Spørsmål: Det står skrevet “Du skal elske din venn som deg selv.” Hvem er “en venn” for en person som har punktet i hjertet?

Svar: Generelt sett gir vi navnet “din venn” til ethvert menneske i verden som var fremmed for oss og kom oss nær, din venn.

For en person med punktet i hjertet, i henhold til hierarkiet, er “dine venner” de menneskene som er med deg på veien, venner i gruppen. Vi kan være åpne med dem, vi kan være involvert i forbindelse og samhold, i gjensidig støtte, for å realisere systemet av spirituell kontakt. Vi befinner oss ikke tilfeldig i gruppen, vi tilhører ett internt øvre system, så vi kommer sammen. Derfor må vi først og fremst mellom oss skape betingelser som “kjærlighet for andre.”

“Kjærlighet for andre” avgjøres i henhold til dette: jeg begynner å føle vennens ønsker og behov over mine egne.

Konseptet “elsk din venn som deg selv” betyr høyere enn deg selv, mye mer enn deg selv. I dag elsker jeg meg selv mer enn alt i verden. Dette betyr at jeg også med vennene må forholde meg slik at de blir mer viktige for meg enn noen andre. Når jeg oppfanger deres høyeste ønske – å nå målet, å avdekke det øvre systemet – som mitt personlige ønske og hjelper dem med det, oppnår jeg giveregenskapen. Hvis for meg, vennenes spirituelitet er høyere enn min egen, i det øyeblikket når jeg avdekkelse.

Når vi sier kjærlighet, mener vi ikke det som vanligvis anses som kjærlighet i denne verden, men spesifikt å hjelpe de som er sammen med oss på veien til å nå målet. Kjærlighet kalles oppfyllelse av den andres ønske.

Fra forberedelsen til kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem anses som en sann venn?

Svar: “Venn – Chaver” kommer fra ordet “sammenkobling – chibur.” Jeg mener ikke venner som kobler seg sammen for å gå ut og kose seg på treningsenter eller på bar. En som kalles venn i en kabbalistisk gruppe er en jeg kan koble meg sammen med for å skape en delt mangel for giverglede mellom oss. Av det vil jeg lære hva karakteristikken for giverglede er.

Når vi vet hva karakteristikken for giverglede er, kan vi utvide vår felles Kli, beholder – og utdype den, søke den høyere makten innenfor gjensidig giverglede som vi har oppdaget. Denne avanseringen knytter oss sammen med hverandre sjel til sjel! Vi finner ut at vi tilhører et eneste system og at sjelene våre står hverandre nær. Dette er en sammenkopling av delene til èn eneste sjel og derfor er vi sammen; av den grunn har det øvre lyset samlet oss sammen i en gruppe.

Jeg ser ikke på ansiktene, på hvem jeg liker eller ikke liker og bestemmer meg i forhold til det hvem jeg nærmer meg eller holder meg borte fra. Jeg godtar alle! Hvis de er her, er de antakelig deler av puslespillet som står nærmest oss. Uten dem kan vi ikke gjøre puslespillet ferdig. Og for hver venn som kommer samler vi flere og flere biter av puslespillet, oppbygningen av den felles sjelen.

Det er dette som kalles en venn, en vi sammenkopler sjelen med og fullfører den felles sjelen mellom oss. Etter at vi annullerer egoet som skiller mellom oss og forhindrer oss fra å legge puslespillbitene våre sammen, kan vi holde sammen. Det er dette som kalles en sann venn.

Vi går gjennom oppturer og nedturer der vi hjelper hverandre gjensidig. Jeg forstår vennen, føler når han faller og har behov for hjelp – og også jeg har behov for hans hjelp og støtte når jeg faller. Alt er lov, bortsett fra å være kynisk mot gruppen og den spirituelle veien. Blir man kynisk, er det et problem. Men vanskeligheter på veien er uunngåelige og vi overkommer dem sammen; derfor kalles vi venner.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem fullfører et nivå og går videre til det neste, gjøres det individuelt eller som gruppe?

Svar: Alle fullfører nivået. Fullførelsen av et nivå kalles den generelle forbindelsen mellom alle, Israel, Torah og skaperen er èn; alle smelter sammen til èn.

Spørsmål: Avslutter alle forberedelsestiden samtidig?

Svar: Det synes som alle avslutter samlet. Du kan ikke oppnå spiritualitet alene, uten de andre. Når du oppnår spiritualitet ser du at alle allerede er der, siden du ellers ikke ville ha vært istand til å oppnå det.

Det eneste du mangler for å fullføre det nåværende nivå er forbindelse, gjensidig samarbeid, å avansere mot samme mål, der alle avdekker den ene kraften som èn. Du er nødt til å føle hva det er du mangler for selv å kunne se helheten, i forhold til hvordan du forestiller deg den. Kanskje oppklaringen din ikke er nøyaktig nok og feil, så det øvre lyset skinner på deg og påvirker deg litt sterkere og fremkaller individuelle mangler hos deg som du manglet for at du skal kunne heve deg over dem og vokse sterkere i gruppen.

Vi avanserer bare “over fornuft.” Fornuft er de egoistiske ønskene, problemene, tilbøyelighetene og de egoistiske lidenskapene – og de sørger “kjøttet”, tykkheten og dybden på beholderne og over dem former vi tilbøyeligheten til giverglede, kjærlighet, forbindelse, forsterkning, rettferdiggjørelse og anerkjennelse for den andre. Alt dette oppretter vi over egoet vårt.

Lyset som endrer forstørrer egoet vårt slik at vi får muligheten til å arbeide over det. Det lærer oss å ikke bli værende på dyrisk nivå der vi lenges etter dyrisk kjærlighet og fysiske oppnåelser. Lyset lærer oss å heve oss over dem og å ta mer opphøyde verdier i betraktning og å leve et mer hensiktsmessig liv.

Lyset klargjør og oppklarer alt, det endrer oss på mange måter; det forøker egenskapene du har behov for, både de gode og de dårlige. Det navigerer og leder deg på alle måter, lyset utfører alt! Du selv må bare gjøre èn ting; forsvare vennene og prøve å ha kontakt med dem og vekke dem. Det er nok.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Israel er et punkt i hjerte som lenges etter å vite hva smaken av livet er, etter å oppdage livets hemmelighet, livets kilde. Det er det som avgjør en persons indre forbindelse med den øvre kraften. Han klarer ikke å forestille seg denne forbindelsen, men den eksisterer allerede. Det er på grunn av den han kalles Israel, Yashar-El (direkte til skaperen), fordi han har denne tilbøyeligheten mot skaperen. Men denne kraften hører ikke til ham, den kommer fra punktet i hjertet som er den gudommelige delen ovenfra som er i ham. Han har ingenting av den øvre bortsett fra dette og vil heller aldri ha noe annet enn det han utvikler fra dette punktet.

Etterhvert som vi stiger de 125 gradene, oppdager vi våre 613 beholdere. Det er for vår del. For skaperens del blir vi tildelt punktet i hjertet og lyset som endrer. Vi kan anvende disse to hjelpemidlene til å korrigere de knuste beholderne våre.

Det viser seg at jeg har en tilbøyelighet til spiritualitet og jeg har 613 egoistiske ønsker. Lyset som endrer er også der, hvis jeg ønsker å tiltrekke det. Så hva er det jeg mangler? Jeg mangler en gruppe som jeg oppfyller de 613 ønskene mine mot. Derfor blir jeg ført til gruppen.

Så jeg har et punkt i hjertet, 613 knuste ønsker, en gruppe og lyset som endrer. Jeg har alt jeg trenger. Nå må jeg bare kople dem riktig sammen. Hvis jeg integrerer alle disse komponentene riktig, arbeider lyset og påvirker de 613 ønskene mine; punktet mitt i hjertet blir styrket av dem og da kan lyset avdekkes i de 613 ønskene, som kalles skaperens avdekkelse for skapningen.

Slik avslutter vi ett stadie og alt skjer om igjen fra begynnelsen av. Punktet i hjertet blir også fornyet, siden det er blitt sterkere av de korrigerte 613 ønskene på det forrige nivået. Det begynner å lyse og brenne sterkere, siden det i motsetning til det står de 613 nye egoistiske ønskene som er mer hjerteløse enn de forrige. I kontrast til dem er der også et sterkere lys som endrer, om jeg ønsker å ta det i bruk. Jeg har også en gruppe i kontrast til dem, som i henhold til det nye egoet avbildes til meg som mye verre enn den var før. Så igjen arbeider jeg for å sammenkople alle disse komponentene riktig. Det er i sin helhet alt jeg har å gjøre: å opprette riktig forbindelse mellom disse fire komponentene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Før vi oppnår kjærlighet er det nødvendig å oppnå hat angående en venn? Hva er dette hatet i spiritualitet?

Svar: Vi lengter ikke etter å oppdage hat. På ingen måte! Ikke i familien, ikke hjemme, ikke med barna, ikke med noen!

Vi trenger ikke å lengte etter noe dårlig! Bare gjennom lengsel etter det gode, kan vi forstå vår sanne natur. Ved å prøve og elske en venn, begynner vi å oppdage at vi hater ham. Derfor, på veien mot «Og du skal elske din venn som deg selv,» oppdager vi store problemer. Ved å overkommen dem hele tiden, faller vi inn i hat igjen.

Hvis du ønsker å kjenne din natur må du lede deg selv mot kjærlighet, som er å bli innlemmet maksimalt med den andre: «Hva vil du? Hva er det du mangler for å oppnå målet?» Du prøver å dytte ham mot dette målet, selv om du lengter etter det selv. Det er ikke i henhold til dine egoistiske beregninger, snarere er det spesielt fordi han ønsker det.

Ved å prøve og gjøre alt for en venn på en kunstig måte, begynner du å oppdage at du hater ham: «Hvorfor trenger jeg å hjelpe ham? Hvordan kan jeg ønske at han oppnår dette? Hvor er jeg i alt dette?» Hatet vises her veldig raskt, og vi må jobbe med det.

Men dette første funnet av ekte hat utover det arbeidet vi gjorde for å nærme oss hverandre, er allerede sprituelt. Det er ikke som i vår verden. I vår verden tar vi ikke hensyn til positive eller negative følelser.

Alt som er i vår verden kommer til en person gjennom hans ego, så vi tar ikke hensyn til dette i den spirituelle verden. Ved å jobbe med å nærme seg venner i en gruppe. Til den grad av vår innsats i å nærme oss og oppfylle og heve dem, begynner vi å se hvor mye vi er helt motsatt av dette. Dette er vår jobb. Hat vil vises der, og det vil allerede være spirituelt. All spiritualitet oppnåes kun utover lengsel etter enhet- ene og alene- både positivt og negativt.
Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom” (Friheten): For selv om alle har “sin egen kilde”, avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg befinner meg i en gruppe på 10 som inkluderer kvinner fra forskjellige regioner og store tidsforskjeller. Hva kan vi gjøre?

Svar: En kvinne er fritatt fra alle tidfestede stillingene! Hun kan lære rolig og selvstendig uten tilknytning til andre kvinner. Når hun har litt ekstra tid kan hun koble seg til oss gjennom sviva tova, skype etc.

Spørsmål: Jeg har hørt at alle trenger å være med et indre gjensidig ansvar, inkludert kvinner for seks minutter per time, og alle er ansvarlig for denne tiden. Høres det fornuftig ut?

Svar: Jeg vet ikke hva jeg skal si: jeg har ikke sagt noe sånt som dette. Dettte er forbudt for både for kvinner og menn å gjøre. Fordi du vil være anspent hele tiden og til slutt overse alt. Denne prosessen må være mye mer smidig og tilpasset for våre liv. Tenk deg en ingeniør som ville stoppet toget i seks minutter for å involvere seg i spirituelt arbeid. Dette er en overdrivelse.

Hver og en av dere må gjøre det på et tidspunkt som passer for henne. Det er klart det ville være bra å jobbe i forhold til klokken, men forstå at du vil være anspent hele tiden. Det er bortkastet tid og nerver. For hva? Det vil til slutt ende med et nervøst sammenbrudd, og I istedenfor å få et godt inntrykk fra spirituelt arbeide vil du føle byrden av dens forpliktelser og være engstelig hele tiden. Det er forbudt å gjøre dette!

Spørsmål: Jeg hørte at kvinner, som menn, må lese Rabash sine artikler i deres gruppe på 10 etter leksjonen, eller til en annen tid.

Svar: Kom sammen en gang i uken når alle har fri uten distraksjoner (familie etc.) og les sammen. Forbered en kopp kaffe, sitt avslappent ved datamaskinen og les en artikkel sammen med alle. Dette er lystbetont og bra.

Spørsmål: Er det verdt å koble mot grupper på 10 i henhold til samme tidssoner?

Svar: Hvis dere kobler med hverandre kuni helger og dette er bekvemt for dere, kan dere dekke ti tidssoner. Men hvis du ikke har mulighet, er det heller ikke nødvendig. Spirituelt arbeid må være avslappende! Det må være så enkelt og systematisk som mulig.

Det eneste som ikke er enkelt er å forlate egoet. Vi gjør alt annet uten anstrengelse. Det er mulig å være i forbindelse med alle og å ligge avslappet på sofaen fordi vi er engasjert i spirituelt arbeide. Derfor er det ingen grunn for folk fra forskjellige regioner med forkjellige tidssoner for å koble på bekostning av deres arbeidstid og søvn. En forbindlese som dette vil ikke vare lenge, for til slutt vil personen bryte sammen. Dette har ingen sammenheng med arbeidet i gruppene på 10.

Det holder at grupper på ti møtes tre ganger i uken for 15 minutter. Hos oss i Bnei Baruch i Petah Tikva møtes gruppenen på 10 i 10 minutter etter hver morgenleksjon, og det er alt. Hvos det er mulighet i din region for å møtes i 10 minutter om kvelden og klargjøre ting, selv om det er gjennom en virtuell kobling, dette er bra og det er nok. Dette er livet til grupper på ti.

Spørsmål: Men vi møtes ikke fysisk, vi kommuniserer hver kveld, leser en artikel og observerer de 6 minuttene. Alle sitter på jobb eller konsentrerer seg om å tenke på gruppen på ti og dette forstyrrer ikke jobben hans. Er det verdt å stoppe dette for å følge hva du sa nå?

Svar: Jeg kan ikke foreslå at en person skal tenke på noe annet mens hans er på jobb. Jeg vet ikke hva hans eller hennes jobb innebærer. Kanskje det er komplisert, farlig eller ulovlig. Du tolker alt jeg sier på en fanatisk, irrasjonell måte.

Det finnes ingen bestemmelse om at en person må lide fra det spirituelle arbeidet han er engasjert i. Det er forbudt! Målet med skapelsen er å nyte,  kunne dra fordel av, og bare gi.

Fra  Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinners spiritualitet, Spiritualitet, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi jobber med mennesker som ikke har punktet i hjertet, føler vi at vi bringer dem glede. Er denne følelsen spirituelt arbeid?

Svar: Jeg overfører meg selv inn i den andre. Jeg overfører mitt punkt i hjertet til begjæret som kalles «min sjel.» Alt som er eksternt for meg sammen med syv milliarder mennesker, er alle min sjel, mitt begjær. Hvis jeg oppdager alt sammen, vil jeg nå slutten av korreksjon.

Jeg fyller med andre ord min sjel med hva som kalles skaperen i dens uendelige form. Så målet mitt er å gå ut av meg selv og inn i andre, og samtidig føle alle. Dette er umulig i vår nåværende tilstand!

Vi trenger gruppen for å tillate oss og å gi oss midlene til det krevende arbeidet i å gå ut av oss selv og inn i andre. Dette betyr at gruppen er vårt første verktøy. I kabbala kalles det GE.

Vi må studere “Introduction to the Wisdom of Kabbalah” for å kunne forstå disse vilkårene riktig.  Vi må delta på kabbala kurs, eller vil vi ikke ha et felles språk, og vil finne det veldig vanskelig å forstå hva det er dere oppnår.

Dermed vil dere lære å kjenne hva som blir avdekket og forstå hva hver oppnåelse kalles. Dere vil integrere alt som befinner seg i dere, med hva som blir avdekket til dere i spiritualitet.

Vi må nå hengivenhet med hele menneskeheten, å gå ut av oss selv og inn i verden. Så vi må først organisere våre beholdere, vårt verktøy, og forberede den for arbeid med verden. For å kunne gjøre dette, ble vi gitt en gruppe med kabbalister og den kabbalistiske metoden, vi må studere dette arbeidet i gruppen, for så å avansere fra gruppen til alle andre.

Hovedarbeidet utføres i gruppen, og med gruppens hjelp jobber vi med alt annet. Dette er stedet hvor all frykt, antakelser og litt kunnskap blir avdekket da det er først nå alt begynner å utvikles og bli klart for arbeid. Det er der totalt forskjellige verdener blir avdekket, fylt med lyset Hochma, som betyr med en dyp forståelse av skaperen.

I gruppen oppnår vi beholderen for å jobbe med skaperen. Med hans hjelp begynner vi å forstå ham litt, men bare eksternt da vi i vår globale gruppe kun besitter giverønsket, GE, giveregenskapen. Dette er veldig små egoistiske attributter på rot nivå, nivå èn, og deler av nivå to.

Når hele den global gruppen begynner å jobbe til fordel for den globale beholderen, vil vi begynne å jobbe med store egoistiske ønsker som ikke kan bli avdekket nå, da de er mye større og sterkere enn våre og derfor så fjernt fra spirituell avansement.

Det kan se ut til at mange mennesker som europeere, amerikanere og andre er umulig å nå. Det er umulig å nå dem da de har det største spirituelle egoet. Men når vi begynner å arbeide for deres skyld, begynner vi å koble deres enorme ønsker til våre ønsker, å fylle dem, å fryde oss for dem og tilstanden deres. Så det er her vi jobber, ikke bare for å kunne oppnå giverglede, men skaperens giveregenskap i dybden.

Jeg vet ikke hva jeg kan sammenligne det med. Det finnes mennesker som liker å høre på musikk. Jeg husker jeg hadde abonnement på det filharmoniske orkester fra Leningrad, men da jeg ikke er noen ekspert spurte jeg en ung musiker om å forklare meg hvordan de oppfatter «Svane Sjøen» eller «Rakhmaninov.»

Det er en totalt forskjellig verden, en forskjellig følelse som inkluderer følelser og en prosess som går sammen når mennesker forstår alt i dybden. Du har en totalt forskjellig følelse. Forresten, du forstår ikke denne følelsen i kabbala, du penetrerer den ikke, men lever i den: du blir den følelsen. Så målet med hele korreksjonen av menneskeheten er den dypeste forståelse av skaperen som ender i absolutt hengivenhet med Ham.

Fra Conventions in Krasnoyarsk 6/16/13, Lesson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #190; “Hver handling etterlater en innprenting”: Smak fra den neste virkeligheten krever med sikkerhet store forberedelser under de seks handlingsdagene. Til den grad man har forberedt seg, slik er ens fornemmelse.

Men uten noen ordentlig forberedelse for å utvide den spirituelle følelsen av sabbat, er det motsatt: man blir verre på grunn av fysiske nytelser. Slik er det fordi man etter fysiske måltider bare har lyst til å sove og ingenting mer, siden etter mat kommer søvn. Derfor førte spisingen en lavere.

Sabbat er en særegen tilstand; det er en form for neste virkelighet, en spesiell dag som er et fysisk tegn på den spirituelle korreksjonens avslutning, som vi vil nå i fremtiden og kalles “sabbat.” Det er en spirituell tilstand og ikke en spesiell kalenderdag som er trykket på papir eller viser seg på dataskjermen.

Vi lenges etter denne spesielle tilstanden som kalles sabbat og denne dagen kommer når vi når den tilstanden vi ønsker å oppnå. De fysiske tilstandene kommer uten hensyn til vårt ønske på den tid de var ment å komme, som kalles den naturlige evolusjonsprosessen, “til sin tid“. Men de spirituelle tilstandene kommer kun i henhold til vår indre forberedelse. Hvis vi foretar de nødvendige indre forberedelsene, innlemmes vi i en tilstand som kalles en ny “dag.”

Så en “dag” har ingenting med kalenderen å gjøre, men avhenger snarere av vår forberedelse. Hvis jeg fullfører forberedelsen er jeg innlemmet i den “dagen” – og hvis ikke, kan et uendelig antall fysiske dager passere, men den spirituelle dagen kommer ikke og derfor begynner ingen ny tilstand.

Den spirituelle tilstanden avhenger fullstendig av forberedelsen, men forberedelsen er via fysiske handlinger. Det betyr at jeg må gjøre alt i min makt, som det sies “alt som er i din makt må du gjøre” og “den som ikke arbeider på sabbatskvelden, hva skal han spise på sabbatsdagen?” Så alt fastslås av vår forberedelse.

Fra Samtalen om forberedelse til kongressen, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr “kom og se”. Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen “murstein” for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →