Spørsmål: Basert på det jeg har lært, ser jeg at kabbala avdekker at hvert individ er enestående, men at læren gjør dette på sin egen måte. Hva er hemmeligheten her?

Svar: Mitt behov for å være unik kommer fra skaperen, i en bortskjemt form. Jeg forstår dette gjennom eksempler: Jeg lærer fra verden rundt meg hvordan jeg kan være eksklusiv. Jeg ønsker for eksempel å være en berømt fotballspiller, følge den siste moten, bli dratt mot velstand, styrke, skuffelse eller en drøm om en karriere som mafiaboss eller universitetsrektor.

Uansett lærer jeg fra omgivelsene som pålegger meg visse verdier. De drar meg mot det som passer meg best i henhold til min natur. Hver og en er imponert av noe annet. Det viktigste er å vise at en er unik.

Derfor er det slik at samfunnet i løpet av min utvikling dikterer meg pålegg, og jeg må uttrykke at jeg er unik i henhold til dem. Jeg kan ikke bestemme noe selv. Om jeg for eksempel ble født i Colombia og befant meg blant narkotikasmuglere, ville jeg følge dem og drømme om en spennende karriere som narkotikabaron siden jeg ikke hadde sett andre eksempler.

Det viser seg at jeg i denne verden legger mine unike egenskaper i hendene på samfunnet. Det virker for meg som om jeg løfter meg over alle, men i virkeligheten tjener jeg dem. Til slutt gjør jeg det som de ønsker.

På den andre siden, ved å utvikle meg spirituelt, får jeg avdekkingen av skaperens mektighet, mektigheten til ønsket om å gi, fra omgivelsene. Dette er en abstrakt idé, og jeg vet ikke hva det er. Gjennom å studere får jeg lyset som endrer. Igjen har jeg ingen idé om hva det er, og føler kun resultatet av dets innflytelse.

Hva utvikler seg inni meg? Det er punktet i hjertet med sine ”spirituelle gener”. Derfor utvikler jeg meg selv og avdekker at jeg er unik kun innen spiritualitet. Her er alt bestemt gjennom lyset som endrer. Jeg korrigerer kun min eksterne form, og mitt ”jeg” utvikler seg innenfra.

Om vi kan kjenne igjen våre ”spirituelle gener”, vil hver og en se seg selv i den endelige tilstanden, måten han eller hun bør være. Derfor dukker følgende spørsmål opp: På hvilken måte er jeg unik? Om det allerede er inni meg, hvor er jeg meg selv?

Jeg uttrykker meg ved å avdekke de områdene der jeg er unik. Jeg tiltrekker meg lyset slik at jeg kan vokse og bli et menneske ut i fra mitt ”spirituelle frø”, og slik oppnå et tillegg til mine egne studier, koeffisienten til utviklingen: likhet med skaperen, hans form og muligheten til å være på hans plass.

Hver og en av oss forstår på hvilken måte han er unik for å kunne bli som skaperen, oppnå likhet. Jeg vokser ikke bare i størrelse, på veien oppnår jeg alt han har og jeg kler meg i hans klær.

Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det betyr ærlig talt ikke noe hvilken hjelp mennesket ber om fra skaperen. Nøkkelen er å fortsette å be hvert eneste sekund. Måtte man aldri glemme at det ikke finnes andre enn han, den gode som gjør godt. Måtte man knytte hver eneste lille ting som skjer med en selv til skaperen.

Mennesket tenker vanligvis at dette ikke er det rette øyeblikket for å be om hjelp, at det forventes at han må gjøre noe først, lykkes i noe alene, utføre visse handlinger, og at han først deretter kan vende seg mot skaperen. Der tar han feil! Det kreves ingen handlinger. Hele metoden er kun ment for å avdekke skaperen.

Jo oftere du vender deg mot han, jo mer vil du føle at du er avhengig av han. Jo mer du plager han og overfører alt ansvaret for alt som skjer med deg til han, jo mindre trenger du å bekymre deg.

I henhold til hans program, vil han skyve deg bort, gjemme seg og plassere alle slags hinder og hemmeligheter foran deg. Uansett må du gjøre det til en vane å hele tiden søke etter han, og be om hjelp fra han. Dette er den korteste og mest pålitelige veien man kan ta.

Det krever ingen intelligens, kun utholdenhet. Om mennesket inntar en slik posisjon og ikke mister tråden (ved hjelp av gruppen som hele tiden minner hverandre på det), vil han gjennom hele tiden å vende seg mot skaperen, den øvre kraften, naturen, definitivt oppdage hvordan han ber, hvorfor og med hvilken hensikt. Man lærer skaperens karakter, hvilke bønner han besvarer og hvilke han ikke besvarer. Takket være hans bestemte ønske om å tre inn i denne kommunikasjonen, dialogen med skaperen, kan mennesket begynne å få klarhet i hvem han er.

Dette blir beskrevet som ”Gjør alt som står i din makt, men ikke bare gå din vei”. Det vil si at vi må be om alt mulig, helt uten å tenke oss om, akkurat som et barn som tar tak i alt han får tak i og likevel fortsetter å mase på sin mor: ”Gi meg det, gi meg det, gi meg det!” Disse bønnene vil vise vei til oppklaringen om hva som virkelig er verdt å be om, hvor ”budene” og ”overgangene” befinner seg i alt dette, hvordan man oppnår fri vilje og hva som er svarene på hans handlinger. Det er slik mennesket lærer.

Det er bra at du ikke lar dette forvirre deg, og at du ikke tror at alt er avhengig av deg eller omgivelsene dine. Du vil knytte alle disse tre ”punktene” sammen: deg selv, gruppen og skaperen, og lede alt i den riktige retningen, til den øvre kraften, til å være avhengig av han.

Senere vil du begynne å vurdere hvordan du spør. Ber du for din egen del, for andres del eller for skaperens del? Det er slik du lærer om dette langs veien.

Fra første del av Morgenleksjonen 17/05/2011, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Det øvre lyset forholder seg helt i ro, og ingenting hindrer skapningen fra å føle at han blir kontrollert av en eneste, unik og samlet kraft som fyller hele skapelsen. Det er bare egenskapene i skapningen selv som ikke tillater han å oppleve denne kraften siden han er motsatt av skaperen, lyset.

I henhold til vilkåret for den første restriksjonen (Tzimtzum Aleph) må skapningens egenskaper tilsvare lysets egenskaper, giverkraften. Dette vilkåret er laget av skaperen, han som ønsker å lede skapningen mot den mest behagelige tilstanden, akkurat den samme tilstanden som han selv befinner seg i.

Det som sperrer mellom skapningen og skaperen er skapningens ønske når han ikke har en intensjon om å gi. Dette gjør at han ikke får føle han, lyset eller tilfredsstillelse. Korreksjonen vi må gå gjennom for å føle at vi selv befinner oss inni det øvre lyset, blir sett på som ”filteret” (Masach) eller intensjonen om å gi.

Derfor finnes det et skjult system, der virkelighetene som filtrerer lyset bort fra skapningen (”virkelighet” på hebraisk heter Olam, og ”skjult” heter Alama) holdes skjult, og bak dette dyrkes mitt egoistiske ønske. Etter hvert vekkes en gnist av filteret og det reflekterende lyset i det, og dette er ”punktet i hjertet”.

Om skapningen tar vare på dette punktet, vil han være i en prosess der han hele tiden blir vist nye dybder av ønskene som finnes innenfor systemet av virkeligheter, i større og større grad, fra et laveste til det høyeste nivået, fra null og oppover. Skapningen svarer med å vise en villighet til å oppnå en intensjon om å gi når det gjelder disse ønskene.

I dette tilfellet vil det skjulte systemet skjenke dem korreksjon, et anti-egoistisk filter, intensjonen om å gi. Skapningen krever at hele tykkelsen (Aviut) av ønsket som systemet av virkeligheten avdekker for han fra den venstre siden må bli korrigert av filteret, intensjonen om å gi fra den høyre siden. Ved å knytte disse to kreftene sammen, ønsket og intensjonen, knytter skapningen seg til likheten med det øvre lyset.

Jo mer det vokser, jo flere følelser opplever skapningen under påvirkningen av det øvre lyset. Han kan tro at han er fri til å gjøre som han vil. Det er også slik at han kan gruble over det eller la være. Han kan strebe etter å bli fri i større eller mindre grad, eller være totalt uvitende om dette temaet, det vil si at han kan være nærmere eller fjernere fra det animalske og menneskelige nivået.

Når punktet i hjertet, gnisten av det ødelagte filteret og det reflekterende lyset begynner å utvikle seg i et menneske, får han eller hun en mulighet til å utvide det og be om at lyset som endrer korrigerer det. Tidligere tvang denne gnisten, det ødelagte filteret, han til å ønske seg spiritualitet på en egoistisk måte, og å nyte skaperen og den spirituelle virkeligheten på en egoistisk måte. Nå ønsker han derimot å snu alt om til giverkraft.

Mennesket trer slik inn i en kabbalistisk gruppe og begynner å praktisere giverkraften i seg. Om den lykkes eller ei, så er alt dette uansett nødvendige komponenter for å oppnå en bønn og en appell. Dersom den rette typen behov modnes i mennesket, vil det øvre lyset som i dag gir han en følelse av avstand heller gi han en følelse av nærhet.

Fra første del av Morgenleksjonen 16/05/2011, Shamati nr 8

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg kreve fra lyset som endrer?

Svar: Absolutt alt! Korreksjon – helt til den aller siste korrigerte tilstanden (Gmar Tikkun). Lyset leder oss ikke bare tilbake til den spirituelle virkeligheten fra vårt nivå. Alltid, på hvert eneste nivå, uansett hvor vi er, har vi med oss det indre lyset og det omsluttende lyset. Sistnevnte skinner fra det neste nivået som for øyeblikket omslutter meg, men klarer ikke å kle seg inn i meg på grunn av fravær av filteret. Derfor lengter jeg alltid etter lyset slik at det kan korrigere meg, og deretter kle seg inn i meg.

Fra del to av Morgenleksjonen 16/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Fra boken Zohar, kapittel “Mishpatim [Forordninger]”, avsnitt 511: Skaperen sa: ”Og dere skal være hellige mennesker for meg”. Det er derfor Israel ble belønnet med navnet ”Skaperens brødre”, som det står skrevet: ”For mine brødre og venners skyld.”

Mens vi leser i Zohar prøver vi å tolke alt som skjer inni et menneske som streber etter samhold med omgivelsene, og etter å finne den givende egenskapen i sin tilknytning til den. Bare på betingelse av at han gjennom omgivelsene ønsker å avdekke den givende egenskapen, rettet fra han mot andre, vil dette finne sted, og dette kalles bildet av Skaperen som mennesket avdekker.

Deretter blir dette mennesket kalt ”Israel”, og den avslørte, givende egenskapen som kommer fra han og gis til andre kalles ”Skaperen”, bildet som er bygget mellom han og et medmenneske (”Skaperen,” Bo-Reh, som betyr ”kom og se.”)

Fra den andre delen av Morgenleksjonen 16/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Israel, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I løpet av de siste ukene har jeg fokusert sterkt på det interne spirituelle arbeidet når vi leser boken Zohar. Plutselig opplever jeg at jeg ikke en gang klarer å holde fokus i ti sekunder. Hva gjør jeg når slike ting skjer?

Svar: Prøv å holde fokus i femten sekunder. Jeg har ingen andre råd for dette. Til tider, spesielt for noen som nettopp har begynt å studere læren om kabbala, er det slik at mennesket ikke klarer å jobbe med seg selv. Han har ikke samlet noen erfaring ennå, og vet ikke hvordan han skal skuffe egoet sitt.

Prøv å tegne noe ved siden av utdraget fra Zohar, strek over og under, det vil si at du jobber med teksten selv om det er rent mekanisk til tider, om du ikke klarer noe annet. Noen ganger vil mennesket være totalt atskilt fra spiritualitet. I løpet av slike tilstander kan han kun koble seg opp igjen ved å jobbe med teksten, vurdere den helt mekanisk, ved å flytte på kommaene, bryte den ned ved hjelp av mindre overskrifter, rote til teksten eller å organisere den.

Uansett hva mennesket gjør med den, selv om det kun er å lese bokstavene, er nøkkelen å alltid fortsette å lese. Han må være klar over at han forvirrer seg selv på denne måten for å kunne fortsette å lese, og at dette er arbeid.

Fra del to av Morgenleksjonen 15/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbalastudier, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Writings of Baal HaSulam, Brev 56
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” ”The Room of the Tabernacle,” Leksjon 19
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Leksjon 17
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Tema-leksjon: Problemene i verden, Overbefolkning, Leksjon 1
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg leser bøkene dine, føler jeg at en ny verden avdekkes. Så snart jeg lukker boken, husker jeg derimot ikke noe annet enn meg selv. Hvordan kan jeg holde på den følelsen som jeg oppnår når jeg leser bøkene?

Svar: Du trenger ikke å huske noen ting, men heller prøve å glemme, og det er bra at du gjør det! Om du ikke glemmer, handler du tross alt bare i henhold til det som jeg har skrevet i bøkene, i henhold til mitt sinn og mine følelser. Om du leser mye, repeterer det du har lest, og likevel glemmer det, vil du samle opp dine indre følelser. Du må gjøre det, for det er dette du må oppnå.

Jo mer du glemmer, jo bedre er det. Mennesket må gå fra leksjonen og ikke huske noe av det som ble gjennomgått, siden læren om kabbala ikke er som andre vitenskaper i vår verden der det kreves at vi legger oss kunnskapen på minnet. Når jeg studerer ved universitetet, må jeg huske deler av kunnskapen og deretter vise dette gjennom en eksamen. Innen kabbala vil eksamen bestå av det som jeg har bygget opp inni meg selv som et resultat av det jeg har lest og hørt.

Derfor anbefaler jeg på det sterkeste at alle skaffer seg en samling av alle våre bøker. Les dem hjemme, når du reiser med buss eller tog, i lunsjen, hver gang du har en mulighet til å åpne en bok. Gjennom den vil du knytte deg til den spirituelle roten.

Fra leksjon 8, WE-kongressen 3/4/2011

Kategori: Indre arbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Writings of Rabash, “What Is the Help in Work Which He Asks From the Creator”
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

The Book of Zohar – Utdrag, Kapittel “Mishpatim,” Leksjon 18
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Talmud Eser Sefirot Vol. 1, Del 1 “Histaklut Pnimit,” Leksjon 16
Last ned: WMV Video|MP3 Audio

Rav Yehuda Ashlag, “Peace in the World,” “Using the Nature of Singularity as a Subject of Evolution in the Collective and in the Individual”
Last ned:  WMV Video|MP3 Audio

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På hvilken måte vil det å lese boken Zohar hjelpe meg til å føle vårt felles ønske?

Svar: Zohar forteller oss om det korrigerte systemet som finnes når det er samhold mellom oss. Om jeg føler min tilknytning med de andre som ukorrigert og ønsker å endre den, studerer jeg boken Zohar og gjennom å gjøre dette ønsker jeg å bli løftet til dette nivået, nivået til det korrigerte samholdet.

Jeg vet ikke hva den korrigerte tilstanden er eller hvordan jeg kan løfte meg til den. Jeg vet bare at jeg må oppnå den tilstanden som Zohar beskriver. Jeg forstå ikke hva som står skrevet der, og det er heller ikke nødvendig at jeg forstår språket den er skrevet på. Dette har ingen betydning.

Det som betyr noe er at jeg streber etter å bli korrigert. Å bli korrigert betyr at man knytter seg til gruppen, samfunnet, de andre, og begynner å elske de andre på samme måte som jeg elsker meg selv. Kjærlighet betyr tross alt enhet mellom oss, når mine egne og andres ønsker er én og samme ting. Da har vi oppnådd samhold.

Det står skrevet at om du har en pute, må du oppnå den tilstanden der du gir puten til den andre. Hvorfor? Det er fordi hans ønske er blitt mer viktig for deg enn ditt eget ønske. Hvorfor blir dette sett på som å elske andre som du elsker deg selv? Siden du tidligere elsket deg selv mer enn han, og du nå må elske han slik du brukte å elske deg selv, er dette mer enn deg selv. Det er dette vi kaller den givende egenskapen som ligger i mennesket.

Det virker urealistisk, skrekkelig og lite ønskelig. Jeg har ikke peiling på hvorfor vi studerer. Slik tenker alle. Vi har likevel ikke noe valg. Gradvis vil viktigheten av den givende egenskapen synke dypere og dypere inn i oss. Vi begynner å se den mest opphøyde og unike verdien i det, og gradvis går vi med på å leve etter dette. Det er slik lyset påvirker oss, spesielt når vi leser Zohar. Det kommer ned til oss, og snur vår holdning om til giverkraft.

Fra del to av Morgenleksjonen 13/05/2011, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →