Spørsmål: Kabbalister tilskriver misunnelse som en av egenskapene som bistår oss i å trè ut fra denne virkeligheten og inn i den spirituelle virkeligheten. Men hvorfor skal jeg misunne andre? Vi er jo alle sammen spesielle og alle følger sin egen bane. Hvorfor skal en annens unikum gjøre meg sjalu og gi meg styrke på veien?

Svar: Jeg vekker målbevisst misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt, i meg. Dette handler ikke bare om et vanlig menneske som misunner andres suksess og jakter etter respekt. I denne virkeligheten misunner vi all slags tull og ønsker oss mange fjollete ting. Jeg tar, tvert imot, kun det som er livsnødvendig og ignorerer alt annet. Når jeg har dekket de grunnleggende behovene, danner jeg meg for spirituelt arbeid og innenfor dette rammeverket tar jeg i bruk hjelpemidler som misunnelse.

Ellers har jeg ingenting å avansere med. Misunnelse, begjær og respekt er de tre innfartsvinklene – og hva har jeg å arbeide med, hvis jeg ikke har dem i meg? Det er disse tre egenskapene som kan ta meg ut fra denne virkeligheten; det er som å trè ut fra BYAs virkelighet og inn i virkeligheten til Atzilut.

Så om jeg ønsker å arbeide spirituelt, ser jeg på andres arbeid og annullerer meg overfor dem. Da ser jeg på dem som vår generasjons mest fantastiske: de har avansert mye mer enn meg, de har oppnådd korreksjonens avslutning og jeg misunner dem. Har jeg ikke misunnelse, eier jeg ikke krefter og klarer ikke å bevege meg. Egoet mitt gir meg krefter til å avansere. Riktig framgang med riktig intensjon, som er det samme som form iført materie, blir gitt meg av lyset – mens selve materiet som jeg hever meg over, er mitt eget ego.

Spørsmål: Men hvordan kan jeg skjerme den riktige intensjonen fra misunnelsen?

Svar: Intensjonen dannes i henhold til misunnelsen, begjæret og ønsket om respekt. Du vender misunnelsen til misunnelse for skaperen, ønsket om respekt – til respekt for skaperen og begjæret for en drivkraft – til å hengi deg til ham. Hva ellers har du å korrigere? Hva er det du bygger? Et luftslott i skyene?

Spørsmål: Men allikevel, misunnelsen brenner meg opp…

Svar: Nei, du tillater deg bare å vekke misunnelse, begjær og ønske om respekt, etter begrensningen, når det ikke lengre er for deg selv, men for å forstå og bestemme “arbeidsplassen”. Alt må være under kontroll. Er det ikke det, må du ikke en gang begynne.

Kort og godt; prøv det. Ikke vær redd for å begynne å misunne. Begynn å bearbeide det. Du er heldig hvis du misunner vennene; det er bra. Vi har ikke andre krefter å avansere med. Om jeg var alene, uten noen omgivelse, ville jeg vært som et dyr. Men når samfunnet hele tiden sporer meg og stimulerer meg ved å vise meg at vennene har det som jeg mangler, hjelper det meg til å avansere. Alt jeg trenger er en spesiell omgivelse som sørger for å gi meg gode eksempler, som jeg misunner.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/9/12, “Peace in The World”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Å komme til tåreporten, betyr at du skjønner at du ikke er annet enn en tung stein som ikke kan løftes, et ønske du ikke klarer å flytte på med egne krefter. All dens bevegelse skjer kun av energi som kommer utenfra. Alt vårt arbeid er derfor å finne ut hvordan vi kan få denne hjelpen fra omgivelsen.

Dette er et veldig betydningsfullt punkt, som vi har fått fri vilje i. Akkurat når du mister kreftene og ikke ser deg istand til å klare noen ting, når du føler fortvilelse, eller bare svakhet, når du mister motivasjon og håp for fremtiden, føler du plutselig at du ikke klarer å bevege deg. Det finnes ingen viljekraft som kan dytte deg forover mot målet, eller i det minste en liten nål som stikker deg bak og får deg til å bevege deg.

Det er i en slik død tilstand at den frie viljen til å avansere med egne krefter viser seg, ikke fra merkverdige krefter, enten de er positive eller negative, men ved å finne styrke til å avansere ved egen kraft. Du bør ikke lete etter denne styrken inni deg selv, men heller begynne å arbeide sammen med omgivelsen og klatre opp til skaperen med dens styrke.

Men du må ha stor følsomhet for at du i en slik grå og fattigslig tilstand skal klare å skjelne den flyktige åpningen til lyset, når du kan gå inn og utføre handlingen din.

En sprekk for lyset viser seg plutselig, med de utallige ønskene, som du kan penetrere og bruke for å få gjennombrudd. Man må konstant vente på det øyeblikket, i den mest livløse tilstanden, når en føler seg maktesløs og har mistet all sans for det spirituelle. Selv i en slik tilstand er det mulig å være følsom.

Når en føler seg fortvilet eller likegyldig, er en allikevel nødt til å skjerpe oppfatningsevnen og forvente at en utifra denne tilstanden vil bli istand til å ta spranget ut. Det er som om du har en solid mur foran deg og plutselig legger du merke til en liten sprekk; du trenger deg gjennom den og derfra finner du veien ut. Det er der, i denne mørke tilstanden, at du vil finne ut hvordan du oppnår å realisere deg selv.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/9/12, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forkjellen på en virkelig overvinnelse eller det å kjempe mot vårt ego?

Svar: Det er umulig å kjempe mot vårt ego. Er det mulig å kjempe mot vår natur? Du simpelthen velger et annet ønske, et bedre, der egoet skjuler seg. Det synes for deg som om du har overkommet egoet, at du kjemper mot egoet med all din makt.

La oss si jeg vil slutte å røyke og overkommer suget etter sigaretter. Men på bekostning av hva gjør jeg det? Det betyr at jeg ser en større gevinst i det; det kan ikke være på noen annen måte. Så til slutt blir alt avgjort av en større gevinst: det er det samme egoet.

Sann overvinnelse gjøres gjennom « tro over fornuft» når jeg overgir meg til gruppen og gjennom den oppnår lyset som endrer, som bearbeider meg og gir meg giverglede, tar meg ut av mitt ego og hever meg over det egoistiske regnskapet.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 9/6/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Body and Soul” (kropp og sjel): De øvrige konseptene som kombinerer logikken av sine egne og andres metoder, er forbudte for oss. Den som anvender dem, overtrer, “Du skal ikke vende deg til avguder”.

Forestiller jeg meg noe som ikke kan oppfattes av følelsesorganene mine, anses det som “avgudsdyrkelse”. Av dette skjønner vi hvilken vrangforestilling hele menneskeheten befinner seg i.

Analysen min er nødt til å være maksimalt nøyaktig. Den må baseres på reelle data, på hva jeg har i hendene – og ikke på fantasier eller hypoteser. Kun en slik oppfattelse og tilnærmingsmåte vil gjøre meg istand til å forandre meg og se den nye virkeligheten, men jeg gjentar; i reell oppfattelse, “i hendene mine”. Alt annet er innbilning.

Bare når jeg slutter å fantasere og godtar at ingenting finnes utenfor de fem følelsesorganene, at man bare kan ledes av det man kan se, vil jeg bli tvunget til å utvide rekkevidden av oppfattelsen min – og derfor er forbudet mot innbilning nødvendig for interne forandringer. Takket være det, vil jeg avdekke den øvre virkeligheten i mine forbedrede følelsesorganer.

Spørsmål: Det er imidlertid ingen som skjønner det!

Svar: Riktig. Men det finnes noe som heter å vedkjenne seg ondskapen. Bare når man når randen, grensen, når det blir helt uutholdelig, er man åpen for forandring.

Menneskeheten må nå bunnen på alle religioner og trosretninger. Det er her moderne religiøs fanatisme i alle sine manifestasjoner kommer fra. Det finnes rom for det. Folk må få uttrykke seg grundig i alle disse innfartsvinklene til livet. Bare da vil de bli istand til å bevege seg fra den ene ytterligheten til den andre og avdekke sannheten – den enkle fysiske sannheten – basert helt og holdent på studiet og oppfattelsen til følelsesorganene.

Det er dette læren om kabbala handler om. Det finnes ingen mystikk, ingen troll. På samme måten som eselet stiller seg foran mattrauet, enten der er mat i det eller ei. Det finnes ingen andre muligheter.

Til syvende og sist vil folk oppdage at alle deres trosretninger ikke gir dem mat; de gir dem ingenting. Du går under, uten krefter hverken til å leve eller dø. Du kan ikke lengre sørge for din egen eksistens i oppfattelsen din – og da blir du nødt til å endre den.

Først forestiller vi oss virkeligheten i oppfattelsesmønstre og vi klarer oss her uten å endre på dem. Så begynner vi å gå under og oppfattelsen krymper, trekker seg sammen, presser, og begrenser oss. Det kan sammenliknes med fødselsveer. Virkeligheten går inn i et mørke, i knapphet, vanskeligheter og farer og da – når jeg ikke har noe valg – tvinges jeg til å forlate dette oppfattelsesmønsteret, for der fornemmer jeg døden. Jeg klarer ikke lengre å fortstette med det jeg pleier å gjøre, i det. Det er ikke lengre snakk om behov for å tro på noe bedre “på den andre siden”. Jeg overlever ikke nå! Håpet om et liv etter døden, er ikke lengre en trøst.

I dag påvirker vanskelighetene lommeboka, men i morgen rammer de sjelen, livskraftens kilde. Sammen med læren om kabbala, over hele verden, vil folk begynne å forstå at de må endre oppfattelsen.

Det aller viktigste i den er mottakerønsket – og folk vil måtte endre det til et giverønske, uten lengre å tro på noe de ikke kan se med sine egne øyne, noe de ikke har erfart. Fantasiene vil ikke lengre være til hjelp. Folk vil utvikle seg i så stor grad at de vil føle at den eneste utveien er å endre oppfattelsen.

Det er ondskapens virkeliggjørelse, den onde tilbøyeligheten, som skaperen skapte sammen med Torah, korreksjonens metodologi med lysets endrende kraft, som lar oss komme til den gode begynnelsen. Slik er de tre tilstandene, veiens tre faser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/8/12, “Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Egoisme kalles “hjelp mot meg”, for om jeg forestiller den i motsetning til meg selv – da er den virkelig til hjelp. Men om jeg allierer meg med den, er den selvsagt en fiende. Alt avhenger av hvordan vi plasserer oss selv i forhold til egoisme.

Hvordan skal jeg klare å huske at egoisme kun er til hjelp når jeg ikke identifiserer meg med den, men ser den i motsetning til meg?

Det kan bare oppnås gjennom omgivelsen. Et menneske vil aldri klare å holde fast ved en slik tilstand. Vi vil alltid identifisere oss med egoet og falle ned i det, om ikke gruppen – lik en magnet – hever oss over egoismen. Det finnes to krefter: fra toppen – gruppens kraft og fra bunnen – egoismens kraft.

Hvis gruppen kan trekke “jeget” mitt ut av egoismen og holde den på utsiden, da vil jeg fornemme egoismen som motsatt meg. Klarer den ikke å heve meg, vil jeg hele tiden falle tilbake til egoismen og ikke en gang være istand til å huske på å se den utenfor meg selv.

Det er derfor bare gruppen som kan sørge for dette, ved hjelp av dens holdning, ved gjensidig garanti.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend“, 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Vennene i gruppen har forklart hvorfor jeg trenger egoet. Men hva er egoet jeg føler ute på gata godt for?

Svar:  Alt dette er bestanddeler av sjelen din! Malchut, sjelen, eller menneskeheten… kall det hva du vil; alle er faktisk deg. Så hvem er alle de andre? De er alle sammen deler av deg, alt handler om deg.

Det betyr at det finnes en flerlags konstruksjon av syv milliarder, der alle individuelle sjeler sammenkobles – og istedet for èn flate, er resultatet en sfære. Så du trenger absolutt alt og alle. Derfor er en kynisk og respektløs holdning overfor noen i denne verden, et seriøst hinder for din spirituelle utvikling.

Faktisk er du nødt til å nå en tilstand der du oppfatter alle mennesker i verden, de fullstendig negative og de absolutt positive, som noe nær deg, som uatskillelige deler av deg. De er faktisk ikke noen. Med hensyn til deg er de marionetter og de fungerer bare for å sørge for den riktige bakgrunnen, slik at du kan komme nærmere skaperen.

Spørsmål: Jeg kan ikke fordra egoet mitt. Det er en nedarvet del av meg, jeg har ikke noe valg. Men jeg kan unnslippe andres ego, eller jage dem bort.

Svar: Hvor kan du se andres ego? Dersom du fornemmer det inni egoet ditt, hva er det i virkeligheten du føler? Det er ditt eget ego. Det synes som om verden består av massevis av mennesker, men til og med nå prater du kun med deg selv.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 17/8/12, Leksjon 2

Kategori: Egoisme, Kongresser, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Vi har konstant to følelser inne i oss. En er «punktet i hjertet,» og den andre er ekstern til det. Vi ser en “dobbel” verden. Denne oppfatningen er gitt til oss med vilje så vi kan korrigere oss selv og denne verden.

Hvis du så denne verden en- dimensjonalt, som en vanlig person som oppfatter verden kun på det kroppslige nivået, ville du ikke vært i stand til å håndtere dette. Hvis du på din vei opp den spirituelle stigen kun oppfatter de spirituelle formene som blir avdekket på det neste nivået hver gang, ville dette også vært et problem da du ikke kunne tjene som et bindeledd mellom den åndelige verden og denne verden.

Så de som er på vei opp den spirituelle stigen har blitt gitt oppfattelsen av denne verden som “Simon fra markedet» og også oppfatningen av den åndelige verden. De oppfatter en dobbel virkelighet, men dette forstyrrer dem ikke.

Frem til en full forløsning av egoisme i verden er oppnådd, den endelige korreksjonen, når alle sjeler er i samhold, som vi må bringe, vil vi fortsette å leve i denne verden.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Tekst fra Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når du sier at mennesket oppfører seg som en barbar, kan du gi oss et eksempel så det vil bli klart når barbarisme er tydelig mellom oss?

Svar: Barbarisme er tydelig i det faktum at vi bruker vår egoisme omtrent uten begrensninger. Vi elsker å skryte av uviktige ting som rikdom, makt og berømmelse. Personens kulturelle nivå, hans indre rikdom, hans spirituelle mål er ikke viktig for oss, alt dette har helt dødd ut.

Kultur har vært dødt i over et halvt århundre, og mer enn det, ble det begravet av de to verdenskrigene. Vi skryter bare av vår virksomhet, penger, makt og berømmelse. Vi tror dette er et godt eksempel for den neste generasjonen som vokser opp, at den mannen som er verdig respekt er en som kan undertvinge andre til hans kontroll. Tross alt er berømmelse også en slags undertrykking, akkurat som makt og penger.

Vi har hevet disse tre «verdier» inn i rekken til absolutte verdier og mennesket lever for dems skyld. Det viser seg at selve målet med livet er å oppnå disse tre målene, hvis de i det hele tatt kan bli kalt et ord som «mål».

Fra en «Samtale om Integrert Oppdragelse» 08/07/12

Kategori: Egoisme, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

I nyhetene fra (The Guardian): Selv om verden håpet på en en god amerikansk avling for å fylle farlig lave kornlagre, er ikke dette lenger i kortene. Verdens overbærende bestander av korn vil falle ytterligere mot slutten av denne avlingen i år. Dette er noe som gjør matsituasjonen enda mer prekær. De alleredet høye matvareprisene vil følge prisen på korn oppover, muligens til nye rekordhøyder.

«Ikke bare er det den aktuelle matsituasjonen som forverres, men også det globale matsystemet i seg selv. Vi så tydelige tegn på oppløsning allerede i 2008 etter en brå fordobling av verdens kornpriser. Så mens verdens matvarepriser klatrer, begynner eksportland å redusere sin korn- eksport for å holde sine innenlandske matvarepriser nede. Som en respons utbrøt det panikk i importlandenes regjeringer. Noen til og med kjøpte eller leide jord i andre land for å produsere mat for seg selv.

«Velkommen til en ny geo-politikk av mangel på mat. Som matforsyninger strammes inn, beveger vi oss inn i en ny mat æra, en æra der hvert land må stå for seg selv.

«Verden er i alvorlig trøbbel på matfronten. Men det finnes lite bevis på at politiske ledere enda har forstått omfanget av hva som skjer. Fremdriften i å redusere sult har blitt redusert de siste tiårene. Hvis vi ikke kjapt adapterer en ny befolknings, energi og vann politikk, vil målet om å utrydde sult forbli nettopp det.

«Tiden renner ut. Verden kan være mye nærmere en uhåndterlig matmangel- Fylt med stigende matpriser, spredning av mat uro, og til slutt politisk ustabilitet – enn folk flest skjønner.

Min kommentar: Jeg har gjentatte ganger skrevet at i henhold til naturens program, åpenbart av kabbala, står vi nå overfor en generell krise. Naturen må lede oss til en forandring –korreksjonen av oss selv fra individualister – egoister til alturister som strever etter å forene alle som i en familie – fordi dette er hele naturens system, og vi må utvikle oss helt til det nivået der vi matcher det bevisst. Det er derfor slagene til naturen mot samfunnet og individer ikke vil stoppe, tvert imot, vil de øke i henhold til vår motstand. Å ikke ville forstå eller akseptere en anderledes vei i utviklingen, veien til gjensidig givervilje og kjærlighet istedenfor individuellt mottak og hat.

Det er ingen tvil om at en person må overvinne sin egoisme, men det er mulig å tilegne seg nye egenskaper raskt og enkelt under påvirkning av det riktig miljøet (en gruppe, samfunnet).
Ellers vil naturen tvinge oss til å gjøre dette gjennom enorm lidelse.
Les Baa HaSulam artikkel «The Freedom» Kap. “A Path of Torah and a Path of Pain.”

Kategori: Egoisme, Krise, Nyheter - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi fordømmer egoet som kilden til alle våre problemer, men hva er er så galt med å ha omsorg for seg selv? Det er, tross alt, vår grunnleggende naturlige egenskap?

Svar:  Vi bør forstå at hvis vi konstant  kun har omsorg for oss selv, skader vi oss selv og begrenser samtidig muligheten til å lykkes.

Her skjules det onde som en person burde føle i sin fulle dybde. Det finnes mennesker som vil «gå ut av seg selv», sine begrensninger. De ønsker å gå ut av kroppen for å utvide sine horisonter og se verden, «Hva er det for og hvorfor? Hva annet finnes utenom dette livet?»

Denne trangen er ikke typisk for alle, men i dag når hele verden lider, må vi forklare folk at den eneste måten å reddes fra problemene er å forbinde seg med omgivelsen. Hvis du ikke gjør dette vil relasjoner i familien, landet og verden ødelegges, ingen vil ha noe og alle lider.
Det viktigste er at vi, pga disse korrupte relasjonene, ikke engang kan være selvforsynte med mat. Matsystemet, klimaet, alt er ødelagt. Det er det samme i familier hvor relasjoner er korrupte og ingenting fungerer lengre.

Spørsmål:  Men hvorfor må jeg slutte å bry meg om min egen trivsel på grunn av alt dette? Alle skapninger i verden prøver å føle seg bra og ta vare på seg selv. Er dette grunnleggende ønsket kilden til alle våre problemer, for eksempel; problemer i familien?

Svar:  La oss si at ting ikke fungerer i familien. Kjøleskapet er halvtomt, det har hopet seg opp en stor haug skitten tøy og alt har gått galt. Forresten, det samme skjer i hele verden, mangelen på gode, gjensidige relasjoner ødelegger alt. En del av verden kaster tonnevis av mat i søppelet og den andre delen sulter. Milliarder kastes bort på helsetjenester, men de fleste lider av sykdom.

Dette kan åpenbart ikke fortsette. Derfor kommer et gift par til våre kurs, og vi forklarer dem at omsorgen de har for seg selv må endres til omsorg for andre, i dette tilfellet, for ektefellen.

«Kjærlighet dekker alle synder» dette prinsippet oppfylles egoistisk. Ingen blir bedt om å løsrive seg fra egoet, men bare om å etablere en ny holdning overfor egoet til det som er på utsiden, mot ens ektefelle, mot andre mennesker, mot verden, mot naturen, mot miljøet etc.

Vi må oppfatte verden som «rund», integrert, som betyr å oppfatte alt som er utenfor ditt ego som ditt eget, som en mor som tar vare på sitt barn, da vil du føle deg mye bedre.

Hele ideen er å bruke ditt ego klokt og riktig, men ikke å  kvitte seg med det. Et par som ønsker å lykkes egoistisk fortsetter å følge dette. Bare tilnærmingen forandres: når man ser hva som skjer i verden og i familier, finnes det kun 1 metode – å heve seg over sitt ego ved å bruke det i motsatt retning. Se på ektefellen som et speilbilde av dine egne  egenskaper og dermed opererer egoet imotsatt retning. Så  i stedet for en ond tilbøyelighet, vises den som en god tilbøyelighet.

Hovedpoenget her er å skape en «inkubator», som betyr det rette miljøet. Ingen spesielle tiltak er nødvendige for en person som lever i dette «drivhuset.» Med sin innflytelse, vil miljøet heve omsorgen for andre i ens øyne og lede en i riktig retning. Da vil denne tilnærmingen til livet bli natrulig for en. På samme måte som et barn lett aksepterer etikken i sin gruppe. Ja, det finnes vanskeligheter, som at et par, for eksempel, trenger «omstrukturering.» Men disse forandringene vil være relativt enkle og behagelige, som  rehabilitering i et velværesenter.

Selvfølgelig må individet selv ta aktivt del i denne prosessen og bruke følelse og innsikt med egen fri vilje. Personlig støtte er vesentlig, man kan ikke bare komme og si «forandre meg» Men på en eller annen måte kan man si seg enig og ingenting overmenneskelig kreves av en.

Kategori: Egoisme, Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →