Spørsmål: Danner kombinasjonen av mennesker i en integrert sirkel en ny kraft, en helhet, der folks tanker og følelser smelter sammen?

Svar: Det er ikke bare at de smelter sammen, men snarere at tankene og følelsene gjensidig utfyller hverandre. Derfor danner de en ny, fysisk integrert kraft. Det er ikke bare en sum, men snarere summen av alles felles innsats for å heve seg over seg selv for å få kontakt med andre; det vil si, det er en spirituell kraft.

Spirituell vil si «atskilt fra egoisme», fordi alle må stige for å koble med andre.

Alle våre små anstrengelser samles sammen. Og fra forbindelsen vår, begynner vi å ane noe nytt. Det føles godt, vennlig, behagelig og trygt.

La oss si det sitter ti mennesker i denne sirkelen. Men under samtalen, danner de ikke simpelthen en kombinasjon av ti mennesker; de multipliseres med et uendelig antall. Det er fordi, når jeg annullerer meg selv for å få kontakt med èn og enda èn og en tredje, og de i sin tur gjør det samme, får hver og èn av oss et integrert ønske. Og så, med dette integrerte ønsket «går vi inn i hverandre» i èn opplevelse, og slik danner vi en uendelig mangedobling. Det er som om vi drar oss selv etter håret inn i den spirituelle virkeligheten.

(101930)

Fra KabTV`s program «Professional Secrets», 10/2/13

Kategori: Felles sjel - Inga kommentarer →

Knusingen av beholderne er ikke bare en knusing, men avdekkelse av steder med feil som tidligere var skjult.  Nå, som feilen er avdekket, er det mulig å få klarhet i den, å undersøke den i dybden og korrigere den ved å fullføre det den mangler.

En mye sterkere og edlere tilstand skapes når vi setter sammen alle delene igjen. Tidligere så det bare ut som det var helt, men hadde mange sprekker inni seg. Det er opplysningen som tilføyes i den endelige tredje fasen av skapelsen som manglet i beholderen til virkeligheten av Ein Sof (uendeligheten) i første fase.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/3/13, Shamati # 38

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Chyngyz Atimatov (en russisk-kirgisisk forfatter med arbeid oversatt til mer enn 150 språk): «Jeg leste nylig i et vitenskapelig magasin en artikkel om eksotiske blomster i Paris som plutselig begynte å dø. Blomstene var tidligere eksportert fra Latin-Amerika. Været var i mellomtiden perfekt.

«Forskere fant ingen forklaring på hva som var skjedd. Hva var det som skjedde? Det var unormal tørke i hjemlandet til disse blomstene og der dødde de samme blomstene…

«Hvordan ville menneskehetens historie i dagens samfunn være, hvis mennesker, som ser på seg selv som «kronen på verket» i naturen, kunne føle hverandre på samme måte og reagere på lidelse og glede hos et annet menneske?!»

Min kommentar: Dette er et eksempel på naturens universale forbindelse. Og den gjensidige fornemmelsen av andre menneskers følelser som ens egen, kalles kjærlighet.

Kategori: Kjærlighet, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva forblir uforanderlig i et menneske som utvikles spirituelt og hva er det som endres?

Svar: Det eneste som ikke forandres er intensjonen mot det rette målet som man noen ganger prøver å skape. Bortsett fra det endres alt og ingenting blir som det var før. Du taper alt, bortsett fra den rette intensjonen – hvis du har skapt den. Alt annet synes bare å tilhøre deg, din eksistens inkludert og du har fått det kun for å skape intensjonen.

Det tas ingen hensyn til denne virkeligheten eller den spirituelle. Kun intensjonen, som vi kan skape som resultat av all vår innsats, står igjen. Det er den spirituelle beholderen, sjelen.

I den intensjonen ser du den uendelige virkeligheten, som er deg selv. Hva er den virkelige realiteten? Det er graden av realisering av deg selv i det øvre lyset, i likhet med det, i å bli identisk med det. Alt dette realiseres kun i intensjonen og ingenting bortsett fra den står igjen.

Det finnes ikke noe annet enn intensjonen. Det vil si at i virkeligheten eksisterer ingenting annet. Alt annet er innbilt og synes bare som om det eksisterer akkurat nå, for at du skal kunne tilegne deg intensjonen. Du må tross alt ha et sted å bo. Hvem er det som skaper intensjonen? Det er det samme menneske som du nå oppfatter som deg selv, som bor og eksisterer i denne virkeligheten. Hva behøver du det for? For å danne intensjonen.

Når du har skapt ferdig intensjonen fra begynnelsen på stigen til de spirituelle nivåene og til dens slutt, vil hele verden, hele virkeligheten forsvinne fordi den i virkeligheten ikke eksisterte. Det bare syntes som om den eksisterte, for at du skulle utvikle rett intensjon.

Nå ser du hvor viktig aktiviteten du engasjerer deg i er – skapelsen av din evige profil, mennesket som ligner skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/13, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kropp og sjel, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Så folket hvilte den syvende dagen. Og Israels hus kalte det manna. Det lignet korianderfrø. Det var hvitt og smakte som tynne kaker bakt i honning. (Torah, 2. Mosebok, «BeShalach«, 16:30-16:31 

Lørdag (Sabbaten) er en særegen tilstand der vi iløpet av seks dager (tilstander) korrigerer det egoistiske ønsket og kommer til realiseringen i dets korrigerte form. Der er totalt fem egoistiske nivå vi må korrigere. På den sjette dagen foregår en sammenblanding og kombinering til èn helhet. Vi får da lys på dette korrigerte, forente ønsket. Dette lyset er sabbat.

Jeg korrigerer ikke selv de egoistiske egenskapene mine, det er lyset som korrigerer dem. Et lys kommer og korrigerer meg i egenskapene til den første dagen, deretter den andre, tredje, fjerde og femte. Den sjette dagen kommer et spesielt lys som samler dem alle og resultatet er ett felles altruistisk ønske, den kollektive giveregenskapen – og i den mottar jeg oppfyllelse den syvende dagen.

Spørsmål: Hvorfor har det en smak kalt «manna»?

Svar: Fordi det alltid beveger seg oppover under vår konstante aspirasjon for å få korreksjonens lys og deretter oppfyllelsens lys.  

Spørsmål: Hvorfor blir det sagt at «det smaker som tynne kaker bakt med honning»?

Svar: Det er en litt uklar ligning. Det betyr ikke honning, men snarere egoisme søtet med korreksjon som begynner å arbeide med giverglede, som representerer dette måltidet. Noen ganger refereres det til som en «okse», andre ganger som en «hval» (Leviathan), osv. Vi snakker om de spirituelle røttene som viser seg slik i vår verden.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 2/3/13

Kategori: Bønn, Egoisme, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Herren talte til Moses og sa; «Jeg har hørt klagene fra Israels barn. Tal til dem og si; «Om ettermiddagen skal dere spise kjøtt og om morgenen skal dere mettes med brød og dere skal vite at jeg er Herren, deres Gud.» (Torah, 2.Mosebok, «BeShalach«, 16:11-16:12)

For å kunne forstå hva «manna» er, kan vi ta følgende sammenligning: noen ønsker å presentere en ny maskin, en «3-D printer» som er fyllt med proteiner, pasta, korn, soya og mye mer. Du trykker bare inn på printeren det du har lyst til å spise og kort tid etterpå får du ut det ønskede måltidet. Du kan få pølse laget av soyaprotein som smaker som kjøtt.

Innretningen har flere ulike produktpatroner; pepper, sitron, osv. Når ordren er gitt, forbereder printeren den og leverer den til deg på en tallerken. Har du bestilt et krydret, røkt grill-måltid? Ingen problem! Alle disse «smakene» lages av en ingrediens, feks soya.

Så hva er «manna»? Det øvre lyset har ingen særegen karakteristikk; alle egenskapene bestemmes av forbrukeren. Printerens patroner har ingen spesifikke karakteristikker; vi definerer parameterne; vi velger kombinasjonene vi ønsker og definerer dem ved bestillingen. Så du tror du har lyst på kjøtt om kvelden og brød om morgenen. Men faktisk går kun ett produkt inn i maskinen og forbrukeren bestemmer smaken, fargen og utseendet.

Fra KabTV`s «Secrets from the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den «evige sabbat», som det sies om at alt vil bli på den syvende dag?

Svar: Den «evige sabbat» representerer fullstendig hengivenhet hos skaperen og skapningen. Det er en følelse av fullstendig korreksjon.

«Evig hvile» betyr at du ikke har noe å kjempe mot, men du har mye arbeid i konstant positiv aspirasjon for skaperen. Denne aspirasjonen er ikke resultat av mangel, men kommer av realiseringen av større perfeksjon.

Vi aner ikke hvordan dette er mulig. Hvordan kan jeg bevege meg forover uten i det hele tatt å bruke venstrefoten? Det er som en midt-fot dukker opp og du beveger deg bare forover i avdekkelse av skaperen.

Det vil si, du går mot ham, ikke fordi du korrigerer deg selv og går mot ham, men fordi han avdekkes mer og mer og du trèr mer og mer inn i ham. Slik virker systemet.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Gjelder spirituelle tilstander som «morgen, dag, kveld» og «natt» for alle mennesker i verden?

Svar: Det gjelder kun de som er i besittelse av to kvalifikasjoner: evnen til å motta og evnen til å gi. Mottakerønsket kalles hjertet og giverønsket er punktet i hjertet.

Dersom de føler denne inndelingen hos seg selv og søker etter mening med livet og ikke tilfredsstilles av det som foregår rundt dem, dersom de føler seg deprimerte av skuffelser i verden og aspirerer for noe høyere, kun slike mennesker kan avansere ifølge denne metoden og begynne å oppnå den øvre statusen.

Dersom de ikke har denne forutbestemmelsen, de spirituelle genene, befinner de seg innenfor denne verdens rammeverk og ser kun sine handlinger innenfor den. Vi ser det hos forskjellige politikere, økonomer, osv. Legg merke til hvordan de opptrer på TV-skjermen: ambisiøse, opptatte av sitt eget spill. Det er den nøyaktige representasjonen av en-dimensjonelle skapninger, maskiner, mekaniske spill.

Spørsmål: Fordi tiden ennå ikke er inne for dem?

Svar: Jeg tror ikke den vil komme. Tiden vil bare komme når de blir nødt til å gi forkjørsrett til de smarte, til folk som forstår seg på naturens system som består av to krefter og ikke bare eksisterer i en en-dimensjonell verden vi ikke lengre er istand til å styre. Verden beveger seg gradvis, hever seg til neste nivå, som viser seg for oss som en to-dimensjonell verden bestående av to krefter.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Et menneske som aspirerer mot å oppnå spiritualitet begynner å innse at hele verden er ett system. Det er et arbeid konstant fyllt av glede og du tilvennes det gradvis. Det blir en nødvendighet. Du eksisterer allerede på dette nivået.

Alle andre nivå er slette, èn-dimensjonelle og det er umulig å tenke på dem som tidligere. Man blir vant til å tenke i det fler-dimensjonelle rommet som presses sammen til èn eneste kraft og ett mål og her er det ikke vanskelig å føle hele verden sammenkoblet med ett mål, med èn eneste kraft, opp til punktet der du ser opp på stjernehimmelen og ser forbindelsen mellom stjernene.

Dette fører til noen interessante spørsmål: Hvordan assosierte oldtidens astrologer planetene i stjernebildet? For når jeg ser på stjernene klarer jeg ikke å forbinde dem med horoskopet. Jeg har ikke den fantastiske forestillelsesevnen som oldtidens greske og babylonske astrologer hadde, for stjernene befinner seg langt fra hverandre og på ulike plan.

La oss si at èn stjerne befinner seg flere hundre millioner år nærmere jorden og den andre er millioner av år fjernere. Men de var istand til å se forbindelsen mellom dem på ett plan. Er det bare primitiv representasjon eller menneskelig fantasi? Hvordan ser man denne bjørnen; fire-fem stjerner som former et kvadrat med en hale? Hvordan er det mulig å forestille seg noe slikt?

Det er et interessant fenomen: Idèen som forbinder stjernene i horoskopet oppnås hos et menneske gjennom påvirkningen fra dem.

Oldtidens astrologer hadde en følelse av forbindelse mellom disse stjernene. På grunn av egoismens utvikling har vi distansert oss fra universet, fra å oppfatte helheten i det. De kunne fornemme den relative forbindelsen siden de oppfattet det som guder, som øvre krefter de ble påvirket av. De var ikke ubetydelige eller primitive; oppfattelsen deres var simpelthen ikke så fordreid og full av filtere som vår er. De hadde en mye større fornemmelse av lys.

Hvis vi nå begynner å korrigere egoet vårt, vil vi fornemme mye mer lys siden vi er mye grovere enn det de var.

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 4/2/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, «Hva er forbudet mot å velsigne et tomt bord i arbeidet»: Et menneske må tro at alle nedturene man gjennomgår er fordi hver nedtur øker et menneskes behov for hjelp av skaperen, siden et behov kalles en beholder, siden det er denne beholderen skaperen fyller med lys… et menneske må tro at skaperen vet hvor stor beholderen må være ifølge ens behov og ønske og når skaperen ser at beholderen kan slutte seg til lyset, fyller han den umiddelbart så mye han kan. Og man bør ikke la seg påvirke av nedturene, men heller si: «Guds hjelp kommer umiddelbart,» og tro at hver nedtur kan være nok til at man blir en beholder og at skaperen umiddelbart kan oppfylle ønsket… 

Alle forstyrrelsene er ikke hindringer, men faktisk «hjelp mot». Ethvert problem bør ses som skaperens kall der han ønsker å føre mennesket nærmere seg ved å fremkalle følelsen av avstand.

Da kan du heve deg over følelsen av mangel, over forstyrrelsen og aspirere for hengivenhet, for giverkraft. Etter flere slike tilfeller bygger du opp nok styrke til å bli fyllt med lyset av skaperens avdekkelse.

På den andre siden, dersom du konstant arbeider slik, er det arbeid i «venstrelinjen». Du arbeider bare over mangelen din og det er ikke ønskelig. Du må kun arbeide slik når du kommer i denne konflikten, men du må ikke bare lete etter mangel, det er kun når du ikke har noe valg. Så lenge slike «uhell» ikke skjer, må du arbeide i høyrelinjen og hele tiden aspirere for helhet.

Helhet er når du ikke føler mangel i noe og konstant befinner deg i en tilstand av Hafetz Hesed, i absolutt giverglede. Det er skaperen som påfører deg slike uhell i arbeidet, følelsen av mangel i ulike ønsker.

Det er slik arbeidet vårt er: Du tar alltid et skritt forover med høyrefoten, til skaperen tvinger deg til å ta et tilbakeskritt med venstrefoten og slik oppnår du endelig et helt ønske. Samme øyeblikk du oppnår en hel beholder, vil du umiddelbart oppdage lyset i den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →