengige av skaperen og lojale mot ham for all tid.

«Elsk din venn som deg selv», er den store regelen i Torah, som innbefatter hele det generelle ønsket som alt lys avdekkes i. Vi kan studere det «på en fot» (kortfattet), som vil si at vi ved kun èn handling kan tilegne oss hele oppnåelsen. Vi oppdager at bakenfor det som synes for oss som de andre, der er hele virkeligheten.

Det eneste problemet er å oppfatte det internt. Det er hele vårt arbeid. Og her trenger vi gjensidig garanti, siden vi kan høre om det i årevis før vi i det hele tatt begynner å nærme oss det. Og deretter trenger vi enda noen år for å bestemme oss for å iverksette det. Slik går årene – og bare gjensidig garanti, gjensidig ansvar, press, misunnelse, begjær og ved å ta i bruk alle hjelpemidler et menneske er i besittelse av, kan hjelpe en til å forplikte seg til og internalisere dette prinsippet så dypt som mulig i hjertet sitt.

Vi må måle hvor dypt det trenger inn i oss og fører oss til intern enighet – og ved det valuere vår framgang.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/12/12

Å spare venner for bekymringer

Spørsmål: Hva betyr gjensidig garanti? Hva innebærer gjensidighet i gruppen?

Svar: Gjensidig garanti er når vi gir hver venn en helt komplett følelse av trygghet og tillit i en slik grad at vi dekker hele hans egoisme og han ikke trenger noe.  Det vil si vi gir ham vår respekt, kjærlighet og behandler ham på en måte som gjør at han ikke lenger trenger å tenke på seg selv og automatisk får frihet til å arbeide for alle.

Fra Georgia Convention 11/6/12, Workshop 2