Å bli godhetens sentrum
Vi må finne plass i vårt hjerte og sinn for oppriktig bekymring. Alle andre bekymringer må bli obligatoriske for meg. Jeg lever i denne verden og tar meg av saker som berører den av nødvendighet, men min sanne og opphøyde bekymring handler om det som virkelig er viktig. Jeg er tross alt et menneske og ønsker å oppnå noe. Jeg har noe som er dyrebart her i livet, i tillegg til penger og daglige problemer. Dette “noe” må vi tilegne mye større viktighet enn livets andre utfordringer.
Jeg kan arbeide, shoppe og delta i fornøyelige eller ubehagelige begivenheter. Hva jeg gjør er ikke relevant, så lenge jeg har et sted i hjertet og sinnet som jeg ønsker å nå. Dersom et slikt sted finnes, må jeg knytte vennene mine til denne bekymringen som vi ikke kan unnslippe. En gruppe er et sted der vi viser omtanke og støtter hverandre. Alle bekymrer seg slik at alle har samme tanker, samme omsorg. Jeg vil at de skal bry seg om det viktigste, for da kommer jeg også til å gjøre det.
Vårt gjensidige omsorg består av å lage en spirituell beholder, det rette ønsket, å fremme en bønn om korreksjon. Når bønnens intensitet samlet sett er kvantitativ og kvalitativ nok, kommer vi til å avdekke den øvre virkeligheten slik vi ønsker. Dette vil skje gjennom nettverket som finnes mellom oss – og slik vil vi oppnå styrke, helse, trygghet og framgang.
Den jødiske nasjonen i dag stoler mer på at et under skal skje, i stedet for å bygge opp et solid fundament. Samtidig har vi en spesiell beholder, og med dens hjelp kan vi drive bort all motgang, alle problemer og alle de som hater oss. Vi, og bare vi, har nøkkelen til framgang og et godt liv for alle. Det er nettopp på grunn av dette at hele verden og våre naboer ikke lar oss være i fred.
Vi har fått en mulighet, og bare om vi oppnår gjensidig garanti kommer vår samhørighet til å bli et globalt sentrum for godhet. Så la oss sammen sørge for at det skjer, ved å ha omsorg for hverandre med glede.
Fra første leksjon, kongressen i Acziv, 1/9/11