Inlägg i kategori 'Verden'

Halvparten av maten i verden blir kastet

I nyhetene (fra BBC News): «Institusjonen til Mekaniske Ingeniører sa avfallet ble forårsaket av dårlig lagring, strenge selges- før datoer, bulk tilbud og forbruker geskjeftigheter.

Ifølge rapporten “Global Food; Waste Not, Want Not” fra en UK basert institusjon,sier at så mye som halvparten av verdens mat, som beløper seg til to milliarder tonn, er bortkastet …

«Rapporten sier at mellom 30% og 50% av de fire milliarder tonn mat produsert rundt om i verden hvert år gikk til avfall.»

«Det foreslås at halvparten av mat kjøpt i Europa og USA blir kastet.»

Min kommentar: Fra oven blir vi gitt alt, nok til alle områder av våre liv, og bare vår egoisme snur alt det gode som stammer fra oven til onde, i form av helse, utdanning, mat, våpen, kultur, vitenskap etc. Alt vi foretar oss, gjør vi til vår skade pga vår egoisme i hjertet av alle våre handlinger, som det sies i Toraen, «hjelp mot degselv» som snur alt mot oss.

Det er derfor den eneste metoden til å korrigere den allestedsnærværende «forvrengingen» er å erstatte vår egoisme med den motsatte egenskapen – giverønsket og kjærlighet. Det er ikke vanskelig i det hele tatt hvis vi gjør det sammen. Det eneste problemet er å komme i gang, og det er rent psykologisk!

 

 

Styrken av speilkonvensjoner

Spørsmål: Hva er kraften av speil konvensjoner?

Svar: Hvis en god gruppe kvinner, sterke, helhetlige, oppriktige og åpne samles på en speil konvensjon, skal de føle enhet i sin tilnærming til hverandre. Da vil de ha en «antenne» som de kan plukke opp hva som blir følt her. Hvis ikke vil konvensjonen være en ordinær ytelse for dem: De vil høre på leksjonene, se på workshops og presentasjoner, men de vil ikke føle det indre presset, ladningen, varmen av kjærlighet, Lyset som i prinsipp skal bringe oss nærmere, bryte og ødelegge alle veggene som skiller oss. Hvis de ikke streber etter enhet seg imellom, vil de ikke være istand til å fange denne bølgen fra oss.

Den viktigste betingelsen er å skape der du er, den samme atmosfæren vi ønsker å skape på vår generelle konvensjon. Da vil du i henhold til loven av likeverdig form ikke føle avstand, og du vil «flyte» i samme tilstand som oss.

Spørsmål: Hvordan kan jeg skape en atmosfære av glede og alvor under speil konvensjonen?

Svar: Det spiller ingen rolle. Du vil føle akkurat det samme som vi gjør: den samme tilstanden, den samme spirituelle intensiteten og følelsen av oppstigning. Vi trenger å forstå at verden er akselererende, som spådd av kabbalister går alt i oppfyllelse presist. Vi bør definitivt stige til et godt nivå fordi verden krever det. Den har mistet  kontroll, den har ingenting å strebe etter, noe å leve for, den er som i en suspendert tilstand.

Her må vi vise verden vår styrke, vår innsats for å gå fremover, og at det er et mål verdt å leve for; det er fantastiske intensjoner og muligheter, faktisk finnes det en lys fremtid foran oss. Om vi kan realisere dette avhenger bare av oss, og ingen andre! Ubegrensede muligheter er åpne for oss. Bare vi er mestere av vår status, og hele verden vil følge oss.

Fra den Virtual Lesson 1/6/13

 

 

Læren om kabbalah til tjeneste for verden

Baal HaSulam, «The Wisdom of Kabbalah and Philosophy»: Det overnevnte ligner mye på en fabel våre vismenn forteller: Asmodeus (djevelen) kjørte Kong Salomo fire hundre parsa (et lengdemål) fra Jerusalem og forlot ham uten penger og støtte til livets oppholdSå satte han seg på Kong Salomos trone, mens kongen tigget ved dørene. Hvert sted han kom sa han: «Jeg er Predikeren!» – men ingen trodde ham. Slik gikk han fra by til by og erklærte: «Jeg er Salomo!»… Kong Salomo kunne ikke  demonstrere sin kunnskap overfor de lærde på sitt sted i eksil og måtte komme til Jerusalem, setet for Sanhedrin – som studerte og kjente Kong Salomo og avla vitnemål for dybden av hans kunnskap.

Slik er det med læren om kabbalah: den krever store vise menn som ransaker sine hjerter for å studere læren i tyve, tredve år. Kun da vil de være istand til å avlegge vitnemål for den.

I dag er alt helt annerledes. For det første, har vi nå Baal HaSulams bøker som er tilpasset vår generasjon. Dette påskynder prosessen enormt. Baal HaSulam forberedte den vitenskapelige delen for oss, kunnskapen – og Rabash forberedte den praktiske delen. Slik er trinnene våre langs den spirituelle veien blitt mye hurtigere. Det tar fremdeles flere år – men ikke tiår.

Menneskets generelle tilstand spiller dessuten en viktig rolle. Tidligere var ikke kabbalister avhengige av den eksterne utviklingsrytmen; de utførte sitt arbeid og la ned et «rør» slik at læren om kabbalah kunne flyte i en paralell kanal. De trengte ikke å avdekke den for sin generasjon. Vi, derimot, lever i oppfyllelsens æra, som betyr at vi må oppfylle den generelle oppstigningen og er derfor avhengige av hele verden. I den grad den utvikler seg, får vi også noe å holde oss til og nye avdekkelser og avansement.

Det betyr at vi må forberede oss selv til å stå til tjeneste for verden. Jeg kjenner dette fra min egen utvikling: Jeg måtte «tygge» på disse tingene, repetere dem, gå inn i dem, selv om jeg ikke trenger dem for min egen fremgang. Se for deg at en som ble forsker også må læres opp til å være forskolelærer og lærer i barneskolen.

Dette er faktisk hva dagens generasjon krever og det blir ikke tatt noen andre hensyn til mennesker enn plassen deres i det generelle systemet. Der er ingen vits i å oppdra noen alene. Selv de store kabbalistene ble oppdratt kun for å utføre arbeidet de måtte gjøre på et visst punkt i den generelle prosessen, slik at resultatene kunne tjene andre.

I dag er vi alle avhengige av verdens fremgang. Derfor kan vi, for eksempel, bli stående på et visst nivå til den tar neste skritt. Positiv forandring vil bare komme i henhold til rytmen av de generelle globale endringene. Men det betyr ikke at vi nå kan sette oss ned og vente og si; «Vi har gjort nok. Nå kan vi vente på dem.» Nei, arbeidet vårt er gjensidig; korreksjonene våre «tømmes» inn i alle andre folkeslag og det er deres avansement som hjelper oss.

La oss håpe at 2013 vil bli et godt år for oss. Vi må gjøre både intern og ekstern innsats for å nå de fjerneste stedene, inkludert land som befinner seg i seriøs krise og selve eksistensen deres står i fare, som Hellas eller Spania. Vi må finne og ta ibruk alle mulige hjelpemidler for å disseminere læren om kabbalah overalt. Dette vil seriøst påskynde den eksterne utviklingen og gjøre oss istand til å utvikle oss internt.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/12/12, «The Wisdom Of Kabbalah and Philosophy»

EUs toppmøte: de har besluttet å ikke bestemme noe

I nyhetene fra (Spiegel International):”Listen av det de skulle oppnå under det siste EU-toppmøtet var ment å være lang: eurosonen skulle motta et betydelig trykk fremover med en avgjørende redesign av myntunionens arkitektur. Det skulle til og med være en ny konvensjon for å raskt justere EU traktater til realiteten i endringene som skjer i euro-sonen…

Men innen de 27 stats og regjerningssjefene hadde kommet til Brussel torsdag kveld, hadde slike ambisjoner blitt glemt. Det kan være før- Juls utmattelse som fikk det bedre av EU-lederene, men entusiasmen for reform var fraværende. En etter en insisterte de på at de ville bare holde ikke bindende samtaler om fordypelsen av myntunionen. Etter ni timers samtale ble toppene enige om fem sider som de kaller et ”veikart”, og som ikke er mye mer enn en vag skisse for de neste seks måndene. Den mest konkrete datoen nevnt er Juni 2013- da den europeiske president Herman Van Rompuy skal ha utarbeidet en solid tidsplan for etablering av en tettere finanspolitisk samordning mellom eurosonens medlemsland. Han må også undersøke hvordan bilaterale reformavtaler mellom EU- kommisjonen og enkelte felles valuta medlemmer kunne se ut, for å gjøre reformer som anbefales av Brussels mer forpliktende. Opprettelsen av et fond- vagt referert til som ”solidaritet mekanismer” insistert av Tyskland- som kan brukes til å belønne de landene som er seriøse til reform, blir også undersøkt”.

Min Kommentar: Europeiske ledere er tapt i den nye verden, de forstår ikke hva som skjer og i denne tilstanden er den beste besluttningen å ikke bestemme noe. De handler rimelig og fornuftig mens de ser på hva som skjer. Men utviklingen i retning av integrering fortsetter, og de sosiale systemene som ble opprettet før, blir mindre og mindre egnet til å arbeide med. Det vil si at de øker krisen, men at svaret ikke er å forandre verden, men i å endre mennesket. Dette trenger fortsatt å bli forstått, for så å bare være enig med behovet for integrert utdanning.

 

 

Kampens hete med vindmøller

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

 

Fra 3rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

 

Omsorg for verden

Spørsmål: Hvordan viser vi respekt for skaperen i arbeidet vårt med verden?

Svar: Respekt for skaperen uttrykkes i respekt overfor verden, om vi kan korrigere den. Jeg burde virkelig være redd for om jeg gjør alt for ikke bare å unngå lidelse ( selv om dette er første nivå av respekt og ærefrykt), men også for å komme til skaperen på enkel måte. Skaperen har jo ingen interesse for at noen lider, selv i et øyeblikk – og verdens lidelse avhenger bare av hvordan jeg vil føre den til skaperen. Det er mitt ansvar. Dette vil gradvis vise seg for oss som et stort oppdrag med enormt ansvar.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 5

Hvorfor henger våre ønsker etter livet?

Spørsmål: Hvorfor snakker vi om slutten på det konsumerende samfunnet. Hvorfor må tiden av forbrukersammfunnet komme til en slutt?

Svar: Det er to grunner:

      1. Den første grunnen er ekstern. Vi går tom for naturressurser.
      2. Den andre grunnen er intern, og er den viktigste grunnen: Vårt ønske er i endring- grunnlaget for menneskets natur.

Vi kan analysere økonomiske teorier, propaganda og reklame, vi kan finne på forskjellige triks og teknologier, som tre dimensjonale filmer, men alt dette vil ikke hjelpe. En person vil bare miste interessen for det, som en katt som ikke bryr seg om Tven og ligger oppå den. Vi vil istedenfor legge mer merke til samfunnet, til de rundt oss. Alt dette er fordi ønsket er i endring. Det er ingenting vi kan gjøre med det, da det er ønsket som motiverer en person.

Dette vil selvfølgelig ikke skje på en gang. Det er fortsatt mulig i dag å fremme forbruket av ulike ”spesialtilbud.” Men sammenlignet med tildligere er ting i endring. Frekvensen av selvmord og skilsmisse øker, mens skuffelse og fortvilelse sprer seg. Det er faktisk begynnelsen på en ny trend. En person vil selvfølgelig fortsatt trenge mat og andre grunnleggende nødvendigheter. Men problemet ligger ikke i disse tingene, men i ønskene som vi bruker feil.

På en eller anne måte endrer ønsket seg veldig sakte. Spørsmålet er hvorfor det henger etter de parallelle eksterne endringer? Hvorfor møter vi på problemer som kriser hvis vi istedenfor kan hoppe til et nytt nivå med en rask endring av vårt ønske? Vil det ikke vært bedre for mennesker å bytte fra forbruk til mer sosiale aktiviteter av sin egen fri vilje? Hvorfor vil de kjøpe som før, selv om det forrige systemet kollapser?

Grunnen er at dette er den måten de vil annerkjenne det onde, så den nåværende situasjonen vil gi en dårlig smak. Ellers vil de ikke finne en beholder, ønsket, begjær, for noe annet. De må føle at de er fortvilet, at verden er full og på samme tid, er den tom. Hvis det forrige ønsket bare forsvinner, vil ikke en person lære en lekse fra fortiden, og vi ikke forstå problemet.

Derfor endrer ønsket seg mye langsommere enn de ytre forhold. Disse forholdene må presse oss og gradvis fremkalle den rette respons.

Deretter vises den integrerte utdanning, som forklarer at ønskene utover det animalistiske nivået, som betyr de grunnleggende rasjonelle behov, kan bare bli oppfyllt i sammenheng med menneskelige relasjoner. Den nåværende krisen er ment for å vise en person at han kan møte sine behov bare på en ny integrert måte. På denne måten blir ikke hans ønsker begrenset, men de blir faktisk bedre, oppdaterte, og vil stige til et høyere kvalitativt nivå. Da vil han ikke ta til takke med noe forbigående og flyktig, men kun for noe som er følelsesmessig meningsfylt. En person utvikler seg og blir mer følsom for, og ønsker å nyte andre opplevelser, som er nærmere spiritualitet.

Så det er faktisk i personlige relasjoner, familien og utdanning at den nåværende krisen blir avslørt mest intenst.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/13/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Fra individualitet til fellesskap

Spørsmål: Indikerer oppvåkningen av punktet i hjertet hos et menneske slutten på materialistisk utvikling?

Svar: Jeg vil ikke påstå at det er slutten på materialistisk utvikling, selv om et menneske, uansett hva han driver med i dag, kanskje føler at han har kommet inn i en blindgate i alle handlingskjeder i vår verden.

I virkeligheten er ikke dette en blindgate for utvikling, men en blindgate for dagens paradigme. Om vi endrer den, vil vi helt naturlig begynne å fornemme et totalt annerledes nivå av universet. Men i en egoistisk, individuell bevissthet, uten samhold, der vi kjemper mot hverandre, ser vi at vi ikke kan oppnå mer og er ute av stand til å avansere videre.

Neste nivå på menneskehetens utvikling – er globalt samhold og dannelse av en felles tropp for oppnåelse. Derfor kan ikke mennesker fortsette å utvikle seg individuelt. Det ser vi i alt som skjer med oss. Vi har nådd en blindgate, ikke bare innenfor vitenskapen, men også i alt annet. Det vil si at vi har nådd en viss grense. Bak den blir alt tåkete, som om det forsvinner. Våre egoistiske sanseorganer, som kun er rettet mot mottagelse, kan ikke ta imot noe mer. For at de skal kunne utvide seg, er vi nødt til å begynne å koble dem sammen.

Hver og èn av oss har et punkt i hjertet, en aspirasjon mot en større, eller såkalt «utenfor denne virkeligheten», ikke-egoistisk oppnåelse, ønsket om å gå fra å være individuell til å bli et fellesskap. Hvis vi begynner å sammenkoble disse punktene, å skape en forbindelse mellom oss, vil forbindelsen av minst ti punkter sørge for energisensoren som er istand til å oppfatte neste tilstand: den høyere virkeligheten. Denne tilstanden etterfølges av videre utvikling, som ikke foregår individuelt, men i en felles bevissthet og forståelse. I det ligger forskjellen mellom vår virkelighet og neste nivå. Kun i dette!

Om vi i dag har nådd en blindgate, er det derfor kun en blindgate for individuell oppnåelse av virkeligheten. Ved å sammenkoble aspirasjonen mot den høyere virkeligheten, kan vi skape et nytt sanseorgan for neste nivå.

Derfor presser dagens virkelighet oss ut fra oss selv; den viser oss at vi må bli integrerte, gjensidig avhengige og forente. Derfor avdekkes så mye samhandling og gjensidig avhengighet i verden. Gjennom alt dette blir vi gradvis presentert for det neste og realiserer gradvis neste nivå av vår virkelighet.

La oss håpe at vi kan oppnå det nivået. Vi må da lære dette til alle. Akkurat nå befinner vi oss i startfasen på tilnærmingen til den neste sfæren.

Fra Den virtuelle leksjonen, 2/12/12

2013: Et meget godt år!

Spørsmål: Hvordan ser du på året 2013 for verdensgruppen og hele menneskeheten?

Svar: Jeg ser på 2013 som et godt år.

All media spisser nå vår fokus på det faktum at dette året ikke vil bli enkelt: mangel på avlinger, en samlet prisvekst, generelle oppsigelser, klimaproblemer osv osv.. Det vil si at naturen vil presentere oss med ubehaglige overraskelser. Dette er noe som angår hele menneskeheten.

Med hensyn til vårt avansement tror jeg det blir et flott år. Selvfølgelig ikke pga denne lidelsen, men fordi vi vil prøve å redusere lidelsen for menneskeheten og vise folk hvordan de skal bruke det riktig, for å heve seg over det.

Det vil si at det er en kraft som kan være negativ og positiv.

Hvis du ser direkte på det, hode til hode, er denne kraften negativ. Den presser deg og skaper problemer med været, avlinger, penger, jobb og krig, ja med alt.  Hvis du ser på det fra et ikke egoistisk nivå, men hever deg til nivået der det kommer ned fra, til skaperens nivå, er alt bra. Han møter deg der og sier ”Endelig! Jeg sendte deg så mange forskjellige slag at du har til slutt steget opp til meg, men du hadde ikke noe hastverk! Men til slutt har du steget opp!” Det er derfor vi trenger å forstå hvorfor vi får de såkalte lidelsene. De er ”såkalte” fordi vi ser rett på dem, men de kan ikke oppfattes direkte. Så året 2013 vil bli året for åndelig vekst for de som vil stige. For de som ikke vil stige, vil det bli året for fysisk, moralsk og materiell regresjon.

Fra en  Virtual Lesson 11/11/12

 

Fremover, jordboere!

Spørsmål: Vil ønsket om å kjenne skaperen oppstå i alle mennesker som lever på jorden?

Svar: Det vil ikke oppstå av seg selv.

De folkene som dette ønsket oppstår i kalles Israel (Yashar El), som oversatt betyr å bevege seg fremover, til å strebe etter dette målet uavhengig av hverandre.

Det finnes også mennesker som ikke har denne selvstendige bevegelsen, men krisen som vil fortsette å utfolde seg, vil tvinge dem til å løpe vekk.  Da vil de uunngåelig bli med dem som streber fremover.

Det vil si de har et ønske om å unnslippe uønskede forhold, som presset bakfra istedenfor en lengsel etter målet. På denne måten vil 90% av menneskeheten bevege seg mot korreksjon, målet med skapelsen.

Fra en Virtual Lesson 11/18/12