“Tro over fornuft”
vil si at et menneske har strakt ut grensene for giveregenskap hos seg selv, har gått ut or seg selv. Tro kalles giverglede, Binas egenskap, lys fra Hassadim. Når jeg befinner meg på et spirituelt nivå, i hvilken som helst tilstand, utvider jeg evnen min til å gi og elske. Dette kalles “tro”, som begynner å dominere, å overvinne mottakerønsket og egoismen. Fornuft er lyset som fyller vårt egoistiske ønske. Tro derimot, er giverglede, betingelsen for å avansere spirituelt.

Etter kongressen i St. Petersburg 2013 hørte jeg mange folk si at “dette var første gang vi følte at vi virkelig oppnådde noe.” Ja visst, etter denne kongressen følte vi først samhold og ikke hver og èn for seg selv, men noe felles, en felles masse som knyttet oss sammen og lukker alle inn i seg. Vi har i tillegg funnet ut at der er forbindelse mellom hva som skjer med oss og det vi studerer i hovedkildene (delvis i Zohar,delvis i artiklene til Baal HaSulam og Rabash) om betingelsene for forbindelse mellom mennesker innenfor gruppen, betingelsen for samhold.

Alt dette er kommet oss mye nærmere. Vi synes å ha stadfestet at utviklingen vår er riktig. Det betyr at vi har fått ny kunnskap. Og hvordan kan vi nå gå i tro over den påkrevde fornuften?

På dette stadiet kan jeg selvfølgelig være glad for overbevisningen om at jeg er på rett vei, at jeg har en lærer som ikke lurer meg, at jeg har kastet tvilen og løst etpar problemer. Men jeg falt tilbake til mottakerønsket og fikk litt av lyset over disse ønskene. På den ene siden er det flott at jeg fikk dette, slik må det være. Vi må aldri tvile på at det vi har fått og hvor vi befinner oss er slik det bør være og at vi har fått det av skaperen. Og nå kommer et nytt spørsmål: Hvordan skal vi gå videre?

Det neste jeg må gjøre er å lukke øynene for alt jeg har fått og gå videre til tro over fornuft: å trenge gjennom til neste nivå med det fakta at jeg ikke ønsker å se på den tilegnede kunnskapen eller å legge merke til at alt som eksisterer i meg i dag er bevis på at jeg er på rett vei. Jeg ønsker å gå videre med øynene lukket, bare for givergledens skyld. Det vil si at jeg ikke må tenke på beviset jeg har for å være på rett vei eller om jeg er overbevist om at jeg befinner meg i riktig gruppe, med riktig lærer eller ei.

Går vi i tro, er betingelsene helt annerledes, de motsatte av fornuft. Det vil si, givergleden står i kontrast til mottakerønsket, slik skaperens egenskap står i kontrast til skapningens. Så det neste nivået vi trenger å dekke, som vi må stige til, realiseres ikke ved vår fornuft eller overbevisning, men tvert imot, når vi hever oss over dem.

Med andre ord, det jeg nå ønsker å gjøre er kun å gå med giverglede, uten å legge merke til noen ting, på tross av hva jeg fikk på kongressen, på tross av følelsen som overbeviste meg, livsgrunnlaget. Det er det eneste som interesserer meg og jeg vil trenge inn i det.

Fra den virtuelle leksjonen, 21/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr det å bringe skaperen inn i vårt samhold?

Svar: Det er følelsen av at det er umulig å holde fast ved dette samholdet uten skaperen. Vi mister det gradvis, fordi vi mangler alle årsakers årsak, den eneste kraften som opprettholder hele virkeligheten. Det er dette vi trenger!

Slik er det et individ fornemmer seg selv i denne verden. Det er på tide at vi avdekker det store systemet som er utenfor vår barnslige lekeplass og at vi forstår hvordan det fungerer og hvordan skaperen har gjort alt klart for oss. Det er dette som kalles avdekkelse av skaperen.

Tiden er inne nå, etter å ha oppnådd og smakt følelsen av samhold. Nå må vi oppdage den Ene som har skapt og oppfyller dette samholdet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Den tomheten som vi må finne hos oss og fylle, er det arbeidet med egoet?

Svar: Absolutt. Tomhet er et egoistisk ønske som dukker opp hos meg som jeg vil fylle. Det kan dreie seg om enkle fysiske begjær og det kan være spirituelle ønsker. De spirituelle ønskene er litt mer kompliserte, siden jeg aldri kan oppfylle dem alene. Og selv de fysiske tilfredsstilles i grunnen bare relativt.

Tanken er at jeg må realisere de spirituelle ønskene som dukker opp hos meg i en annen, for å fylle ham, som er det samme som å forvandle “minus” til “pluss”. En Kli er et veldig negativt ønske, eller minus. Jeg utfører en Tzimtzum (begrensning) på det, Masach (skjerm), deretter Ohr Hozer (tilbakevendende lys) – og til tross for dette negative ønsket setter jeg en annens tilfredsstillelse foran mitt eget ønske. Det som følger er at jeg forvandler følelsen av tomhet til en mekanisme for å glede andre, eller skaperen – som faktisk er en og samme sak.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag èn”, 12/7/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan en kvinne føle den kollektive nedstigningen og samhold? Jeg føler ikke noen nedstigning, jeg kommer til gruppen med stor glede og vier meg selv til det. Så hvor er min spirituelle utvikling?

Svar: Det er noe unikt blant kvinner i forhold til menn. Det er ikke påkrevd fra dem å overkomme deres naturlige barriere mellom dem. Men i det spirituelle arbeidet, må de være som menn.

Ingen krever av dem den samme metoden for sammenkobling som blant menn. Men innvendig er de klare for dette og må jobbe med dette spesielt mellom dem.

Etter en bestemt løsrivelse blir oppstigningen opprettet. Følelsen av at du er en kvinne og det er en mann forsvinner. Når det ytre laget forsvinner og blir uviktig, vil det som forblir i den fysiske verden og det som er i den spirituelle verden bli presist differensiert. Da dette er vår dyriske natur og det vår sjel, da vil de være i stand til å jobbe som menn.

Men frem til det øyeblikket finnes det et skille mellom menn og kvinner, og det er derfor vi må stige og ønske spirituell oppnåelse separat. Vi må selvfølgelig hjelpe hverandre med alt, men hvis vi begynner å jobbe sammen, vil vi bare bli forvirret. Vi forvirrer bilder fra den fysiske verden og spirituelt arbeid, og resultatet er svært dårlig.

Derfor må vi på ingen måte krysse hverandre på en alvorlig måte. Gjensidig hjelp, støtte til senteret, formidling og alt annet er gjort sammen, med unntak av spirituelt arbeid. Noen ganger kan også workshops bli arrangert i felleskap. Men generelt sett må sammenkoblingen bli differensiert etter kjønn.

Du forstår og føler selv at du kan lett bli forvirret. Kvinner blir mer forvirret enn menn. En mann forstår hva han trenger, der kvinner forvirrer spiritualitet med materialisme, for henne er det som en og samme ting. Men det er slett ikke tilfellet. Hun lyver for seg selv uten å forstå eller føle det.

Når du passerer gjennom Machsom og virkelig begynner å føle den øvre verden, vil du forstå hvor mye dette var en feiltakelse. Men frem til da, nei. Det er derfor alt er strengt inndelt i maskuline og feminine deler.

Ikke forstyrr mennene, dette er første betingelse. Lær mellom dere selv. Ingen ber dere om å klemme. Gjør alt som er gunstig for deres sammenkobling.

Fra St. Petersburg Convention “Day One” 7/12/13, Lesson 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

En nedtur forekommer bare fordi vi ikke kan opprettholde den tidligere oppnådde tilstanden, siden det hver gang fører til følelsen av et tungt hjerte.
Vi fikk ikke dette “tunge hjertet”, siden medlidenhet ble vist oss ovenfra.

Men det er ikke bra dersom dette tungsinnet er en konsekvens av eksterne, materielle vanskeligheter. Fra nå av kan vi, tross alt, forbli kun innenfor spirituelt arbeid og tolke alle ubehagelige materialistiske forstyrrelser som spirituelle.

Vi vil ikke se noe materielt i disse forstyrrelsene, selv i den sterkeste motgangen. De vil plutselig begynne å ta den mest fantastiske form; det viktigste er at vi holder oss fast på samme nivå. Hvis vi fortsetter på samme høyde over alle forstyrrelsene, vil vi begynne å trenge dypere inn i dette nivået.

Vi er allerede steget til et nytt nivå og nå trenger vi å gå videre inn i det for å se de ti Sefirot i det, de nye egenskapene. Og da vil vi plutselig innse at vi er istand til å bli i denne tilstanden og at vi er i den spirituelle virkeligheten! Vi har allerede berørt denne tilstanden i sin eksterne form.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I Baal HaSulams artikkel “A sages fruit” Sammenligner Zohar dette med to peroner som befinner seg på en båt der en av dem begynte å bore under seg. Hans venn irettesetter ham, ”Hvorfor borer du?” Og tosken svarte, ”Hva har det med deg å gjøre, jeg borer under meg, ikke sant?” Sannelig kan en person ødelegge alt.

I en fysisk verden ville vi alle druknet i et tilfelle som dette, hva skjer så i spiritualitet?

Dette er hemmeligheten bak bønnen for de mange, det er forbudt for en privatperson å forlate kollektivet. Og det er forbudt for ham å kun be for seg selv, om seg selv, selv om det er for å gi tilfredsstillelse til sin skaper, han må kun be for hele kollektivet.

Først må vi nå kjærlighet for andre. Fra denne tilstanden vil man nå kjærlighet for skaperen. Det vil si at vi først av alt må koble til, og kun da kan vi avansere til det neste steget. Det kan ikke oppstå noen spirituell handling hvis den ikke kommer fra tilkobling.

Spiritualitet eksisterer ikke av seg selv, vi bygger den fra våre Kelim, beholdere, vi former et bilde av den spirituelle verden på en bakgrunn av hvitt lys. Vi har ikke lov til å skildre kun det som kommer til oss, vi er begrenset av bildet som potensielt eksisterer inni lyset.

Vi må gradvis tilpasse oss lyset, nærme oss det gjennom 125 nivåer som vi konstruerer. Det er spesielt vi som bygger disse tilstandene innenfor våre Kelim. Det er derfor vi ikke har noe å bygge uten forbindelse. Noen som ikke er rettet mot dette målet er heller ikke rettet mot spirituelle handlinger. Alle andre handlinger utenom dette tar oss til en ”annen retning,” til ”Beito” lidelsens vei, den lange og vanskelige veien som er utformet for å returnere oss til erkjennelse av behovet for tilkobling.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/05/13, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det viktigste er å ikke flytte fra dette punktet, ”Today we have gathered here.” Today er det øyeblikket vi trenger å jobbe med og ikke miste hva vi har oppnådd så langt, men bare å øke. Det er akkurat den situasjonen som har oppstått nå, etter kongressen. Vi må fortsette og legge til vår ytelse, isteden for å vente på at vi blir kastet ned nok en gang, og hvem vet når vi er i stand til å reise oss igjen?

Hele gruppen til Bnei Baruch må i det minste holde seg på sammen nivå. Vi ønsker å bevare det vi har oppnådd, er dere ikke i stand til å bli på samme nivå, er dere ikke i ønsket om å gi, selv i den minste grad.

Vi må prøve med alle midler å forbli i den oppnådde tilstanden, og ikke falle. Nedstigning bør finne sted i realiseringen av det faktum at det er nødvendig å legge til den forrige oppstigningen, dette er ikke nok for oss! Vi må reise oss til en ny oppstigning. Faller vi ned, er vi ikke i stand til å stige til Kongens palass!

Det er nødvendig å kunne se at hver oppstigning befinner seg i større giverglede, det blir mer og mer som dråpe etter dråpe. Hver oppstigning har mer giverglede, sammekobling og følelse av enhet. Etter vi når dette tillegget i givergleden, får vi en nedstigning basert på følelsen av muligheten til å stige enda høyere. Det betyr av vi selv vekker daggryet og derfor avanserer.

Alle nedstigningene vi har motatt frem til i dag kastet oss ned fra oppnådd nivå og forårsaket vårt fall. De var uriktige, ikke spirituelle nedstigninger. De spirituelle nedstigningene bør skje i forhold til de tidligere verdiene. Hvis vi før på en eller annen måte så for oss givergleden, ser vi nå at givergleden er mye støre. Derfor vil den tilstanden vi har oppnådd se ut som en nedstigning.

Dette er selvfølgelig bare mulig med støtte fra gruppen. La oss si jeg har vunnet 1000kr og er veldig fornøyd. Så ser jeg plutselig at noen andre har vunnet 2000kr, da mister jeg  følelsen av oppstigning, og føler at jeg faller ned. På samme måte må vi behandle det vi har oppnådd. Alle bør se i sine omgivelser at det er mullig å oppnå mye sterkere giverglede! Det burde ikke finnes noen nedstigninger, det finnes alltid en mulighet for å legge til.
Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/17/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilket resultat nøyaktig må vi oppnå etter denne kongressen? Er det muligens en form for felles følelse av kjærlighet mellom venner?

Svar: Det finnes ingen felles følelser. Vi behøver absolutt fullstendig korreksjon. Vi nøyer oss ikke med mindre enn det. Vi skal bli til en enkel profil av et samlet menneske, samle alle i ett forent system. Det er det hele og ingenting annet!

Dette er den første kongressen vi forberedte på forhånd med bevisstheten om at vi kommer hit for å arbeide seriøst. Dette er ikk en en kongress der jeg går opp på scenen og alle lytter til meg, forventer å høre interessante historier og danser og synger etterpå. Dette er kongressen hvor vi alle sammen arbeider internt inni oss.

Den viktigste handlingen foregår mellom oss, inni oss! Jeg korrigerer dere bare bittelitt og husker at det må være mellom alle og enhver og jeg er med dere.

Vi forbereder for første gang siden kongressen og alle våre følgende kongresser vil bli organisert på samme måte. Kanskje de med tiden  kommer til å ta en annerledes form og bli virtuelle, men de blir alle rettet mot konsentrasjon, mot å presse intensjonene våre sammen og forene dem.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Forberedende leksjon”

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er klart at vi kun kan avansere over det korrupte egoistiske ønsket som avdekkes i større utstrekning dag for dag. Bare ved å beseire det og lenges etter det spirituelle målet med rett tilbøyelighet avanserer vi gradvis mot korreksjonenes avslutning.

Hovedsaken er å starte på nytt hver dag, som vil si hvert øyeblikk. Du må føle de nye egoistiske ønskene, tankene, tvilen og uenigheten med målet og lyster som dukker opp hos deg fra det ene øyeblikket til det neste. Du blir kritisk overfor den spirituelle metoden, omgivelsen, læreren, bøkene og kildene og tiltrekkes mot andre mål.

Det er også viktig hvor dypt du går inn i indre selv-ransakelse, for du kan begraves under tyngden av det. Du må ikke bruke mer tid på det enn nødvendig, men kun finne ut hvor du befinner deg og straks konsetrere deg om å komme ut av mørket. Vi må ha riktig holdning fra starten av.

Hvis du skjønner at avanseringen din kun er grunnlagt på negative oppklaringer, blir du takknemlig for dem og du avanserer. Da blir du ikke redd for at du skal finne stadig flere ubehagelige oppklaringer hver gang. Tvert imot, jo flere “innganger” og “utganger” du foretar med hensyn til målet, de spirituelle egenskapene, giverglede, kjærlighet og kontakt, dess gladere blir du fordi livet ditt er fullt av korreksjoner.

Selv om du forbereder deg på forhånd og kommer til en stor begivenhet, en stor kongress og gjennomgår veldig seriøse, ærlige indre oppklaringer der, bør du allerede neste dag være lykkelig over at du starter alt på nytt fra de samme korreksjonene og de samme problemstillingene som du tilsynelatende allerede har befunnet deg i.

Ingenting gjentar seg, selv om det kan synes slik. Men man er nødt til å bli vant til å starte på nytt hver gang, til oppklaringene fyller vektskålen og sørger for å gi en et nytt nivå å arbeide med. Der også begynner arbeidet på nytt hver dag, selv om det er en helt ny form for arbeid.

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 7/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I Zohar,“The Night of the Bride,” leser vi hvordan bruden (Shechina – guddommeligheten) pynter seg før møtet med brudgommen (skaperen). Hvilke smykker har vi i gruppen forberedt for oss selv, for å pynte oss til den forestående kongressen?

Svar: Brudens pynt er brudekronen, Keter. Det er den øverste Sefira som ikke har noe med de andre Sefirot å gjøre og faktisk er deres opphav og kilde. Uttrykket Keter (krone) betyr giverglede og har ingen konkret form og ingen egenskaper. Det er alt vi trenger å vite om giverglede og alt annet er uttrykk for Sefira Keter som Malchut får.

En krone er giverglede uten definerbar form. Det er faktisk hva vi bør lengte etter, som man sier: “en krone på den rettferdiges hode.” En rettferdig er Sefira Yesod (basen), som knytter de andre Sefirot sammen i seg. Hvis vi ønsker å knytte oss sammen føler vi behov for en krone “på den rettferdiges hode”, i tankene, ønskene og planene hans. Det er der kronen bør være og det er der den er.

En rettferdig, Sefira Yesod, er stedet for paring med lyset. Etter den andre begrensningen er der ikke plass for paring i selve Malchut, men kun i Yesod. (Det er fordi Israels barn ikke ønsket paringen i Sefira Yesod, i Josef, og derfor dro de ned til Egypt). De rettferdige er de som samler hos seg all innsikt de kan arbeide med, bortsett fra Malchut. All denne innsikten knyttes sammen i Yesod. Malchut som stiger til Bina kalles Yesod.

Alt vi må gjøre er å være innlemmet i gruppen på alle mulige måter, med hele hjertet. Før kongressen forbereder jeg meg på å annullere meg selv totalt, som vil si at bevegelsene mine er sammen med alle andre, i alle tanker og ønsker.

Jeg må huske at jeg ikke kan henvende meg til skaperen med en personlig bønn! En som fremstiller en personlig bønn ødelegger sjelen sin. Faktisk ødelegger han alt, selv om han ønsket å glede skaperen. Så innlemmelsen i gruppen kommer forut for hver handling. Det kalles Yesod, siden det er grunnlaget for arbeidet og siden det er Sefira Yesod vi arbeider med istedenfor Malchut.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonene, 8/7/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →