Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot, første del, «Table of Answers for Topics», Spørsmål 56: Hva er det vanlige språket innen den kabbalistiske læren?

Dette språket er et «språk av grener» som peker oppover til sine øvre røtter. Det er fordi «Det finnes ikke et eneste gresstrå der nede som ikke også har en rot der oppe». Derfor har kabbalas vismenn satt sammen et språk som er utrustet til å ha betydning gjennom grenene og lære fra seg kunnskap om de øvre virkelighetene.

Det finnes ikke et ord som vi hører eller leser i kabbalistiske bøker som ikke løfter oss oppover! I denne virkeligheten er vi i stand til å uttrykke et konsept på ulike måter: høre et ord, se det skrevet, si det høyt, men ordets essens peker allikevel til sin rot.

Grenenes språk representerer med andre ord ikke roten og utgjør ikke dens fysiske gren, men viser oss snarere grenens holdning til roten. Hvert ord peker fra bunnen opp til toppen, med andre ord fra mottagerens egenskap til giverens egenskap.

Ordene «ned» og «opp» innebærer ikke noen fysisk posisjon, men betegner kvalitative oppfatninger. Når det blir mottatt på riktig måte, synes hvert ord å føre oss fra mottakelsens nivå til givernivået. Jo mer vi trenger inn i hvert ord, jo mer løfter det oss til givernivået.

Fra tredje del av Den daglige kabbalaleksjonen 11/7/11, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid |