Spørsmål: Jeg ankom kongressen i ørkenen og når jeg ser disse fantastiske vennene rundt meg, spør jeg: hvorfor fikk jeg æren av å være en del av dette fantastiske samfunnet – for selv har jeg ingenting som er spesielt?

Svar: Ingen av oss har selv valgt denne veien. Vi ble ført hit ovenfra. Skjønner vi dette, er vi nødt til å være takknemlige. Skaperen fører et menneske til den gode skjebnen og sier; «Vær så god!» Hver og èn ble ledet hit, fordi tiden var inne for ens sjel å ta fatt på korrigeringen og bevisst inkluderes i den generelle mekanismen som kalles Malchut, eller gudommelighet.

Men om skaperen leder en mot dette valget, betyr det ikke at alt kommer til å gå sin gang uten innsats fra vår side. Vår innsats er nødt til å bli mer og mer bevisst. Alle er allerede blitt skuffet i livet, i ønskene og har gjennomgått mye: avsluttet en universitetsutdannelse, arbeidet på flere arbeidsplasser, tjenestegjort i hæren, giftet og skilt seg.

Men det var ikke jeg som gjorde alt dette. Når jeg ser meg tilbake, kan jeg ikke tro at det var jeg som gjorde alt og at alt dette hendte meg. Jeg begynner å innse at jeg ble ledet gjennom alle disse hendelsene ovenfra. Selv om jeg var følelsesmessig involvert; så var sansene mine vekket ovenfra.

Men fra nå av, har jeg fått fri vilje som jeg kan bruke. Der er mange som kommer og går. Som resultat vil de vende tilbake en eller annen gang i fremtiden. Før kongressen fikk jeg mange brev fra mine tidligere studenter, som forlot studiet for lenge siden – de ble skuffet, men bestemte seg nå for å komme tilbake.

Dette er også skjebnen; vi bør ikke tenke at det var deres egen avgjørelse; det øvre forsynet beordret dem. Derfor er vi nødt til å ta imot dem, så vi åpnet denne kongressen for alle.

Alt som har skjedd med deg til i dag, skjedde fordi du skulle få styrke til å ta deg av andre – og det må vi takke for.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kabbalistisk gruppe er basert på lovene som tilhører neste nivå. Det er derfor vi samles, for å gjenskape disse betingelsene. Vi spiller som om vi allerede var i den forestående virkeligheten og bygger forhold og relasjoner som, til slutt, vil bli til de virkelighetene vi studerer i kabbalah.

Assiyas virkelighet er den første vi må trenge inn i og begynne å føle blant oss. Å være i denne virkeligheten betyr at vi blir fullstendig tilpasset dens nivå internt (i våre ønsker, tanker, hjerter og sinn). Rabash`s artikler forklarer hvordan vi når samhold og begynner å fornemme spiritualitet blant oss.

Selvfølgelig «stiger» vi ikke opp noe sted. Vi stiger til vår personlige spirituelle høyde, i utstrekning av kontaktnivået som eksisterer mellom oss. Senere vil følelsene våre forandres og «harmonien» vår vil bli sterkere og dypere. Vi vil ikke lengre behandle hverandre egoistisk. Vi vil redusere egoet vårt. Vi vil annulere egoismen vår og fordrive den fra relasjonen mellom oss ifølge prinsippet, «Ikke gjør mot din venn det du selv avskyr.» Som resultat av det, vil vi begynne å fornemme den øvre virkeligheten.

Etterpå vil vi knytte oss enda mer sammen og øke vår gjensidige kontakt. Vi vil skape et innbyrdes system og ifølge det vil vi bli istand til å sanse en ny type realisering i form av lys fra Nefesh, Ruach, Neshama, Haya og Yechida. Alt avhenger av hvor mye egoismen vår vokser og vi på tross av den knytter oss sammen, hvordan vi prøver å nøytralisere egoismen og til og med bruker den, for å koble sammen de to motsatte kreftene og knytte et bånd.

Se for dere at tusener av mennesker fra gruppene våre i hele verden vil føle den gjensidige kontakten: hvor de er og hvordan de er gjensidig sammenkoblet. Dette seriøse multi-polarsystemet er et integrert samfunn. Vår egoisme fortsetter å vokse og vi blir mer og mer samlet og «penetrerer» hverandre stadig mer.

Og vår egoisme vokser ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet: Den viser seg for oss i alle slags nye, fullstendig ukjente former. Plutselig begynner vi å legge merke til frastøtende nyanser hos andre, som vi ikke så før. Det betyr at egoismen vår stiger og aktiverer disse følelsene hos oss! Plutselig ser vi at våre venners egoisme har vokst seg tusen ganger større og vi aner ikke hvordan vi skal tilnærme oss den røffe og stikkende personligheten deres. Vi ser fortsatt på oss selv som vennlige og behagelige. Vi vet ikke hvordan vi skal behandle vennene våre og heller ikke hva vi skal gjøre med oss selv.

Hvis vi ser på dette bildet ovenfra (fra skaperens synspunkt), blir det klart at det er han som forårsaker disse situasjonene for å forfremme oss. Fra skaperens synspunkt er de uunngåelige, mens vi på vår side, kunne fortsette å korrigere oss selv for å stige enda høyere.

Rabash`s artikler gir nøyaktige råd om hvordan man forbinder seg med venner. Alle avledes fra det eneste prinsippet, «Elsk din neste som deg selv», fordi dette er loven til det øvre nivået, der vi alle er forbundet gjennom våre ønsker og tanker.

Våre handlinger utfyller hverandre og danner ett generelt ønske, som i utgangspunktet skaptes av skaperen. På dette punktet, viser hvert ønske seg for oss 620 ganger større. Derfor fornemmer vi alle, som om de var oss selv. Dessuten føler hver og èn av oss seg 620 ganger større, som om vi var «mangedoblet» med andre. Det er umulig å beskrive denne formelen, siden den definerer den kvalitative tilstanden som kalles uendelighetens virkelighet. Det gjenstår for oss å nå den.

Fra Novosibirsk Kongressen, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vår fremgang de siste 2000 årene i eksil, var av en annen karakter. Nasjonen Israel tapte gradvis det spirituelle nivået av Galgalta ve Eynaim (GE) som de hadde, ble mer og mer blandet med «verdens nasjoner» og gikk ned på det fysiske nivået. Kabbalah kaller dette «generasjonenes nedstigning». Vi omtaler nedstigning langs trinnene i vår virkelighet, fra en tilstand med en viss klar opplysning fra det spirituelle – ned til selve bunnen, hvor det er mørkt.

Dette er naturens lover: alt avhenger av forholdet mellom det øvre lyset og Reshimot (spirituelle gener) nedenfor. I dag, når nedstigningen er avsluttet og oppstigningen er foran oss, bestemmer vi disse forholdene når vi endrer koeffisienten i formelen; m.a.o, når vi setter inn forbindelsesleddet, målet av likheten i form, mellom Reshimot og lyset.

Under eksil kunne vi ikke gjøre det; derfor skjedde alt til sin tid. Det er ingen tilfeldighet at kabbalistene kjente til og skrev om tiden da denne perioden måtte ende. Reshimot sank lavere og lavere, dypere og dypere inn i det egoistiske ønsket og det ble «grovere» til omfanget av «hjertets kvaler«.

Men i dag er nedstigningen over og vi ser det i forhold til verden omkring oss: Alle livets områder er på randen av konkurs. Familien, undervisning, kultur, økonomi og religion – alt er i dag gjennomsyret av utøylet og akutt egoisme.

Så vi gjennomgikk 2000 år med veldig hardt arbeid. Verden avanserte og Israel sank ned fra sitt spirituelle nivå og her, når verden kollapser under motgang fra krisen, står de «ansikt til ansikt». Den riktige forbindelsen, den riktige kombinasjonen mellom «verdens nasjoner» og Israel er dannet. Og nå er det mulig å begynne oppstigningen. Den nåværende tilstanden er ønskelig og svært produktiv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/1/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kvinne kan forene seg med en annen kvinne til èn helhet (1), kun dersom de begge hever seg over seg selv, over punktene i hjertene ( • ). På det nåværende fysiske nivået er forening med en venn umulig. Det betyr at hvis en kvinne forener seg med en annen kvinne, er hun klar over at det er en tilstand som allerede er veldig nær en spirituell forbindelse. Målet forplikter,med andre ord, kvinnene.

For menn er det enklere å skape kontakt, siden de ser belønningen i denne virkeligheten. De treffes på grunnlag av business, idrett, eller går på pub.

Men vi må huske at bak menn som forbinder seg, finnes kvinner som takket være denne forbindelsen også er rede for forbindelse.

Slik er sakens natur og den kan hverken fordømmes eller roses. Imidlertid kan vi bruke den, siden det for mange kvinner er lettere å organisere en spirituell beholder og hvis mennene støtter dem, blir det den riktige veien til spiritualitet for oss alle.

Det er meningen av uttrykket «hjelp som et motstykke til ham», som vi ennå behøver å forstå i hele sin dybde. Et menneske fikk hjelp og dersom han bruker den riktig, vil han nå målet. Derfor sa skaperen, «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (2. Mosebok 2,18), eller med andre ord, det er ikke godt å leve uten skaperen. «Jeg vil lage en hjelper som et motstykke til ham», slik at han kan nå meg (skaperen).

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/12, Shamati #7

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kvinner, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Som Baal HaSulam sier i sin artikkel «600 000 Souls«, finnes faktisk kun èn sjel, ett ønske, Malchut i Ein Sof (uendelighet). Lyset som trenger inn via skaperen er stemplet i mottakerønsket og dette gir det dets forskjellige egenskaper, men i en motsatt form. Da må mottakerønsket heve seg over sin form, som er motsatt lyset og ligne det. Motsattheten vedblir; faktisk skaper den en slik intensitet, en slik kontakt, at ønsket blir istand til å trenge inn i lyset, å erobre det og absorbere det. Nå finnes det rom for det.

Så det finnes kun ett ønske og om det opptrer i ulike ord, er det fordi vi oppnår det stykkevis og ikke engang i stykker, men i bittesmå smuler av selvrealisering.

Det er som et holografisk bilde, der alle dets komponenter inkluderer alt som er i det (M), men i mindre skala (m). Alle detaljene er tatt vare på, men de mister den innledende nøyaktigheten. De første ti Sefirot er her, men klarheten er forskjellig.

Spørsmålet er: Hvis det kun finnes èn sjel, hvorfor er vi så ulike hverandre? Hvis det er tilfellet, må alt være mye enklere – den samme sjelen blir mindre og linjene blir «tåkete».

Men det er ikke det som skjer – det virker annerledes for alle, siden alle har roten til sin egen sjel. Vi oppnår, med andre ord, den ene felles sjelen i ulike «vinkler», ved vår gjensidige innlemmelse i alle.

Det er fordi punktet i hjertet faktisk befinner seg over mottakerønsket, i andre. Det er den spirituelle roten til den individuelle sjelen, mens ønsket ikke har noen verdi i seg selv. «De andre», derimot, er det samme konseptet for alle. Det er Adam HaRishon (første mennesket). Derfor oppnår vi alle det samme, men fra ulike perspektiver, til de kobler. Dette gjøres slik at vi kan hjelpe hverandre med å oppnå giveregenskapen.

Nå tilskriver jeg sjelen min til mottakerønsket, som faktisk ikke eksisterer. Min sjel befinner seg i andre og jeg er nødt til å arbeide utenfor ønsket, utenfor meg selv, «på utsiden av huden min», ved å oppnå evne til å gi, giverbeholdere. Jeg tar ønsket til andre og mottar MAN  (en forespørsel om korreksjon) fra dem og sørger for at de får det de ønsker. Slik utvikler jeg sjelen min, tilbøyeligheten min, lengselen utover…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/1/13, «600 000 Souls»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

På den ene siden finnes mange sjeler og hver av dem er splittet i flere deler. Men kan spiritualitet splittes i flere deler? Vi vet at der er èn hel realitet og ingenting annet. Selv når vi er forvirret og ser dens separerte deler, er det i virkeligheten èn helhet, siden kun èn tilstand ble skapt i begynnelsen, èn sjel.

Den kalles sjelen til Adam HaRishon (det første mennesket), Malchut av Ein Sof (uendelighet). Etter forberedelsen oppdager vi denne realiteten bak Partzufim og «verdenene» mye klarere. Det handler om et ønske som er hengivent til skaperen. På rotnivået av hengivelse kalles det Malchut av Ein Sof og på hengivelsens fjerde nivå kalles det sjelen til Adam HaRishon. Alt dreier seg om hvordan vi ser dette ønsket på et visst punkt av utviklingen vår.

Så kun verdenen Ein Sof ble skapt, eller sjelen til Adam HaRishon – og ingenting annet. Denne sjelen i alle mennesker kalles «Israel», som betyr Yashar–El (direkte til skaperen), som har oppnådd spiritualitet. Og dette er helt i alle, siden spiritualitet ikke splittes i seksjoner og biter, slik vi ser det i den fysiske virkeligheten. Kun mangelen på korreksjon forhindrer meg fra å se det reelle bildet, men uansett er jeg inni det, i begynnelsesstadiet av èn sjel som ble forberedt for oss å avdekke.

Men kabbalister sier at der er 600 000 sjeler som er oppdelt i «gnister». Så hva står denne konstruksjonen for, et «geneologisk tre»? Det er det deformerte bildet av virkeligheten som er splittet av styrken til det korrupte ønsket hos hver av oss. Først atskiller dette ønsket og forhindrer fullstendig lyset fra å slippe inn, ettersom det er helt motsatt det. Deretter, ved korrigeringens styrke, begynner ønsket å motta intensjonen av for giveregenskapens skyld. Det blir, med andre ord, foredlet. Til den graden det har denne intensjonen, lyser den felles sjelen i det. Det vil si at ønsket gradvis oppdager sin virkelige tilstand. Først føler det at det er en del av den generelle sjelen og til slutt oppdager det at det er det samme som denne sjelen. Da oppdager det at det er Adam HaRishon.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, «600 000 Souls»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra BBC News): «Institusjonen til Mekaniske Ingeniører sa avfallet ble forårsaket av dårlig lagring, strenge selges- før datoer, bulk tilbud og forbruker geskjeftigheter.

Ifølge rapporten “Global Food; Waste Not, Want Not” fra en UK basert institusjon,sier at så mye som halvparten av verdens mat, som beløper seg til to milliarder tonn, er bortkastet …

«Rapporten sier at mellom 30% og 50% av de fire milliarder tonn mat produsert rundt om i verden hvert år gikk til avfall.»

«Det foreslås at halvparten av mat kjøpt i Europa og USA blir kastet.»

Min kommentar: Fra oven blir vi gitt alt, nok til alle områder av våre liv, og bare vår egoisme snur alt det gode som stammer fra oven til onde, i form av helse, utdanning, mat, våpen, kultur, vitenskap etc. Alt vi foretar oss, gjør vi til vår skade pga vår egoisme i hjertet av alle våre handlinger, som det sies i Toraen, «hjelp mot degselv» som snur alt mot oss.

Det er derfor den eneste metoden til å korrigere den allestedsnærværende «forvrengingen» er å erstatte vår egoisme med den motsatte egenskapen – giverønsket og kjærlighet. Det er ikke vanskelig i det hele tatt hvis vi gjør det sammen. Det eneste problemet er å komme i gang, og det er rent psykologisk!

Kategori: Egoisme, Nyheter, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en «spirituell fødsel i ørkenen»? Jeg føler en slags skuffelse fra de tidligere kongressene, siden vi oppnå en spesiell fornemmelse av samhold der og så kommer nedturen. Hvordan kan vi bruke denne skuffelsen som forberedelse for kongressen?

Svar: Vi må føde vår første forbindelse i ørkenen. Den spirituelle fødselen er første avdekkelse av vår kontakt i det øvre systemet, som et menneske som fødes inn i verden, inn i den spirituelle verdenen.

Vet du når noe når første nivå? Når han blir fortalt: «Du får ingenting» og han er glad over det. Så jeg skjønner ikke hva skuffelse er. Den spirituelle oppturen er over all menneskeliug skuffelse; den er en spirituell oppnåelse. Du må være glad for at du ikke har noe og enda mer, for at de andre har fått alt og ikke du. Det kalles å stå ved inngangen til første nivå. Så det finnes ikke plass for skuffelse!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, «Introduction to the Study of the Ten Sefirot»

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er gjensidig garanti mellom kvinner? Uttrykkes det i eksterne gjerninger?

Svar: Betegnelsen gjensidig garanti («Arvut» på hebraisk) kommer fra ordet «Learvev» (å blande). Det vil si, gjensidig garanti er en slik blanding av motsatte egenskaper at de ikke kan skjelnes fra hverandre. Med andre ord, folk som ønsker å ha kontakt og finner totalt forskjellige kvaliteter hos hverandre, i samspillet med hverandre, «trenger inn» i hverandre. Jeg er i ham, han er i meg og vi passer hverandre perfekt.

Alt i naturen er skapt slik. Ta feks en bie som sitter på en blomst. Den er laget nøyaktig slik at den kan trenge inn i blomsten uten å ødelegge den, samle alt pollenet og bære det videre til en annen plante. Alt er skapt nøyaktig. Kun naturen, skaperen, kan oppfinne det slik.

Vi er laget på samme vis: Maskuline og feminine deler trenger inn i hverandre i ideelt samspill, forenes og utfyller hverandre.

Gjensidig garanti er en slik gjensidig omsorg. Det er når jeg forplikter meg til å være alt for deg og du gjør det samme for meg. Det er alt for alle, fordi denne gjensidige kontakten er nødvendig for oss alle.Ved å forstå og akseptere denne bevegelsen mot hverandre, går vi inn i gjensidig garanti.

Fra den virtuelle leksjonen, 6/1/13

Kategori: Gjensidig garanti, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kongressen ”En flamme i ørkenen” ser ut til å slutte sirkelen som den første kongressen i ørkenen startet for ett år siden. Vi føler at den forrige fasen er slutt og det finnes nye muligheter foran oss for den følelsesmessige forbindelsen mellom oss. Hvordan vil vår globale gruppe se ut etter sin spirituelle fødsel, når vi lykkes i å oppnå forbindelse?

Svar: Jeg tror ikke vår ytre form vil forandre seg så mye, og den indre forbindelsen kan ikke beskrives i ord. Det vil oppstå en slik forbindelse mellom oss at du vil hele tiden føle det som om ditt barn er borte fra deg, den fysiske avstanden skiller deg, men du kjenner og føler Ham så godt at Hans bilde har blitt en del av deg og lever i deg: dette er hvordan vi alle vil føle hverandre.

Vi vil ikke trenge å snakke så mye siden vi vil forstå hverandres følelser internt ved hengivenhet. Det vil være få ord og avklaringer vil være korte og enklere. Det vil være som om vi alle spiser en salat, og jeg sier at det ikke er nok salt, og dere forstår det allerede når jeg har sagt et halvt ord. Vi smaker tross alt den samme maten, og føler den samme virkeligheten.

Vi trenger ikke endeløse ord og kraftige media for å skape forbindelsen mellom oss som vi gjør i dag, når vi ikke føler oss sammenkoblet. Vi vil samsvare, men på en svært kort og rett på sak måte, siden vi vil uansett forstå hva hver og en føler. Vi vil bli som ”en mann med et hjerte.”

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/8/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →