Rabash, Shlavey Hasulam (Stigens trinn), «Judges and Guards»: Det sies: «Dere skal plassere dommere og voktere ved alle deres porter». Den som ønsker å begynne arbeidet for skaperen går gjennom to faser:

1. Teori. Først legger han en plan: Hva han bør gjøre og ikke bør gjøre. Dette er klargjøringen av godt og ondt og denne teoretiske delen kalles en «dommer» som forteller ham hva han må gjøre.

                                    2. Deretter må han praktisere teorien. Dette kalles allerede en «vokter».

Dette er ikke et èndagsarbeide. Han må anstrenge seg i arbeidet daglig. Derfor anvendes flertallsformen: «dommere og voktere».

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/12, «Advice for the Arava Convention»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: «En tale for fullførelsen av The Zohar» Samtidig som en ser hvordan omgivelsen krenker ens arbeide og ikke verdsetter ens storhet som seg hør og bør, kan en ikke overvinne omgivelsen. Derfor kan en ikke oppnå storhet og ringeakter arbeidet, som de gjør. Nå kan du forstå verset, «Kongens ære er i folkemassen», siden det er to betingelser for at gruppen kan være en måleenhet for storhet:

          1.          Omfanget av omgivelsens anerkjennelse.

          2.          Omgivelsens størrelse.

Alt avhenger av forbindelsen med gruppen. Fra den henter vi styrken for kontakt og der vokser kraften vår til vi når skaperen som er i omgivelsens sentrum.

Dersom en ikke forbinder seg med gruppen, har en ikke noen å hente styrke fra og finner derfor ikke den øvre kraften i sentrum.

Forbindelsen vår er sammensatt av mange detaljer: positive og tilsynelatende negative. De kommer fra ulike nivåer av Aviut, dvs grovheten, «tykkelsen» til ønsket.  Alene kan man ikke bearbeide ens Aviut. Til det behøver man stimuli fra omgivelsen, som behov, hindringer og problemer. Etter å ha overvunnet dem vender man seg på ny til vennene, for det er ikke mulig å rykke framover uten nok negativitet.

Så her er det mye å jobbe med – og alt finnes i samfunnet. Bare der kan en gradvis oppnå ønskets tykkelse og renhet. Til slutt fyller ens anstrengelser måleglasset tilstrekkelig – og en oppdager skaperen innenfor samholdet med vennene.

Ser vi ikke skaperen blant vennene, er det et tegn på at vi ennå ikke har knyttet oss sammen med dem. Forstår vi ikke at det er akkurat der skaperen viser seg, betyr det at vi ennå er langt borte fra samhold. Vi må i det minste tro de vise menn som sa at skaperen avdekkes i vår samhørighet – i dens sentrum. På veien dit må ønsket oppnå stor tykkelse, gjennomgå mange skuffelser og på samme tid overvinne hindringer og foredle seg selv.

Begge ting er nødvendige. Mister du ikke håpet, kan du raskt oppdage skaperen, som i utgangen fra Egypt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/2/12, «Advice for the Arava Convention»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Daily Mail): «Mens single kvinner er så opptatt av å nyte friheten, har de ikke tid til å bry seg om fraværet av en mann på valentindagen den 14. februar. Menn, derimot, føler seg ensomme om de ikke får noen kort på valentindagen, ifølge en studie.

Mens mer enn halvparten av single kvinner sier de er fornøyde med situasjonen slik som den er, sier kun 39% av single menn at de føler det samme. Mindre enn 1/3 av kvinnene sier at de aktivt misliker å være alene, mens 70% av mennene føler det på samme måte.

Tradisjonelt søkte kvinner etter kjærlighet og trygghet, som de fant hos en mann som kunne brødfø sin familie. Kvinners suksess på arbeidsmarkedet har ført til økt økonomisk uavhengighet.

Samtidig mener fortsatt mange menn at kvinner skal ta seg av hus og hjem og føler seg lite rustet til å gjøre dette, selv når de ikke har en partner.

Single kvinner sier de kan kjøpe flere ting til seg selv og mer enn halvparten har mer enn nok tid til å bruke på sine venner, sammenlignet med en av tre som er i et forhold.

Av de som er single, er kvinner de som er mest fornøyde. Mange prioriterer utdannelse og karriere og som resultat er kvinner mer økonomisk selvstendige og kan bedre ivareta seg selv enn noen gang tidligere.

Forskere er kommet fram til at single menn og kvinner har større sannsynlighet til å satse på karrieren enn de som er i et forhold. Hele 62% sa at den største fordelen ved å være single er friheten.»

Min kommentar: Vår egoisme har nådd toppen. Indikatoren for dette er oppløsningen av den grunnleggende ènheten i samfunnet; familien – og dens erstatning av andre egoistiske surrogater. Den systematiske krisen vil tvinge oss til å endre våre holdninger til verden. Vi er nødt til å heve oss over vår egeninteresse – til sammenkobling mellom oss. Familien vil komme tilbake, men i ny form, med nytt mål: For å oppnå en høyere harmoni vil mennesker skape forbindelser over sin egoisme, både innen familien og ellers i samfunnet.

Kategori: Ekteskap, Krise, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi kan prate om tall og om ting som er målbare. Vi kan prate om lysets innflytelse som en form for kraft, om informative gener, om mengde, om ting som kan måles uten noen som helst forbindelse til ønsket – til beholderen.

Alle må klatre opp alle trinnene på den spirituelle stigen, men hver og èn opplever dem utfra sitt personlige punkt i hjertet og derfor er det bare mulig å måle noens inntrykk utfra en generell vurdering som relaterer til alle. Den personlige fornemmelsen er noe man ikke kan videreformidle til andre. Det er umulig å sette ord på hvor hvitt det hvite er, hvor svart det svarte er, hvor mørkt mørket er, eller hvor søtt, bittert, salt, varmt, fuktig eller kaldt noe er.

Et inntrykk er personlig og kan ikke måles. Gjenstander kan veies, hvor mange kilo de veier, hvilke informative gener noen har, eller hvor stor styrke lyset har. Men siden ulike mennesker har ulike ønsker, ulike grunnstoff, er det umulig å videreformidle et inntrykk – selv om det kan måles internt. Derfor kan to mennesker som opplever samme situasjon, påvirkes av det forskjellig – hver på sin måte.

Det må vi regne med og vi kan heller ikke korrigere det, før vi oppnår å bli universalt inkludert i hverandre. Når alle inkluderes i alle, som «èn mann i ett hjerte», når alle ønskene og tankene blir sammenflettet, kommer Rav Pealim Mekabtziel`s lys og smelter alt sammen til ett helhetlig system.

Vi vet ikke hvordan det kommer til å bli, men kanskje vi da kommer til å begynne å føle hva andre føler… Inntil da er det en umulighet. Bare ved kvantifiserbar vurdering kan vi på et vis estimere hva andre opplever. Men i mellomtiden kan vi ikke fornemme det.

Fra forberedelse til leksjonen, 13/2/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Tusenvis av studenter fra hele verden leser Zohar sammen med oss under morgenleksjonene. Det er en mektig og kvaltiativ kraft. Hvorfor føler vi ikke resultat av studiet vårt? Hvorfor kommer ikke korreksjonen nå? Hvorfor må vi vente til Aravakongressen?

Svar: Vi trenger ikke å vente til kongressen. Korreksjonen kan innfinne seg nå. Det er helt sant! Alt avhenger av innsatsen vår og hverken av tid eller sted.

Men siden vår eksistens er innenfor det spirituelle rammeverket kalt denne verden, kan vi påvirkes – ikke av endring i ønsker og intensjoner – men av eksterne handlinger.

For hva er våre kropper, armer, ben og alt materiet vi oppfatter rundt oss? De er våre ønsker. Men dette er ønsker på det uorganiske nivået. Derfor kan vi bearbeide dem selv uten intensjon. Vi plasserer dem foran oss og tar imot påvirkning for dem.

De er imidlertid ønsker! Og vi bruker dem, fordi vi eksisterer i dem. Når vi når en høyere grad vil det ikke lengre ha noen betydning om vi befinner oss på en kongress i Arava, eller på et bråkete marked.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/2/12, The Zohar

Kategori: Bøker, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forberedelse til leksjonen
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, Shlavei HaSulam, “And the Children Racketed Within Her”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Five Kinds of Mixed Multitude”, Avsnitt 224, Leksjon 65
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Preface to the Book of Zohar, Avsnitt 30, Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“The Peace,” (Begynner med: “Now it is vitally important for us”), Leksjon 11
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Uncathegorized - Inga kommentarer →

Enhvers personlige oppfatning av virkeligheten utvikles i henhold til ens sjels rot, dens karakter og mentalitet.

Noen mennesker heller mer mot den tekniske utviklingen, mens andre har en mer sensuell tilbøyelighet – akkurat som det finnes humanetikere og teknikere i vår virkelighet. Noen studerer musikk, litteratur eller filosofi, mens andre studerer ingeniørfag, matematikk, arkitektur osv.

Og spirituelt er forskjellen mellom dem enorm. Hvorfor anvendte èn kabbalist en spesiell skrivemåte, mens en annen benyttet seg av en annen? Dette er resultatet av vedkommedes sjels karaktertrekk; hver og èn oppfatter den spirituelle virkeligheten forskjellig. De utfyller hverandre, men i sin helhet er det stor forskjell på sjeler, mye større enn forskjellen mellom mennesker i vår verden.

Alle oppfatter selvfølgelig den spirituelle virkeligheten; når vi flytter oss framover og passerer Machsom (spiritualitetens grense). Alle oppnår innsikt. Men for èn kommer den sprituelle virkeligheten til syne på en måte der han ser hele bildet og arbeider med metaforisk oppnåelse, mens en annen – med en sjel som er mer teknisk disponert – oppfatter det som en fysiker i vår verden. Den tredje oppfatter spiritualiteten som en psykolog i vår verden – og fjerdemann som en arbeider.

I de spirituelle virkelighetene er «yrkesutvalget» mye bredere enn i vår verden, som projeksjonen av èn virkelighet inn i en annen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Har vi fri vilje angående samhørighet?

Svar: Vår frie vilje er i ønsket om å knytte oss sammen. Når vi oppfyller denne frie viljen kommer lyset og forener oss. Ønsket oppfylles når dere finner samhold.

Dette må vi ha klarhet i: Vår jobb består av å be om det – men vi utfører ikke selve samhørigheten. Uansett hva vi gjør, enten vi danser av glede – eller er i dype tanker, forbereder vi oss for lysets påvirkning. Vi forbereder mangelen, beholderen som skal ta imot gavene, for livet som kommer ovenfra. En bør være som et lite barn som har problemer med å utføre en viss handling og avventer at en voksen vil gjøre det.

Det er dette vi mangler i forespørselen vår. Vi forventer ikke hjelp. Forventningen må bli mer synlig.

I «Introduction to the Study of the Ten Sefirot», paragraf 17, sier Baal HaSulam: «Derfor forplikter studenten seg, i forkant av studiet, til å styrke seg i troen på skaperen og i hans ledelse i belønning og straff». Hva vil det si «å forplikte seg»? Det vil si at han hele tiden «engasjerer seg» og sørger konstant for sin halvdel – og da kommer den andre halvdelen fra det øvre lyset.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forberedelse til leksjonen
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Writings of Rabash, “According to What Is Explained about Love Thy Friend as Thyself“
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Beresheet (Genesis)”, “Creates Worlds and Destroys Them”, Avsnitt 221, Leksjon 64
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot, Del 6, “Histaklut Pnimit”, Avsnitt 6, Leksjon 25
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

“Introduction to the Study of Ten Sefirot”, Avsnitt 99, Leksjon 44
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Når vi begynner å studere kabbala, fatter vi ikke hvilket behov vi har for menneskeheten. Ifølge kabbala finnes krefter som opererer over vår virkelighet og de skildrer den virkeligheten vi oppfatter. Det er derfor vi ønsker å fly avgårde inn i det ukjente, til skaperen og hans spirituelle system.

Følgelig oppfatter også hver og èn studiet personlig, på egen bekostning – og føler ikke noe behov for samhold med andre. Det er med denne første, snevre oppfattelsen alle vi egoister starter på reisen vår.

Først etter flere år, under påvirkning fra det omsluttende lyset, innser jeg at jeg må knytte meg sammen med venner for å avdekke lyset i det gjensidige samholdet hos dem. Når jeg er opptatt med meg selv, har lyset en omvendt effekt: Det viser hvor feil jeg tar. Slik skjønner jeg at jeg må knytte meg sammen med gruppen. I dens indre vil jeg finne den øvre virkeligheten.

Dette er en stor bevissthetsendring. Man begynner å skjønne at den spirituelle virkeligheten virkelig eksisterer; den eksisterer i forbindelsen mellom mennesker – på et sted med fullstendig antiegoistisk likestilling.

Da oppstår et problem: Hvordan overbeviser du deg selv, hvordan tilnærmer du deg den passende egenskapen? Dette må bli så betydningsfullt at alt annet vil synes uvesentlig. Herfra er hele mitt fokus på gruppen, på å knytte meg sammen med den. Det er mitt eneste mål, for jeg er avhengig av den. Dette er andre fase.

Deretter kommer den tredje fasen til syne – og den viser seg å være enda vanskeligere å forstå, for nå skjønner du at du må delta i massedisseminasjon. «Når ble dette en del av det? Er ikke målet vårt å oppnå skaperen? Først ville jeg gjøre det alene, deretter innså jeg at jeg behøver en gruppe. Men når ble det bestemt at jeg må ta meg av alle andre? En milliard kinesere, en milliard hinduer, en halv milliard europeere, afrikanere… hva har de med saken å gjøre? Hvem skal ta seg av hvem – og hvorfor må jeg gjøre det?»

Her er vår forklaring at du, gruppen og hele menneskeheten må forbindes for å oppnå likhet med skaperen. Og igjen får jeg det ikke til å stemme; «vennene mine og verdensgruppene har ett og samme mål, det har ikke de andre».

Det er sant. Det står jo skrevet: «Israel, Torah og skaperen er èn». Jeg er «Israel». Gruppen er «Torah», lyset som endrer. Og sammen går vi til skaperen.

De resterende 99%, derimot, befinner seg under. De trakter etter fysisk tilfredsstillelse. Så hvorfor trenger vi dem?

Som svar på det, må vi om og om igjen forklare at vi er overgangsforbindelsen for dem. Derfor må vi bli «et kongedømme av prester»; vi må lære hele menneskeheten om gjensidig ansvar og helhetlig samhold. Slik vil vi forbinde massene til oss, som AHP til Galgalta ve Einayim (GE) og vi vil samle alle menneskene sammen med skaperen til de ti Sefirot.

Det er veldig vanskelig å forklare dette til vennene i gruppen. Gruppen er stedet der handlingene tar plass. Den er kilden bak alt og stedet vi avdekker alt. Sirkelen sluttes der; AHP, vi, skaperen – alt er innenfor – alt ender opp i gruppen, i èn enkel beholder, sammenvevd av samholdet til punktene i hjertene våre. Èn del kommer nedenfra – og èn del kommer ovenfra.

Gruppene våre hverken forstår, eller ønsker å gjøre helomvending og bli budbringere av gjensidig garanti til massene. Det er ikke lett å si seg enig i noe så motsatt og å se hvordan så ulike ting knyttes sammen til èn. Men det vil gradvis falle på plass og ordne seg.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/2/12, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →