Vi leser så mye fra forskjellige kabbalistiske kilder, vi ser oss selv og verden i forskjellige potensielle situasjoner, og det ser ut til at korreksjon er en svært kompleks og vanskelig ting som praktisk talt er umulig.

Det er slik det ser ut helt til en person forstår at alt han trenger å gjøre er å sjekke etter og identifisere korrupsjonen så mye han klarer for å spørre etter deres korrkesjon. Vi trenger ikke tenke på hvordan det vil bli korrigert siden dette er noe vi aldri kan forstå, heller ikke forestille oss hvilket nivå som vil komme istedenfor det korrupte. Vi trenger bare å ville å korrigere hvert eneste nivå.

Vårt problem er bare i hva vi mener med begrepet korreksjon. Anta jeg har en bil og jeg ser forskjellige feil på den: den har flatt dekk, et problem med stempelet eller en annen del. Min anmodning burde ikke handle om å fikse bilen, men om å bruke den. Da vil jeg oppdage at den er fikset.

Vi må korrigere vår intensjon og ikke handlingen. Dette er hva vi glemmer, fordi vi ønsker å se det korrigerte nivået. Men ting kan korrigeres kun i henhold til hvordan vi kan og ønsker å bruke det riktig, i riktig retning, i de riktige handlingene. Ellers befinner bilen seg på kanten av en klippe og jeg må si hvilken retning jeg ønsker å kjøre den. Den vil forbli i ustand hvis jeg ikke velger den riktige retningen, fordi vi ”hever oss i hellighet og ikke synker i hellighet.” Dette er den eneste måten!

Det er veldig viktig å vite dette: Vi korrigerer ikke handlingen men intensjonen. Dette er et helt annet nivå av oppfatning; det er som om jeg velger forskjellige briller for å se på livet, i det deriverte. Hvis dette er hvordan jeg begynner å se på ting, er ikke korrigeringen i seg selv vanskelig lenger. Det er ikke et problem i det hele tatt, da det ikke er mitt ansvar. Jeg må kun velge hvordan å  bruke riktig hva som blir korrigert. Det sies: ”Gjør dine begjær til Hans begjær”; hvis min intensjon i å bruke denne delen av begjæret er helt identisk med skaperens intensjon, blir den korrigert umiddelbart, Lyset fullfører alt.

Til en viss grad er dette litt rart. Se på det på denne måten og det vil hjelpe deg å skille mellom handling og intensjon, siden dette er en feil som konstant drar oss til handling og konstant tar oss til et nivå som er helt irrelevant for oss, til et ”legemelig” nivå, og ikke til det ”menneskelig” nivå. Det ”menneskelige” nivået er lik skaperen, og hvis det er likt, da er verten og jeg ved bordet og bordet er den eneste grunnen for å kobles mot hverandre. Det viktigste er intensjonen, forholdet mellom oss, og ikke alle delikatessene på bordet.

Så ikke se på verden som noe vanskelig å korrigere. Tvert imot er sensitivitet i å identifisere hva som trenger å bli korrigert, som må korrigeres på min del, er det som er hele problemet.

Fra den 2^de delen av den Daily Kabbalah Lesson 01/01/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det blir sagt at det sterkeste lyset er i boken Zohar. Men vi sier hele tiden at vi må tiltrekke lyset som endrer. Så hva er det vi gjør i Zohar-leksjonen? Tilføyer vi lyset som endrer til Zohars lys?

Svar: De er ett og det samme. Lyset er ett. Det finnes ikke mangfoldige lys; der er ett enkelt lys, noe som vil si at det inkluderer alt i seg. Dette fordi det har èn egenskap, èn tilbøyelighet, ett mål, kun å gjøre godt.

Siden skapningen eksisterer i mange ulike former, virker det som om der er mange ulike handlinger fra lysets side og som om lyset har mange kilder, tusenvis av lys.

Jeg gjennomgår mange tilstander. Derfor synes det for meg som om der er mange lys som påvirker meg og som om hvert lys kommer fra en egen kilde: Dette er godt, det er ikke så bra, et er barmhjertig, det andre er strengere og slik fortsetter det i tusen nyanser. Derfor synes virkeligheten så variert for meg, som om jeg blir påvirket av uendelige eksterne faktorer. Jeg ser simpelthen ikke at der er èn kilde bak dem, som om det finnes et mangfold av guder, eller i det minste to, èn god og èn ond. Bare når vi når det høyeste nivået, ser vi at det er èn unik kraft.

Det er forskjellen mellom læren om kabbalah og alle andre trosretninger, religioner og ulike doktriner som bøyer seg for forskjellige falske kilder. De ser også èn kilde som er splittet i flere kilder, slik Baal HaSulam forklarer i artikkelen «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy« og «The Peace». Men alt dette kommer fra det fakta at mennesker ikke oppdager den reelle, ultimate og fremste årsaken. De oppdager snarere mange mellomliggende former som er ment for å stabilisere oss. Derfor kommer ulike lys til oss i ulike tilstander og vi er forvirret, som om det finnes mange årsaker – men bak dem kan vi identifisere èn kilde. Hvis du avanserer riktig med den kabbalistiske metoden, vil du helt fra starten av begynne å gjenkjenne at det ikke finnes noen annen enn Ham – og du oppdager Ham mer og mer.

Derfor sier kabbalister fra begynnelsen at «Herren er vår Gud, Herren er èn.» Dette må være vårt mål.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/12/12, «The Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om «horden», om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som «frykter Gud og tilber Farao.» På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne «horden» i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: «Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.» Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke «organer» i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles «menneske», Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer «marionetten» min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. «Marionetten» forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor i henhold til hele den historiske prosessen, kommer redningen som et resultat av stort press, på det mest vanskelige øyeblikk, etter en langt tid der vi var forhindret fra å høre om dette? Hva er formålene med alle disse vanskelighetene.

Hvorfor er det nødvendig å avsløre skaperen, forbindelsen mellom oss gjennom slike plager og spenninger, så vi finner oss selv på et blindspor, og bare i det siste øyeblikket blir svaret avslørt?  Hvorfor skulle ikke vi alle begynne å okkupere oss i integrert utdanning, i kabbalah, å gå komfortabelt mot målet ved å ha en slik løsning for hånden?

Svar: Du vet selv at vårt ego fungerer som en “hjelp mot oss.” Og bare under enormt press blir vi enige i å skille oss fra det. Også dette skjer ikke umiddelbart, men først etter mange slag – de ti plagene i Egypt, i mørket, under forferdelig spenning og i all hast blir vi endelig villige til å flykte fra det. Uten dette vil vi ikke.

Dette er ikke fordi vi er svake, men egoet er veldig sterkt. Dette egoet hjelper oss senere til å avsløre hele den interne spirituelle verden. Så fort vi kobler til vil vi umiddelbart begynne å avsløre og å føle det. Akkurat her i dette livet avslører vi den øvre verden, og om dette er det sagt: ”Din verden vil du se i ditt liv.” Jeg håper vi vil nå dette.

Hvis vi nå vil oppfatte alt dette presset som en kraft som er gitt til oss nettopp som hjelp, så vil vi se at det fungerer på vår side. Man trengr bare å motta det i forståelse, og vi vil lykkes

Fra Weekly Torah Portion 12/4/12, The Zohar

Kategori: Egoisme, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan korreksjonen jeg får fra Boken Zohar måles? Vi har lest Zohar i to år nå, men jeg ser at jeg er tiltrukket av de samme ønskene og de samme nytelsene.

Svar: Det vil synes som det er det samme hver gang, så lenge det ikke er fyllt med det nødvendige målet med anstrengelse. Det er som om du går inn i kongens skattekammer og selv om du tar noe med deg derfra, sløses det og du har ingenting igjen.

Ingenting annet er igjen enn sorg, til alt blir til en stor sorg – og ved det løfter du en enda større bønn, MAN, til den når den riktige forespørselen, med den riktige intensiteten – og da avdekkes alt. Du mottar alt du har samlet opp i disse to årene og mer enn det, i alle de små omgangene dine, alt på èn gang.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar i denne spesielle tiden for Israel, tenker vi på korreksjoner slik at de vil forekomme på en spesiell måte, i overensstemmelse med behovene til tiden vi lever i. Det er for at de skal føre oss til perfeksjon, som vil føre til fred.

La denne skyen, denne «skystøtten», bli til gledesskyer. Forskjellen på dem er at det er ikke skyen som kommer over oss og skjuler den høyere energien fra oss, men vi skjuler den selv, med vår skjerm, med vår innskrenkning, med det tilbakevendende lyset – og hever oss på den måten over skyene.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/11/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Etter alle anstrengelsene man gjør, all forvirring, der man løper rundt omkring og deretter slapper av, prøver å gjøre noe i gruppen, eller alene, i studiet, i ekstern disseminasjon , etter alt dette konsentreres disse forsøkene innenfor ett punk som kalles en forespørsel, en bønn, der man reiser MAN, et krav. Denne forespørselen, som er et inntrengende behov for hjelp, utgjør den første kontakten mellom et menneske og skaperen, fordi man, som resultat av alle ens anstrengelser, både bevisst og ubevisst, fremkaller lysets innflytelse over seg. Vi gjør alt, fordi vi har en mangel, et ønske. Det har ingenting å si hvilken form det har, om det er for, eller imot, om det er negativt eller positivt. Det finnes kun ett ønske, èn mangel og vi handler utfra den. Så hver gang vi oppdager en ny mangel, et nytt behov som må tilfredsstilles, vekker og fremkaller vi lyset, siden de har en naturlig forbindelse. Først vekker vi lyset og da begynner det å virke.

Så med ulike handlinger, trenger vi bare å forkorte veien. Hva mener vi med «å forkorte»? Når vi arbeider med riktig intensjon, skjer forandringene raskere i oss og vi øker hyppigheten på endringene våre. Vi kan ikke hoppe over tusenvis av Reshimot (informative spirituelle gener) og gå glipp av dem, for så å hoppe over enda flere tusen og hoppe langs tidsaksen på den måten. Vi kan bare «skanne» alle Reshimot  ved å bearbeide hver og èn av dem. Men hvis jeg arbeider målfast sammen med omgivelsen som støtter meg, organiserer meg og presser meg, kan jeg bearbeide disse Reshimot raskt.

Til sist når vi den riktige mangelen, som ifølge intensiteten og karakteren er «kles-Reshimot» og «tykkelses-Reshimot«. «Kles-Reshimot» er ikke innenfor, siden de alltid er på et høyere nivå. Men jeg forstår dem, mer eller mindre, jeg forestiller meg tilstanden jeg ønsker å nå med tilstrekkelig tykkhet. Dersom disse Reshimot er mer eller mindre tilpasset forbindelsestilstanden, kontakten med skaperen, da skjer det.

Oppfyllingen av Reshimot skjer raskest under studiet av kildene. Det står skrevet i mange artikler at det er ønskelig å vende studiet til en bønn. Vanligvis realiseres alle anstrengelsene under studiet og den mest effektive tilstanden er under lesingen av Zohar.

Når du tenker på korrigeringen din, i tilknytningen til gruppen, for å innlemmes i den og miste deg selv, der den blir til et felles ønske om å avdekke skaperen – og ved å gjøre det, å glede ham – er Zohar til stor hjelp for å oppfylle Reshimot i den retningen på raskest måte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi begynner å lese Zohar, bør vi legge merke til to linjer over alt.  Men hvor? Og bør jeg fremkalle venstrelinjen?

Vi har allerede nevnt at vi kun fremkaller høyrelinjen, som kabbalistiske kilder sier: «Begynn alltid fra høyre», som betyr i lyset fra Hassadim, i giverglede, i kjærlighet, i kontakt, som om du allerede befinner deg i en helt korrigert status og venstrelinjen har ingen kontroll; den er forsvunnet og vi ser den ikke; alt blir kontrollert av høyrelinjen.

Vi må forsøke å kun beskjeftige oss med høyrelinjen, ved at vi ønsker å realisere uendelig kjærlighet og giverglede ved lyset som endrer og be om at det vil belyse forbindelsen vår med Zohar. Vi kan lese som om vi simpelthen leser det som står skrevet, «telle ordene». Og der er forbindelse med teksten når jeg ønsker kontakt med energien som skjules der, med lyset som endrer, så det vil belyse meg og forandre meg. Dette lyset fremkaller venstrelinjen i meg, ved at det opplyser meg og og preger meg. Slik fremkalles ulike forstyrrelser, forvirringer og tanker som er motsatt fra kjærlighet og kontakt.

På tross av disse forstyrrelsene, må jeg da prøve å fornemme kjærlighet og giverglede og be om korreksjon, slik at de to linjene forbindes. Jeg ber ikke om at «det onde må dø», men om at «det endres». Slik avanserer vi.

Det betyr at jeg ikke behøver å bekymre meg med venstrelinjen. Hvis jeg avanserer riktig i høyrelinjen, vil venstrelinjen dukke opp. Men når den viser seg, må jeg være klar på at det er jeg som kontrollerer høyrelinjen og at det er den som kontrollerer den venstre. Det vil si at venstrelinjen ikke forsvinner, den onde tilbøyeligheten vedvarer, men jeg forvandler den til en god tilbøyelighet ved å danne et riktig dekke for den – fra høyrelinjen – intensjonen av giverglede.

Det er faktisk dette vi ønsker skal skje. Så når vi leser Zohar, må vi hele tiden kun ha kjærlighet og forbindelse mellom oss i tankene. Og vi arbeider med det som blir avdekket.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar handler om realiseringen av skaperen overfor skapningen. Hvem er skaperen? Det er de øvre Sefirot, som det naturlige lyset er ikledt og gjennom Sefirot påvirkes vi, som er i Malchut, av dem på ulike måter. Denne påvirkningen fører til utvidelse av Malchut – og da har vi et ønske, som påvirkes av dem.

Vi, i denne virkeligheten, er et veldig fjernt resultat av prosessene som foregår på et høyere nivå. Men vi påvirkes også av det øvre lyset, som er ikledt ønsket. Jeg fornemmer bare dette ønsket i form av den uorganiske, den organiske og den levende naturen – og i mennesker. Jeg ser det gjennom denne skildringen. Det er bare lyset som opererer i beholderen, i ønsket. Men jeg fikk lov til å se dets tilsynekomst som en teatralsk forestilling, som en film, et spill som opptrer foran meg, men faktisk trengte vi ikke å se noen ting. Hvorfor trenger jeg å se, dersom jeg ikke har det rette ønsket, jeg ikke har en Masach (skjerm) og jeg ikke på noen måte passer sammen med den øvre virkeligheten?

I vår virkelighet ser vi ting på liknende vis: jeg ser ingenting, om jeg tar av meg brillene. Tar jeg på meg et annet par, kan jeg se ti meter foran meg og bytter jeg til enda at annet par, ser jeg hundre meter foran meg. Det vil si at vi oppfatter alt i overensstemmelse med hva som er utenfor oss og hva vi har inni oss. Der må være en slags adaptor, siden naturens hovedlov når to komponenter sammenkobles – er loven om likhet i form. Når vi har to gjenstander, kan de ha kontakt, være i gjensidig påvirkning med hverandre – ifølge i hvor stor grad de har noe til felles. Der må være en likhet i form, ellers kan de ikke oppfatte hverandre.

Jeg befinner meg kun i mottakerønsket. Og vi har det øvre lyset. Mottakerønsket er ikke ment til å motta noe fra det øvre lyset, eller til å føle påvirkning fra det. Det er ganske enkelt frakoblet fra det. Det måtte det være. Vi føler ikke en gang mørket. Men en slags teaterforestilling er skapt, et falskt bilde, en illusjon som kalles «denne virkeligheten», den mest indre sfæren av alle de spirituelle sfærene. I denne sfæren er mottakerønsket frakoblet det spirituelle, frakoblet lyset, frakoblet mørket, frakoblet alt og føler at det eksisterer. Dette er vår nåværende status, siden den er en kopi av den spirituelle virkeligheten. Så vi har fått en lek: Vi prøver og prøver – og som resultat når vi til slutt det spirituelle. Hvorfor? Anstrengelsene våre er verdiløse, bortsett fra det fakta at vi forsøker. Jeg må sette kreftene inn – og da – i kontrast til kreftene mine, tiltrekker jeg lyset som endrer over meg, fra det fjerne.

Vår virkelighet er faktisk ikke forbundet med det spirituelle på noen måte. All vår avansering er derfor når vi ikke har kontakt med det og ikke skjønner noen ting. Hva kan vi gjøre? Gjør som kabbalistene sier for å tiltrekke lyset som endrer. Trekker du det over deg, vil det hjelpe deg. Gjør du ikke det, hjelper det deg ikke. Du kan ikke tiltrekke det mentalt. Det er kun mulig når du underlegger deg gruppen og gjør den til din omgivelse. Fra hele dette arealet som kalles «vår virkelighet», ble du gitt en gruppe. Arbeider du riktig med den, vil du gå ut fra denne sfæren og inn i den øvre virkeligheten. Ellers skjer det aldri.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi snakker om ulike lys og om hvordan de samarbeider, refererer vi til beholderens retning som avgjør skyggene til lyset som befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile?

Svar:Lyset er givernivået som avdekkes hos skapningen. Givernivået som avdekkes når mottakerønsket begrenses kalles Hassadims lys. Givernivået som avdekkes når mottakerønsket deltar i prosessen kalles Hochmas lys.

Det finnes ingenting nytt her, vi har alltid tre nivåer; forberedelsestiden, Binas nivå og nivået til Hochma og Keter – og alle arbeider på toppen av korrigeringen til mottakerønsket.

Det betyr at det finnes ikke noe annet enn å gi istedet for å ta imot. Når du begrenser ønskene dine, betyr det at du gir – selv om du ikke virkelig gir, men at du ved det bare prøver å ligne giveregenskapen litt. Derfor, jo mer du lar giveregenskapen iklè seg i deg, jo mer befinner du deg på nivået til Hassadim, Binas nivå.

Dersom du kan gi når du avdekker beholderen for Hochmas lys med mottakerønsket ditt, betyr det at du tilegner deg Hochmas nivå.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →