Spørsmål: Må vi begynne å forberede oss nå for å bli en gruppe på ti under kongressen?

Svar: Det er umulig å oppnå noe som helst uten forberedelse. Hvis suksess kom uten forberedelse, var det gitt fra oven: Du ble dyttet og du løp fremover og gjorde hva du hadde blitt vekket til å gjøre. Denne suksessen blir ikke lagt til på din konto.

Noen form for seriøs fremgang fra de lavere tar plass kun i henhold til forberedelse og beregnes ved dens størrelse. Handlingen som tok meg to sekunder å fullføre kunne ta ti år av min forberedelse. Forberedelsen avgjør kraften i handlingen.

Så vi må tenke på forberedelser. Vi fortsetter å jobbe i grupper med ti for å forberede oss selv til kongressen: til en stor gruppe av ti. Hvis ikke vil du finne deg selv på kongressen i mengden av tusen og bare gå ut av grensen til din gruppe på ti. Du må bli integrert under kongressen med din gruppe på ti og se alle andre som en gruppe på ti.

Du må ikke gå utover sirkelens grenser, men under kongressen er alle inkludert i denne sirkelen. Hele stedet og alle menneskene er grensen for vår sirkel. Etterpå vil du jobbe med hvordan å sammenkoble virtuelt med andre grupper så avstanden ikke separerer dem.

Så vil vi jobbe slik at tid ikke separerer oss. Vi vil begynne å sammenkoble oss mot kabbalister som levde på alle tider da det ikke er noen tid! Vi forstår hvordan det er mulig at det ikke finnes noen avstand fordi vi kan virtuelt koble oss til et hvilken som helst punkt i verden. Men tid eksistere heller ikke. Selv vår verden bringer oss nærmere grensene utover der hvor tid ikke eksisterer. Vi må jobbe for at konseptet tid, sted og bevegelse forsvinner.

Fra den 1st del av den Daily Kabbalah Lesson 5/28/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Zohar – Introduction (Innledning), «Moren låner sine klær til sin datter». Moren er Bina eller YESHSUT. Datteren er Malchut. Malchut er ønsket om nytelse, som ikke finnes i Bina. Malchut kan bare assosieres med Keter hvis den mottar skjermen og det tilbakevendende lyset fra Bina. Dette kalles «klær», hovedkledningen, kledningen av Hassadim.

Dette er det fundamentale grunnleggende prinsippet for læren om kabbalah: hvordan få all rikdom som skaperen så intenst ønsker å gi oss.

Hele den spirituelle virkeligheten er systemet av relasjoner mellom de øvre Partzufim, fra Malchut til Arich Anpin. Malchut i Atziluts virkelighet er kontakt med denne virkeligheten. Arich Anpin er den endelige korreksjonen (Gmar Tikkun). Derfor beveger vi oss konstant mellom disse tilstandene.

Malchut som står ved Parsas punkt, må bytte alle klærne sine der den er lokalisert under Parsa, å stå igjen med bare et punkt av seg selv og istedet motta alle klærne over Parsa. Dette kalles å avansere med tro over fornuft, sjelens lojalitet, uten at noen av hennes tidligere klær er igjen – ingen tanker, ingen følelser, ingen bevis, ingen tilnærmingsmåter, ingenting som har tilhørighet under Parsa, ingenting som tilhører henne personlig. Det finnes ikke noe «mitt»! Kun et punkt står tilbake, fargeløst og formløst. Og alt jeg får tar jeg imot fra det som er over Parsa og dette blir mitt «jeg», min virkelighet.

Dette er overgangen til den spirituelle virkeligheten: å erstatte alt som eksisterer under Parsa med alt som eksisterer over den. Ingenting blir igjen hos et menneske fra fortiden – ingen minner, ingen bevis, ingen fornuft, ingen følelser.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva særpreger arbeidet vårt i forberedelsen på en nedtur; hva kan hjelpe oss til å holde pakten vi laget før nedturen?

Svar: Jeg avhenger av at lyset som endrer ivaretar meg. Så jeg må ha et absolutt udelt ønske om at lyset bærer hele min avhengighet av det.

Jeg ønsker å være over innsikten og følelsene mine, på samme tid som jeg har begge øyne åpne. Dette er paradoksalt. Jeg vil på den ene siden forstå og vite, fornemme alt i min virkelighet, i tilstanden jeg befinner meg i, all innsikten jeg har i denne tilstanden – og på den annen side, uansett hva som skjer i denne tilstanden og uansett hvor mye jeg oppklarer og kobler sammen alt jeg forstår, må jeg til syvende og sist på toppen av all informasjon – holde fast ved skaperen.

Det vil si at jeg ønsker å vokse over forståelsen min, over følelsene mine og se alt gjennom egoet mitt: over det, under det, innenfor det, i tre skjelninger. Alt jeg ber om er at dette ikke vil bryte pakten vår, at jeg på tross av alt vil oppnå hengivenhet for skaperen og bli fyllt med lykke; lykke er tegnet på vår solide pakt.

Hvis jeg ikke føler at jeg sprekker av lykke, betyr det at jeg ikke har noen pakt med skaperen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalistiske kilder, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr det å åpne seg selv til påvirkningen av miljøet?

Svar: Kan Malchut påvirke seg selv? Den endrer seg kun under påvirkning fra utsiden. Hver kvalitet påvirker andre ytre kjennetegn, krefter og egenskaper, og dermed endrer den sin tilstand. Det er umulig for en hvilken som helst Sefira å endres uten endringer i hele systemet av Ti Sefirot generelt.

Av en eller annen grunn tror vi at vi selv kan gjøre noe med oss selv. Hvis for eksempel jeg ønsker å gå på en diett, trenger jeg en ytre påvirkning som vil hjelpe meg å opprettholde det. Jeg fjerner alle fristelser rundt meg slik at det ikke er noen søtsaker i nærheten. Jeg oppretter en ny tidsplan osv. Det vil si at jeg burde organisere alle eksterne faktorer: uorganiske/stille, animerte og mennesker, slik at de har den ønskede effekt på meg. Jeg tenker kun på de omkringliggende forhold.

Jeg lager en kontrakt i tilfelle jeg endre meg på et øyeblikk, og da vil vilkårene i kontrakten holde meg i samme tilstand. For å utføre dette inngår jeg en avtale med den personen som vil påvirke og støtte meg på de stille og animerte nivåer. Det spiller ingen rolle hva disse kreftene er. Det viktigste er at de holder meg i ønsket tilstand.

Jeg har nådd en viss tilstand og vil at den skal bli permanent, og derifra er jeg i stand til å avansere ytterligere. Så må jeg styrke denne tilstanden, for å fikse det som et skip som ankrer for å unngå å drive fra land eller binder seg til en brygge. Jeg trenger alltid ekstern støtte fra alle fire typer; stille, vegetative, animerte og menneskelig.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 5/20/2013, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «The Arvut (Gjensidig garanti)», Artikkel 17: Tildelingen av Torah måtte utsettes til de kom ut fra Egypt og ble til en nasjon i seg selv, slik at alle deres behov ble ivaretatt av dem selv, uten å være avhengige av andre. Det kvalifiserte dem til å motta Arvut og da ble de tildelt Torah.

Betingelsen for tildeling av Torah er korreksjonsmetoden, å være rede for gjensidig garanti.

Torah er, generelt sagt, lyset som endrer, som bistår oss i den grad vi er villige til å være garantister. Torah fungerer altså for oss dersom vi er rede til å forbinde oss med andre, opp til punktet av å elske hverandre.

Er vi ikke rede for det, vil ikke Torah fungere for oss, lyset vil ikke flomme. Lyset kommer bare som en reaksjon på et menneskes innsats for å gjøre noe for andre.

Dette prinsippet kan sammenlignes med et elektrisk system med motstand (resistanse). Det endrende lyset, det omsluttende lyset (Ohr Makif – OM) vil komme, avhengig av motstanden mellom meg og andre.

Vi har ingen annen mulighet. Hatet kan flamme opp mellom oss. Forholdet kan være negativt (-), nøytralt (0), eller positivt (+), det spiller ingen rolle. Hovedsaken er at forholdene er slik at arbeidet utføres, slik at vennene gjør en innsats.

For å klare det, må vi studere og lære hva det er vi må oppnå. Vi trenger også gruppen som etablerer rekkefølgen av aktiviteter.

Det endrende lyset, som kalles Torah, påvirker oss. Og det bearbeider oss på bakgrunn av indre oppklaring skjelnet gjennom den onde tilbøyeligheten som sørger for motstand.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, «The Mutual Guarantee»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan føles det å motta Torah?

Svar: Du føler at holdningen din overfor andre forandres. Du begynner å innse at det er akkurat der, i forholdet med andre, midt mellom dem, er stedet for en ny verden, nye tilstander, ny utvikling på et høyere nivå.

Ved å etablere innbyrdes forbindelser, former vi den tredje faktoren mellom oss; den øvre. Dette er sjelen, dette er skaperen som vi fremkaller. Det er den øvre virkeligheten som ikke er lokalisert på hvilket som helst sted, men akkurat mellom oss i form av midtlinjen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, «The Mutual Guarantee»

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Gjennom venners kjærlighet kan du oppnå kjærlighet for hele menneskeheten, hele naturen og hele virkeligheten. Da vil du se at også denne verden får en form kun bestående av egenskaper, der det ikke finnes materie, kun en energi. Denne energien er det eneste som opererer i verden, med sine ulike egenskaper.

Det finnes ingen atskilt fysisk og spirituell virkelighet – den er èn og samme ting. Ser du på deg selv og på hele verden på en rett måte, skjønner du at ingenting ble skapt i kontrast til deg, alt skaptes kun for fordelen av kontakten mellom oss, for at vi skal kunne løfte oss til innbyrdes giverglede, forbindelse.

Fra vennekjærlighet kommer vi til kjærlighet for skaperen, som er kjærlighet for hele virkeligheten – ønsket om å glede skaperen. Å gi til skaperen er det samme som å gi til alle. Betegnelsen «sammen» står for skaperen. Ved å stå til tjeneste for alle skapninger og den indre kraften som skapte dem og gir dem liv, skjenker du – gjennom dem – til skaperen som eksisterer i dem.

Derfor ser vi at læren om kabbalah er en veldig praktisk metode. Det er mulig å studere den teoretisk i mange år uten å avansere i det hele tatt. Det som er viktig er realiseringen og den kan bare realiseres gjennom forbindelsen mellom oss.

Når vi møtes på kongresser får vi muligheten til å oppnå kontakt og absorbere den helhetlige grunntonen. Mengden av mennesker som samles hjelper oss å oppnå utrolig intensitet. De trenger ikke nødvendigvis være langtidssudenter med masse erfaring. Hovedsaken er den helhetlige energien der alle og enhver ønsker å overgå seg selv og trenge inn i andre, å «tømme» seg utover og falle inn i armene deres. Da åpner vi opp for oppfatningsevnen overfor verden og begynner å forstå naturen, uten hensyn til de fem sanseorganene vi har.

Det finnes en særegen egenskap i forbindelse mellom venner: siden tankene og meningene deres overføres gjennom hengivenheten de har overfor hverandre, er alle innlemmet i de andres energi, i deres egenskaper og i deres perspektiv. Takket være den helhetlige innlemmelsen mottar hver og èn energien til hele gruppen.

Som individer er vi svake og små, med begrensede krefter. Men alt er arrangert på en slik måte at når vi innlemmes i gruppen, som ikke ble gitt oss uvilkårlig, fullstendiggjøres vi gjennom den. Det holder for at vi fullstendig kan fornemme hele den spirituelle virkeligheten. Ingen kan føle spiritualitet, men alle kan oppnå den gjennom forbindelse.

Det er klart at vi har sjanse til å oppnå et enormt spirituelt ønske i en stor gruppe. Det er enklere, fordi det er lettere å annullere seg foran et stort samfunn der så mange mennesker påvirker oss. Jeg håper vi vil realisere det og sammen oppdage den sanne virkeligheten vi lever i.

Det er ikke mystikk, men vitenskap – en høyere form for psykologi. Ved å avdekke den øvre virkeligheten vil vi oppdage de øvre lovene i naturen som moderne fysikk allerede nærmer seg. Moderne fysikk befinner seg i materiets grenselinje, der de fysiske lovene forsvinner. Derfor kan fysikere ikke forstå ting som er over tid, bevegelse og rom. Vi, derimot, vil avdekke alt dette, fordi sansene våre er rede for det. Da vil vi finne ut hvordan vi må oppføre oss riktig og kontrollere skjebnen vår i denne verden. Vi vil ha nøkkelen til suksess, ikke på bekostning av andre, men til fellesskapets beste!

From a Talk on The Importance of Gathering, 10/5/13

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg skulle virkelig ønske at verden blir et bedre sted å være etter kongressen, et sted der folk ikke utnytter hverandre, der det ikke finnes mer lidelse, der bankkontoen min er i orden og livet er herlig. Er dette mulig?

Svar: Jeg tror det er i våre hender. Bare tenk på hvor mange av vennene våre rundt om i hele verden som samles rundt denne kongressen. Dette er menneskene som har de spirituelle gnistene, partiklene fra den øvre virkeligheten. Hvis vi samler dem alle, er ingenting umulig!

Siden hele vår verden er uorganisk, er det ikke i dens makt å endre noe. Nå som dette blir så tydelig, ser vi at ingen klarer å styre verden.

Ett århundre eller to tilbake i tiden, kunne vi gjøre det siden egoet vårt enda ikke var så utviklet og vi kunne endre måten vi brukte det. Nå er dette umulig. Egoet har lukket seg, det er blitt rundt og ingen i verden vet hvordan man takler det.

Kun vi kan dra fordel av det fakta at det er blitt rundt, som vil si at det er sammenkoblet og knyttet til andre. Egoistene kan ikke gjøre det, siden de alle sammen er atskilt. Så når verden blir global, veldig sammenkoblet og innbyrdes avhengig, løfter de alle hendene i avmakt og ingen skjønner hva som skjer. Vi ser at de ikke en gang klarer å styre finansielle systemer, ikke fordi de mangler kunnskap, men fordi reglene i verden har endret seg.

Den integrerende forbindelsen, det analoge systemet som nå overtar, vil ikke la et individ, eller en egoistisk gruppe ta styringen. Kun dersom du etablerer et analogt system mellom flere mennesker, kan du forandre verden på et vis, ved å anvende det som et styre. Egoister kan ikke gjøre det. Det er det bare vi som kan og det inkluderer også bankkontoen din.

Så alt er i dine hender. Hvis du ber oss om å knytte oss sammen med deg, vil du se hvordan det foregår. Det er ikke mystikk, eller magi, men reelle spirituelle lover, som vil si at de er over vår virkelighet. Dersom du positivt endrer måten systemet fungerer, vil du se i hvilken grad ting endrer seg i den fysiske verden, siden vår virkelighet er et resultat av spirituelle krefter. Ingenting skjer uvilkårlig. Alt styres av en indre energi som du vil ha adgang til.

Da vil du forstå hvorfor lidelse er nødvendig i verden, inkludert den overtrukne bankkontoen din og alt som skjer rundt omkring. Alt er ment for å vekke oss opp for den øvre kraften, om det så er for at vi skal kunne ta styring over våre fysiske liv. Fra høyden av denne energien kan vi faktisk gjøre noe, men så lenge vi ikke gjør det vil problemene og vanskelighetene i verden bare vokse seg større. Derfor er ballen i dine hender.

Fra en samtale om forberedelse på Kongressen i New Jersey, 10/5/2013

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan bør bønnen min, MAN, være i gruppen med ti?

Svar: Bønnen, MAN, avhenger av tilstanden din. Du kan be om noe fra dem, de kan be om noe fra deg og dere arbeider innbyrdes i forhold til hverandre. Eller dere kan allerede være forbundet og rette bønnen mot den øvre, som er i gruppen med ti.

Dere sier: «Skaperen befinner seg i forbindelsen mellom oss.» Forbindelsen mellom oss er morens livmor, den er ZAT (de syv nederste) i Bina, vår øvre. Det finnes ingen annen øvre enn den forente gruppen vår. Men vi er ennå ikke forenet, så vi vender oss mot vår fremtidige forente og korrigerte form, som er vårt neste, høyere nivå. Vi vender oss mot det og mot skaperen som er skjult i det. Det vil si at bønnen, MAN, kan komme fra hver og en av dere, eller fra dere alle, mot den fremtidige øvre formen deres.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/13, TES

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man bare trenger å presentere sin «halve shekel» i arbeidet og at skaperen tilføyer den andre halvparten?

Svar: Min «halve shekel» betyr at jeg må komme med beholderen, en mangel, mens fyllet kommer ovenfra. Denne mangelen er nødvendig for å kunne oppnå giverkraft. Er mangelen min riktig, vil jeg få den andre halvparten.

Men vanligvis forbereder vi mottakerønsket for vår egen skyld og hyler: «Gi meg, gi meg»» Deretter sier vi: «Skaperen gir oss ingenting! Hele denne metoden er feilslått.»

Vi er ikke klar over at beholderen vår er rettet mot det skaperen ikke gir. Han gir oss bare giverbeholdere, lyset som endrer og det er det eneste du kan be om. Og om du virkelig ber om det, vil du få det.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →